Tekst: Sofie Meta
Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen for landet vårt siden andre verdenskrig. Samtidig er det viktig å presisere at det ikke er noen umiddelbar fare for krig i Norge, men vi skal være bekymret for utviklingen.
– Samfunnet vårt må være forberedt på sikkerhetspolitiske kriser og, i verste fall, krig. Akkurat som vi må være forberedt på å håndtere andre alvorlige scenarioer, slik som naturhendelser som kan føre til at mange mister strøm eller vann, sier Elin Eriksen, sikkerhet- og beredskapsleder i Bærum kommune.
Det viktigste du selv kan gjøre er å sikre at du har nok egenberedskap til deg selv og familien til én uke. Da kan kommunen bruke sine ressurser på å hjelpe de mest sårbare gruppene i samfunnet. De grunnleggende behovene som må dekkes de første syv døgnene av en krise er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon.
– Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål, sier Eriksen.
Ofte stilte spørsmål om egenberedskap
Når skal jeg gå i tilfluktsrom?
Hvor det er lurt å oppholde seg i en krise, kommer an på situasjonen. Ofte er det tryggest å være hjemme, men i noen tilfeller kan du måtte forlate hjemmet raskt. Det viktigste er alltid å søke oppdatert informasjon og følge råd fra myndighetene.
Ved krigshandlinger kan det varsles om å søke dekning. Myndighetene vil i så fall varsle blant annet gjennom nødvarsel på mobil, varslingsanlegg og beredskapskanalen NRK P1.
Bærum har i dag høy dekningsgrad for tilfluktsrom, med plass til om lag 73 prosent av innbyggerne. Gjennomsnittet i landet er rundt 50 prosent.
– Det er samtidig viktig å understreke at det ikke er et mål å ha 100 prosent dekning. I en krisesituasjon er det ofte tryggere å bli der man er, da forflytning kan være farlig, sier Eriksen. Noen vil også være mobilisert i Forsvaret eller Sivilforsvaret, og noen velger å evakuere. Tilfluktsrom er derfor én del av beredskapen, ikke en løsning for alle i alle situasjoner.
Offentlige og private tilfluktsrom
Foto: Espen Wang-Naveen
Bærum kommune har plass til ca. 10 800 personer i offentlige tilfluktsrom, som skal brukes av de som oppholder seg i det offentlige rom og får behov for et tilfluktssted umiddelbart.
Her finner du oversikt over de offentlige tilfluktsrommene i Bærum.
En betydelig del av kapasiteten, cirka 85 000 tilfluktsromsplasser, finnes i private tilfluktsrom. Disse er blant annet i borettslag, sameier, skoler, kjøpesentre, større arbeidsplasser og institusjoner. De private rommene er ment for personer som oppholder seg i disse byggene når behovet oppstår.
Oversikten over de private tilfluktsrommene er unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven paragraf 21. Det er bestemt av Sivilforsvaret.
I Totalberedskapsmeldingen ble det foreslått å utvide begrepet tilfluktsrom til tilfluktssteder. I tillegg til tilfluktsrom omfatter tilfluktssteder:
- beskyttelse der man allerede befinner seg. Når det anses trygt å bli innendørs, lukk og lås dører og vinduer
- evakuering til tryggere geografiske områder
- dekningsrom, som tunneler, fjellanlegg eller underjordiske parkeringsanlegg.
– For innbyggerne i Bærum er løsningen en kombinasjon av disse alternativene, sier Eriksen.
Bærum kommune har siden invasjonen av Ukraina i 2022 gjort en betydelig innsats for å oppgradere tilfluktsrommene i kommunens eie. Disse er derfor i god stand. I tiden fremover kommer kommunen til å arbeide sammen med blant annet Sivilforsvaret og andre myndigheter for å sikre helhetlige sivile beskyttelsestiltak for befolkningen.
Sjekkliste for din egenberedskap
- Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
- Mat som tåler lagring i romtemperatur.
- Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
- Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
- Fyrstikker og stearinlys.
- Ved hvis du har vedovn eller peis.
- Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
- Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
- Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
- DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.