Trærne beskytter oss mot flom, varme, tørke og vind

Tekst: Marit Nore

Vi opplever stadig hyppigere og kraftigere regn i Bærum. Ekstremvær som Amy og Hans har rast forbi, og etterlatt kjellere og gater fulle av vann. De siste somrene har vært varme og tørre, med tropenetter, skogbrann på Kolsåstoppen, brune gressplener og vannrestriksjoner.

Trær har en avgjørende rolle for å forebygge og regulere dette.

– Store trær og annen vegetasjon regulerer vannbalansen i jorden og tilbyr viktige leveområder for fugler, insekter og andre dyr, samt moser og lav. Disse økosystemtjenestene er avgjørende for naturmangfoldet, og selve livsgrunnlaget for oss mennesker. Det forteller Olav Christian Ljøner Hagen. Han er skogforvalter i Bærum kommune.

Nå planter vi nye livvakter

Hvert år forsvinner mange trær i Bærum på grunn av utbygging og ønsker om mer lys, større hage og bedre utsikt. Samtidig mister vi en rekke viktige funksjoner:

Trær renser luften vi puster, gir skygge og avkjøling på varme dager og tar mye av støyten når vinden står på som verst. Skogene tar opp én tredel av Norges karbonutslipp. Nærhet til natur og trær gir dessuten rekreasjon, trivsel og bidrar til god livskvalitet. Det er viktig i en kommune med betydelig utbyggingspress.

–  Det viktigste vi kan gjøre er å ta vare på de trærne vi allerede har. Naturrestaureringen vi gjør nå er for å bøte på skadene etter trær vi har mistet gjennom mange år, forteller Hagen.

I fjor ble 48 grønne voktere plantet på ulike steder i kommunen. Der skal de få vokse seg store og beskytte oss mot varme, tørke og overvann.

Viktige røtter i et av Norges rikeste naturmangfold

Skogfuru, svartor, hengebjørk, dunbjørk, spisslønn, hegg, sommereik og blodbøk. De nyplanta treslagene er naturlig hjemmehørende i indre Oslofjord. Det gjør at de passer godt inn i det eksisterende økosystemet og bidrar positivt til naturmangfoldet i Bærum.

Bærum har et av Norges rikeste naturmangfold, med flere truede og rødlistede arter og naturtyper. 

Eik er trolig det treet i Skandinavia som er levested for flest arter. Rundt 1500 arter av insekter, sopp, mose og lav er funnet på eik. Selv etter at treet dør, er det til nytte for naturmangfoldet i flere hundre år.

Bjørk gir både mat og ly til mange insekter, fugler og andre dyr. Den slipper også lys ned til skogbunnen, noe som gir gode vekstvilkår for andre planter. I tillegg forbedrer bjørka jordkvaliteten, renser lufta og bidrar til å håndtere overvann.

– Et voksent bjørketre kan ta opp opptil 2000 liter vann i døgnet, forteller skogforvalter Hagen.

Bjørk og furu er tilpasningsdyktige treslag som er godt rustet til å møte framtidige klimaendringer. Lønn, eik og svartor er treslag som trives og kan klare seg godt i et varmere klima.

Ønsker at trærne får stå i over 100 år

Skogforvalter Ljøner og kollegaene brukte mye tid for å finne egnede plantesteder.

– Vi så etter steder der trærne kan vokse seg store og leve lenge, uten å stå i fare for å bli fjernet på grunn av utbygging, fremtidige turstier eller andre hensyn. Det er først når trærne blir store at de binder mye karbon og gir verdifulle leveområder for naturmangfoldet, forteller Ljøner.

Ulike treslag trives best i ulike forhold. Eik og furu er plantet på tørre og næringsfattige steder, blant annet i Bjerkelunden og på Bergersletta. Dunbjørk, svartor og hegg trives best i fuktige områder, mens hengebjørk foretrekker middels fuktige og tørrere områder. På Høvikodden park er det plantet svartor, hengebjørk og spisslønn.

Det er litt som med vin; når du først har begynt å forstå den, blir den mer fengslende» – skogøkolog Miles Silman

Veien videre

«Du går inn i en skog, og legger merke til er at «det er et stort tre» eller «det er et høyt tre». Men når du begynner å tenke på trærnes livshistorie, og alt som kreves for å få treet på det stedet, så er det veldig stilig. Det er litt som med vin; når du først har begynt å forstå den, blir den mer fengslende.» Det skriver skogøkolog Miles Silman, som Elizabeth Kolbert siteter i boken "Den sjette utryddelsen". Trær fascinerer oss, og er samtidig helt avgjørende for å opprettholde balansen i økosystemet.

I 2025 ble det brukt 200.000 kroner fra klima- og miljøfondet i Bærum til å plante trær. Pengene gikk til å kjøpe trær, jord, materiell og til å utføre arbeidet.

–  Driftspersonalet på Stabekk plantet ut alle trærne. Det gjorde at vi kunne kjøpe inn langt flere trær enn om vi hadde leid inn eksterne. Parkdriftsleder Kirsti Marie Hougen har vært til stor hjelp gjennom hele prosessen, forteller Ljøner, og takker alle som har bidratt.

I 2026 er det satt av 500.000 kroner for å fortsette treplantingen.

FNs tiår for naturrestaurering

• Tap og ødeleggelse av natur er i dag blant de største truslene mot både biologisk mangfold og menneskers velferd – både i Norge og globalt.
• For å snu denne utviklingen har FN erklært 2021–2030 som tiåret for naturrestaurering.
• Det haster å stanse naturtapet, og restaurering er et avgjørende verktøy for å bevare artsmangfold, sikre matproduksjon og tilgang på rent vann.

Kilder: nibio.no, SNL.no, Kolbert, Elizabeth, Den sjette utryddelsen (2014)

Les mer om verdien av store og gamle trær i Bærum