Tekst: Marit Nore
Nylig ble et over 100 år gammelt asketre felt ved den tidligere Husstellærerhøgskolen på Ringstabekk. Treet stod i et mye brukt turområde, og etter en vurdering av sikkerheten besluttet Slottshagen øvre boligsameie å få det felt, av frykt for at råtne greiner kunne falle ned.
I stedet for å fjerne hele treet, står det nå en nesten fire meter høy stubbe i parken. Dette er et bevisst valg naturforvalterne i Bærum kommune tok for å ivareta livsmiljøet til sårbare arter.
- Slike stubber kan bli stående i flere tiår og fungere som viktige leveområder for et stort mangfold av arter, blant annet insekter, sopp, lav og moser. Disse artene har spesialisert seg på å leve i døde og døende trær, forklarer naturforvalter Karsten Nordal Hauken.
Foto: Espen Wang-Naveen
Naturens insektshotell
Noen arter trives best i stående død ved, mens andre lever best i liggende stammer og greiner. Derfor anbefales det å la de største delene av treet bli liggende i nærheten av stubben, og helst også i nærheten av yngre trær av samme art. Slik kan man legge til rette for at ulike arter kan bo i habitater som utfyller hverandre og gir sammenhengende leveområder over tid.
- Trær som vokser seg store og gamle, som ask, alm og eik, tilbyr unike habitater for spesialiserte arter i hvert livsstadium. Ved å ta vare på både unge, gamle og døde trær sørger vi for kontinuiteten disse artene trenger for å overleve på lang sikt, forteller naturforvalteren.
I dette tilfellet ble det dessverre ikke lagt igjen stammer eller greiner fra trefellingen. Høystubben som står igjen er omgitt av yngre asketrær, som likevel vil bidra til gode levevilkår for ulike arter over tid.
Foto: Espen Wang-Naveen
En siste utvei er å la en høystubbe stå igjen
Ved bekymring for at store trær eller greiner kan falle, anbefaler Karsten å kontakte kommunen eller en sertifisert arborist. Trær kan fremstå som farlige uten nødvendigvis å være det, og en faglig vurdering kan i mange tilfeller bidra til å lette bekymringene.
-Råtne eller ustabile trær kan ofte sikres gjennom tiltak som beskjæring, oppstøtting (ved å sette opp en stolpe som en slags krykke under en grein), eller bardunering (ved å feste vaiere, som regel mellom sidegrener og hovedstammen), forklarer Karsten. Asketreet på Ringstabekk ble sikret på denne måten frem til det ble felt.
En siste utvei er å felle treet og la det stå igjen en høystubbe.
- I dette tilfellet valgte sameiet det siste alternativet etter dialog med kommunen og en sertifisert arborist. Arboristrapporten viste at treet i hovedsak var dødt. Asketrær har sprø greiner som lett kan knekke når de er svekket, og det ville derfor vært uansvarlig å la treet stå videre, særlig med tanke på at området benyttes aktivt av nærmiljøet, forteller Karsten.
Er du usikker på et tre?
Her kan du lese mer om trefelling på egen og på kommunal grunn.