Plan- og byggesaksbehandlingen skal bidra til å sikre en god og balansert samfunnsutvikling som er bærekraftig, grønn og mangfoldig. Utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken, er fastsatt i kommuneplanens arealdel og følges opp i plan- og byggesaksbehandlingen. Det tilrettelegges for høy arealutnyttelse, varierte boligtyper og for gode gang- og sykkelforbindelser.
I plansaker legges det til rette for tidlig medvirkning og involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner.
Natur-, landbruks- og kulturminneverdiene skal forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser.
Miljø- og klimautfordringene krever betydelige omstillinger i næringsliv, infrastruktur og økonomiske virkemidler. For å nå de internasjonale og nasjonale klimamålene og arbeidet mot «det grønne skiftet», ønsker kommunen å mobilisere alle deler av Bærumssamfunnet gjennom arbeidet for en «klimaklok kommune».
Status
Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil
Sammenligning med kommunene i ASSS viser at:
- Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging (eksklusiv byggesak), målt per innbygger, er under gjennomsnittet i ASSS.
- Utgifter til natur, friluftsliv og rekreasjon er lavere i Bærum enn gjennomsnittet til ASSS.
- Kommunens gebyrer for oppføring av eneboliger og private forslag til reguleringsplaner er høyest i ASSS.
Bærums brutto driftsutgifter til natur, friluftsliv og rekreasjon i tettsted, målt per innbygger, er redusert i perioden.
En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur som ble behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur våren 2016.
I arbeidet med klimaklok kommune er et av målene en bedre samlet rapportering for klimaregnskap.
Viktige innsatser og endringer av ressursbruken
Oppfølging av planstrategien – sikre tilstrekkelig planberedskap
- Planmessig satsing på knutepunktutvikling:
- Fornebu – revisjon av kommunedelplan 2 vil legge til rette for økt utnytting nær metrostasjonene.
- Sandvika – planer for byutvikling fra Franzefoss til Lakseberget. Reguleringsplan for Sandvika øst, Hamang og Industriveien fullføres. Planer for byutvikling mot fjorden igangsettes.
- Lysakerbyen – samarbeid med Oslo kommune om veiledende plan for offentlig rom (VPOR), som skal gi et styrket og mer sammenhengende bygrep på Lysaker. Det samarbeides også om ny plan for Lysaker stasjon som skal koble ny E18, nye jernbanespor og ny metro til et bedre byplangrep.
- Bekkestua-området – plan for boligutvikling på flere delområder som en oppfølging av kommuneplanens arealdel.
- Grønn transport Bærum – utarbeide en mobilitetsplan for å tilrettelegge for at større deler av arbeids- og fritidsreiser skjer med sykkel, gange eller kollektivt.
- E18, E16 og Ringeriksbanen er store samferdselsprosjekter, der kommunens oppgave ligger i å sikre fremdrift i planavklaringer. Reguleringsplan for E18 Lysaker–Ramstadsletta forventes vedtatt før sommeren 2017.
- I handlingsplanperioden skal det utarbeides en plan for blågrønn struktur. Dette for å sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.
- Forenkling av bestemmelser for småhusområdene. I østre Bærum er store områder uregulerte, og i disse områdene er kommuneplanen hjemmelsgrunnlag for byggesakene. Gjennomføres i handlingsplanperioden.
Klimaklok kommune
- Bærum kommunen ønsker å være en pådriver for å bevege hele Bærumssamfunnet i mer klima- og miljøvennlig retning. For å nå de internasjonale og nasjonale klimamålene og arbeidet mot «det grønne skiftet», er det viktig å mobilisere alle deler av Bærumssamfunnet: enkeltpersoner, barn og unge særskilt, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet. Mobilisering av denne totaliteten inngår som en viktig del av begrepet «klimaklok kommune».
- Bærum kommune skal legge til rette for en bærekraftig utvikling basert på reduserte utslipp, redusert energiforbruk og mer klimanøytrale løsninger. For å nå målene for «klimaklok kommune» må det gjennomføres tiltak som medfører reduserte utslipp fra transportsektoren og redusert energiforbruk i både nye og eksisterende boliger, næringsbygg og kommunale bygg.
- Smart City Bærum, et partnerskap mellom kommune og næringsliv om grønne løsninger, videreføres. Fokus er på transport og bygninger, men også på «Smart Governance» – hvordan få til samhandlingsarenaer og «smarte prosesser». Kommunen fortsetter sin deltagelse i FutureBuilt – samarbeid om klimavennlige byer og bygg.
- Vannområdeamarbeidet Indre Oslofjord vest videreføres. Dette er et samarbeid mellom kommunene vest for Oslo og inngår i Norges forpliktelser overfor EUs vanndirektiv. Bærum er vertskommune for vannområdet.
Byggesak, geodata og planjuridisk
- Det er fokus på redusert saksbehandlingstid for søknader med tolv ukers lovpålagt frist. Lean-prosjektet videreføres i form av kontinuerlig forbedring.
- Byggesaksbehandling har et sterkt press på seg, og det er avgjørende å opprettholde den positive utvikling i saksbehandlingstiden. Det er samtidig behov for å tilpasse kapasitet og kompetanse til endringer i markedet og økt bevissthet om energiforbruk og klimagassutslipp.
- Rekruttere tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft for å møte nye utfordringer og et kommende generasjonsskifte. Kommunen konkurrerer om de beste hodene både med private konsulentvirksomheter og med andre offentlige etater.
Rekreasjon i nærhet av der folk bor
- Bistå i framtidig utforming av Kadettangen/Sandvika fjordpark og Gjønnesparken, samt videreføre arbeidet med turveier.
- Sikre driftsressurser for driften av ny parker.
- Ferdigstille rehabiliteringen av husmannsplassen Garlaus, slik at den kan brukes som markahytte med servering i helgene.
Næringsutvikling
Bærum har et variert næringsliv som spenner fra konsernhovedkontorer til et mangfold av småbedrifter og enkeltmannsforetak. Kommunens strategiske næringsplan har som mål at Bærum skal kjennetegnes ved et mangfoldig, fremtidsrettet og samfunnsaktivt næringsliv, og være en attraktiv kommune å drive virksomhet i for store og små, veletablerte og nye bedrifter.
- Ny strategisk næringsplan blir behandlet høsten 2016 og skal følges opp i handlingsprogramperioden.
- Gjennom planarbeidet vil kunnskapen om næringslivets behov økes, og grunnlaget for å utvikle langsiktige næringsstrategier vil forbedres.
Endringer i drift
Måleindikatorer og mål
For perioden 2017–2020 gjelder følgende måleindikatorer og mål:
| Måleindikator | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
|
Styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder. 70 % av boligbygging skal skje innenfor definert utbyggingsstrategi innen 2025. |
Av 696 nye boliger i 2015 har 581 kommet innenfor utvalgte områder, dvs. 83 %. 426 av boligene er innenfor Fornebu. |
80 % |
80 % |
|
Redusert behandlingstid for søknader med 12 uker lovpålagt frist (omfatter også søknad om dispensasjoner). Skal behandles på 10 uker eller mindre. |
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 7,7 uker for rammesøknader uten dispensasjon, 9,8 uker saksbehandlingstid for rammesøknader med dispensasjon. |
10 uker |
8 uker |
Økt ressursbruk
| Nr. | Økt ressursbruk, mill. 2017-kr | Budsjettramme | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 |
Økte ressurser til fysisk planlegging |
0,7 |
0,7 |
0,7 |
0,5 |
|
| 2 |
Driftsmidler nye Kadettangen |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
|
| 3 |
Driftsmidler Gjønnesparken |
0,5 |
0,5 |
|||
| 4 |
Tilskuddsordning for fjerning av nedgravde oljetanker |
3,0 |
3,0 |
5,0 |
5,0 |
|
| 5 |
Styrking midler næringsutvikling |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
|
| 6 |
Styrking midler byutvikling |
0,5 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
|
| 7 |
Styrke aktørrollen samferdsel |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
|
| Sum |
7,2 |
7,7 |
10,2 |
10,0 |
1. Økte ressurser til fysisk planlegging
Kommunens arealstrategi er at bolig- og befolkningsveksten skal skje i knutepunktene. Viktige samferdselsanlegg skal på plass, og disse følges opp i kommuneplanens arealdel. Areal- og transportplanlegging skal sikre god balanse mellom vekst og vern i den videre utviklingen. Utarbeiding av planer og utredninger knyttet til arbeidet med kommuneplanen, Fornebu, E18- og E16-planer og Sandvika krever mye ressurser. For dette arbeidet mottar kommunen ikke gebyrinntekter eller andre økonomiske bidrag. Konsekvenser for organisasjonen er at tiltaket medfører behov for flere ressurser knyttet til planlegging/utredning. Det er beregnet at dette utgjør en årlig utgift på cirka 1–1,5 mill., hvorav 0,8 mill. ble bevilget i Økonomimelding I i 2016. Tiltaket finansieres som del av den samlede innsatsen for kunnskap og kompetanse (se omtale i innledningen til handlingsprogrammet).
2. Driftsmidler nye Kadettangen
Det skapes 17 nye dekar strand- og parkareal ved Kadettangen. Sak om nye Kadettangen/ Sandvika fjordpark ble behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur i februar i 2016, og Rådmannen fortsetter planleggingen i tråd med et bearbeidet minimumsalternativ. Utfylling med steinmasser fra E16-anlegget ble avsluttet sommeren 2016, og det planlegges at hele eller deler av anlegget tas i bruk til badesesongen 2017. Hele anlegget er ferdig til badesesongen 2018. Kadettangen/Sandvika fjordpark vil være et lavterskeltilbud som kan benyttes av alle som ønsker det. Området vil gi bade- og rekreasjonsmulighet, ny festplass for arrangementer og nytt toalettbygg. For å drifte det nye anlegget er det behov for flere ansatte i sommersesongen.
3. Driftsmidler Gjønnesparken
Det er vedtatt at parken på Gjønnesjordet prosjekteres og opparbeides innen rammen av et redusert alternativ. Det er bevilget 10 mill. til opparbeiding av park i 2018. Det er inngått en avtale med grunneier om opparbeidelse av vegetasjon. Parken bidrar til at det skapes en ny møteplass for innbyggerne i Bekkestua-området, og gir mer tilgjengelige friluftsområder for de som bor der. For å drifte anlegget er det behov for flere ansatte i sommersesongen.
4. Tilskudd til fjerning av oljetanker
Rådmannen foreslår å opprette en støtteordning for fjerning av nedgravde olje- og parafintanker for å stimulere eiere til å avslutte bruken av olje og parafin, og til å påta seg arbeidet med å få fjerne slike tanker fra eiendommene. Fjerning av nedgravde tanker vil redusere utslipp av klimagasser, og bidra til å få renset og gravd opp gamle tanker. Tiltaket er en del av Klimaklok kommune. Oppmerksomheten rundt støtteordningen antas å øke kunnskapen og fokuset hos de eierne som velger å ikke avslutte bruken, slik at deres behov for vedlikehold og ettersyn for blir fulgt opp. I følge kommunens register var cirka 2 900 nedgravde oljetanker i drift i november 2015. Det foreslås et beløp på 10 000 per tank som blir fjernet fra en eiendom. Ordningen forventes å delvis å erstatte eksisterende ordning fra ENOVA som har en tilskuddsordning med tilsvarende beløpsstørrelse, men med strengere og mer omfattende kriterier. Støtteordningen planlegges gjennomført uten økning av antall ansatte, men det må påregnes noen kostnader til formidling av informasjon.
5. Styrking av næringsutvikling
Revidert strategisk næringsplan blir lagt frem høsten 2016. Det settes av midler til å følge opp denne planen. I juni 2016 vedtok formannskapet å slutte seg til Oslo Brand Alliance for i første omgang to år. Hensikten er å bygge en mer slagkraftig profilering av Oslo-regionen internasjonalt. Midler til medlemsavgift er to kroner per innbygger per år.
Fra før er det avsatt en «næringsmillion» som i stor grad er disponert til avtalte støtteordninger. Midler til næringsarbeid disponeres av næringssjefen i Bærum.
6. Styrking av midler til byutvikling
Kommunen står overfor utfordringer med å sikre gjennomføring av store byutviklingsplaner i Sandvika, Fornebu og andre steder. Koordinering av blant annet utbyggingsavtaler og veiledende planer for offentlig rom (VPOR) er tillagt prosjektdirektøren hos Rådmannen. Det er behov for å styrke denne funksjonen med mer utredningsmidler.
7. Styrke aktørrollen innen samferdsel
Bærum er avhengig av at store regionale og nasjonale samferdselsinvesteringer kommer på plass, slik som E18, E16, Fornebubanen, Ringeriksbanen og utvidelse av Sandvika og Lysaker stasjoner. Kommunens kapasitet har vært bundet opp til behandling av konkrete arealplaner knyttet til anleggene. Rådmannen ønsker å styrke det strategiske blikket – aktørrollen – for å kunne følge opp og tidlig påvirke viktige beslutningsprosesser som angår kommunen, blant annet Nasjonal transportplan, Oslopakke 3, Fornebubane-forhandlinger (bymiljøavtaler), Ruters strategiske planer med mer. Det er tenkt å opprette en stilling enten knyttet til planmiljøet eller direkte under samfunnsdirektøren. Tiltaket finansieres som del av den samlede innsatsen for kunnskap og kompetanse (se omtale i innledningen til handlingsprogrammet).
Nye og endrede innsparinger
| Nr. | Innsparinger, mill. 2017-kr | Budsjettramme | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 8 |
Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig – plan- og bygningstjenesten |
34,2 |
-0,5 |
-0,8 |
-1,1 |
-1,6 |
|
– herav tidligere vedtatt |
-0,3 |
-0,6 |
-0,9 |
-0,9 |
||
| 9 |
Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig – Natur og idrett |
32,9 |
-0,24 |
-0,24 |
-0,24 |
-0,24 |
| Sum |
-0,74 |
-1,04 |
-1,34 |
-1,84 |
8. Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig – plan- og bygningstjenesten
Det gjennomføres organisasjonsmessige effektiviseringer med sikte på innsparing av ytterligere stillinger innen kart/oppmåling og planadministrasjonen. Tiltakene realiseres gjennom mer effektiv bruk av teknologi på administrative rutiner. Dette vil gi reduserte kostnader. Mot slutten av handlingsprogramperioden kan det
bli aktuelt å redusere med ett årsverk for å kunne ta ut effektivisering.
9. Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig – Natur og idrett
Administrativ tiltak. Tiltaket realiseres gjennom nye administrative rutiner og stadig bedre innkjøp av varer og tjenester fra eksterne leverandører. Dette vil gi reduserte kostnader.
Gebyr- og prisendringer
Gebyrendringer
Gebyrer for bygge-, plan-, dele- og seksjoneringssaker og gebyrer knyttet til oppmålingstjenester framgår av kommunens gebyrregulativ. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Dersom en søknad sendes inn elektronisk eller er uten feil, er basisgebyret lavere.
| Basisgebyr | Søknad uten/feil eller innsendt elektronisk | Øvrige søknad |
|---|---|---|
|
Gebyr 2014 |
2 150 |
2 500 |
|
Gebyr 2015 |
2 250 |
2 600 |
|
Gebyr 2016 |
2 400 |
2 800 |
|
Gebyr 2017 |
2 450 |
2 850 |
Rådmannen foreslår at basisgebyret økes med 50 kroner både for søknader som sendes inn elektronisk eller er uten feil, og øvrige søknader. Økningen tilsvarer prisvekst. Et mer detaljert gebyrregulativ vil fremgå av prislisten for 2017 for kommunale tjenester.
Prisendringer – fellingsavgifter med mer
Rådmannen foreslår å øke prisene for felling av trær eller påføring av skade på trær, samt øke prisene for avlivning og bortkjøring av dyr og leie av utstyr til fangst av levende dyr. Økningen skal bidra til å dekke kostnadene ved ordningene. Det vises til Liste over priser 2017, som er vedlegg til Rådmannens forslag til handlingsprogram 2017–2020.
Utviklingstiltak innenfor driftsrammen
| Nr. | Utviklingstiltak |
|---|---|
| 10 |
Mobilitetsplan Bærum |
| 11 |
Revidert sykkelstrategi |
| 12 |
Plan for blågrønn struktur |
| 13 |
Forenkling av bestemmelser for småhusområdene |
| 14 |
Ny organisering av områdene Park, landbruk, natur og kulturminne |
| 15 |
Nedgravde søppelcontainere – ny organisering av henting |
| 16 |
Bekjempelse av ugress med varmt vann |
10. Mobilitetsplan Bærum
Ny mobilitetsplan skal tilrettelegge for at større deler av arbeids- og fritidsreiser skjer med sykkel, gange eller kollektivt og inngår i Klimaklok kommune. Planen skal bidra til at vi når klimamålene og reduserer forurensingen og støy. En stor andel av bilreisene i Bærum er ikke jobbrelatert, og det er et betydelig potensiale for å redusere bilbruken. Det er behov for å utarbeide analyser av bruk og behov for transport. Planarbeidet skal avdekke mobilitetsbehovet i Bærum knyttet til arbeidsreiser, reiser knyttet til handel og service og fritidsreiser. Planen vil danne grunnlag for videre planlegging og økt tilrettelegging for sykkel og gange, og vil bidra til å bedre kollektivtilbud til innbyggerne, samt redusert forurensing og støy. Forventet fremlagt medio 2017.
11. Revidert sykkelstrategi
Gjeldene sykkelstrategi ble vedtatt i 2011. Det er startet opp et arbeid med å revidere sykkelstrategien. Sykkelstrategien vil ivareta sykkeldelen av mobilitetsplanen, jamfør omtale ovenfor. Revidert sykkelstrategi forventes fremlagt våren 2017.
12. Plan for blågrønn struktur
I henhold til arealstrategien skal Bærum kommune sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres. For å gjennomføre arealstrategien må det arbeides med en selvstendig plan for kommunens blågrønne struktur. Aktuelle tema i planen vil være å styrke den planmessige tilretteleggingen for klimatilpasning, gjennom blant annet bekkeåpning og bruk av blågrønn faktor. Tiltaket bidrar til at det skapes arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv, og at tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet prioriteres ved planleggingen. Forventet fremlagt 2018/2019.
13. Forenkling av bestemmelsene for småhusområdene
Det er stor variasjon i plangrunnlaget for småhusområdene. I østre Bærum er store områder uregulert. I disse områdene er kommuneplanen hjemmelsgrunnlag for byggesaker. Andre områder har reguleringsplaner av eldre dato, med varierende detaljeringsgrad og hvor det er benyttet begreper og definisjoner som skiller seg fra dagens regelverk. Saksbehandling av byggesaker i slike områder medfører behov for en god del tolkning av regelverket.
Dagens kommuneplanbestemmelser som angir byggeregler for småhusområder, bør gjennomgås med sikte på større grad av forenkling og redusert tolkningsbehov. Det bør vurderes om områder med uklart plangrunnlag skal reguleres etter en forenklet modell, eller om plangrunnlaget skal avløses av nye bestemmelser i kommuneplanen. Tiltaket vil bidra til en mer effektiv byggesaksbehandling. Forventet fremlagt 2018/2019.
14. Ny organisering av områdene Park, landbruk, natur og kulturminne
En ny organisering vil sikre en helhetlig forvaltning av kommunens blågrønne områder ved at alle er samlet i en forvaltningsavdeling. Samtidig blir parkdrift skilt ut i egen avdeling for å ha en hensiktsmessig driftsorganisasjon, med økt fokus på effektiv drift og bruk av forvaltningssystemet ISYPark. Tiltaket bidrar til at de ansatte i parkdrift vil ha en leder som er «tettere på» og rådgivere med forvaltningsoppgaver får en leder med helhetlig fokus på blågrønn forvaltning.
15. Nedgravde søppelcontainere – ny organisering av henting
Nedgravde søppelcontainere har større kapasitet enn ordinære avfallssteder, og ved stor bruk blir det mindre søppel på avveie. Det innføres en ny organisering av søppelhentingen ved nedgravde søppelcontainere. Den nye organiseringen vil gi en mer effektiv bruk av driftsressursene ved at søppel hentes regelmessig. Tiltaket bidrar til bedre tjeneste til brukeren. Risiko for overfylte søppelkasser i helgen reduseres, og de ansatte bruker mindre tid på plukking og tømming av søppel.
16. Bekjempelse av ugress med varmt vann
Etter positiv erfaring fra et forsøksprosjekt gjennomført i fjor sommer ble det besluttet å investere i eget utstyr. Det er kjøpt inn to maskiner for ugressbekjempelse med varmt vann. Målet er å unngå bruk av kjemikalier i forvaltning av grøntarealene. Tiltaket medfører at det ikke lenger brukes miljøskadelige produkter, og bruk av varmt vann medfører ingen fare for miljøskader. Sannsynligvis må man akseptere større innslag av ugress på kommunens grøntarealer da nye metoder ikke er like effektive som kjemikalier. Ved bruk av varmt vann er det ingen fare for miljøskader på den ansattes helse.
Økonomiske driftsrammer for programområde Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø
