Sentrale tjenester innen programområdet er seniorsentrene, hjemmebaserte tjenester og bo- og behandlingssentre med langtids-, korttids- og dagsenterplasser for eldre. Hjemmebaserte tjenester yter pleie- og omsorgstjenester til alle aldersgrupper og omfatter ambulerende tjenester og boliger med heldøgnsbemanning for eldre og mennesker med utviklingshemming. Det inkluderer også tilbud av ulike avlastningstjenester, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse.

Rådmannen foreslår å opprettholde og styrke satsingen på tjenester som skal bidra til at innbyggere med pleie- og omsorgsbehov skal kunne bo lengst mulig hjemme. Demensomsorg, velferdsteknologi, brukerdialog og -medvirkning, forenkling («én dør inn») og hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring er sentrale satsingsområder.

Strukturelle grep med planlegging og etablering av større driftsenheter fortsetter. I handlingsprogramperioden gjennomføres det betydelige investeringer i større bygg og i mer robust struktur, både innenfor botilbud med heldøgns omsorg for eldre (omsorgsbolig og bo- og behandlingssenter) og i samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming.

Rådmannen foreslår å styrke de økonomiske rammene for å kompensere for flere eldre innbyggere og veksten blant yngre brukere. Samtidig gjennomfører Rådmannen effektiviserings- og omstillingstiltak som til sammen gir betydelig innsparing. Tjenestetildelingen skal fortsatt sikre lovpålagte og forsvarlige tjenester.

Status

Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Nedenfor kommenteres kun de viktigste trendene i KOSTRA-tallene for 2015. En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg som ble behandlet i Hovedutvalg for bistand og omsorg våren 2016. Virksomhetsanalysen vil oppdateres årlig.

KOSTRA-tallene for 2015 viser at Bærum fortsatt ligger stabilt over gjennomsnittet av ASSS-kommunene hva gjelder netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester per innbygger. Andel innbyggere som er beboere på institusjon eller mottar hjemmetjenester, er under gjennomsnittet av ASSS-kommunene, som er en ytterligere reduksjon fra 2014.

Viktige innsatser og endringer av ressursbruken

Utrede og etablere en mer robust struktur på tjenestetilbudet

Et bærekraftig tjenestenivå (omfang av ytelser) og struktur på tjenestetilbudet innebærer blant annet at forholdet mellom institusjonstjenester, omsorgsboliger og ambulerende hjemmebaserte tjenester justeres for å

tilpasse virksomheten til endrede økonomiske rammer. Det er viktig å basere endringene på faktiske erfaringer og best mulig analyse og kunnskap, både om den økonomiske effekt og om hvilke konsekvenser endringene vil ha for brukerne. Teknologi vil være et viktig verktøy for å øke produktivitet og kvalitet på tjenestene. Gjennomføring av analyser for å kvalitetssikre de forutsetninger og vurderinger som legges til grunn for endringene, er derfor en prioritert oppgave i tiden fremover.

Ved bygging av nye plasser med heldøgns omsorg må hensyn til tjenestekvalitet og produktivitet vektlegges.

Gjennomgang og tilpasning av tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemming

Det er i neste tiårsperiode forventet opp mot en dobling i antall tjenestemottakere med utviklingshemming. Tidligere år har en større andel av mennesker med utviklingshemming i Bærum fått tilbud utenfor foreldrehjemmet enn gjennomsnittet av ASSS. Tall for 2015 viser at Bærum har nærmet seg snittet og nå ligger rett over gjennomsnittet av ASSS. Det vil være vanskelig for kommunen å møte økningen i brukergruppen i årene som kommer med samme nivå på døgnbemannet tjenestetilbud. Gjennomsnittskostnadene per bruker er høye i Bærum, noe som tilsier at ressursbruken må reduseres. Et viktig element i dette er å avvikle små, ressurskrevende enheter og øke størrelse på boliganleggene.

Andre innsatser

Andre viktige innsatser i perioden er videreutvikling av tjenestene til personer med demens (tiltak 12), tiltak for økt mestring og selvhjulpenhet (tiltak 13) og brukerdialog og medvirkning (tiltak 11). Innsatsene er beskrevet under kapittelet Utviklingstiltak innenfor driftsrammen 

Endringer i drift

Økt ressursbruk

Nr.Økt ressursbruk, mill. 2017-krBudsjettramme2017201820192020
1

Oppdatert beregnet demografikompensasjon

1 114,3

27,6

55,4

79,2

102,5

2

Korrigert behov nye boliger til yngre brukere

316,2

-0,4

20,0

31,1

50,5

 

– herav tidligere vedtatt

 

-0,4

23,2

41,2

41,2

  Sum  

27,2

75,4

110,3

153,0

1. Demografikompensasjon

For å kompensere for endring i folketall og alderssammensetning økes demografikompensasjonen med 27,6 millioner kroner fra 2016 til 2017, og den er beregnet til å øke til 102,5 mill. i 2020.

Modellen for demografikompensasjon er oppdatert med nye befolkningsprognoser, regnskapsdata og gjeldende dekningsgrader i institusjoner og hjemmetjenester. Med utgangspunkt i nåværende kvalitet og omfang på tjenestene er det kun direkte kostnader til brukerrettede tjenester som påvirkes av demografiendringer som er medregnet i modellen. Demografikompensasjonen vil gi samme behovsdekning som i dag.

2. Merbehov yngre brukere

I tråd med føringer fra omsorgsmeldingen gjøres det årlig en skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet til yngre brukere. Beregningen bygger på faktiske tall etter dialog og samarbeid med brukere og pårørende. Modellen oppdateres årlig med ny kunnskap om brukere og planlagt ferdigstillelse av omsorgsboliger i investeringsplanen for perioden. I forhold til handlingsprogram 2016–2019 er det beregnet et midlertidig mindrebehov i perioden 2018–2019, dette på grunn av forskyvning av ny bolig for særlig ressurskrevende brukere fra 2018 til 2020. I tråd med planlagt tiltak for redusert enhetskostnad er det lagt til grunn en enhetskostnad på 0,9 mill. per bruker.

Nye og endrede innsparinger

Nr.Innsparinger, mill. 2017-krBusdjettramme2017201820192020
3

Nattbemanning institusjonstjenesten

766,2

-1,5

-1,5

-1,5

-4,5

4

Effektiviseringsuttak på 0,2 %

1 455,9

-3,1

-3,1

-3,1

-3,1

5

Ledertetthet

1 751,6

     

-3,7

6

Strukturelle endringer av tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemming

347,7

-2,0

-5,2

-5,2

-9,2

7

Redusert dekningsgrad omsorgsboliger

172,2

-1,7

-1,7

-1,7

-1,7

8

Kolsås bo- og behandlingssenter

18,8

-0,5

-2,8

   
 

Sum innsparingstiltak

 

-8,8

-14,3

-11,5

-22,2

9

Tidligere vedtatt, ikke realisert innsparing:
Gjenstående effekt av Smart mat – vedtatt i HP 14–17

 

-2,0

-2,0

-2,0

-2,0

10

Tidligere vedtatt, ikke realisert innsparing:
Bofellesskap for demente – vedtatt i HP 14–17

 

5,5

5,5

5,5

5,5

 

Endring budsjettramme i årets handlingsprogram

 

-1,4

-6,9

-4,1

-14,8

3. Nattbemanning institusjonstjenesten

I april 2015 ble Løkka korttidsavdeling avviklet og beboere flyttet til Solvik bo- og behandlingssenter. På grunn av liten størrelse hadde Løkka korttidsavdeling behov for to nattevakter mot normalt én. Avvikling av én våken nattevakt gir en innsparing på 1,5 mill.

Kolsås bo- og behandlingssenter og Berger bo- og behandlingssenter er planlagt flyttet til Lindelia når bygget står ferdig i 2020. Med byggets utforming og nytt pasientvarslingssystem vil behovet på natt reduseres fra syv til fem våkne nattevakter.

 Status 2015Mål 2017Mål 2020

Reduksjon av årsverk ved Solvik

11,82

9,85

9,85

Reduksjon av årsverk ved flytting til Lindelia

13,79

 

9,85

Konsekvens og risiko
Tiltaket får ingen konsekvenser for beboere. For den kommunale driften betyr tiltaket redusert behov for ansatte på natt. Ansatte må bytte arbeidssted dersom det ikke er ledige stillinger på nåværende arbeidssted, og kan få tilbud om stillinger på andre tider av døgnet.

Det er liten risiko for at tiltaket ikke kan gjennomføres på Solvik. Reduksjon av nattbemanning på Lindelia er avhengig av at bygget er ferdig innflyttet i 2020.

4. Effektiviseringsuttak på 0,2 prosent

Hver seksjonsleder tar innsparingen for sin seksjon, som i hovedsak vil omfatte reduksjon av ansatte. Reduksjonene søkes tatt ut uten at det reduserer tjenestetilbudet, for eksempel ved reduksjon av overlapp i vaktskiftet og i antall personell som ikke er i direkte brukerkontakt.

Konsekvens og risiko
Tiltaket vil ikke få direkte konsekvenser for brukerne. Det kan føre til at enkelte ansatte må bytte arbeidssted. Det er liten risiko for at tiltaket ikke kan gjennomføres.

5. Ledertetthet

Det er noe varierende ledertetthet mellom seksjoner og internt i hver seksjon. Dersom det tas utgangspunkt i 75 årsverk per tjenesteleder og 25 årsverk per avdelingsleder, er det potensiale for noe effektivisering.

 Status 2015Mål 2017Mål 2020

Antall tjenesteledere og avdelingsledere med dagens organisasjonsstruktur

122 122 117

Konsekvens og risiko
Tiltaket får ingen konsekvenser for tjenestetilbudet. I perioden frem mot 2020 vil det være en vekst både innen bo- og behandlingssentre og hjemmebaserte tjenester. Enkelte ledere vil få utvidet ansvarsområde, andre vil bytte arbeidssted, og det blir reduksjon gjennom naturlig avgang. Det er liten risiko for at tiltaket ikke kan gjennomføres.

6. Strukturelle endringer av tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemming

Bærum kommunes tjenester i samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming er spredt på mange små enheter. Det medfører høye enhetskostnader. I Hovedutvalg for bistand og omsorg, sak 46/15 Kostnadsgjennomgang av pleie og omsorg, sluttrapport, foreslås større enheter som en strategi for økt kvalitet og reduserte enhetskostnader. I tråd med dette vil Rådmannen fortsette å avvikle små, ressurskrevende og uhensiktsmessige enheter, og økte størrelsen på boliganleggene. Noen av de ledige leilighetene i Gamle Drammensvei (se tiltak 7) vil benyttes til midlertidig bolig for brukere fra avviklede enheter. Tiltaket gir innsparing gjennom redusert behov for bemanning og utgifter til tomgangsleie i Gamle Drammensvei.

Det skal gjennomføres tiltak for bedre samordning mellom Bærum kommunale dagtilbud og samlokaliserte boliger. Samarbeid om felles tjenestetilbud vil føre til en mer effektiv ressursutnyttelse av ansatte.

Dette vil bidra til lavere enhetskostnad og at den samlede tjenesten kan håndtere deler av den forventede veksten.

 Status 2015Mål 2017Mål 2020

Antall nattevakter (hvilende)

2 1 0

Antall nattevakter (våken)

3 3 2

Konsekvens og risiko:
Brukere må flytte fra eksisterende bolig til ny bolig, og noen må flytte midlertidig inntil nye bygg er klare. Ansatte må bytte arbeidssted. Det er middels risiko for at tiltaket helt eller delvis ikke lar seg gjennomføre.

Tiltaket er i tillegg avhengig av tiltak 7 om redusert dekningsgrad i omsorgsboliger.

7. Redusert dekningsgrad omsorgsboliger

Antall søknader om omsorgsbolig for eldre er lavt. Gamle Drammensvei omsorgsboliger har 79 leiligheter, og flere av leilighetene står tomme. Pleie og omsorg betaler tomgangsleie for leilighetene som ikke er bebodd. Rådmannen foreslår derfor en midlertidig reduksjon av dekningsgraden med 34 leiligheter, samlet dekningsgrad er fortsatt i tråd med vedtatte føringer.

Enkelte av omsorgsleilighetene omdisponeres til mennesker med utviklingshemming. Det vurderes også om noen av leilighetene kan benyttes midlertidig til andre brukergrupper.

Innsparingen er estimert til 0,05 mill. per leilighet (forskjellen i utgiftsnivå mellom det å bo i en omsorgsbolig og det å få ambulerende tjenester i egen bolig).

 Status 2015Mål 2017Mål 2020

Antall omsorgsboliger for eldre ved Gamle Drammensvei omsorgsboliger

79   45

Konsekvens og risiko:
Tiltaket får ingen konsekvenser for brukere, da leilighetene står tomme grunnet manglende etterspørsel. Det kan føre til at enkelte ansatte må bytte arbeidssted. Det er liten risiko for at tiltaket ikke kan gjennomføres.

8. Kolsås bo- og behandlingssenter

Kolsås bo- og behandlingssenter med 28 langtidsplasser er i handlingsprogram 2016–2019 vedtatt nedlagt fra 2019, når nye Lindelia bo- og behandlingssenter står klart. Rådmannen foreslår å fremskynde dette med 2 år. Innsparingen er estimert til 0,1 mill. per plass (forskjellen i utgiftsnivå mellom det å bo i et bo- og behandlingssenter og det å få ambulerende tjenester).

Dekningsgraden reduseres, men samlet dekningsgrad er fortsatt i tråd med omsorgsmeldingens mål. Rådmannen viser også til at det fra 2016 er en økning med elleve plasser på Stabekk Hospice.

 Status 2015Mål 2017Mål 2020

Antall langtidsplasser Kolsås bo- og behandlingssenter

28   0

Konsekvens og risiko:
Det kan bli aktuelt å flytte brukere, og ansatte må bytte arbeidsplass. Det er liten risiko for at tiltaket ikke kan gjennomføres.

9. Gjenstående effekt av Smart matleveranse

I handlingsprogram 2014–2017, tiltak 10 Etablere handlepatrulje, ble det vedtatt en innsparing på 4,9 mill. fra 2015. Beregningen var basert på at kommunen skulle kjøpe inn dagligvarer fra grossist og etablere eget lager, og storkjøkkenet kjøre matvarene ut til hjemmeboende. I tiltaket lå det 3,0 mill. i forventet avanse på matvarene ved at kommunen kjøpte varer fra kommunens leverandører til lavere priser enn gjennomsnittspris i butikk, som bruker skulle betale. Etter at tiltaket ble vedtatt, har konseptet endret form til det kommunen kaller Smart Matleveranse (se egen sak i Hovedutvalg for bistand og omsorg sak 24/16 Smart matleveranse i hjemmetjenesten – erfaring etter 6 måneders drift) og gjenstående effekt som ikke blir realisert er 1,95 mill.

10. Bofellesskap for demente

I handlingsprogram 2014–2017 ble det beregnet en besparelse på 5,5 mill. fra 2016 på nytt bofellesskap for demente som erstatning for eksisterende plasser. Tiltaket ble senere endret til landsbykonseptet.

I handlingsprogram 2016–2019 viste foreløpige beregninger at drift av en demenslandsby vil koste omkring 20 prosent mindre enn ordinære sykehjemsplasser. Dette tilsvarer 18,7 mill. og ble i sin helhet lagt inn som et nytt tiltak. Tiltaket fra handlingsprogram 2014–2017 er i 2016 dekket innen budsjettrammen. I handlingsprogram 2017–2020 er tiltaket på 5,5 mill. fra handlingsprogram 2014–2017 foreslått dekket av andre tiltak.

Utviklingstiltak innenfor driftsrammen

Nr.Utviklingstiltak
11

Brukerdialog og medvirkning

12

Demens

13

Mestring og selvhjulpenhet

14

Utrede mulighet for økt antall private leiligheter tilrettelagt for heldøgns tjenester

11. Brukerdialog og medvirkning

Det arbeides med metodisk tilrettelegging og implementering av nye former for dialog og medvirkning, slik at kommunen kan dra nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere, næringsliv, brukere, pårørende og medarbeidere i utviklingen av pleie- og omsorgstjenestene.

 Status 2015Mål 2017Mål 2020

Antall brukerdialog og medvirkning

2 8 10

Antall nye former for dialog og medvirkning

3 2 2

12. Demens

Satsing på demensomsorg fortsetter i handlingsprogramperioden. Dette gjelder både kompetanseutvikling, fysisk tilrettelegging av plasser (317 plasser er i 2016 spesielt tilrettelagt), avlastning og utforming av tjenestetilbud.

Landsbykonsept planlegges realisert i nytt anlegg med 158 plasser på Dønski. Den fysiske utformingen planlegges langt på vei slik det er gjennomført i Nederland. Det arbeides med et driftskonsept tilpasset norske forhold. Det er lagt til grunn for arbeidet at løsningen som velges, skal gi et bedre tilbud til brukerne, samtidig som driftskostnadene reduseres i forhold til tradisjonelt institusjonstilbud.

 Status 2015Mål 2017Mål 2017

Antall personer som har mottatt pårørendeopplæring

238

320

350

Antall personer som har individuell avlastning for eldre

188

190

200

13. Mestring og selvhjulpenhet

Mestring og selvhjulpenhet skal redusere og utsette behov for kommunale tjenester. Det har vært gjennomført et pilotprosjekt for hverdagsrehabilitering. Arbeidsmetoder for å fremme mestring hos tjenestemottakere skal implementeres i hele Pleie og omsorg i løpet av 2016 og 2017. Tildelingspraksisen skal i større grad legge vekt på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Det tilbys tilrettelagte treningstilbud og kurs i hverdagsmestring ved omsorgsboliger og dagsentre for eldre. Pleie og omsorg skal ha et aktivt samarbeid med Helse og friskliv, seniorsentre og andre lavterskeltilbud. Arbeidet med å etablere lavterskeltilbudet ved Atrium ressurssenter fortsetter. Målrettet bruk av teknologi vil øke muligheten for mestring og selvhjulpenhet.

Det er liten risiko for at tiltaket ikke kan gjennomføres, men det vil få en økonomisk konsekvens for fremtidig ressursbruk og dekning av behov hvis implementeringen ikke lykkes. I handlingsprogram 2016–2019, tiltak 4, Strammere tildelingspraksis i hjemmebaserte tjenester, er hverdagsrehabilitering ett av flere tiltak som skal bidra til at behovet for hjemmetjenester reduseres.

 Status 2015Mål 2017Mål 2017

Antall avdelinger i ambulerende tjeneste som har implementert hverdagsmestring

2 21 21

Antall distrikter i ambulerende tjeneste som har implementert hverdagsrehabilitering

1 5 5

14. Utrede mulighet for økt antall private leiligheter tilrettelagt for heldøgns tjenester

Mestrings- og omsorgsmeldingen fastsetter at kommunen vil legge til rette for etablering av private leiligheter tilrettelagt for samme behov som gjelder for kommunale omsorgsleiligheter – gjennom former for OPS legge til rette for at selveierleiligheter/borettslagsleiligheter som er tilrettelagt med mulighet for heldøgns tjenester, tilsvarer en dekningsgrad på 3–5 prosent.

Private løsninger kan gi standard og størrelse i tråd med etterspørselen, men samtidig må boligene være tilstrekkelig tilrettelagt for muligheten til å yte tjenester på en rasjonell måte. For å nå dette målet vil Rådmannen iverksette et prosjekt som har til hensikt å stimulere private aktører til å etablere denne type boliganlegg i Bærum. Prosjektet skal blant annet kartlegge aktuelle markedsaktører og deres planer i Bærum. Videre bør kontakt med aktørene kartlegge hva som skal til for at det skal være interessant med etablering i Bærum. Muligheter for samarbeid eller samlokalisering med planlagte kommunale tjenestetilbud skal også vurderes. Prosjektet skal videre vurdere og gi råd om hvorvidt det er konkrete tiltak kommunen bør iverksette for å legge til rette for at private aktører velger å gjennomføre prosjekter med tilrettelagte boliger for salg i det private markedet.

Et økt antall private boliger som er tilrettelagt for heldøgns tjenester, vil gi brukerne valgmuligheter, både med hensyn til leie (kommunal omsorgsbolig) og selveier (privat marked) og med hensyn til standard og størrelse på leilighetene. En økt andel tilpassede leiligheter i det private markedet kan redusere kommunens investeringsbehov i tråd med intensjonene i Mestrings- og omsorgsmeldingen. 

Økonomiske driftsrammer PLO
Økonomiske driftsrammer PLO