Området helse og sosial omfatter tjenester innenfor tre ulike programområder - Pleie og omsorg, Sosialtjeneste og bolig, og Kommunehelse.

Kommunalområdet Helse og sosial består av psykisk helse, rus, bolig, legevakt, krisesenter, folkehelsekontor, helsetjenesten ved Ila fengsel, friskliv og mestring, seniorsentrene, flyktninger, tilrettelagt arbeid, ergo- og fysioterapi/rehabilitering og sosialtjenesten i NAV. Tjenestene ivaretar innbyggernes behov for helse- og sosialtjenester og retter seg mot hele befolkningen og spesielle målgrupper.

Utfordringene innenfor psykisk helse og rus er omfattende, og mange opplever et fragmentert tjenestetilbud og venter for lenge på behandling og oppfølging. Det er spesielt behov for å trappe opp innsatsen innenfor rusfeltet, og for å sikre bedre overganger mellom ulike stadier i behandlingen. I tråd med regjeringens mål vil Rådmannen satse på en ny og forsterket innsats overfor psykisk helse- og rus-pasienter som er motiverte og har behov for behandling.

En befolkningsøkning over tid vil normalt føre til et større antall personer med psykiske helseutfordringer. Blant annet etter innspill fra innbyggere og brukere vil kommunens oppfølgingstjenester innenfor psykisk helse, rus og sosialt vanskeligstilte samordnes bedre for å imøtekomme fremtidens behov, samt å bli et tydelig og synlig tilbud for innbyggerne.

I tillegg til økt behov som følge av en befolkningsvekst, er deler av helse- og sosialtjenestene i stor grad påvirket av eksterne faktorer, som for eksempel utviklingen i arbeidsmarkedet og boligprisene, samt vilkårene som til enhver tid settes for ulike sosiale ytelser. Bærum har tradisjonelt hatt og har fortsatt lav arbeidsledighet sammenlignet med andre kommuner. Prognoser viser at arbeidsledigheten vil fortsette å stige i perioden. Dette vil prege utviklingen i sosialhjelp og kommunal bostøtte også i Bærum. Innføring av aktivitetsplikt sammen med flere arbeidsrettede tiltak skal bidra til å dempe deler av den negative utviklingen. 

Den store økning i bosetting av flyktninger vil påvirke utgiftene i hele kommunen og spesielt i Helse og sosial, som har ansvar for bosetting og integrering av flyktningene. Den økte flyktningstrømmen ser ut til å vedvare i årene fremover, men det er vanskelig å spå utviklingen i et langsiktig perspektiv. Rådmannen har iverksatt et fremtidsrettet og innovativt utviklingsarbeid som blant annet skal føre et samordnet tilbud, mer systematisk arbeid med frivilligheten, større fokus på arbeidsrettede tiltak, individuelt tilpasset oppfølging, samt effektiv organisering av flyktningarbeidet. Dette redegjøres det for i egen sak høsten 2016 om totaløkonomien i flyktning- og integreringsarbeid i perioden 2016–2020.

Det er i den langsiktige investeringsplanen lagt opp til å øke budsjettet for kjøp av velferdsboliger, samt oppgradering av kommunens boligmasse for å imøtekomme økt behov for kommunale boliger i forbindelse med økt bosetting av flyktninger. For å dekke boligbehovet forutsettes det utvikling av nye bo-konsepter, omdisponering av allerede eksisterende boligmasse, økning av andelen flyktninger som finner bolig selv, og
effektiviseringstiltak for gjennomstrømning i de kommunale boliger.

Det er et behov for å restrukturere kommunens forebyggende arbeid og lavterskeltilbud, og dette gjøres blant annet gjennom satsningsområdet friskliv og mestring. Eksisterende tilbud samordnes, slik at tjenestene fremstår som synlige og tydelige for innbyggerne.

Rådmannen har iverksatt en gjennomgang av kommunens håndtering av øyeblikkelig hjelp, og dette omhandler både Asker og Bærum legevakt og fastlegetjenesten. Hensikten er å optimalisere fordelingen av pasienter for øyeblikkelig hjelp.

Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Myndigheten er delegert til Folkehelsekontoret, som samarbeider tett med tekniske tjenester om oppfølging av lokal luftkvalitet i kommunen. Dette innebærer kontinuerlig måling av luftkvalitet med analyser og rapportering av måleresultater, informasjon til befolkningen, samt å utarbeide og følge opp en handlingsplan.

Status 

Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Nedenfor kommenteres de viktigste trendene i KOSTRA-tallene for 2015. En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg som ble behandlet i Hovedutvalg for bistand og omsorg våren 2016. Virksomhetsanalysen rulleres våren 2017.

Sosiale tjenester

KOSTRA-tallene for 2015 viser at Bærum fortsatt ligger lavere enn gjennomsnittet, både for netto driftsutgifter for sosiale tjenester og andel sosialhjelpsmottakere per innbygger. Imidlertid viser tallene at Bærum har nærmet seg gjennomsnittet av ASSS-kommunene på netto driftsutgifter per innbygger, spesielt hva gjelder utgifter til økonomisk sosialhjelp, hvor Bærum har hatt en høyere økning enn gjennomsnittet. 

Kommunehelse

KOSTRA-tallene viser at Bærum fortsatt er høyest i nettverket hva gjelder netto driftsutgifter til helsetjenester, men tallene viser at Bærum nærmer seg gjennomsnittet.

Viktige innsatser og endring av ressursbruken

Helse og sosial utarbeidet i handlingsprogram 2016–2019 viktige langsiktige innsatsområder, og disse videreføres i dette handlingsprogram. Flere innsatser vil kunne føre til en styrking overfor området rus og psykisk helse, dette er i tråd med regjeringens nasjonale innsatser. Basert på aktuelle utfordringer vil Rådmannen gjennomføre
følgende:

Gjennomgå ressursbruken

Rådmannen vil se på tjenestetilbud som ligger høyt i ressursbruk sammenlignet med andre kommuner. Innenfor helse og sosial omhandler dette spesielt varige tilrettelagte arbeidsplasser, flyktningtjenesten, psykisk helse, fysio- og ergoterapitjenester, samt noen former for lavterskeltilbud. Det er allerede i 2015–2016 igangsatt tiltak for å redusere ressursbruken på flere områder. Økt befolkning og nye oppgaver aktualiserer ytterligere effektivisering.

Fra tjenesteyting/-utfører til tilrettelegging 

Fokus på brukernes ressurser innebærer at tiltak for å opprettholde funksjons- og selvhjelpsnivå og opptrening som metode må være gjennomgående for helse- og sosialtjenester. Dette medfører blant annet at tjenestene i større grad skal legge til rette for at individet selv i størst mulig grad skal kunne mestre egen livssituasjon. Dreiningen får betydning for den tradisjonelle omsorgsrollen. Et tjenesteområde i seksjon psykisk helse, rus og sosial skal arbeide forbyggende og etter prinsippet med tidlig innsats.
Pilotprosjektet hverdagsrehabilitering i Rykkinn distrikt kan vise til svært gode resultater, og arbeidet med å implementere hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring i kommunen videreføres. 
Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer skal etableres i løpet av 2017. Ordningen medfører en samlokalisering med andre innbyggerrettede døgntilbud. Tilbudet vil også kunne ivareta mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten.

Fra stasjonære til ambulante tjenester

For å sikre et helhetlig og tilgjengelig tilbud til brukerne omstilles enkelte tjenester innen rus og psykisk helse gradvis til ambulant oppfølging også på kveld, natt og helg.
Boligtrappen har til hensikt å kategorisere brukernes behov for bolig, relatert til funksjonsnivå. Det er nødvendig å redusere antall boenheter på nivå tre i boligtrappen slik at det oppnås en bedre tilpasning mellom tilgjengelige boligtyper og behov. Botilbud på nivå tre i boligtrappen omfatter tilbud til personer med omfattende rusavhengighet og/eller psykiske helsevansker, som ønsker en endring i livet. Rådmannen ser samtidig et behov
for å øke antall skjermede plasser med bemanning for brukere med alvorlige og sammensatte lidelser innen rus og psykiatri (på øverste nivå i boligtrappen). 

Strukturelle endringer/tilpasninger og effektivisering av tjenesteyting 

Rådmann ser et behov for å etablere et tydeligere skille mellom tjenestetildeling og tjenesteyting. Innenfor området psykisk helse og rus og vanskeligstilte skal tjenestestedet Oppfølging gradvis gi tjenester etter vedtak. Det samme vil skje innenfor tjenester som opptrening og rehabilitering.
Som en konsekvens av kommunens satsning på friskliv og mestring skal eksisterende tilbud innenfor forebygging, helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud restruktureres. Dette gjøres kunnskapsbasert, og det utvikles et datagrunnlag for hvilke innsatser som gir effekt på folkehelse.

Boligsosiale virkemidler

For å nå målene i nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020) vil kommunen følge Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd 2016–2020. 
Bærum kommune viderefører dialogen med Husbanken vedrørende fremtidige virkemidler, nye konsepter og bedre sammenheng mellom kommunens behov og tilskuddsordninger.
Med intensjonen om en samordnet stat møter en samordnet kommune er Bærum initiativtager til et felles partnerskap med Husbanken, Inkludering- og mangfoldsdirektorat og NAV Akershus.

Fra egenregi til ekstern tjenesteutøving og/eller frivillighet

De utfordringene kommune og samfunnet står overfor i årene fremover, krever økt satsing på frivillighet, sosialt entreprenørskap og innbyggermedvirkning i tjenesteyting og formidling. Dette er i tråd med Frivillighetsmeldingen (2012).
Rådmannen vil styrke samarbeidet med frivillige om aktivitetstilbud som kan bidra til å øke livskvaliteten samt mestring av hverdagen for brukere og pårørende. Bruk av eksterne aktører skal benyttes der det er hensiktsmessig.
I tillegg vil Rådmannen videreføre nærmiljøutvikling og bidra til utvikling av hensiktsmessige møteplasser og arenaer for frivillighet i områdene Rykkinn og Fornebu.
Det er behov for bedre koordinering og mer systematisk arbeid med frivillighet, og det skal utvikles et tydelig system for mottak av henvendelser fra frivillige, ildsjeler, organisasjoner, næringsliv med mer. Rådmannen vil vurdere hvordan den samlede frivillighetsinnsatsen kan styrkes. Se for øvrig omtale under sektor Miljø, idrett og kultur kapittel 5.2.4.1 Styrking av arbeidet med frivillighet og sosialt entreprenørskap. 

Folkehelse, integrering og mangfold

Kommunen har et velfungerende tjenestetilbud for bosetting og integrering av flyktninger. Det er behov for å styrke et mer helhetlig perspektiv på integrering og mangfold. De ressurser som finnes i et mangfoldig samfunn, skal synliggjøres, og utfordringer knyttet til utenforskap skal forebygges. Dette arbeidet må sees i sammenheng med både folkehelse, frivillighet og kultur. Det er behov for et mer samorganisert og helhetlig aktivitets- og arbeidstilbud. Målet er bedre koordinering av de ulike tilbudene.

Aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp

Fra 1. juni 2016 endres sosialtjenesteloven slik at arbeid/aktivitet stilles som vilkår ved mottak av økonomisk sosialhjelp. Aktivitetsplikten har som formål å lette overgangen til arbeid eller utdanning. 
NAV Bærum betjener for tiden cirka 2 000 sosialhjelpsmottakere, herav anslagsvis 650 med sosialhjelp som hovedytelse. I første omgang planlegges det tiltak for cirka 300. Bærum kommune praktiserer ordningen med aktivitetsplikt overfor stønadsmottakere under 30 år. 

Utviklingsarbeid – kommunens arbeid med flyktninger

I årene 2016 og 2017 skal kommunen bosette til sammen 610 flyktninger, eksklusive familiegjenforeninger. Av disse er 165 enslig mindreårige flyktninger. Fremtidig flyktningarbeid og integrering har aktualisert en gjennomgang av kommunens innsatser. Det er igangsatt et koordinert, fremtidsrettet og innovativt utviklingsarbeid rettet mot kommunens flyktningarbeid. Det er definert en rekke kvalitetsmål, som følges opp
i en gjennomføringsplan.

Endringer i drift 

Økt ressursbruk

Nr.Programområdeøkt
ressursbruk
mill. 2017-kr
budsjettramme2017201820192020
1 Sosialtjeneste og bolig Økt bosetting av flyktninger (etablering
og introduksjon)
97,4 24,2 28,5 22,4 16,6
    - herav tidligere vedtatt    -3,0 -9,3 -12,1 -12,1
2 Sosialtjeneste og bolig Koordinator flyktningarbeidet i Bærum
kommune
0,0 1,0 1,0 1,0 1,0
3 Sosialtjeneste og bolig Økte utgifter til sosialhjelp, bostøtte og
kvalifiseringsprogrammet som følge av
økt bosetting av flyktninger
213,5 13,7 17,3 21,6 24,1
4 Sosialtjeneste og bolig Økte driftsutgifter til nye fagsystem 0,1 0,4 0,2 0,2 0,2
    Sum   39,2 47,0 45,2 41,9

1. Økt bosetting av flyktninger (etablering og introduksjon)

Beskrivelse av tiltaket 
Det er fattet et politisk vedtak om å bosette 610 flyktninger i 2016 og 2017. Det er i tillegg satt som mål at enhetskostnadene skal reduseres. Dette gjøres ved å bosette flere flyktninger, uten at utgiftssiden økes tilsvarende.
Til tross for dette er det behov for å øke budsjettet på Flyktningkontoret til introduksjons- og etableringsstønad, styrking av etablerings- og introduksjonsteamet, samt tilsette en avdelingsleder. I tillegg er det nødvendig å styrke bosettingskapasiteten på Boligkontoret. Styrkingen har bakgrunn i at bosettingen i 2017 vil tredobles sammenlignet med 2014. De økte utgiftene må ses i sammenheng med et økt integreringstilskudd.

Dersom anmodningen fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av flyktninger for 2017 reduseres på nivå med 2016, vil dette få direkte konsekvenser for beregnet merbehov. Rådmannen vil i en tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet komme tilbake med nye beregninger for handlingsprogramperioden knyttet til bosetting av flyktninger dersom IMDis bosettingsanmodning endres for 2017.
For en mer utdypende beskrivelse av de økonomiske effektene av økt bosetting, vises det til politisk sak med en samlet gjennomgang av økonomien innenfor flyktningområdet, fra oktober 2016. Denne belyser både enhetskostnader i kommunen og viser samtidig til resultatene fra Beregningsutvalget, hvor både direkte og indirekte kostnader ved bosetting og integrering av flyktninger fremkommer.
En god integrering med en innsats på et riktig nivå vil være viktig for å gjøre flyktningene selvhjulpne etter introduksjonsperioden. Det er nødvendig å øke budsjettene for å imøtekomme dette og for å opprettholde gode resultater etter avsluttet introduksjonsprogram.
Endringen gjelder programområdet Sosialtjeneste og bolig.

2. Koordinator flyktningarbeidet i Bærum kommune

Beskrivelse av tiltaket
I dag er flyktningtjenestene delt mellom tre ulike kommunalsjefer: helse og sosial, barn og unge og skole. Innspill fra flyktningene indikerer at tjenesten bør samordnes bedre. Det er behov for å ansette en koordinator med ansvar for å skape en helhetlig tjeneste til flyktningene.
Tiltaket skal bidra til et mer effektivt og koordinert tilbud. I tillegg vil også de ansatte oppleve en mer koordinert tjeneste med tydeligere ansvarsfordeling.
Endringen gjelder programområdet Sosialtjeneste og bolig.

3. Økte utgifter til sosialhjelp, bostøtte og kvalifiseringsprogrammet, som følge av økt bosetting av flyktninger

Beskrivelse av tiltaket
I forbindelse med økt bosetting av flyktninger, arbeides det kontinuerlig med å oppnå best mulige resultater ved overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Allikevel vil det være realistisk at noen vil motta kommunale tjenester som økonomisk sosialhjelp, kommunalbostøtte og/eller kvalifiseringsstønad. Dette er utgifter som i hovedsak skal dekkes av integreringstilskuddet.
Bærum har hatt gode resultater hva gjelder overgangen til arbeid og utdanning. Et mål er å opprettholde dagens resultater med lavere enhetskostnader.

Nøkkeltall
 Status
2015
mål
2017
mål
2020
Redusere andel flyktninger med økonomisk sosialhjelp 29 % 27 % 26 %

Sosialhjelp, kommunal bostøtte og kvalifiseringsstønad er lovpålagte tjenester. En økning i antall bosatte flyktninger vil føre til høyere utgifter for NAV og Boligkontoret.
Endringen gjelder programområdet Sosialtjeneste og bolig.

4. Økte driftsutgifter til nye fagsystem

Beskrivelse av tiltaket
Flyktningkontoret og Voksenopplæringssenteret har anskaffet nytt felles fagsystem med arkivløsning. Tidligere systemer tilfredsstiller ikke kommunens retningslinjer i forhold til myndighetskrav og elektronisk arkivering. Nytt system tas i bruk i løpet av 2016 og vil ha en høyere driftskostnad enn det nåværende systemet. 
Dagens elektroniske pasientjournalsystem ved Asker og Bærum legevakt fases ut. For å ivareta tilfredsstillende dokumentasjonsplikt må det anskaffes nytt system. Det ble i handlingsprogram 2016–2019 vedtatt å legge inn investeringsmidler for dette.
I forbindelse med innføring av nytt system, vil det påløpe ekstra driftskostnader på Legevakten.
Nytt system på Flyktningkontoret gjelder programområdet Sosialtjeneste og bolig, og system på Legevakten gjelder Kommunehelse.

Nye og endrede innsparinger

NR.PROGRAMOMRÅDEØKT 
RESSURSBRUK
MILL. 2017-KR
BUDSJETTRAMME2017201820192020
5 Kommunehelse Effektivisering av ressurser smittevern 2,9 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3
Pleie og omsorg Samordning av tjenestefunksjoner,
Seniorsentrene
 4,9 -0,4 -0,4 -0,4 -0,4
7 Pleie og omsorg Effektivisering / samordning av
ressurser Friskliv og mestring
2,7 -0,2 -0,2 -0,2 -0,2
8 Sosialtjeneste og bolig Samordne tjenestetilbud innen
psykisk helse og rus
193,1 -0,6 -0,6 -0,6 -0,6
9 Administrasjon Samordne arbeidsoppgaver
kommunalsjefens/seksjonsledernes
fagstab
4,5 -0,8 -0,8 -0,8 -0,8
10 Pleie og omsorg/
Sosialtjeneste og bolig/
Kommunehelse
Selvhjulpenhet og mestring         -5,8
    Sum   -2,3 -2,3 -2,3 -8,1

5. Effektivisere ressurser smittevern

Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket innebærer en reduksjon i budsjettet tilsvarende en 70 prosents helsesøsterstilling som har vært vakant siden oktober 2015. Det er variasjon i pågangen etter smittevern og vaksinasjon. Istedenfor å ha en bemanning for å imøtekomme perioder med stor pågang, foreslås det å redusere den faste bemanningen tilsvarende 0,4 millioner kroner, samtidig som budsjettet til timelønn økes med cirka 0,1 mill.

Konsekvenser og risiko
Ved større epidemier og andre hendelser vil tjenesten måtte prioritere ressurser til smittevern. Dette kan eventuelt skje ved innleie av midlertidige ressurser eksternt eller omdisponering av interne ressurser.
Tiltaket medfører ingen overtallighet og vil ikke ha noen konsekvenser for brukerne.
Endringen gjelder programområdet Kommunehelse.

6. Samordning av tjenestefunksjoner, Seniorsentrene

Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket innebærer en samordning av tjenestefunksjoner og omdisponering av ressurser ved de store seniorsentrene.

Konsekvenser og risiko
Omstillingen vil ikke ha noen konsekvenser for brukerne, da oppgavene vil overføres til andre funksjoner og bli utført slik de gjøres i dag. Nåværende tilbud vil bli opprettholdt.
Tiltaket medfører ikke overtallighet, da nedbemanningen løses ved naturlig avgang.
Endringen gjelder programområdet Pleie og omsorg.

7. Effektivisering/samordning av ressurser Friskliv og mestring

Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket innebærer å samordne ulike tilbud for brukere med kognitiv svikt, inkludert deres pårørende. Dette sees i sammenheng med samordning av forebyggende arbeid og lavterskeltilbud i nytt tjenestested Friskliv og mestring.

Konsekvenser og risiko
Tjenesten opprettholdes for brukerne på samme nivå som dagens tilbud. Tiltaket kan gjennomføres med lav risiko for tjenestetilbud og uten risiko for overtallighet.
Endringen gjelder programområdet Kommunehelse.

8. Samordne tjenestetilbud innen psykisk helse og rus

Beskrivelse av tiltaket
Arbeid og aktivitet er en forutsetning for selvhjulpenhet og mestring. Rådmannen vil derfor sørge for at flere tjenesteområder skal tilrettelegge for ulike arbeids- og aktivitetstilbud. 
Dagsen videreføres og samordnes med øvrig dagtilbud innen psykisk helse og rus. Tilbudet gir i dag et arbeidstilbud på 4 timer pr. dag til målgruppen rusmiddelavhengige. De siste årene har mellom fire og syv brukere benyttet ordningen, hvor flere av de faste brukerne har bolig på Vestre Hauger boliger og natthjem, som Dagsen er samlokalisert sammen med. Aktivitetstilbudet samordnes og sees i sammenheng med en helhetlig satsing. Arbeids- og aktivitetstilbudet styrkes og tydeliggjøres også i boliger med bemanning.

Konsekvenser og risiko 
Ettersom tilbudet videreføres og samordnes i et felles dagtilbud for psykisk helse og rus, vil tiltaket ha liten konsekvens for brukerne. Tilbudet opprettholdes. 
Reduksjonen skjer ved naturlig avgang, og medfører derfor ikke overtallighet. 
Endringen gjelder programområdet Sosialtjeneste og bolig. 

9. Samordne arbeidsoppgaver kommunalsjefens/seksjonsledernes fagstab

Beskrivelse av tiltaket 
Tiltaket innebærer en gjennomgang og samordning av rådgivningsressursene innenfor kommunalsjefens og seksjonsledernes stab. Bemanningen reduseres med et årsverk samtidig som aktuelle behov for rådgivning ivaretas. 

Konsekvenser og risiko 
Tiltaket vil føre til økt effektivitet og bedre samordning og vil ikke ha noen konsekvenser for brukerne.
Tiltaket kan medføre overtallighet, men løses midlertidig med interne omrokeringer.
Endringen gjelder programområde Administrasjon.

10. Selvhjulpenhet og mestring

Beskrivelse av tiltaket
Tjenester innenfor helse og sosial skal vektlegge selvhjulpenhet og mestring hos den enkelte bruker. Opptrening som metode skal være grunnleggende for våre tjenester. Dette betyr at den enkelte ansatte skal tilrettelegge for
at individet i størst mulig grad skal bruke egne ressurser for å mestre egen livssituasjon. Tiltaket medfører en metodisk dreining og holdningsendring av den tradisjonelle tjenesteyterrollen. Tiltaket skal på sikt medvirke til å redusere og utsette behovet for tjenester, hvilket er i tråd med hovedmålet om å sikre bærekraftige tjenester.

Konsekvenser og risiko
Tiltaket vil kunne gi en innsparing på 5,8 millioner i 2020, som i utgangspunktet innebærer en reduksjon på cirka 7 årsverk.
Rådmannen vil arbeide nærmere med å konkretisere dette tiltaket og se på hvilke tjenester effekten kan hentes fra.
Det forventes at økt selvhjulpenhet og mestring skal bidra til å utsette og redusere behov for tjenester. Rådmannen vil legge opp til rett nivå på tjenestene, og konsekvenser for brukere og ansatte vil utredes nærmere.
Endringen gjelder programområdene Kommunehelse, Sosialtjeneste og bolig og Pleie og omsorg.

Utviklingstiltak innenfor driftsrammen

Nrutviklingstiltak
11 Strukturelle endringer/tilpasninger i psykisk helse og rus
12 Samordnet og tydelig profil på det forebyggende helsearbeidet i Bærum kommune
13 Innsats for å redusere behov for økonomisk sosialhjelp
14 Redusere oppmøte av pasienter med lav hastegrad på Legevakten
15 Utvikling/effektivisering av flyktningarbeidet

11. Strukturelle endringer/tilpasninger innen psykisk helse og rus

Beskrivelse av tiltaket
Videreutvikle organiseringen av seksjonen Psykisk helse og rus, med tydelig skille mellom lavterskel- og vedtakstjenester. Nytt tjenesteområde i seksjonen skal gi økt tilgjengelighet, positiv serviceholdning og tidlig innsats ved henvendelser. Seksjonen vil arbeide med å tilpasse omsorgsboliger etter brukernes behov, jamfør boligtrappen.
For å redusere noe av behovet for boliger med stasjonær bemanning skal det gradvis etableres en 24/7-oppfølgingstjeneste innen rus og psykisk helse. Med denne organiseringen kan flere bo i egne boliger og få muligheten til å mestre å leve det livet de selv ønsker.
Det skal opprettes kommunale akutte døgnplasser (KAD) i kommunen, og arbeidet med å finne egnede lokaler er allerede igangsatt.

Nøkkeltall
 status
2015
mål
2017
mål
2020
Øke antall avsluttede vedtak i boligene til lavere omsorgsnivå innen psykisk helse - 12 % 12 %
Øke antall avsluttede vedtak innen ambulerende tjenester psykisk helse til selvstendig liv - 15 % 18 %

I tillegg vil registrering av antall henvendelser, klager på bomiljø, samt antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten bli tatt i bruk fra 2017.

Konsekvenser og risiko
Tjenesten vil bli mer koordinert og fleksibel, for både brukerne og de ansatte.
I tråd med nasjonale føringer skal det innenfor rus og psykisk helse opprettes et tverrfaglig team. 
Den nye 24/7-oppfølgingstjenesten forutsetter at noen ansatte må arbeide turnus. I første omgang vil ansatte som ønsker å jobbe turnus, få anledning til det.
Endringen gjelder programområde Pleie og omsorg.

12. Samordnet og tydelig profil på det forebyggende helsearbeidet i Bærum kommune

Beskrivelse av tiltaket
Helse og sosial opprettet i 2016 et nytt tjenestested, Friskliv og mestring. Hensikten er å fremstå med tydeligere profil på det forebyggende helsearbeidet i Bærum kommune. Tiltaket skal bidra til bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring.

I denne sammenhengen fremheves spesielt følgende tiltak:

  • Videreføring/etablering av tilbud skal være behovsprøvd gjennom en standardisert metode.
  • Implementere helhetlige brukerforløp i tråd med Vestre Viken-samarbeidet.
  • Etablere hverdagsrehabilitering i samtlige pleie- og omsorgsdistrikt (5 distrikt).
Nøkkeltall
 STATUS
2015
MÅL
2017
MÅL
2020
Etablere metode for å sikre at de forebyggende og helsefremmende tiltakene
samt lavterskeltiltakene som tilbys, er behovsrettede
- etablert -
Alle forløp innen friskliv, fysio-, ergo- og rehabiliteringstjenester er standardiserte
og målrettede
- 70 % 70 %
Etablert hverdagsrehabiliteringsteam i samtlige distrikt - gjennomført -

Konsekvenser og risiko
Brukerne vil oppleve en mer koordinert tjeneste, etter «én dør inn»-prinsippet.
Ved etablering av en ny avdeling, Bærum helse og friskliv, må ergo-, fysio- og rehabiliteringstjenesten avgi ressurser.
Endringen gjelder programområdet Kommunehelse.

13. Innsats for å redusere behov for økonomisk sosialhjelp

Beskrivelse av tiltaket
Det har i 2015 og i 2016 vært en stor økning i utbetaling av sosialhjelp. Økningen skyldes flere sosialhjelpsmottakere, samt at hver mottaker mottar tjenester over lengre tid. Budsjettet har vært delvis kompensert for dette, men det
er behov for å intensivere tiltak som bidrar til å redusere etterspørselen etter sosialhjelp. 

Sentrale tiltak 

Innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere
Fra 1. juni 2016 ble sosialtjenesteloven endret slik at arbeid/aktivitet stilles som vilkår ved mottak av økonomisk sosialhjelp. Aktivitetsplikten har som formål å lette overgangen til arbeid eller utdanning. Bærum kommune har allerede igangsatt aktivitetsplikt for stønadsmottakere under 30 år. Dette er i tråd med at denne aldersgruppen også skal prioriteres fra statlig hold. Plikt til å tilby medfører også en rett til å få, men høy alder og store helseutfordringer kan være grunner til at aktivitetsplikten fravikes.
Det vil i forbindelse med aktivitetsplikten være et bredt samarbeid med Bærum arbeidssentre og aktivitetstilbudet på Bjørnegård, som har som mål å øke sin aktivitet og antall brukere innenfor gjeldende budsjettrammer.

Etablere et mottaksteam
NAV Bærum vil omorganisere behandlingen av nye søknader om sosialhjelp. Et mottaksteam bestående av de mest erfarne veilederne innen økonomisk sosialhjelp og arbeidsrettet oppfølging skal sikre at alle andre muligheter er prøvd før økonomisk sosialhjelp beregnes og innvilges.

Lavterskelkurs
En stor del av mottakerne av økonomisk sosialhjelp er registrert med rusmisbruk som vanskeliggjør det å få jobb. NAV Bærum vil utforme to ulike behovsrettede kurs for denne gruppen. Kursene skal gå over flere uker, gi struktur i hverdagen samt økt kunnskap om egen helse, økonomi og mulighetene for å komme i arbeid/utdanning.

Avklare langtidsmottakere mot andre ytelser, som for eksempel uføretrygd
Det er allerede igangsatt et systematisk arbeid med å avklare hvilke langtidsmottakere som har behov for varig oppfølging. Dette arbeidet videreføres.

Nøkkeltall
 STATUS
2015
MÅL
2017
MÅL
2020
Redusere andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 31 % 30 % 29 %
Redusert stønadslengde sosialhjelpsmottakere 5,2 mnd. <4,7 mnd. <4,7 mnd.
Andel registrerte ungdommer på NAV under 30 år med aktivitetsplan   80 % 85 %

Konsekvenser og risiko
Tiltakene vil gi større grad av selvhjulpenhet, som vil medvirke til at passiviserende mottak av stønad unngås. Det vil bli gjennomført avkortning av sosialhjelp dersom brukerne ikke deltar på kurs. Å avdekke behov for eventuell rett til annen ytelse, som for eksempel uføretrygd, vil gi brukerne økt livskvalitet i form av et mer stabilt liv.
Endringen gjelder programområde Sosialtjeneste og bolig.

14. Redusere pasienter med lav hastegrad på Legevakten

Beskrivelse av tiltaket
Det ble i andre halvår 2015 gjennomført et prosjekt med økt telefonbemanning dag og kveld på Legevakten. Målet var å redusere antall oppmøtte pasienter med lav hastegrad. Ordningen inngår i normal drift i 2016.
Rådmannen har startet opp en ekstern gjennomgang av kommunens håndtering av øyeblikkelig hjelptilbud. Kommunen vil i løpet av 2017 iverksette tiltak for å tilstrebe mer optimal fordeling av øyeblikkelig hjelp-pasienter mellom fastleger i Asker og Bærum og Legevakten.

Nøkkeltall
 status
2015
mål
2017
mål
2020
Redusere andel konsultasjoner med lav hastegrad ved Asker og Bærum legevakt 33 % 29 % 27 %

Konsekvenser og risiko
Tiltakene vil føre til redusert ventetid og mer effektive tjenester ved Legevakten. I tillegg vil tiltakene bidra til å gi Legevakten et positivt omdømme.
Endringen gjelder programområde Kommunehelse.

15. Utvikling/effektivisering av flyktningarbeidet

Beskrivelse av tiltaket
Flyktninger skal anses som en ressurs for Bærumssamfunnet, og skal bidra til å utvikle et større mangfold. Tjenesteområdene skal legge til rette for at den enkeltes ressurser synliggjøres og samtidig ha en forventning om at disse ressursene skal brukes. Dette krever egeninnsats fra flyktningen selv, og samtidig et kommunalt apparat som fremstår samordnet med tverrfaglig bistand.
Et overordnet mål er at flyktningen kommer i arbeid og kan livnære seg. Rådmannen setter et overordnet mål om at 60 prosent kommer i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram og 70 prosent ett år etter avsluttet program. Samtidig defineres det en rekke kvalitetsmål som følges opp i en gjennomføringsplan.
Rådmannen vil arbeide for å øke effektivitet, blant annet ved at hver programrådgiver skal følge opp 25 deltagere istedenfor tidligere mål på 22,5.
Samtidig arbeides det med å redusere enhetskostnaden ved Flyktningkontoret. Tiltaket innebærer at hver programrådgiver følger opp flere deltakere, samtidig som det gjøres en endring i måten å arbeide på. Dette gir en mer effektiv overgang og arbeidsdeling mellom etablerings- og introduksjonsfasen.

Nøkkeltall
 STATUS
2015
MÅL
2017
MÅL
2020
Øke antall introduksjonsdeltagere per rådgiverårsverk i introduksjons-programmet 20,2 25 25
Redusere enhetskostnaden i introduksjonsprogrammet (inkl. etablering) på
Flyktningkontoret
75 139 60 000 60 000
Andel flyktninger i arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram 48 % 60 % 60 %
Andel flyktninger i arbeid/utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram   70 % 70 %

Konsekvenser og risiko
Ved en omstrukturering av oppgaver ved Flyktningkontoret spisses ansvaret for rådgivere med tydeligere skille på etablerings- og introduksjonsfasen. Rådgiverne vil få flere deltagere å forholde seg til, men samtidig et tydeligere avgrenset arbeidsområde. 
Endringen gjelder programområde Sosialtjeneste og bolig.