Kunnskap og kompetanse er nødvendige forutsetninger for å finne løsningene på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Bærumsskolen skal være i front for å trekke inn ny kunnskap og moderne teknologi for å ruste elevene for fremtiden.

Skolen skal både utdanne og danne. Elevene skal få høyt skolefaglig utbytte av opplæringen. Parallelt skal den enkelte få kunnskap, holdninger og ferdigheter til å mestre eget liv og inngå nære relasjoner.

Rådmannen har i dette handlingsprogrammet skjermet grunnskolen for nye budsjettreduksjoner. Samtidig styrkes innsatsen for et trygt og inkluderende psykososialt læringsmiljø, og det legges opp til fortsatt demografikompensasjon samt kompensasjon i tråd med en økt andel flyktninger. Det fremmes også forslag om ytterligere satsing på trygge læringsmiljø ved å tilsette dedikerte miljølærerressurser ved alle barneskoler. Videre foreslår Rådmannen fokus på mulighetsrommet i tilpasset opplæring i fellesskapet versus spesialundervisning.

Digital skolehverdag er en sentral faktor innen flere av utviklingstiltakene som fremmes innen grunnskole.

Status

Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Nedenfor kommenteres de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor Barn og unge som ble behandlet i Hovedutvalg for barn og unge våren 2016. Virksomhetsanalysen rulleres våren 2017.

  • Bærum har netto driftsutgifter per elev som er fem prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket.
  • Gruppestørrelsen 1.–10. trinn er fem prosent høyere enn gjennomsnittet.
  • Resultatene på nasjonale prøver og eksamener er de høyeste i nettverket

Bærum har store skoler og andelen befolkning med høyere utdanning er høyere enn landsgjennomsnittet, noe som indikerer at Bærum bør ha lavere kostnader og bedre læringsresultater enn ASSS-snittet.

Viktige innsatser og endringer av ressursbruken

Et trygt og inkluderende psykososialt læringsmiljø

Et trygt og inkluderende læringsmiljø har en egenverdi, men bidrar også til elevenes læring. Bærumsskolens plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø skal revideres i tråd med nasjonale føringer fra Djupedalutvalgets utredning (NOU 2015:2 – «Å høre til»), samt i tråd med den brede evalueringen som er gjennomført av kommunens forsvarlighetssystem knyttet til opplæringslovens § 9A. Rådmannen foreslår en styrking av arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet ved barneskolene.

Forebygge press og stress

Barn og unges opplevelse av press og stress kan i noen tilfeller føre til psykiske vansker og utenforskap. I tillegg til hjem og fritid, er skolen en viktig ramme i barn og unges liv. En skolehverdag skal preges av anerkjennelse og positive forventninger til sosial og faglig innsats. Den nyutviklede digitale ressurspermen Psykisk helse i bærumsskolen danner grunnlaget for en tverrfaglig innsats for å gi barn og unge en robust psykisk helse og tro på seg selv. I utgangspunktet har de aller fleste egne ressurser til å takle hverdagen. Imidlertid har alle nytte av å lære seg strategier for å håndtere perioder med stress og press. Verktøyet Psykologisk førstehjelp blir derfor implementert på stadig flere klassetrinn med opplæring av elever, foreldre og lærere. Videre økes innsatsen knyttet til oppfølging av fravær. Denne innsatsen krever også et tett samarbeid med foreldre og kommunens øvrige tjenestetilbud for barn og unge.

Rausere normalitetsforståelse og tilpasset opplæring i fellesskapet

Om lag syv prosent av elevene i bærumsskolen mottar spesialundervisning, dette er 0,4 prosent under ASSSsnittet. I de senere årene har flere forskere satt spørsmålstegn ved hvilket læringsutbytte disse elevene har av tilbudet som gis. Likeens er det grunn til å se nærmere på om normalitetsforståelsen er for snever. Dette er et innsatsområde initiert i tett samarbeid med områdene Barnehager og Barne- og ungdomstjenester. Ellers har pilotprosjektet Digital skolehverdag gitt bærumsskolen interessante erfaringer knyttet til tilpasset opplæring. Disse erfaringene skal videreføres og undersøkes gjennom følgeforskning. I sum skal praksisendringer flytte en andel ressurser fra øremerkede timer for enkeltelever til differensiert og tilpasset opplæring for flest mulig i fellesskapet.

Høyt presterende elever

Tilpasset opplæring og raus normalitetsforståelse er viktig for alle. Statistisk sett er mellom tre og fem prosent av elevene i bærumsskolen i gruppen høyt presterende elever. I likhet med alle andre elever har disse barna krav på en opplæring som er mest mulig tilpasset deres evner og forutsetninger. Bærumsskolen har utviklet en digital ressursperm som forsknings- og teorigrunnlag for arbeidet med tilpasning til de evnerike elevene. Videre er det utviklet verktøy for å kartlegge elever innenfor målgruppen. En gruppe ansatte fra samtlige skoler har i løpet av tre semester fått grundig opplæring. Skoleringen har spesielt satt fokus på praktisk utprøving knyttet til hvilken organisering og undervisning som fremmer disse elevenes motivasjon, læringsutbytte og opplevelse av anerkjennelse.

Videre har det vært benyttet innovasjonsmetodikk for å komme tettere på denne elevgruppens behov samt deres forslag til gode løsninger. Disse løsningene implementeres nå ved samtlige skoler. I sum skal effekten gi elevgruppen mestring, motivasjon og læring samt anerkjennelse og opplevelsen av å få utnyttet eget potensial.

Digital skolehverdag

I skoleåret 2016–2017 har ti nye skoler blitt del av bærumsskolens pilotering av digitale (personlige) læringsverktøy for økt læringsutbytte. Elevene får mulighet til å lære hva som helst, når som helst, hvor som helst og sammen med hvem som helst. Parallelt med innsatsen forskes det på både kvalitative og kvantitative resultat og gevinstrealisering. Digital skolehverdag har eksempelvis endret læreres arbeidshverdag, skapt helt ny språkbistand for minoritetsspråklige elever og gitt elever med spesialpedagogiske behov nye læringsverktøy.

Rådmannen kommer tilbake med en egen sak våren 2017.

Fullført videregående skole

Andelen bærumselever som fullfører videregående utdanning økte ytterligere forrige skoleår. Det er grunn til å sette dette i sammenheng med skolenes innsats for at elever skal avslutte ti års skolegang med solid faglig utgangspunkt for videre skolegang. Den videre innsatsen kan sammenfattes i de allerede nevnte tiltakene.

Skolen skal både danne og utdanne. Inkludering, mestring, selvhjulpenhet skaper trivsel og motivasjon. Dette er den beste plattform for også å lykkes med det skolefaglige arbeidet. Anerkjennelse og opplevelse av å bli sett og hørt trekkes frem som suksessfaktor både av elevene selv og forskning.

Elevtallsvekst og behov for økt skolekapasitet

Elevtallsveksten indikerer at det er behov for en omfattende økning av skolekapasiteten. I første fase handler dette om å utnytte den kapasiteten som er ved dagens skoler ytterligere og øke kapasiteten ved skoler der det naturlig ligger til rette for å kunne utvide med ekstra paralleller. Et tiltak er også samorganisering av skoler for økte effektiviseringsgevinster.

Videre skal det bygges nye skoler i tråd med vedtatt skolebehovsanalyse. Større skoler sikrer solide fagmiljø og legger på denne måten til rette for en sterk læringskultur. Større enheter skaper også mulighet for fleksible løsninger og gir større rom for tilpasset opplæring. Arealeffektivitet, samlokalisering og flerbruk blir ellers viktige elementer i utviklingen av fremtidens skolebygg.

Endringer i drift

Økt ressursbruk
Nr.Økt ressursbruk, mill. 2017-krBudsjettramme2017201820192020
1

Oppdatert beregnet demografikompensasjon

1 155,8

15,1

31,7

44,4

50,2

2

Styrking av arbeidet med et trygt og inkluderende psykososialt læringsmiljø

1 155,8

5,2

5,2

5,2

5,2

3

Økt bosetting av flyktninger

 

7,3

4,8

3,6

3,4

4

Driftsmidler til nytt fagsystem Voksenopplæringen

27,5

0,4

0,4

0,4

0,4

5

Økt husleie Rykkinn skole OPS

 

2,0

1,5

1,1

0,7

  Sum  

30,0

43,6

54,7

59,9

1. Demografikompensasjon

Beskrivelse av tiltaket:
Opprettholde dagens ressursbruk per elev i henhold til økt befolkningsvekst. Elevene vil oppleve tilsvarende kvalitet i undervisningen som i dag, samt at lærertettheten opprettholdes.

2. Styrking av arbeidet med et trygt og inkluderende psykososialt læringsmiljø

Beskrivelse av tiltaket:
Tidlig innsats kan hindre utvikling av alvorlige problemer for barna og dermed også redusere behovet for mer omfattende tiltak senere.

Det innføres en modell hvor barneskolene blir styrket med en dedikert miljølærerressurs, til sammen 5,75 årsverk for alle skolene. Midlene til dette ses i sammenheng med tiltak 6 Endret skolestruktur. Midler som frigis gjennom mer kostnadseffektive enheter brukes til å styrke satsingen på det psykososiale læringsmiljøet ved alle skoler.

Dette tiltaket skal sikre lokal kompetanseøkning og ytterligere styrke den enkelte skoles forebyggende arbeid og deltagelse i saker hvor det meldes bekymring. Parallelt etablerer Rådmannen en spesialrådgiverfunksjon innen fagfeltet med en tillagt ombudsfunksjon som kan bistå elever, foreldre og lærere som opplever behov for ekstern bistand i spesielt vanskelige saker. I tillegg foreslår Rådmannen en styrking av helsesøstertjenesten ved barneskolene.

Den individuelle retten til et trygt psykososialt skolemiljø betyr at det ikke er akseptabelt med krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av elever. I tillegg skal alle elever og foresatte oppleve at de blir hørt og tatt på alvor. Det innebærer at skolen skal ha et systematisk forebyggende arbeid samt reagere umiddelbart når det avdekkes hendelser.

Mål for tiltaket
 Status 2015Mål 2017Mål 2020

Andel elever som har opplevd mobbing 2–3 ganger i måneden eller oftere (7. trinn/10. trinn) skal være mindre enn

3,7 %

3,5 %

2,5 %

3. Økt bosetting av flyktninger

Beskrivelse av tiltaket:
Skole og opplæring skal gi alle barn et godt fundament som grunnlag for mestring, selvhjulpenhet og livslang læring. Bærumsskolen har i løpet av de siste årene fått et mer mangfoldig preg i form av en elevgruppe bestående av mange nasjonaliteter som hver især bærer med seg en rik kultur og skaper en naturlig internasjonalisering i skolesamfunnet.

Denne endringen fordrer en innovativ og endringsdyktig bærumsskole som legger til rette for tilpasset opplæring for alle elever, med et spesielt fokus på å gi den enkelte en språkbasis som sikrer videre skolegang, samfunnsdeltagelse og arbeidsliv. Skolen skal også legge til rette for elevmedvirkning og dialog i opplæringstilbudet. Det pågår et arbeid ved Voksenopplæringssenteret som sørger for at tjenesten blir mer effektiv når volumet øker.

4. Driftsmidler til nytt fagsystem Voksenopplæringssenteret

Beskrivelse av tiltaket:
Voksenopplæringssenteret har anskaffet nytt digitalt fagsystem sammen med Flyktningkontoret. Nyanskaffet system tilfredsstiller dagens krav til dokumentasjon og elektronisk arkivering. Det er et merbehov for drift av systemet.

5. Økt husleie Rykkinn skole OPS (offentlig-privat samarbeid)

Beskrivelse av tiltaket:
I handlingsprogram 2016 ble anslått leiekostnad for nye Rykkinn skole vedtatt. Nye beregninger viser nå at leiekostnaden er litt høyere enn tidligere beregnet.

Nye og endrede innsparinger

 
Nr.Innsparinger, mill. 2017-krBudsjettramme2017201820192020
6

Endret skolestruktur – større enheter

 

-2,0

-7,9

-10,5

-12,7

 

– herav tidligere vedtatt

 

-2,0

-4,0

-4,0

-4,0

7

Digital skolehverdag

 

-2,0

-5,0

-5,0

-10,0

 

– herav tidligere vedtatt

 

-2,0

-5,0

-5,0

-5,0

8

Tilpasse antall plasser på Haug – overlapping ved ny oppgavefordeling

71,2

-2,3

-2,9

-2,9

-2,9

 

– herav tidligere vedtatt

 

-2,9

-2,9

-2,9

-2,9

     

-6,3

-15,8

-18,4

-25,6

6. Endret skolestruktur – større enheter

Beskrivelse av tiltaket:
Dette tiltaket gjelder sammenslåing av Bærums Verk og Lesterud skoler samt skolene Belset og Gommerud. Tiltaket gir økonomisk effekt fra og med 2018. Ressursene som frigis her, vil på sikt brukes til å styrke satsingen på psykososialt læringsmiljø, tiltak 2. Det er også beregnet en mulig gevinstrealisering ved samlokalisering av Gjettum og Hauger fra og med 2020.

Ellers bygges nye Bekkestua barneskole med en arealeffektivitet som årlig vil gi en økonomisk gevinst innen blant annet FDV- og energiutgifter. Ved vedtatt utvidelse av Emma Hjorth skole vil det også ligge en innsparing som foreløpig ikke er tallfestet.

Konsekvenser og risiko:
Riktig pedagogisk organisering av større skoler gir nye muligheter til å hente ut et økt læringsutbytte for elevene gjennom større fagmiljøer og sterkere læringskultur. Større enheter er også mer kostnadseffektive enn små og kan fristille midler til annen innsats innen skole.

7. Digital skolehverdag

Beskrivelse av tiltaket:
Digital skolehverdag er et paradigmeskifte i skolen og gir våre elever en helt ny tilgang til kunnskap, samt helt nye muligheter i det som innenfor skoleverket benevnes som pedagogisk produksjon. Eleven er i mye større grad medskapende i egen læringsprosess. Dette gir også ansatte i skolen en ny rolle og en annen arbeidshverdag. Tiltaket skaper også et mulighetsrom innen spesialundervisning og undervisning for minoritetsspråklige. Effekten beregnes å øke i tråd med forventet økning i antall skoler som inkluderes i satsingen.

I det videre arbeidet skal det utredes og forskes på hvilke formålstjenlige omstillinger som kan iverksettes for å hente ut faglig og økonomisk gevinst. Følgeforskning skal gi tilbakemeldinger blant annet innenfor elevenes læringsutbytte, endret praksis ved skolene innenfor innkjøp av læremidler, bedre læring for elever med spesielle behov innen ordinær undervisning og endringer i ansattes arbeidsdag ved innføring av nettbrett 1:1. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak våren 2017.

Konsekvenser og risiko:
Innsatsen krever en nær dialog med foreldre samt et tett samarbeid med kommunens spisskompetanse innen IT og personvern.

8. Tilpasse antall plasser på Haug skole – overlapping ved ny oppgavefordeling

Beskrivelse av tiltaket:
Innsparingen som ble vedtatt i handlingsprogram 2016–2019 innfris ikke i sin helhet i 2017, men det legges inn et års overlapping. Det ønskes også en løsning hvor overtallige merkantilt ansatte slutter ved tidspunkt for naturlig overgang til pensjon. Rådmannen foreslår en midlertidig styrking av budsjettet.

Konsekvenser og risiko:
Et års overlapping, ved endring i oppgavefordeling ved Haug skole og øvrige tjenesteapparat, sikrer overføring av kompetanse, og god personalbehandling.

Foreldrebetaling skolefritidsordningen

Rådmannen foreslår ingen økning i foreldrebetaling for skolefritidsordningen i dette handlingsprogrammet.

Utviklingstiltak innenfor driftsrammen

Nr.Utviklingstiltak
9

Rausere normalitetsforståelse og tilpasset opplæring i fellesskapet

9. Rausere normalitetsforståelse og tilpasset opplæring i fellesskapet

Beskrivelse av tiltaket:
Om lag syv prosent av elevene i bærumsskolen mottar spesialundervisning. I de senere årene har flere forskere satt spørsmålstegn ved hvilket læringsutbytte disse elevene har av tilbudet som gis i dag. Det pekes blant annet på at vedtak om spesialundervisning fattes sent i opplæringsløpet og at det er lav effekt av segregerte tiltak utenfor klassefellesskapet.

Bærumsskolen vil videreutvikle den tilpassede undervisningen innenfor klassefellesskapet med de tiltakene som forskning viser at gir best effekt. Pilotprosjektet Digital skolehverdag har gitt bærumsskolen interessante erfaringer knyttet til tilpasset opplæring. Disse skal videreføres og undersøkes gjennom følgeforskningen av satsingen. Dette er et innsatsområde initiert i tett samarbeid med områdene Barnehager og Barne- og ungdomstjenester/PP-tjenesten.

Det er også grunn til å trekke inn organisering av undervisningstilbudet for minoritetsspråklige elever i samme tiltaksbeskrivelse. Tidlig innsats innenfor klassefellesskapet innebærer også å lære norsk sammen med majoritetsspråklige. Det er også grunn til å sette fokus på den effekt Digital skolehverdag gir nettopp denne elevgruppen. Eleven kan lære hva som helst, når som helst, sammen med hvem som helst og benytte den læringsstrategien som passer best. Gode digitale program er også med eleven hjem via nettbrettet og kan gi viktig effekt i lekseoppfølging fra foreldre.

Mål for tiltaket:
 Status 2015Mål 2017Mål 2020

Andel elever med spesialundervisning 1.–10. trinn

7,2 %

6,4 %

5,6 %

Andel elever med spesialundervisning 1.–4. trinn

4,8 %

5,5 %

5,9 %

Andel elever med spesialundervisning 5.–7. trinn

8,3 %

6,9 %

5,5 %

Andel elever med spesialundervisning 8.–10. trinn

8,9 %

6,9 %

5,5 %

Konsekvenser og risiko:
Det bør iverksettes tiltak på et tidlig tidspunkt i barnas skoleløp og innen de rammer som forskning peker på som mest formålstjenlige. Det betyr at ressurser må allokeres fra individuelle tiltak om spesialundervisning til tilpasset opplæring i fellesskapet. I motsetning til det bildet vi ser i dag, hvor elever får vedtak om spesialundervisning på et sent tidspunkt. Videre at elever som får vedtak, beholder dette ut skoleløpet, og det er vanskelig å måle effekt av innsatsen.

Økonomiske driftsrammer for programområde 22 Grunnskoleopplæring

Endrede driftsrammer for programområde 22 Grunnskoleopplæring
Endrede driftsrammer for programområde 22 Grunnskoleopplæring