Veas: Renseanlegg i verdensklasse

Det har gått 50 år siden de tre kommunene Oslo, Bærum og Asker ble enige om å bygge et felles avløpsrenseanlegg. Mye har skjedd gjennom disse årene. Inne i fjellet har det vokst frem en nyskapende industribedrift.

 

Tekst og foto: Marit Asheim, Askermagasinet

– At de tre eierkommunene våre klarte å enes om et felles krafttak for avløpsrensing, har vært bra for både innbyggere og Oslofjorden. Det er en historie om samarbeid og fremsynthet vi er stolte av på Veas. Med over 100 ansatte driver vi i dag fortsatt Norges største, og kanskje også verdens mest avanserte renseanlegg, forteller konsernsjef Kjetil Wang-Hansen.

Siden etableringen i 1976 har selskapet mer enn doblet antall ansatte, de har bygget opp et stort fagmiljø, og gått i spissen for en renere Oslofjord. Den 42 kilometer lange tunnelen som fører avløpsvann fra de tre kommunene til Slemmestad, starter på Fagerlia, øst i Oslo. I tillegg kommer det avløpsvann i en sjøledning fra Nesodden, og fra 2027 kobles også Frogn kommune på, sammen med Åros.

– Vi renser vannet til rundt 800 000 mennesker rundt Oslofjorden. Hvert sekund, hver dag, hele året mottar og renser vi i gjennomsnitt 2 500 liter avløpsvann. Det tilsvarer over totalt 100 millioner kubikkmeter ferdigrenset vann i løpet av et år, sier Wang-Hansen.

Fra bøtte til vannkran: Her kan du lese historien om Bærums vannforsyning fra slutten av 1800-tallet til i dag.

Viktig rensing

Prosessanlegget i fjellet ved Slemmestad er hele 42 000 kvadratmeter stort, og består av enorme ganger, haller og tanker. Avløpsvannet som kommer inn, blir ferdigrenset i løpet av bare tre timer. Det er en veldig rask prosess, sammenlignet med de fleste andre anlegg.

– Helt siden oppstarten har Veas’ samfunnsoppdrag vært å bidra til en renere Oslofjord, og selskapet har hatt en pådriverrolle i Oslofjord-arbeidet. Derfor var vi også tidlig ute med nitrogenrensing av avløpsvann, og startet opp med det allerede i 1995, forteller Wang-Hansen.

Av mer enn 2600 små og store kommunale renseanlegg i Norge, er det i dag bare syv renseanlegg i Norge som har nitrogenrensing. Tilstanden i Oslofjorden og andre vann og fjorder, samt nye EU-direktiv, gjør at betydelig flere anlegg må få på plass nitrogenrensing de kommende årene. Det betyr kostbare endringer, men vil være et stort løft for miljøet mange steder.

– Eierkommunene våre har tatt ansvaret sitt på alvor, og Veas har gjort denne jobben lenge. I dag renser vi ut opp mot 80 prosent nitrogen og mer enn 90 prosent fosfor.

På veien til Slemmestad hentes det også ut ressurser fra avløpsvannet. På Skøyen og i Sandvika tas det ut fjernvarme fra Veas-tunnelen. Energien er nok til å varme opp flere tusen husstander hvert år.

Den 42 kilometer lange tunnelen som fører avløpsvann fra de tre kommunene til Slemmestad, starter på Fagerlia, øst i Oslo.
Den 42 kilometer lange tunnelen som fører avløpsvann fra de tre kommunene til Slemmestad, starter på Fagerlia, øst i Oslo.

Foto: Veas

Utnytter ressurser

– Veas er et AS i konsernform, en eierform som gir oss flere muligheter for utvikling og salg av sirkulære produkter, sier Wang-Hansen.

Inne i Veas-anlegget foregår derfor mer enn rensing av vannet. Slammet som hentes ut i renseprosessen, inneholder næringsstoffer som kan gjøre jordsmonnet bedre. I snitt hentes det ut fire lastebillass i døgnet, som brukes av kornbønder på Østlandet. Ny slambehandlingsteknologi fra askerselskapet Cambi er i disse dager i ferd med å erstatte gammelt utstyr, og fra 2027 vil hele slamprosessen endres. Det innebærer blant annet at Veas får en steril biorest med større brukspotensial, bedre HMS og økt biogassproduksjon.

Visste du forresten at flere lastebiler langs veiene kjører på biogass fra Veas? Hvert år produserer anlegget over ti millioner Nm3 biogass (normalkubikkmeter er en mengdeenhet for gass). Deretter gjør de gassen flytende, slik at den kan brukes som drivstoff på busser og lastebiler. 
– Dagens produksjon erstatter seks millioner liter diesel i året, sier Wang-Hansen.

I slutten av april ble Veas’ datterselskap Hoop CO2 først i verden til å drive karbonfangst- og lagring fra et biogassanlegg. CO2-en lagres permanent i Northern Lights, og CO2-sertifikater selges via en samarbeidspartner til Microsoft. Hoop-anlegget er delvis finansiert med Enova-støtte. For fremtiden kan det være aktuelt å utforske andre bruksområder for biogen CO2.  

– Samlet gjør dette oss til et av verdens mest avanserte avløpsrenseanlegg, her ved Oslofjorden i Slemmestad, avslutter Wang-Hansen.

Fakta om Veas

  • Renseanlegget i Slemmestad eies av kommunene Oslo, Bærum og Asker, og er landets største.
  • Anlegget renser vann fra 800 000 innbyggere rundt Oslofjorden.
  • Flere datterselskap skaper nye samfunnsnyttige produkter og tjenester av ressursene i avløpsvannet, som biogass med karbonfangst, fjernvarme og jordforbedring.
  • Veas’ datterselskap Hoop CO2 er først i verden med karbonfangst- og lagring fra biogassanlegg.
  • Veas visjon er Ren Oslofjord, med de tre strategiske områdene «Ingen uønskede utslipp», «Pådriver» og «Verdiskaper».  

Vil du vite mer om Veas? 16. september inviterer de til åpen dag på anlegget i Slemmestad. Du finner mer informajon på Veas sine nettsider.

Teksten er skrevet av Askermagasinets redaktør Marit Asheim.