Ny fotballbane sparte Fornebu for 375 turer med tungtransport

Den gamle 9-erbanen på Storøya skulle erstattes med en fullverdig 11-er kunstgressbane med undervarme. Målet var å gi et bedre tilbud til barn og unge som spiller fotball på Fornebu. 

Samtidig ønsket kommunen å redusere miljøbelastningen fra banen. Derfor ble gummigranulat erstattet med sand og kork. 

Gummigranulat har tradisjonelt vært brukt for å gi støtdemping og gode spillegenskaper på kunstgressbaner, men er også en betydelig kilde til utslipp av mikroplast. I Norge anslås kunstgressbaner å stå for utslipp av rundt 6000 tonn mikroplast årlig. Små gummipartikler følger med klær og sko ut av banen og kan ende opp i bekker, fjorder og naturen rundt. 

– Det er krevende å finne materialer som kan erstatte egenskapene til gummigranulat. Kork er et mer miljøvennlig alternativ som vi ønsker å teste ut, sier Kim Charlotte Parker Haugen, avdelingsingeniør i Idrett og bad i Bærum kommune. 

Gjenbruksskatt under banen

Da entreprenøren begynte å grave under den gamle kunstgressbanen, gjorde de et uventet funn. 

– Vanligvis ligger kunstgressbaner på steinmasser, men her fant vi rundt 1000 kubikkmeter med Leca, sier Parker Haugen. 

I stedet for å transportere massene bort, ble de gjenbrukt i byggingen av den nye Fornebubanen. 

Det var ikke bare Leca-massene som fikk nytt liv.  

De eksisterende steinmassene på området holdt så god kvalitet at de kunne brukes videre. Et elektrisk, mobilt sikteverk sorterte og bearbeide massene direkte på anleggsområdet, slik at de kunne gjenbrukes i prosjektet i stedet for å kjøres bort og erstattes med nye masser. 

Beregninger viser at gjenbruken sparte lokalmiljøet på Fornebu for rundt 195 bil- og hengerlass med overskuddsmasser ut av anlegget og rundt 180 lass med nye masser inn. 

– Totalt betyr dette at vi unngikk omtrent 375 turer med tungtransport, sier Kim Charlotte Parker Haugen. 

Færre transporter ga også mindre støy, mindre støv og mindre trafikkbelastning i nærområdet. 

Dette er særlig relevant på Fornebu, som allerede er preget av omfattende byggeaktivitet knyttet til blant annet Fornebubanen, E18-utbyggingen og boligprosjekter. 

Elektriske maskiner reduserte utslippene 

Alle anleggsmaskiner som ble brukt inne på anleggsområdet var elektriske. Det elektriske, mobile sikteverket gjorde det mulig å behandle og gjenbruke massene lokalt, samtidig som utslipp og støy fra anleggsarbeidet ble redusert. 

– Målet var å belaste miljøet minst mulig. Det oppnådde vi gjennom elektriske maskiner, gjenbruk av masser og redusert transportbehov, sier Kim Charlotte Parker Haugen. 

 

Fra 9-erbane til fullverdig 11-erbane 

Selv om prosjektet gir flere miljøgevinster, er hovedmålet å gi flere mulighet til å spille fotball. Den nye banen vil øke kapasiteten og legge til rette for lengre brukstid gjennom året.

Banen er utstyrt med undervarme, slik at den kan benyttes hele året. Varmeanlegget skal kobles til fjernvarme og drives utelukkende med fornybar energi. Banen vil være tilgjengelig for både skole, SFO og lokale idrettslag.