Fra bøtte til vannkran – historien om Bærums vannforsyning

Rent vann er selve grunnlaget for liv, helse og trygghet.  Men det vi tar for gitt, krever vedlikehold og fornyelse. Vannet du har i springen er et resultat av over hundre år med kampvilje, kloke valg, teknisk nyskaping – og samarbeid. Historien om vannforsyningen i Bærum er historien om hvordan rent vann gikk fra å være et individuelt ansvar til å bli et felles gode for alle.

Fra bøtter og brønner til vann i springen

For bare noen generasjoner siden måtte innbyggere i Bærum hente vann i brønner, bekker og vannhull. Uten kunnskap om kvaliteten drikkevannet hadde, herjet fort sykdom når vannet ble forurenset. Branner spredte seg lett i tettbygde strøk, og mangel på vann satte grenser for både industri og bosetting. Behovet for stabil og trygg vannforsyning, både som drikkevann og brannvann, ble stadig tydeligere etter hvert som befolkningen i Bærum vokste.

Rundt århundreskiftet vokste Sandvika fram som et handels- og industristed, og gründeren Caspar Brambani tok initiativ til det som i 1898 ble Sandvigen Vandværk med  Stovivann som vannkilde. Etableringen av totalt 5400 meter med hovedvannledning fra Stovivann og til Sandvika gjorde at innbyggerne i Sandvika fikk mulighet til å få vann rett inn i husene sine for første gang. Dette var både et stort teknologisk sprang og et sosialt gjennombrudd. I 1902 tok Bærum kommune over eierskapet og driften av vannverket.

Ny drikkevannskilde og krigens strategiske bruk av vann

Stovivann ga Sandvika og etter hvert nærområdene mot Høvik og Lysaker en tryggere hverdag, men kapasiteten var begrenset, og sårbarheten ble tydelig i tørre år og ved forurensning. Fra 1915 ble Østernvann en ny og viktig del av forsyningen som ga vann til befolkningen i østre og nordlige del av kommunen. Med større nedbørsfelt og bedre fallforhold ga Østernvann økt kapasitet og større sikkerhet for befolkningen.

Behovene for enda bedre kapasitet økte videre fra 1930-tallet, og kommunen stod ovenfor viktige strategiske avklaringer. Hvilke muligheter fantes i Bærum og hva skulle man velge å satse videre på? Under andre verdenskrig ble beslutninger for fremtiden satt på pause og vannet ble en strategisk ressurs i krigføringen. Tyske styrker prioriterte egne behov, og både sivile og kommunen måtte klare seg med knappe midler.

Fremtidsrettet valg på 1950-tallet

Etterkrigstidens sterke befolkningsvekst, kombinert med nye boligområder og økt industriell aktivitet, gjorde det tydelig at de eksisterende vannkildene hadde begrenset kapasitet. Behov for større råvannskilde kombinert med moderne og fullverdige vannbehandlingsanlegg ble etter hvert tydelig. Dette førte til beslutningen om å bygge ut Aurevann som hovedkilde på 1950- og 60-tallet.  

Aurevann er fremdeles den største drikkevannskilden i Bærum. Tidligere tjenesteleder for Vann og avløp i Bærum kommune, Knut Bjarne Sætre, har jobbet med vannforsyning og avløp i kommunen i 42 år, og er tydelig på hvor viktig beslutningen var for Bærum.

– Å velge Aurevann som hovedvannkilde i en tid preget av usikkerhet, var et svært fremtidsrettet valg som innbyggerne i Bærum fortsatt nyter godt av, over 70 år etter.

Aurevann forsyner i dag store dele av kommunen med drikkevann, og fordi den ligger høyt i terrenget, skjer dette med selvfall og uten behov for pumper.

Felles løsninger

På 1970- og 80‑tallet nådde man et veiskille. Asker og Bærum innså at fremtiden krevde felles løsninger. Gjennom etableringen av Asker og Bærum Vannverk ble Holsfjorden tatt i bruk for drikkevann for både Asker og Bærum kommuner. Store tunneler, moderne renseanlegg og avanserte styringssystemer sikret både kapasitet og kvalitet for generasjoner fremover.

Fra 2000‑tallet og frem til i dag, har det vært et stort behov for både vedlikehold og fornyelse av rørnettet. I Bærum er det et mål om en årlig utskifting av mellom seks og syv kilometer av rørene som gir drikkevann. I dette arbeidet har det vært viktig å jobbe for gode løsninger med minst mulig påvirkning på miljøet.

–  Bærum kommune har siden tidlig 2000-tallet bidratt aktivt til utvikling av gravefrie metoder for utskifting av vannledninger. Dette har kommunen gjort både for å redusere belastingen på nærmiljøet når anlegg pågår, og samtidig hindre at vanngebyret øker unødvendig, kan Knut Bjarne fortelle.

Rent vann i fremtiden

Klimaendringer, strengere krav og befolkningsvekst presser vann- og avløpssystemene. Investeringer kommunen gjør i dag sikrer rent vann, et trygt nærmiljø og løsninger som er rustet for å møte fremtiden i en verden med mye usikkerhet.

Det handler ikke bare om å unngå miljøskader, det handler også om helse, sikkerhet og verdier vi ofte tar for gitt – som friske elver, rent badevann og et levende lokalmiljø. Rent vann er resultatet av kloke prioriteringer og langsiktig ansvar.

En av de største investeringene kommunen gjør nå er arbeidet med det nye vannbehandlingsanlegget på Kattås som skal stå klart for prøvedrift i løpet av 2026. Anlegget blir et stort løft for vannforsyningen i kommunen. Det skal behandle vannet som pumpes opp fra Holsfjorden, og to nye rentvannsbasseng på til sammen 20 millioner liter skal sikre stabil tilgang på godt vann. Når anlegget tas i bruk, får innbyggerne et moderne og robust system for framtidig vannforsyning.

Oppsummering milepæler

• 1898: Sandvigen Vandværk etableres med Stovivann som vannkilde og innbyggere får vann inn i husene for første gang.
• 1902: Bærum kommune overtar eierskap og drift av Sandvigen Vandværk og bygger ut vannforsyningen
• 1915: Østernvann tas i bruk og blir en viktig kilde for østre og nordlige deler av kommunen
• 1930‑tallet: Kommunen vurderer nye vannkilder og framtidig kapasitet; arbeid stoppes under andre verdenskrig.
• 1950–1960‑tallet: Aurevann velges som hovedvannkilde; moderne vannbehandlingsløsninger bygges ut.
• 1970 -1980‑tallet: Asker og Bærum Vannverk etableres; Holsfjorden tas i bruk som ny felles vannkilde.
• 2000‑tallet: Stort fokus på fornyelse av rør og utvikling av gravefrie metoder
• 2026: Nytt vannbehandlingsanlegg på Kattås planlegges klart for prøvedrift

Les også om den skjulte verden med avløpsrør i Bærum

Kilde artikkel: Boka "Vann til folket", skrevet av forfatteren Ivar Sekne.
Les boka i sin helhet (PDF)