Bli med ned i Bærums skjulte rørverden

Tekst: Eira Kamhaug

Kanskje tar du det som en selvfølge at vannet alltid er der – klart, trygt og tilgjengelig. Og at vannet vi bruker på badet og på kjøkkenet forsvinner uten problemer. Rent drikkevann og trygg håndtering av avløpsvann er grunnleggende for at samfunnet vårt skal fungere. Men det vi tar for gitt, krever vedlikehold, fornyelse og riktig bruk. 

2500 kilometer med rør  

– Det finnes omtrent 950 kilometer med kommunale avløps- og overvannsrør under gatene i Bærum. Dette er rør som vi hver dag jobber for å vedlikeholde og drifte, sier Stian Krogsæter, fagansvarlig for avløpsnettet i Bærum kommune. 

I tillegg finnes det 700 kilometer med private stikkledninger til boliger. Tar vi med rørene som transporterer rent vann og drikkevann, både kommunale og private, finnes det totalt over 2500  kilometer med rør. Til sammen er det lenger enn kjøreavstanden mellom Lindesnes og Nordkapp!  

Mange av rørene er gamle og sårbare, og er ikke bygget for å håndtere dagens behov, langt mindre fremtidens behov. Samtidig som mange av rørene må rehabiliteres krever den økende byutviklingen i kommunen at ledningsnettet med rør også utvides ytterligere.   

Gammelt eller nytt, forebyggende tiltak og jevnlig vedlikehold er viktig for å unngå tette rør, avløp på avveie og forurensning. 

TV-bil og fjernstyrt kamera 

På Rud finner vi de som jobber med drift og beredskap i kommunens vann og avløpstjeneste. Hver dag jobber de for at avløpssystemet fungerer som det skal, og for at alle innbyggere i Bærum skal ha rent vann i springen.  
 
Rørinspeksjon og høytrykksspyling av rør og avløpspumper er blant de viktigste verktøyene for å forebygge kjelleroversvømmelser, driftsavbrudd og skader på både miljø og eiendom. Stian Krogsæter tar oss med på rørinspeksjon en kald vinterdag i februar. 

– En rørinspeksjon betyr at vi sjekker tilstanden på avløpsrørene for å se om det finnes blokkeringer, skader, brudd, slitasje, eller andre problemer som kan skape større utfordringer senere, forklarer han.

En fjernstyrt bil utstyrt med kamera, eller traktor som den blir kalt, ledes ned til avløpsrørene gjennom kummen ved hjelp av en kabel. Kabelen er 500 meter lang, som betyr at traktoren kan kjøres i alle rørstrekningene det er behov for. I Bærum er nemlig avstanden mellom kummene alt fra 20 til 200 meter.   

Når traktoren er på plass nede i kummen, og det er kontakt med kameraet, tar Stian plass i TV-bilen. Her er det innredet en arbeidsplass med PC og skjermer, og det er herfra traktoren med kamera styres og kjøres innover i rørene. Det filmes i SD-kvalitet og på skjermen ser man tydelig  innsiden av rørene med avløpsvann og annet som renner forbi.  

– Vi spyler for å unngå akutte problemer med fortetting og samtidig forlenger vi levetiden på rørene og avløpssystemet ved å vedlikeholde, forteller han. 

Skyter vann som en minirakett 

– Når vi må spyle, så trenger vi en egen spylebil med vanntank og en egen spesialdyse festet på en slange som vi fører ned i rørene. Dysen skyter ut vann i så høy kraft at den trekker seg selv fremover i røret og løsner fett, sand og annet som har samlet seg. Det er litt som en miniatyr-rakett som drar seg selv gjennom røret mens den vasker. Deretter blir dysen trukket rolig tilbake mens alt skylles videre ned i ledningsnettet der  det fanges opp i pumpestasjoner eller i renseanlegget, forteller Krogsæter.

Forrige Neste

Klimaendringer og rør som må tåle mer  

Regelmessig spyling er en viktig del av det forebyggende vedlikeholdet for å holde avløpssystemet trygt og fungerende. Det bidrar til å unngå tilbakeslag til abonnentene med kloakkfylte kjellere, og at kloakk går i overløp til nærmeste bekk eller vassdrag. 

Men mer styrtregn, flere folk og strengere miljøkrav krever mer enn forebyggende spyling av rør. Kommunen må oppgradere vann- og avløpsrør og anlegg, og et av tiltakene som gjøres er å separere ledningsnettet. Når regnvann blir ført til egne rør og unngår å fylle avløpsrørene, reduseres risikoen for overfylte avløpsrør med overløp og kloakk som går ut i bekker og vassdrag.

For å møte krav og bidra til færre lekkasjer/mindre fremmedvann er det satt et mål om å fornye/rehabilitere 1,4 prosent av avløpsårene årlig. Dette kommer i tillegg til nye avløpssystemer og rør samt et mål om årlig utskifting på 1, 2 prosent av rørene som gir oss vannforsyning (drikkevann).   

Dette kan du gjøre selv

Fett og annet avfall i vasken og toalettet tetter rørene dine, og kan gi deg store utgifter og kloakk i kjelleren. Følg disse enkle rådene for å unngå tette rør og samtidig ta bedre vare på miljøet. 

• Det er kun bæsj, tiss og dopapir som skal i do. Våtservietter, engangskluter, kontaktlinser, q-tips, bind, tamponger og annet avfall skal kastes i restavfallet. 
• Fett fra gryter og stekepanner lar du først stivne, deretter kan det enkelt tørkes opp med tørkepapir og kastes i matavfallet. 

• Flytende fett kan du helle i en tom melkekartong eller plastboks, teipe igjen og kaste i restavfallet. 

Historisk tilbakeblikk og utvikling av vann og avløp i Bærum 

• Tidlig 1900-tall: Oppstart av kommunal vannforsyning, som skapte behov for avløpsløsninger. 
• 1920–30-tallet: Vannklosettet tas i bruk i større omfang 
• 1950–60-tallet: Stor befolkningsvekst fører til økte utslipp til bekker, elver og fjord 
• 1965: Kommunens første hovedplan for avløp vedtas 
• 1966: Start på etablering av avskjærende ledningsnett langs elvene for å redusere kloakkutslipp 
• 1966–1973: Ti midlertidige renseanlegg bygges rundt i kommunen. 
• 1972: Ny hovedplan beslutter å gå bort fra lokale renseanlegg og heller satse på interkommunalt avløpssamarbeid 
• 1976: Bærum inngår samarbeid med Oslo og Asker om å bygge et felles kloakkrenseanlegg 
• 1977: Byggingen av VEAS (renseanlegg for avløpsvann for Oslo, Asker og Bærum) starter 
• 1982: VEAS står ferdig – et tiltak som har hatt størst betydning for forbedring av vannmiljøet i Bærum