Bærum fra grønt til grått

Tekst: Signy Grape og Marit Nore

I løpet av åtte år har rundt én kvadratkilometer med natur forsvunnet fra Bærum. Det viser en gjennomgang kommunen gjorde i 2024. 

En boligblokk, en barnehage, en skole, en parkeringsplass og en vei. Hver for seg virker det kanskje lite. Men over tid bygger store og små prosjekter ned enorme områder med verdifull natur i Bærum og i resten av Norge. 

Forrige Neste

Naturen på dagsorden

Januar 2024 ble TV-serien Oppsynsmannen og reportasjen «Norge i rødt, hvitt og grått» på NRK den store snakkisen: Norsk natur bygges ned bit for bit, uten at myndighetene har oversikt.   

Politikerne i Planutvalget i Bærum spurte seg: Hvor mye natur har blitt borte hos oss de siste årene? Bestillingen havnet på Daniel Banasiak sitt bord. Han er ingeniør i Plan, bygg og geodata i Bærum kommune, og har ansvar for å samle inn geografisk informasjon.

Daniel klødde seg i hodet. Hvordan skulle han klare å gjøre det samme som et omfattende graveprosjekt, bestående av et helt team med journalister, forskere og andre eksperter?   

Fant opp en egen metode 

Problemet var at metoden NRK brukte, basert på satellittfoto og kunstig intelligens, ofte bommer når den skal beregne små områder. Og kommunen manglet datagrunnlag for å se hvordan naturen har endret seg over tid. Daniel Banasiak og kollegaene måtte finne en ny metode. 

– Det var en stor jobb bare å finne ut av at dette var en stor jobb, mye vanskeligere enn det hørtes ut som, sier Banasiak.  

Ved å sammenstille ulike typer kartdata, klarte de å se områdene i kommunen som hadde endret seg siden 2015. Deretter kontrollerte medarbeidere fra ulike avdelinger i kommunen at områdene – litt over 400 steder – faktisk var blitt nedbygd. Dette gjorde de gjennom å manuelt sammenligne oversikten over kartdataene med detaljerte flybilder. De registrerte funnene i en nettapplikasjon de selv utviklet.   

Igjen sto Banasiak og kollegene med at cirka 200 større og mindre naturområder er blitt nedbygd i Bærum mellom 2015 og 2023. Totalt vil det si at cirka én kvadratkilometer med natur har forsvunnet. Det tilsvarer arealet til Bogstadvannet – eller 140 fotballbaner.   

Hva er egentlig «natur»? 

Et annet problem Daniel Banasiak og kollegene støtte på, var å definere når et naturinngrep har blitt så omfattende at området ikke lenger klassifiseres som «natur». 

– Én ting er når et område går fra skog til blokk, det er lett å se. Men når et område med lav økologisk verdi blir nedbygd til en golfbane, har vi da mistet natur? Dette er vanskelige vurderinger. 

Et annet paradoks kan være at et sted som oppfattes som «grønt» og naturlig, kan være nedbygd natur. Et slikt område er badeanlegget på Kadettangen.  

– Kadettangen er blitt et fantastisk parkområde, men er likevel nedbygd natur etter vår metodikk, sier Banasiak, og viser til at deler av fjorden er bygget ned ved å fylle på med masser. 

Planlagte prosjekter, på tross av naturverdier 

I høst satte NRK naturen igjen på dagsorden i reportasjen «Europa fra grønt til grått». En ny kartlegging viser at vi nordmenn er europamestere i å bygge ned natur. Ingen andre europeiske land lar kommunene bestemme like mye over arealene som Norge, skriver NRK. Hvordan står det til i Bærum? 

I tillegg til naturen som forsvant fra 2015 til 2023, står flere naturområder i fare for å bli bygd ned. Dette skjer gjennom vedtatte (og ofte gamle) reguleringsplaner som ennå ikke er gjennomført, eller som er under utbygging. Eksempler på områder med viktige naturverdier som står i fare for å bli bygget ned:

• Området ved Gjettumveien 90 er i dag et grøntområde med høy naturverdi, men det står i fare for å bli bygget ut. I en reguleringsplan fra 1983 ble deler av området satt av til boligformål. I kommuneplanens arealdel (KPA) er området også avsatt til bolig. Et nytt planforslag er nå til behandling hos politikerne. Vi vet derfor ennå ikke hvordan det endelige forslaget vil se ut.
• Ved Ing. Hoels vei og Emil Stangs vei ligger et annet område med verdifulle naturtyper. I den gjeldende reguleringsplanen fra 1968 er området regulert til boligformål. Samtidig er området satt av til «fremtidig naturområde – grønnstruktur» med hensynssone for landskap i kommunens arealplan. Det betyr at den fremtidige utviklingen ikke er låst til boligformål. Nyere overordnede planer gir signaler om at området skal ivaretas som naturområde og grønnstruktur. Naturverdiene er dokumentert og kartlagt, noe som gir et godt grunnlag for å vurdere områdebruken ut fra hensynet til natur og landskap.
• Ved Grorudenga 7 ligger en lågurtedellauvskog med flere kartlagte naturverdier. Her er det planlagt en ny atkomstvei til Grorudenga 36 og 38. Reguleringsplanen er fra 2023. 
• Langs Øverlandselva på Løkeberg ligger Skogfaret 5-15. Dette er et viktig grøntområde med høy biologisk verdi. Her er det registrert naturtypen kalkrik alm-lind- hasselskog. Området er regulert til bolig i reguleringsplanen fra 1935. 

En planvask kan redde natur 

- Dersom et areal er regulert til bolig, skal det mye til for å stoppe nedbygging når grunneier søker. For å bevare naturen i disse områdene, må politikerne avslå planforslaget, eller ta ut områdene som bidrar til nedbygging fra reguleringsplanene, sier Martine Knudsen, overlandskapsarkitekt i Bærum kommune.

Kommunen kan også gjøre en såkalt “planvask”. En planvask er en systematisk og målrettet gjennomgang av eldre reguleringsplaner i kommunen, og lage nye som er i tråd med krav og mål i dag. Målet med planvask er blant annet å unngå nedbygging av natur.

I 2014 innførte Sveits en lov om at alle kommunene måtte gå gjennom eldre planer og dokumentere at de faktisk hadde behov for all byggingen. Hvis ikke måtte planene slettes. Planvasken måtte godkjennes av regionene, som kunne ilegge sanksjoner. Mange planer ble slettet (NRK). I Norge har flere kommuner startet med planvask, og det blir trolig innført statlige føringer for dette fremover.

Veien videre 

Daniel Banasiak håper arbeidet kan bli et viktig grunnlag for å utvikle et arealregnskap med oversikt over viktige naturverdier, for å ta bedre vare på naturen i framtiden, og for å kunne beregne klimautslipp når naturområder bygges ned. 

- Målet er å bidra til at beslutningstakere får et mer helhetlig bilde av tidligere og pågående endringer, slik at hensynet til natur og økosystemer blir bedre ivaretatt i planprosesser, sier han. 

Er dette en metode andre kommuner kan og bør ta i bruk?

Alle kommuner har tilgang til AR5-data (Arealressurskart), men oppdateringsfrekvensen varierer. Arbeidet vårt viser at det er mulig å bruke eksisterende datasett til å dokumentere og analysere arealendringer, men metoden krever en del manuell innsats og kompetanse om Geografiske informasjonssystemer (GIS) for å sikre riktige tolkninger og resultater.  

Se selv

Her kan du selv søke i nettapplikasjonen og se hvilke områder som har blitt nedbygd i Bærum mellom 2015 og 2023.