Klimaarbeid kan gi flere i Bærum gode levekår

Tekst: Marit Nore

Bærum ligger bra til rette for god folkehelse – for de fleste. Det viser Folkehelseprofilen for 2025, utarbeidet av Helsedirektoratet. Innbyggerne har en høy forventet levealder, høy utdanning, ungdom som trener mer enn landsgjennomsnittet og gravide som røyker mindre. Alle har tilgang til drikkevann med god kvalitet.

Store levekårsforskjeller

På andre områder stiller Bærum dårligere enn resten av landet. Bærum er den kommunen i Norge med størst levekårsforskjeller, viser en fersk rangering fra NRK. Bærum huser både landets “beste nabolag”, og nabolag helt på bunn i levekårsundersøkelsen. Inntektsforskjellene i Bærum er store. 7,1 prosent av befolkningen lever med vedvarende lav inntekt. Budstikka skrev nylig at fire ganger så mange innbyggere på Dønski og Rud mottar sosialhjelp, sammenlignet med Voll. 

Barn og unge med ulike forutsetninger

Selv om ungdom i Bærum trener oftere, deltar på flere organiserte aktiviteter og i større grad fullfører videregående skole enn i landet ellers, er det store forskjeller innad i Bærum. Det viser levekårsdashbordet for Bærum, en oversikt over hvordan flere indikatorer for “gode levekår” fordeler seg i ulike nabolag.

- Barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt deltar sjeldnere i organiserte aktiviteter enn andre barn. Barn av foreldre med lav utdanning fullfører sjeldnere videregående skole. I enkelte nabolag i Bærum fullfører bare 62 prosent videregående skole, mens i andre områder fullfører hele 91 prosent, sier Helene Brandshaug, spesialrådgiver for folkehelse i Bærum kommune.

Sårbare grupper er mest utsatt for klimaendringene

Verdens helseorganisasjon omtaler klimaendringene som den største helsetrusselen i vårt århundre. Allerede i dag merker vi konsekvensene av klimaendringene i Bærum, gjennom varmere vær, styrtregn og økt fare for flom. Nylig økte kommunen beredskapen for å møte ekstreme og akutte værhendelser.

- Høyere temperaturer og mer nedbør kan føre til at smittebærere og sykdommer vi har få eller ingen tilfeller av i dag blir vanligere. Sykdommer som overføres via biologiske bærere, som for eksempel mygg og flått, kan bli mer utbredt i nye områder. Fuktigere klima kan gi bedre vekstvilkår og overlevelse for både virus, bakterier og sopp, sier Bjørg Dysthe, smittevernoverlege i Bærum kommune. På toppen kommer psykiske plager som følge av bekymring for klima- og naturkatastrofer.

- Sårbare grupper – som barn, eldre og personer med lav inntekt – rammes hardest. Klimaendringene kan bidra til høyere forekomst og større utbredelse av allerede eksisterende sykdommer og helsetrusler. For eksempel kan luftveis- og allergiplager, samt hjerte-, kar- og lungesykdommer øke for enkelte grupper, sier Dysthe.

Klima- og helsearbeid går hånd i hånd

Arbeidet med folkehelse og klima i Bærum har mange av de samme målene. En frisk befolkning vil være bedre rustet i møte med klimaendringene. Derfor er det viktig at klimaarbeidet ivaretar folkehelsen. Klimabudsjettet i Bærum viser hvordan klimatiltakene også påvirker folkehelsen positivt. Bilfrie hjertesoner rundt skolene, for å få flere barn til å gå til skolen, er et eksempel som både reduserer bilbruk og fremmer fysisk aktivitet. Tiltaket har også vist at barna konsentrerer seg bedre når de har gått til skolen.

Matsvinn og matvinn, et prosjekt for å redusere matsvinn i skolene, gir elever sunne matvaner. Det er bra for både helse og klima å spise mer nøtter, frø, linser og grønnsaker. Det er gunstig for lommeboka å kaste mindre mat. Grønne områder og vern av naturmangfold er viktig både for å håndtere overvann, klima, natur og bevegelse.

-Nærhet til grønne områder påvirker også helsen positivt ved å bidra til mindre stress, og trivsel på tvers av sosiale skillelinjer, sier Helene Brandshaug.

På samme måte vil gode folkehelsetiltak bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Gratis utlån av utstyr gjennom BUA bidrar til å få flere ut i aktivitet, og reduserer behovet for å kjøpe nytt. 

Ny undersøkelse blir viktig for arbeidet med folkehelse

I november blir innbyggerne i Bærum invitert til å delta i en fylkeshelseundersøkelse i Akershus. Undersøkelsen vil gi verdifull kunnskap om hvordan folk i Bærum opplever sin egen livssituasjon og helse, og blir viktig for Bærum kommunes videre arbeid med folkehelse. Nytt for denne folkehelseundersøkelsen, er at vi vil få innsikt i opplevd folkehelse på mindre geografiske områder i kommunen.

Om folkehelseprofilen i Bærum

Folkehelseprofilen fra Helsedirektoratet er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Rapporten fra Bærum viser både sterke og svake sider:

Sterke sider i Bærum, men ikke for alle

• Levealder: Forventet levealder er høy – 82,4 år for menn og 85,3 år for kvinner. Gjennomsnittet i Norge er 81,6 år for menn og 84,8 år for kvinner. Forventet levealder 5 år lavere for de med lav utdanning. Dette betyr at er store sosiale helseforskjeller innad i kommunen.
• Utdanning: Hele 87,2 % av innbyggerne mellom 30–39 år har videregående eller høyere utdanning. Likevel er det stor forskjell på andelen elever som gjennomfører videregående skole i ulike deler av kommunen.
• Fysisk aktivitet: Ungdom i Bærum trener oftere og deltar på flere organiserte aktiviteter enn i landet ellers. [HB1] Bare 19 % av 17-åringene trener sjeldnere enn ukentlig, mot 28 % nasjonalt. Men også her er det store forskjeller mellom de ulike skolene. Barn fra familier med lavere sosioøkonomiske ressurser er mindre aktive.
• Røyking: Kun 0,57 % av kvinner røyker ved svangerskapets start – langt under landsgjennomsnittet.
• Drikkevann: 100 % av innbyggerne får vann med god hygienisk kvalitet og høy leveringsstabilitet.

Svake sider i Bærum

• Luftforurensning: I Bærum er flere eksponert for fint svevestøv over anbefalt nivå enn i resten av landet. Svevestøv kan forverre luftveisplager og hjerte- og karsykdommer, spesielt hos personer med eksisterende helseproblemer.

• Sosiale forskjeller: 7,1 % lever med vedvarende lav inntekt, og inntektsforskjellene er større enn i landet generelt.
• Overvekt: 13 % av 17-åringene har overvekt eller fedme.
• Psykisk helse: 16 % av ungdom rapporterer psykiske plager – likt med resten av landet. Jentene kommer betydelig dårligere ut enn guttene.
• Barn og unge: En fersk undersøkelse blant barn og unge  i Bærum, viser at de savner møteplasser, og drikker mer alkohol enn ungdom i resten av landet.