En kirkegård med mye liv

Tekst: Marit Nore

For et par år siden fikk en familie på Tanum avverget at en diger askekall veltet ned foran garasjen deres.

– Vi var veldig bekymret, og måtte blant annet feste treet med en jekkestropp for å redusere risikoen for at den plutselig skulle falle ned på gårdsplassen vår, sier huseier Arne Solheim.

Den gamle askekallen var en del av det historiske kulturlandskapet i alléen langs Tanumveien. Gamle, styvede asketrær, som gradvis ble formet for å produsere friskt lauv til dyra. En viktig del av vinterfôret i landbruket i gamle dager.

Kommunen tok ned askekallen, og bestemte at de resterende 98 trærne langs veien skulle vurderes grundig av fagfolk. Hovedsakelig ask, men også noen almetrær. Flere trær var i dårlig forfatning, og enkelte utgjorde en risiko for ferdsel og nærliggende eiendommer. Arboristen anbefalte derfor å fjerne 19 trær.

Nå ligger de døde trærne i skogen langs jordene ved Jordbru, rundt syv kilometer unna.

– Det er ikke de mest fotogene stammene, de er små og svært råtne. Men for naturen er de verdifulle, sier Karsten Nordal Hauken, naturforvalter i Bærum kommune.

Følger nøye med på resterende trær

Tidligere ble døde og døende trær felt og kjørt bort som avfall. Men de siste årene har det blitt vanligere å bevare dem.

Døende og døde trær er nemlig viktige hjem for et mylder av arter av lav, mose, sopp og insekter.

–  Vi lette etter et passende sted der askekallene kunne ligge samlet og ivareta det biologiske mangfoldet. Skogsjefen i Bærum foreslo dette området ved Jordbru, der de kan ligge i nærheten av yngre, friske asketrær, forteller Hauken. På denne måten kan de fortsette å fungere som såkalte dødvedhabitater, levesteder som styrker det lokale økosystemet over tid.

Flere av trærne som står igjen i Tanumveien viser tegn til svekkelse av ulik art, som gjør at de kan velte en gang i fremtiden.

– Disse trærne følger vi nøye med på for å gripe inn før det oppstår farlige situasjoner. Det er viktig at de får stå så lenge som mulig, for å bevare det historiske kulturlandskapet på Tanum og naturverdier knyttet til trærne, sier naturforvalteren.

Askesyken gjør det vanskelig å erstatte trærne

Planen var i utgangspunktet å plante nye trær i alléen der de døde asketrærne er fjernet. Men det viste seg å være vanskelig å få til. Askeskuddsyken har rammet ask hardt, og i dag er det ikke mulig å få tak i norsk ask fra planteskolene.

– Vi vurderte andre treslag, men de ville gitt et helt annet uttrykk som ikke ville passet inn i det historiske kulturlandskapet, og sannsynligvis kreve mer komplisert skjøtsel. Derfor har kommunen valgt å avvente nyplanting. Målet er på sikt å kunne plante norsk ask som har utviklet motstandskraft mot askeskuddsyken, forteller Hauken.

Hovedregelen er at trærne skal få stå

I Bærum er hovedregelen at trærne skal stå så lenge det er forsvarlig for omgivelsene. Om et tre må felles, skal det helst stå igjen en såkalt høystubbe, for å ivareta biologisk mangfold. Avkapp eller greiner skal helst ligge igjen ved siden av stubben. Noen arter trives nemlig best i stående død ved, mens andre lever best i liggende stammer og greiner. Døde trær skal også helst ligge i nærheten av yngre trær av samme art. Slik legger man til rette for at ulike arter kan bo i habitater som utfyller hverandre og gir sammenhengende leveområder over tid.