Nye fangdammer skal bidra til renere vann

Tekst: Marit Nore

I fjor etablerte Bærum kommune tre fangdammer på jordene ved Dalbo gård i samarbeid med grunneiere og jordleietaker. Målet er renere vann på vei videre mot Dælivann. 

De siste årene har vannmålinger ved Dælivann vist dårlig vannkvalitet og tegn til økende, skadelig eutrofiering. Det betyr at vannet får for mye næring fra blant annet jordbruket, noe som kan føre til oppblomstring av alger og dårligere forhold for fisk og annet liv i vannet. 

– En fangdam i jordbruket er en konstruert våtmark som fanger opp jordpartikler, næringsstoffer og annen forurensning fra jordene før de renner videre i bekkene, sier jordbrukssjef Gudbrand Teigen.  

Slik virker fangdammene

Når det regner, øker tilsiget fra jordene ut i bekker og vann. Tiltakende ekstremnedbør fører til at vannet trekker med seg stadig mer jordpartikler og næringsstoffer på ferden. Naturens kapasitet til å ta opp dette er begrenset, og for mye avrenning skaper alvorlige utfordringer for vannmiljøet. 

Fangdammene er et tiltak som bremser opp vannet fra jordbruket. Derved synker partikler til bunnen, og planter i dammen tar opp næringsstoffer før vannet renner videre (mer informasjon i faktaboks).  

– Hver dam består av to hoveddeler: en kulp der jord og partikler synker til bunn, og et grunt våtmarksfilter med vegetasjon som tar opp næring, forteller jordbrukssjefen.

På bare ett år har dammene på Dalbo blitt en naturlig del av jordbrukslandskapet. Insekter summer over vannflaten, og fugler kvitrer. I våtmarksfilteret har det vokst frem stedegne vannplanter. Kolsåsen, åkrene og den blå himmelen speiler seg i vannflatene.  

Viktig næring tilbake til matjorda 

Bunnfallet i fangdammene vil jevnlig bli hentet opp og resirkulert som jordforbedring og næringsrik gjødsel på jordene. Fangdammene fanger altså opp næringsstoffer som ellers ville gått tapt, slik at det kan hentes tilbake til jordene. 

– Omlag hvert femte år vil dammene bli så fulle av jord og næringsstoffer at vannspeilet vi ser nå forsvinner. Da kan bonden hente opp slammet og føre det tilbake til jordene som gjødsel og jordforbedring, sier Teigen. Så kan dammene igjen fylles og slippe rent og klart vann videre til Dælivannet. 

Slik blir fangdammene en del av et lokalt og sirkulært kretsløp. 

Kanskje kommer vipa tilbake?

I tillegg til rent vann til bekkene og næring til jordbruket, skaper fangdammene nye leveområder for insekter, amfibier og fugler i kulturlandskapet.  

Fangdammene kan også bedre forholdene for sjeldne arter, som blant annet vipe som har hatt en dramatisk nedgang i bestanden de siste tiårene. Bjørn Olav Tveit i Birdlife forteller at det ikke har vært tegn til hekking av vipe i Bærum på over 20 år. Et av de største problemene er at egg og unger ofte blir overkjørt av landbruksmaskiner.

Fuglegruppen samarbeider med bønder for å beskytte reir der vipa fortsatt forsøker å etablere seg, blant annet ved å merke vipereder med brøytestikker, slik at jordbrukerne kan svinge utenom. Fangdammer og våtmarksområder er ett av flere tiltak som på sikt gir bedre forhold for arter som vipa. 

Forpliktelser om rent vann og forsvarlig jordbruk 

Fangdammene ved Dælivann er en del av et større arbeid for å forbedre vannkvaliteten i kommunen. Gjennom EUs vanndirektiv er Bærum forpliktet til å oppnå god økologisk tilstand i vassdragene. I jordbruket betyr det både nye krav og flere tiltak for å redusere avrenning.

På Dalbo gård driver jordleietaker Morten Gultvedt med korn og proteinvekster som åkerbønner og raps. Driften er helårlig og omfatter flere jorder i området. De siste årene har han tatt i bruk en rekke tiltak for å hindre avrenning og møte nye krav. 

– Vi har sluttet med høstpløying og lar store deler av jordene ligge i stubb gjennom vinteren. Vi direktesår og gjør jordarbeiding først på våren. Det reduserer avrenning av jord og fosfor ganske mye, forteller Gultvedt. 

Han peker på at flere slike grep nå er blitt en naturlig del av hverdagen i landbruket. 

– Vi drenerer jordene kontinuerlig med rør i bakken og tar jordprøver for å sikre riktig pH-verdi. I tillegg sår vi fangvekster som holder jorda grønn og stabil. Og vi jobber mer presist med gjødsling, slik at plantene tar opp næringen og mindre går tapt, sier han. 

Bak endringene ligger både ny kunnskap, teknologi og økonomiske virkemidler, blant annet gjennom tiltakspakker rettet mot Oslofjorden.

Fangdammer er et tilleggstiltak der vannet renses etter at det har forlatt jordet, etablert i samarbeid med kommunen. 

– Dette er et spennende prosjekt å være med på. Vi lærer mye, og ser allerede at det fungerer. Det er artig å se liv i dammene, med ender og vannplanter som finner sin plass, sier han. 

Følger utviklingen med vannprøver  

Kommunen følger nøye med på utviklingen og tar jevnlige vannprøver. 

– Vi har et målepunkt i bekken rett nedenfor fangdammene og håper å se en effekt over tid. Målet er at dammene reduserer fosfor og jordpartikler som renner ut i Dælivann, sier vannforvalter Jørgen Haddeland. 

Fangdammene ved Dælivann gir først og fremst bedre vannmiljø lokalt. Samtidig gir de kommunen og jordbruket viktige erfaringer med denne typen løsninger. 

– Det er flere vassdrag og jordbruksområder i Bærum, der fangdammer kan ha effekt, sier jordbrukssjef Gudbrand Teigen. 

Fylkeskommunen har bidratt med finansiering av fangdammene, og Vannområde Indre Oslofjord Vest har vært samarbeidspartner i prosjektet. 

Les mer om hvorfor vannmiljøarbeid er tålmodighetsarbeid

FAKTA: Slik ledes vannet til fangdammene

• Drenering er for mange bønder en forutsetning for å kunne dyrke jorda, og det et viktig i størst mulig grad å hindre at overflatevann eroderer og tar med seg jordpartikler ut i vassdragene. 
• Mye av vannet i jordbruksområder ledes derfor bort gjennom et system av både åpne grøfter og dreneringsrør under bakken. Dette hindrer at jorda blir for våt, og reduserer erosjon, altså at jord vaskes bort. 
• Desto kraftigere det regner, vil særlig overflatevann, men også vann fra dreneringsrørene i økende grad inneholde jordpartikler og næringsstoffer. 
• I stedet for at dette vannet renner rett ut i bekker og vassdrag, ledes det til fangdammene. 
• Her går vannet saktere. Jord og partikler synker til bunnen, og planter i dammene tar opp en del av næringen. Det nå adskillig renere vannet ledes gjennom dammenes overløp videre ut i bekkene. 

Les mer om fangdammer

NIBIO: Fangdammer og renseparker

Norsk Landbruksrådgivning: Fangdammer - effektive oppsamlere av partikler og næringsstoff

Norsk landbruk: Fangdammer er et effektivt tiltak for renere vann i jordbrukslandskapet