Tekst: Marit Nore
– Vi er stolte over å ha nådd målet, men det er fortsatt mye å hente, sier Åse Lekang Sørensen, fagansvarlig for energi i Bærum kommune.
Bak resultatet ligger flere års arbeid for å gjøre byggene mer energieffektive, driften smartere og samarbeidet tettere mellom de som bruker byggene og de som planlegger og drifter dem.
– Vi bygger nye skoler, barnehager og institusjoner for å bruke så lite energi som mulig. Eldre bygg er oppgradert med bedre isolasjon, nye vinduer, LED-belysning, nytt tak og mer effektive varmeløsninger, forteller Sørensen.
Et eksempel er Eineåsen skole. Denne skolen ble oppført som passivhus i 2024, med energibrønner, lavkarbonbetong og solcelleanlegg. Slike tiltak bidrar til lavere utslipp og mindre kjøp av strøm.
Foto: Espen Wang-Naveen
Kommunen jobber også med å styre varme, ventilasjon og belysning mer presist enn tidligere, slik at energi ikke brukes unødvendig når rom står tomme. Varmepumper og solcelleanlegg er installert på stadig flere bygg.
– I dag har kommunen 19 solcelleanlegg som til sammen produserte nesten én million kilowattimer strøm i 2025, sier Sørensen. Det tilsvarer årsforbruket til rundt 65 husholdninger.
Nye og mer ambisiøse energimål frem mot 2030
I april vedtok hovedutvalget for klima, miljø og utvikling kommunedirektørens forslag om å innføre nye energimål frem mot 2030: Energiforbruket i kommunens eiendomsmasse skal reduseres med ytterligere 9 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2025.
De nye målene er mer ambisiøse. Den årlige reduksjonen øker fra rundt 1,4 til 1,9 prosent. Målet ser i tillegg på totalt energibruk, og ikke energibruk målt per kvadratmeter bygningsareal, slik som tidligere. Kommunen har også innført nye mål for klimagassutslipp, avfallssortering og miljøkrav i byggeprosjekter, som en del av den samlede innsatsen for å nå klimamålene i kommunens klimastrategi.
For å nå de nye målene skal kommunen bygge videre på det som allerede gir resultater.
– Vi skal fortsette å drifte byggene våre smartere og sørge for at varme, ventilasjon og lys brukes når det faktisk er behov for det. Samtidig skal vi fortsette å oppgradere bygg, ta i bruk flere varmepumper og produsere mer lokal solenergi der det er hensiktsmessig, sier Sørensen.
Energibruk, materialvalg og miljøkrav skal vurderes tidlig i nye byggeprosjekter og ved større rehabiliteringer.
De nye energi- og miljømålene skal gjennomføres innenfor kommunens eksisterende rammer for bygging, rehabilitering og drift. Samtidig vil energisparende tiltak bidra til lavere utgifter til strøm og oppvarming over tid.
Energisparing er mer enn lave strømregninger
De fleste av oss tenker ikke over hvor avhengige vi er av energi i hverdagen. Vi forventer at klasserommene har lys og varme når skoledagen starter, at sykehjemmene har et godt inneklima, at svømmehallene holder riktig temperatur, og at digitale tjenester er tilgjengelige døgnet rundt.
– Når ventilasjon, varme og tekniske anlegg fungerer godt, får vi et bedre inneklima og bygg som er mer behagelige å oppholde seg i. God energistyring handler om klima, miljø, økonomi og trivsel, sier hun.
Behovet for energi vokser. Transport, byggeplasser og industri elektrifiseres for å bli utslippsfrie, og teknologi som kunstig intelligens og datalagring krever stadig mer strøm.
Målene er en viktig del av kommunens arbeid for å redusere klimagassutslipp, bruke ressursene mer effektivt og skape framtidsrettede bygg med gode miljøegenskaper. Lavere energibruk betyr mindre belastning på kraftsystemet og naturen.
Den beste energien er den vi ikke bruker
Sørensen fremhever at energibruk også avhenger av bygningenes areal. Dersom vi klarer å redusere arealbruken og antall bygg kan vi redusere energibruken ytterligere.
– Den beste energien er ofte den vi ikke bruker. Pengene som spares kan brukes på andre viktige tjenester for innbyggerne, sier hun.