- I Bærum har vi startet reisen mot fremtidens kommune

Nå skal budsjettet til politisk behandling i råd, utvalg og formannskap før kommunestyret vedtar budsjettet den 3. desember. – Den økonomiske situasjonen i kommunen er krevende, men ikke vesentlig endret fra i fjor, sier kommunedirektør Torge Railo. – Vi har lenge visst at vi må regne med lavere skatteinntekter, og at det nye inntektssystemet ville gi oss mindre overføringer. Samtidig har staten – gjennom kommuneproposisjonen – gitt tydelige signaler: norske kommuner må omstille, prioritere og modernisere. I Bærum har vi allerede startet denne reisen.

Reduserte driftskostnader og mindre investeringer

Hva har kommunen gjort siden forrige budsjettprosess?

– Vi har tatt grep for å redusere driftsnivået, holde investeringene nede og frigjøre ressurser til omstilling og digitalisering. Budsjettet for 2026–2029 bygger videre på disse tiltakene. Omstillingsmålet på én milliard i reduksjon av driftskostnader videreføres. Investeringsrammen holdes stram. Og vi setter av midler til digitalisering og utprøving av kunstig intelligens – fordi vi vet at fremtidens tjenester krever nye løsninger, sier Railo.

Sammen skaper vi fremtiden

Kommunedirektøren understreker at bærumssamfunnets visjon, «Sammen skaper vi fremtiden – mangfold, raushet og bærekraft», skal styre arbeidet med å utvikle kommunen.

På hvilken måte brukes visjonen?

– Visjonen er et løfte om medvirkning og involvering av innbyggere, næringsliv, organisasjoner, frivillige og kommunens medarbeidere. Sammen er visjonens viktigste budskap. Det betyr at vi må tenke helhetlig – på tvers av sektorer, budsjettrammer og tidshorisonter. Det betyr at vi skal være nær våre innbyggere og deres behov, også når vi må gjøre vanskelige prioriteringer. Det betyr også at vi må løfte frem fellesskapsløsninger – der vi finner styrken i å samarbeide, dele ressurser og utvikle tjenester sammen. Og det betyr at vi skal gripe mulighetene teknologien gir, og bruke dem til å forbedre tjenestene – ikke for teknologiens skyld, men for menneskene den skal virke for.

Vil styrke arbeidet med mestring og forebygging

Kommunedirektøren legger vekt på at kommunen fremdeles skal levere på det viktigste – kvalitet i tjenester og tilbud, trygghet og omsorg for de som trenger det, og bærekraftige valg for fremtidige generasjoner. − Samtidig skal vi legge større vekt på mestring og forebygging. Det kan redusere behovet for tyngre tjenester og bidra til livskvalitet i hverdagen for den enkelte. På den måten skaper vi både bedre tjenester for innbyggerne og en mer bærekraftig utvikling for kommunen som helhet. Det krever vilje til endring, evne til å prioritere og mot til å stå i krevende beslutninger, slår kommunedirektøren fast. – Budsjettet vi nå legger frem gir ikke svar på alle utfordringer. Men det bygger videre på en tydelig strategi. Det gir rom for utvikling der behovene er størst. Og det legger grunnlaget for at vi kan møte usikkerhet med styringsevne, samarbeid og tillit.

Her kan du lese hovedtrekk i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2026-29

Hele forslaget finner du her

Helse og velferd

Området består av: Legevakten, Nav, voksenopplæring, krisesenter, boliger og oppfølgingstjenester innen psykisk helse og rus, boliger, aktivitet og tilrettelagt arbeid for mennesker med funksjonsvariasjoner, barne- og avlastningsboliger, bosetting og integrering av flyktninger, fastlegeordningen, kommuneoverlegefunksjon, folkehelsekoordinator, helsetjenesten ved Ila landsfengsel, vaksinasjon og smittevern.

Hovedtrekk:

Samfunnet er i endring; befolkningssammensetningen endres og tilgang på kvalifisert arbeidskraft og økonomisk bærekraft utfordres. Arbeidet med å omstille tjenestene for å kunne levere trygge og effektive innbyggertjenester også i fremtiden, med mindre ressurser tilgjengelig, fortsetter gjennom budsjett og økonomiplanperioden. Målet er å fremme innbyggernes egne ressurser og å sikre kvalitet og likeverdige tjenester. Dreiningen er i tråd med overordnede mål i kommuneplanen og strategiske innsatsområder. Rett tildelingspraksis, med økt vekt på innbyggerdialog, er avgjørende for måloppnåelse. Oppmerksomheten vil rettes mot innbyggers ressurser og den enkeltes muligheter til mestring. For å lykkes er det også avgjørende å realisere satsinger innen e-helse og teknologi. Midler til e-helsesatsing gjelder for hele kommunen, men er i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan samlet under ett i Aldring og mestring.

Aldring og mestring

Området består av: Sykehjem, helsehus, omsorgsboliger, dagsenter, hjemmesykepleie og hjemmebaserte tjenester, seniorsentrene, rehabilitering og forebyggende arbeid.

Hovedtrekk:

Veksten i antall eldre skal møtes med styrket forebyggende innsats, ambulante og fleksible tilbud, mer bruk av lavterskel- og gruppetilbud, og økt bruk av teknologi og digitalisering. Målet er å fremme innbyggernes egne ressurser og den enkeltes muligheter til mestring. Så mange som mulig skal kunne leve trygge og meningsfulle liv i egen bolig. For å lykkes er det avgjørende å realisere satsninger innen e-helse og teknologi. Budsjettforslaget innebærer å opprettholde avviklingen av 100 heldøgns omsorgsplasser i løpet av 2027–2028. Samtidig fortsetter arbeidet med styrking av tilbud og tjenester til hjemmeboende med uforminsket styrke. Rett tildelingspraksis, med økt vekt på innbyggerdialog, er avgjørende for måloppnåelse. Arbeidet med å omstille driften for å kunne levere trygge og effektive tjenester også i fremtiden, med mindre ressurser tilgjengelig, fortsetter gjennom perioden. 

Oppvekst

Området består av: Barne- og ungdomsskolene, barnehagene, barnevernet, PP-tjenesten, spesialpedagogisk tjeneste, helsetjenester for barn og unge, familiebistand, rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid, Utekontakten.

Oppvekst vil prioritere tre hovedgrep i omstillingsarbeidet:

Inkluderende praksis: Kommunen har hatt en markant økning i individbaserte og spesialiserte tiltak. Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig på sikt, verken sosialt eller økonomisk. For å kunne møte individets behov og rettigheter vil tjenestene derfor jobbe videre med å omstille seg og videreutvikle gruppe- og fellesskapsløsninger.

Robuste enheter: Kommunedirektøren vil jobbe videre med en robust barnehage- og skolestruktur som legger til rette for kvalitet gjennom blant annet utnyttelse av kompetanse, fleksibel organisering og som fremstår som attraktive arbeidsplasser for nye generasjoner av arbeidstakere. Mangel på helsepersonell, arealbruk og viktigheten av kostnadseffektive strukturer fordrer videre at kommunedirektøren vurderer ny helsestasjonsstruktur med færre enheter.

Effektivisering og utnyttelse av digitale løsninger: Tjenestene innen oppvekst har de senere årene anskaffet flere nye fagsystemer. I budsjettperioden vil vi prioritere arbeidet med å høste effekter av digitaliseringen. Målet er sammenhengende tjenester og forenkling av administrative prosesser, øke produktiviteten og redusere kostnader – med høy kvalitet på tjenestene til barn, ungdom og deres familier. Utvikling og bruk av velferdsteknologi vil stå sentralt i perioden, det samme vil innføring av systemstøtte og verktøy for trygg digital samhandling om barnets utvikling.

Samfunns- og byutvikling

Området består av: Plan- og bygningstjenesten, Byprosjekter, Næringsenheten, Bærum bibliotek, Bærum Kulturhus, Kultur og samarbeid, Ungdom og fritid. Miljøtekniske tjenester som avfall og gjenvinning, vann og avløp, drift og forvaltning av vei, idrettsanlegg, natur og miljø. Forvaltning og drift av eiendom.

Hovedtrekk:

Forslaget til budsjett innebærer reduserte økonomiske rammer gjennom hele perioden. Dette vil kreve rask omstilling av tjenestene. For plan- og byggesaksfeltet innebærer budsjettreduksjonene risiko for redusert fremdrift i reguleringssaker og i kommunens egne planer. Innsparingene vil også gi et mindre handlingsrom for utredninger, analyser og ressurser til å gjennomføre politiske bestillinger. Innen kulturfeltet innebærer forslaget at tjenestetilbud reduseres i kvalitet og omfang. Dette vil berøre ungdomstilbud, gatekunstprosjekter og vedlikehold av kommunens kunstsamling. Innen Miljøtekniske tjenester vil forslaget innebære en reduksjon i kvalitet og frekvens på flere tjenester og tilbud, blant annet sentrumsrenhold, gressklipping, offentlige toaletter og asfaltering. For eiendomsfeltet vil forslaget innebære mindre vedlikehold av bygg og redusert frekvens på renhold. Innen næringsarbeidet foreslår kommunedirektøren at prosjekter i kommunal regi blir redusert. Forslaget innebærer også at tilskudd til idrettslag blir redusert.

Organisasjon, styring og utvikling (OSU)

Området består av: HR og interne tjenester, økonomi og styring, utvikling og digitalisering.

Hovedtrekk:

De endrede økonomiske forutsetningene krever omstilling. Kommunestyret har vedtatt å redusere budsjettrammene for administrasjon og ledelse i kommunen med om lag 160 mill. årlig fra 2028. Kommunedirektøren har besluttet at OSU må planlegge med å håndtere halvparten av dette nedtrekket. Dette forventes å medføre en reduksjon i antall årsverk i OSU per 2028 med i overkant av 20 prosent sammenlignet med antall årsverk per 2025. Området jobber med å redusere kostnader og med å finne riktig dimensjonering og organisering innenfor de nye økonomiske rammene. Området har besluttet endringer i organisering og bemanning, som etter planen trer i kraft 1.1.2026.

Klimabudsjettet

Et av kommunens hovedmål er at bærumssamfunnet skal være klima- og miljøklokt.

Hovedtrekk:

Å jobbe med klima selv om kommuneøkonomien er i en skvis, er ikke bare mulig, men også lønnsomt. Klimatiltakene bidrar ikke bare til lavere utslipp, men er også viktige for natur, folkehelse og lokalsamfunn. Klokt klimaarbeid i dag er en investering som vil spare kommunen for store utgifter senere. En frisk og aktiv befolkning betyr flere i jobb og lavere helseutgifter. Når vi tar vare på skog og myr, forebygger vi både naturtap og dyre skader fra flom og erosjon. Starter vi omstillingen nå, blir det enklere og billigere å møte strengere klimakrav i fremtiden. Klimabudsjettet viser i hvilken grad ulike tiltak bidrar til å redusere klimagassutslipp, og hvilke økonomiske kostnader og gevinster de har. Arbeidet med klimabudsjettet er en del av kommunens ordinære budsjettprosess.