2. Mobilisering for en klimaklok kommune

Hovedmål

Mål 1: I 2020 er Bærum etablert som en miljø- og klimaklok kommune. 

Mål 2: I 2050 skal Bærum være et lavutslippssamfunn og innen 2030 skal klimagassutslippene være redusert med minst 40 prosent. 

Mål 3: I 2027 skal Fornebu være etablert som nullutslippsområde. 

Strategier 

1. Innbyggere og næringsliv involveres i utvikling av en klimaklok kommune.

2. Legge til rette for at Bærum er stedet der ny teknologi og klimavennlige løsninger testes ut.

3. Klimakommunikasjon som skaper motivasjon.

4. Kommunen går foran, "feier for egen dør" og har medarbeidere som er ambassadører for en klimaklok kommune. 

5. Kommunen skal måle og vise aktivitetsdata knyttet til klimagassutslipp, herunder utarbeide klimabudsjett. 

6. Digitalisering skal bidra til klimavennlige tjenester og løsninger i hverdagen.

Gjennom kunnskap, holdninger og handlinger skal Bærum stå frem som en miljø- og klimaklok kommune allerede i 2020. Piloter og demonstrasjonsprosjekter skal vise at Bærum beveger seg i riktig retning. I 2050 skal Bærum være ett lavutslippssamfunn. I 2030 skal de direkte utslippene være redusert med 40 prosent, og allerede i 2027 skal Fornebu være nullutslippsområde. 

Klimaklok bygger på kommunes visjon «Sammen skaper vi fremtiden» og kjennetegnes med ett tydelig felles eierskap med både innbyggere og næringsliv. Klimaklok kan for eksempel bety at vi kombinerer kollektivtransport, sykkel og gange når vi reiser og sjelden har behov for å bruke egen personbil. Vi er bevisste forbrukere som har innsikt i miljøkonsekvenser og vektlegger gjenbruk der det er mulig. Ved hjelp av smarttelefonen kan vi dele med andre, både bil, utstyr til fritid og verktøy. Næringslivet reduserer klimagassutslipp i sin virksomhet og utnytter Bærums særstilling innen nye forretningsområder knyttet til klimavennlige løsninger. Kommunen som egen virksomhet går foran og reduserer sitt klimafotavtrykk og har medarbeidere som er gode ambassadører for klimaklok. 
Mobilisering av hele Bærumsamfunnet er nødvendig for å oppnå målene om klimagassreduksjon. I tillegg til at kommunen skal feie for egen dør og redusere egne utslipp, skal vi legge til rette for at innbyggere og næringsliv bidrar til å redusere utslipp. 
Vi vil følge klimapanelets råd om å ta en ledende rolle som omstillingsaktør. Involvering og medvirkning av innbyggere og næringsliv skal kjennetegne kommunens klimainnsats. Løsninger skal utvikles i fellesskap. Vi vil gjennom SmartCity Bærum være en pådriver for at teknologiske muligheter tas i bruk og bidra til å skape pilot- og demonstrasjonsprosjekter. 
Ulike behov vil gjøre at innbyggere, kommune og næringsliv engasjerer seg i det grønne skiftet. Mens det for næringslivet kan representere mulig forretningsutvikling og økt lønnsomhet, vil innbyggere ha drivere knyttet til tid, økonomi og helse. Kommunen har et ansvar for å ivareta samfunnsutvikling og klimaforpliktelser. 
Figuren illustrerer det som skal kjennetegne en klimaklok Bærum kommune; 
  • Innbyggerinitiativ – innbyggere som velger ressurseffektive og klimavennlige løsninger 
  •  Grønn konkurransekraft – et næringsliv som utvikler smarte og lønnsomme produkter og tjenester, som gir høy verdiskapning og sysselsetting 
  • Teknologisk spydspiss – en offentlig og privat sektor som aktivt etterspør nye klimavennlige løsninger og tilrettelegger for omstilling

Kommunens utgangspunkt

Globalisering, urbanisering og digitalisering er trender som påvirker samfunnsutviklingen. Globalisering innebærer økende samhandling med resten av verden, både innen økonomi, samfunn, teknologi, kultur og politikk. Urbanisering innebærer at andelen av befolkningen som bor i byer øker. Digitalisering og ny teknologi bidrar til at flere prosesser blir automatisert, det skapes nye løsninger og tempo i samfunnsutviklingen øker.

Bærums klimapåvirkning omfatter både lokale klimagassutslipp i Bærum (direkte) og utslipp som finner sted andre steder i verden (indirekte). Utslipp knyttet til transport, oppvarming av bygg og anleggsmaskiner utgjør den største andelen av de lokale klimagassutslippene i Bærum. Indirekte utslipp knyttes til vår adferd og etterspørsel etter varer, slik som mat, forbruksvarer og bygningsmaterialer, produsert andre steder. De indirekte utslippene utgjør fire-fem ganger så mye som de direkte utslippene. De lokale utslippene utgjør sammen med de indirekte utslippene Bærums samlede klimafotavtrykk.

Bærum må ta grep. Særlige utfordringer for kommunen er knyttet til forventet befolkningsvekst og målet om nullvekst i persontrafikken1.

Befolkningen i Bærum er ressurssterk og ofte åpen for å prøve ny teknologi og nye løsninger. Mange bomiljø har kort avstand til kollektivtilbud, service-tilbud og attraksjoner, som til tross for at dagens kollektivtilbud på tvers av kommunen er svak, gir Bærum et godt utgangspunkt for å endre reisevaner. Sammen med et næringsliv, som er variert og i stor grad kunnskapsbasert, kan vi skape holdninger og handlinger som bidrar til utslippskutt.

For en mer omfattende beskrivelse av status vises til eget vedlegg «Utfordringsdokument».

Fornebu som nullutslippsområde 

I flere år har det vært arbeidet med å gjøre bygg utslippsfrie det vil si tilnærmet null utslipp av drivhusgasser under bygging og drift av bygningene (ZEB – Zero Emission Buildings). Powerhouse Kjørbo er et eksempel – et plusshus som produserer mer energi enn det forbruker . Perspektivet utvides nå til å utvikle nullutslippsområder (ZEN- Zero Emission Neighbourhoods). Ideen er å arbeide innenfor et geografisk område med ressurseffektive bygninger, overgang til mer fornybar energi, nullutslippstransport og å tilrettelegge for at innbyggerne lett kan velge løsninger som reduserer klimagassutslipp. 
Målet om at Fornebu skal være etablert som nullutslippsområde innen 2027 innebærer at kommunen , utbyggere, energi og transportaktører og innbyggere på Fornebu må tilstrebe å delta i og utvikle teknologiske og organisatoriske løsninger. Bærum kommune vil søke om at Fornebu blir tatt opp i forskningsprogram knyttet til ZEN.
Kommunen skal bidra med å legge til rette for at både næringsliv og forskning velger Fornebu som arena for piloter og innovasjon av bærekraftige løsninger. Fornebu kan dermed etableres som utstillingsvindu for piloter og demonstrasjonsprosjekter innen mobilitet, energi og bygg. 

Strategier 

Kommunen skal være en endringsaktør som gjennom involvering, pilotprosjekter og informasjon, øker innbyggernes bevissthet om hva som gir reduserte klimagassutslipp. Vi vil invitere til samarbeid om utvikling av nye løsninger, engasjere og vise frem konkrete handlingsalternativer. Vi må gjøre det enkelt for innbyggere å velge klimatilpassede løsninger. Tilnærmingen er inviterende og skal åpne for bred deltagelse og konkrete løsninger innenfor alle samfunnsområder. 
Vi må legge til rette for at næringslivet kan skape nye forretningsidéer med klimavennlige løsninger og mulighet til å teste disse i kommunen. Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft viser at reduksjon av klimagassutslipp forutsetter forsert teknologiutvikling og forsert implementering av nullutslippsteknologier og – løsninger. Rapporten peker videre på at den globale omstillingen til lavutslippssamfunnet innebærer store samfunnsmessige investeringer, men representerer også betydelige forretningsmessige muligheter. 
SmartCity Bærum-nettverket og samarbeid med Bærum Næringsråd har potensial til å nå frem til nye målgrupper gjennom for eksempel å realisere atferdsendring hos arbeidstakere i Bærum, både knyttet til privat og offentlige virksomheter.
Klimastrategien skal gjøre Bærum i stand til å redusere klimagassutslipp, i første omgang de direkte utslippene, men på sikt også det samlede klimafotavtrykket. 
Klimaklok omfatter tiltak innenfor tre strategiske områder; mobilitet (kap 3), bygg (kap 4), og ressursbruk (kap 5). Tiltak som er beskrevet retter seg i stor grad mot reduksjon av de direkte klimagassutslippene, med særlig fokus på utslipp fra transport. Klimastrategiens hovedstrategier (involvering, innovasjon og initiativ) er knyttet til å mobilisere bærumssamfunnet for omstilling, slik at vi kan oppnå bred og langsiktig innsats. Ved revidering av strategien i 2019 vil vi vurdere ambisjonsnivået for de mål som er vedtatt for Klimaklok og behovet for mulige nye mål og strategier for å redusere det samlede fotavtrykket fra Bærumsamfunnet (indirekte utslipp). 

1. Innbyggere og næringsliv involveres i utvikling av en klimaklok kommune

Kommunen har i arbeidet med å utforme klimastrategien involvert både innbyggere og næringslivet. Tett involvering og samarbeid vil også være en en forutsetning for suksess i realisering av klimastrategien. 

Klimapanelet la stor vekt på betydningen av å trekke veksler på hele Bærumsamfunnet i sin rapport. «Kommunen må legge godt til rette for at det beste valget er det letteste valget, og tørre å spørre hva som skal til for at folk velger det beste.»
Innbyggere og næringslivet i Bærum har både motivasjon og betydelig kompetanse til å identifisere behov, utvikle og finne nye og grønne produkter og tjenester. Bedriftene har ansvar for å mindre forbruk og redusere utslipp fra egen virksomhet og de har mulighet til å påvirke holdninger og arbeidsrutiner til egne ansatte.
Strategien skal bidra til at innbyggere og næringsliv utvikler løsninger som bidrar til mindre forbruk og reduserte utslipp. Vi skal fremme offentlig privat samarbeid, og legge til rette for at lokale initiativ i regi av velforeninger og handelsstand kan gjennomføres.

2. Legge til rette for at Bærum er stedet der ny teknologi og klimavennlige løsninger testes ut

I Bærum er det attraktivt å ta i bruk ny teknologi. Vi skal gå foran, vise initiativ og ta i bruk klimavennlige løsninger. Bærum kommune er den største bedriften i kommunen, og kan gjennom sine anskaffelser aktivt bidra til endringer. Det er viktig at kompetansen på bærekraftige innkjøp innad i kommunen utvikles og styrkes for å sette kommunen i stand til å lykkes med miljøvekting i alle innkjøp. 

Kommunen har de siste årene jobbet målrettet med å utvikle en innovasjonskultur som verktøy for medføre at det mest attraktive valget også er klimaklokt og bidrar til nye og bedre løsninger. Vi skal gjennom utvikling av piloter og forbildeprosjekter bidra til å finne nye og smarte løsninger som reduserer klimagassutslipp i kommunen. Gjennom tilrettelegging og samarbeid vil vi realisere pilotprosjekter som viser effektive klimavennlige løsninger i regi av nabolag/velforeninger, idrettslag og skolekretser.
Kommunen kan legge til rette for at både næringsliv og forskning velger Bærum som arena for utprøving av nye løsninger. Kommunen skal både som myndighet og tilrettelegger bidra til nullutslippsområder i Sandvika og Fornebu/ Lysaker. Kommunestyret har vedtatt at byutviklingen i Sandvika skal være klimanøytral. Utbyggingsområder som Fornebu/Lysaker og Sandvika/Franzefoss kan dermed etableres som utstillingsvinduer for piloter og demonstrasjonsprosjekter innen grønn mobilitet, energi og bygg.

3. Klimakommunikasjon som skaper motivasjon

Hovedelementene i klimakommunikasjonen er å bidra til at innbyggere, medarbeidere og næringsliv ønsker å delta, påvirke og endre atferd – og gjør klimakloke valg. Forskning viser at gode historier, kunnskap, interaksjon og konkrete eksempler, gir bedre effekt enn pekefinger og skyldfølelse. 

Det å være en del av et fellesskap har innvirkning på våre handlinger. «Hva man selv kan gjøre lokalt viser at ens eget bidrag nytter, og lokal forankring kan motvirke handlingslammelsen det er lett å kjenne på i et globalt perspektiv».2 Ett virkemiddel i kommunens klimakommunikasjon er å løfte frem eksempler og de gode historiene fra lokalsamfunnene. Ved å vise eksempler med samkjøring, gågrupper, gjenbruk og deling, kan vi oppnå at det mest attraktive valget også er klimaklokt og bidrar til kutt i klimautslipp. 
Kommunen skal utarbeide en handlingsplan for klimakommunikasjon der målet er å øke målgruppenes kunnskap og motivere til atferdsendring. 

4. Kommunen går foran, "feier for egen dør" og har medarbeidere som er ambassadører for en klimaklok kommune. 

Medarbeiderne i Bærum kommune spiller en viktig rolle, når det gjelder å skape en kultur for å være klimaklok. 

Mange av kommunens 12 000 ansatte møter daglig innbyggere og bedrifter i Bærum. Det er viktig at vi går foran som ambassadører. 
Informasjon om alle tiltak som gjennomføres for å bidra til det grønne skifte, innenfor egne og andre tjenestesteder, skal øke engasjementet hos medarbeidere i kommunen. Det skal være enkelt for ansatte å se sammenheng mellom mål og tiltak. Eierskap til tiltak og engasjement er resultat av informasjon og involvering, og bidrar til at kommunens ansatte er ambassadører i kommunens arbeid. Gjennomføring av tiltakene skal følges opp gjennom lederavtaler og inngå som en del av årlig rapportering.

5. Kommunen skal måle og vise aktivitetsdata knyttet til klimagassutslipp, herunder utarbeide klimabudsjett

Kommunen har vedtatt konkrete mål for klimagassreduksjoner knyttet til egen virksomhet og bærumssamfunnet. I tillegg til å rapportere på de direkte klimagassutslippene, skal vi dokumentere en rekke aktiviteter, for eksempel reisevaner og energibruk. Synliggjøring av ulike typer klimadata skal bidra til å motivere både innbyggere, næringslivet og kommunens egen virksomhet. 

Kommunen er tilsluttet Global Covenant of Mayors for Climate and Energy3 – en internasjonal allianse av byer med en felles langsiktig visjon om å promotere og støtte frivillige handlinger for å omstille til et lavutslippssamfunn. 
Det globale nettverket har som mål å synliggjøre det arbeidet hver enkelt by gjør for å redusere klimagassutslipp, men vel så mye å skape et felles engasjement blant ordførere i verden – både gjennom klimagassreduksjon og klimatilpasning, samt påskynde «det grønne skiftet». Bærum kommune sluttet seg til Global Covenant of Mayors i 2015. 
Over 7000 byer og kommunale myndigheter har sluttet seg til nettverket. Bærum har gjennom alliansen forpliktet seg til å utarbeide reduksjonsmål og en fullstendig klimahandlingsplan med en tiltaksplan. For å bli forpliktet må Bærum i løpet av 3 år vise hvordan klimahandlingsplanen og tiltaksplanen vil bidra til å redusere klimagasser. I Norge er det flere byer/kommuner som har sluttet seg til nettverket, Oslo er tatt opp som medlem.

6. Digitalisering skal bidra til klimavennlige tjenester og løsninger i hverdagen

Digitalisering bidrar til å muliggjøre nye smarte produkter og tjenester som dekker hverdagslige behov, ofte både enklere og bedre. Dette danner utgangspunktet for grønn næringsutvikling. Kommunen har gjennom sin digitaliseringsstrategi ETT Bærum lagt til rette for at næringslivet skal få tilgang til datagrunnlag for utvikling av nye produkter og tjenester, blant annet innen mobilitet. 

Digitalisering skal bidra til bedre og mer effektiv utførelse av kommunal tjenesteyting. Digitale løsninger kan redusere behov for transport både for kommunes ansatte, innbyggere og næringslivet. Digitale løsninger kan redusere papirbruk og gi bedre ressursutnyttelse. 

Referanser: 

  1. Gjennom Klimaforliket, Nasjonal transportplan, Oslopakke 3 og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det besluttet at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Dette innebærer et mål om nullvekst i personbiltrafikken.
  2. Klimatilpasning av bygninger og infrastruktur – samfunnsmessige barrierer og drivere, Klima 2050, Rapport Nr. 4, Sintef, 2017.
  3. http://www.globalcovenantofmayors.org/ Compact of Mayors og EUs Covenant of Mayors er slått sammen til Global Covenant of Mayors.