Velferdstjenestene i Bærum er gode, men vi må hele tiden spørre om vi løser oppgavene godt nok. Offentlig sektor, som innbyggerne først og fremst møter gjennom de tjenestene kommunen leverer, står overfor store endringer i årene fremover. Olje- og gassektoren vil ikke kunne løfte veksten i norsk økonomi i samme grad som i årene vi har bak oss. Klimaendringene stiller oss overfor store utfordringer de neste tiårene, som påvirker både økonomi og handlingsrom.
I årene fremover vil andelen av befolkningen som jobber og betaler skatt bli mindre, og utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester øker. En eldre befolkning betyr også at vi blir færre hender til å utføre oppgavene.
Det er nå og i løpet av de nærmeste årene kommunen har et handlingsrom for å forberede fremtidens utfordringer. Utfordringene for bærumssamfunnet krever vilje til prioritering, økonomisk nøkternhet, og betydelig innovasjon og omstilling. Utfordringene er så nære i tid at vi ikke kan velge å se bort fra dem.
1.1 Utfordringsbildet – Bærum 2035
Hovedtrekkene i utfordringsbildet er:
- Trangere økonomiske rammer i offentlig sektor.
- Befolkningsvekst og kapasitets- og vedlikeholdsetterslep krever milliardinvesteringer i sosial infrastruktur, skoler, barnehager og omsorg.
- Antall eldre over 80 år vil øke markant fra 2021. Frem mot 2040 vokser andelen med 65 prosent.
- Andelen yrkesaktive per pensjonist synker i perioden 2018–2035, fra om lag 4,5 personer til 3,2.
- Økende klimautfordringer krever at kommunen må ta nødvendige miljøhensyn i planlegging, utbygging og drift av tjenester.
- Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å løse oppgavene på nye måter. Dette krever betydelige investeringer, og behov for effektivisering og omstilling.
- Utviklingen fører også til at det blir stadig færre jobber til innbyggere som ikke har formell kompetanse.
1.2 Bærum 2035 – fremtiden skapes nå
Bærum 2035 representerer både utfordringsbildet og behovet for et langsiktig strategisk blikk. Utfordringsbildet stiller oss som kommune overfor nye muligheter, krav og forventninger. Det gjelder digitalisering og teknologiens muligheter og begrensninger. Det gjelder en klimaklok utvikling – som samtidig skal gi gode rammer for en urban og attraktiv hverdag. Det gjelder tjenesteproduksjonen som systematisk må forbedres – og innoveres, slik at vi kan tilby gode tjenester for flere innen bærekraftige rammer. Det gjelder hvordan integrere kunnskap og forskning i utviklingsarbeidet, og sist men ikke minst avvikle noe når vi utvikler noe annet.
Bærum 2035 omfatter visjonen Sammen skaper vi fremtiden – mangfold, raushet og bærekraft, og kommunens fire hovedmål om bærekraftige tjenester, balansert samfunnsutvikling, innovasjon, gjennomføringskraft og innbyggerdialog.
Et helhetlig og sammenhengende planverk er vedtatt, som omfatter flere viktige strategier, behovsanalyser, Kommuneplan 2017–2036 og Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP), samt planene for utvikling av Sandvika. I 2018 skal klimastrategien, planer for Fornebu og ny arealplan behandles.
Bærum 2020 – vår kommunereform
Bærum fortsetter som Bærum, sier vi. Men Bærum i 2020 vil være på vei til et annet Bærum enn slik vi kjenner organisasjonen i dag. Det er i gang en lang rekke utviklingsløp som hver for seg og samlet vil fornye, forbedre og endre kommunen som organisasjon og kommunens forhold til bærumssamfunnet. Dette er vår kommunereform:
- Velferdstjenester basert på kunnskap, effektiv drift, teknologi og brukermedvirkning.
- Helhetlig bypolitikk for attraktive og levende samfunn på Fornebu, i Sandvika og langs kollektivtraseene, i god dialog med innbyggere, sivilsamfunn og utbyggere.
- En klimaklok praksis i kommunens egen organisasjon og positiv utvikling av klimavennlig innbyggerpraksis og grønt næringsliv.
- Ett Bærum – digitalt førstevalg.
- Langsiktig og helhetlig plan og styring
- En innovativ hverdag i kommunens virksomheter er praksis.
- Gjennom felles mål og tverrfaglig samarbeid utvikles tjenestene.
- Strategi for samarbeid med bærumssamfunnet.
1.3 Nye utfordringer krever nye svar
En helt sentral oppgave for kommunens velferdstjenester er å realisere kommunens hovedmål nummer én: Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring.
Rådmannen har valgt å legge særlig vekt på tre felles hovedgrep for hele velferdsområdet, som er forebygging og tidlig innsats, mestring og selvhjulpenhet og effektive tjenester.
Kommunen må sikre tilgjengelige tjenester med god kvalitet og samtidig arbeide for at behovet for tjenester reduseres. Hvis vi lykkes med en dreining som i større grad bygger på innbyggernes ressurser og øker graden av mestring og selvhjulpenhet, vil behov for tjenester kunne utsettes og reduseres. På den måten kan kommunens ressurser rekke til flere og gjøre det mulig å opprettholde tilgjengelige tjenester med god kvalitet selv med strammere økonomi.
Forebygging og tidlig innsats
Tidlig innsats betyr først og fremst målrettet innsats mot familier og barn med sårbarhet og risikofaktorer, allerede under svangerskapet og i barnets første leveår. Tidlig innsats skal forhindre at problemer oppstår, og det får betydning for kommunens dimensjonering av tjenester. Innsatsen gjelder i hovedsak helsetjenester til barn og unge, og barnehager og skoler. Sammen med forebyggende arbeid og tiltak som fremmer mestring senere i livet, skal innsatsen bidra til å utsette og redusere behov.
Det eksisterer mye kunnskap om sårbare grupper og risikofaktorer. Rådmannen legger opp til en tverrfaglig innsats der denne kunnskapen settes ut i praksis. Felles verktøy for å kartlegge risiko skal utvikles, og kunnskap om risiko skal benyttes til å iverksette tiltak rettet mot de grupper som trenger det mest. Tiltakene skal bygge på innbyggernes behov, og de skal ha dokumenterbar effekt.
Kommunens tjenester må jobbe koordinert og samlet for å skape fremtidens velferdstjenester, og kommunen må samhandle med flere aktører for å finne bærekraftige løsninger. God helse og velferd handler om noe å leve i, noe å leve av og noe å leve for. Dette er også grunnpilarene i arbeidet med bosetting av flyktninger. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av kommunens tilbud til enslige mindreårige flyktninger og til ungdom i flyktningfamilier.
Mestring og selvhjulpenhet
Når behovet for tjenester oppstår, skal tjenestens hovedfokus være hjelp til å styrke den enkeltes egne ressurser og mestring av eget liv. Målet er at innbyggerne i størst mulig grad selv skal kunne ivareta egen livssituasjon. Løsninger og tiltak skal utformes i tett samarbeid mellom innbyggere og kommunen.
Opplevelse av mestring er en grunnleggende forutsetning for å utvikle et positivt selvbilde og for å tilegne seg nye ferdigheter og kunnskaper. God mestringsopplevelse for alle barn i barnehage og skole og allmenne tilbud rettet mot alle barn er to former for tidlig innsats og godt forebyggende arbeid, dette bidrar til læring, kunnskap, mestring og selvhjulpenhet. Digital skolehverdag er en vesentlig satsing i kommunens tilbud til alle barn og unge.
Hverdagsrehabilitering i Pleie og omsorg og Helse og sosial er en metode for rehabilitering som fremmer Hva er viktig for deg. Hverdagsmestring bygger på et tankesett som vektlegger den enkeltes mestring uansett alder og funksjonsnivå. Å stimulere til hverdagsmestring er en tilnærming som fremmer helse og velferd, og bidrar til å utsette og redusere behov for tjenester.
Effektive tjenester
Rådmannen stiller høye krav til effektiv drift og bærekraftige løsninger. Effektive tjenester forutsetter en riktig sammensetning av tjenester, slik at behovene kan dekkes på laveste og mest effektive nivå. Samordning av tjenester og tjenestedesign skal bidra til at tilbudene blir effektive og tydeligere for bruker. Erfaring viser at det som er effektivt for tjenestemottaker, også vil være effektivt for driften. De fysiske og økonomiske rammene tjenestene ytes innenfor, må være rasjonelle og fleksible. Strukturelle grep med planlegging og etablering av større driftsenheter er viktig for å skape bærekraftige tjenester. I handlingsprogramperioden gjennomføres det betydelige investeringer i større bygg og i mer robust struktur, både innenfor helsestasjoner, barnehager, skoler og botilbud med heldøgns omsorg.
1.4 Kommuneøkonomi
Kommunen har i dag en sunn økonomi, tilfredsstillende driftsresultater og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner. Utfordringer i økonomien er knyttet til følgene av befolkningsvekst og høyt investeringsbehov, høye ambisjoner og underliggende utgiftsvekst. Den underliggende veksten i utgifter er blant annet knyttet til nye eller styrkede brukerrettigheter, som ikke er tilstrekkelig kompensert gjennom statsbudsjettet. Vi ser at innføring av nasjonale normer begrenser kommunens handlingsrom til å tenke nye driftsmodeller lokalt. Den samlede utgiftsveksten på investeringer og i drift har skapt behov for å saldere mot reserver. Tilsvarende utgiftsvekst i handlingsprogrammene fremover vil ikke være mulig eller bærekraftig uten vedtak om nye betydelige innsparingstiltak. Rådmannen legger opp til en samlet driftsramme på cirka 9,4 milliarder kroner i 2018. I perioden 2018 til 2021 foreslår Rådmannen investeringer på til sammen 9,2 mrd., som innebærer en økning med 1,4 mrd. i forhold til handlingsprogrammet for 2017–2020.
1.5 Spesielle satsinger i handlingsprogrammet
Rådmannen vil trekke frem følgende spesielle satsinger:
Forhindre utenforskap og redusere konsekvensene av barnefattigdom
Som et ledd i tidlig innsats skal kommunen legge til rette for gode oppvekstsvilkår og sikre at alle barn og unge inkluderes i et fellesskap, i barnehage, skole og fritid. En oppvekst i fattigdom eller med økonomisk knapphet påvirker barn og unges utvikling og hverdagsliv. Rådmannen foreslår en helthetlig satsing mot familier med lav inntekt. Et systematisk arbeid med å forebygge utenforskap og fremme sosial integrering skal videreføres, innen rammene av områdesatsingen.
Tiltak:
- Innsatsen for å skape stabile boforhold, varig arbeid og inkluderende nærmiljøer styrkes.
- Støtteordningen for deltakelse i sosiale aktiviteter styrkes, og tilbudet utvides med tidlig innsats i barnehage.
Digital skolehverdag – for en tidlig innsats og reduserte behov
Digital skolehverdag er en satsing for bedre læring, men også for omstilling og nye arbeidsformer i skolen. Foreløpige vurderinger synliggjør positive effekter knyttet til tidlig innsats og et redusert behov for spesialundervisning. Elevene gir tydelig uttrykk for en mer tids- og kvalitetseffektiv skolehverdag. Lærere viser til en effektivisering av sitt arbeid.
Tiltak:
- Innen utgangen av 2018 skal alle 16 000 elever i bærumsskolen være del av innsatsen Digital skolehverdag.
- Videreføre kompetanseløftet blant lærere og foreldre.
Klimaklok kommune
Klimastrategi 2030 skal bidra til å redusere Bærums klimafotavtrykk, og gi bedre folkehelse og mer kortreist liv med lavere transportbehov. Strategien omfatter tiltak innenfor tre strategiske områder: mobilitet, bygg, og ressursbruk. Tiltakene i strategien omfatter hele bærumssamfunnet og skal gi reduksjon av de direkte klimagassutslippene, med særlig vekt på utslipp fra transport. Et hovedmål er at klimagassutslippene skal være redusert med minst 40 prosent innen 2030.
Sentrale tiltak i 2018:
- Økte investeringer til tiltak som skal fremme bruk av sykkel; sykkelhotell, bysykkelordning og bidrag til nye sykkelveier.
- Rådmannen foreslår å styrke klimafondet slik at det samlet utgjør 32 millioner kroner i perioden 2018–2021.
Byutvikling – balansert samfunnsutvikling
Hovedtyngden av nye boliger skal i tråd med arealstrategien komme i Sandvika, på Fornebu og ved Bekkestua. Målet er å sikre en byutvikling som bygger opp under stedenes identitet, gir grunnlag for mangfoldig byliv og gir mulighet for det kortreiste liv. Kultur og næring skal være en sentral kraft i by- og stedsutviklingen. Det er viktig å etablere nye fysiske møteplasser der folk møtes og byliv kan utfolde seg og gi grunnlag for opplevelse og deltakelse. En voksende befolkning og mer fortetting ved knutepunktene krever sterkere sikring av de overordnete blågrønne strukturer (elver, sjø og parker) og viktige naturverdier i kommunen.
Tiltak:
- Fremme planer for byutvikling som styrker naturgitte, historiske og bymessige kvaliteter, og utvikle byområder med særpreg og identitet.
- Gode medvirkningsplaner som involverer innbyggerne i kommunen.
Digitalt førstevalg
Digitaliseringsstrategien Ett Bærum – digitalt førstevalg gjelder hele kommunen. Strategien legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og skal sikre realiseringen av digitalt førstevalg. Innbyggere og bedrifter skal ha tilgang til enkle, brukervennlige og sikre digitale tjenester for dialog, selvhjelp, mestring, læring og involvering.
Den nye modellen for organisering og styring av IT-området vil gi bedre samhandling og kostnadseffektiv bruk av IT i en tid der digitalisering og bruk av ny teknologi er avgjørende for effektivitet og for å sikre bærekraftig velferd.
Tiltak:
- Rådmannen legger frem en egen handlingsplan for realisering av digitaliseringsstrategien.
- Bærum kommune er pådriver og bidrar til etableringen av et «digitalt finansieringsfond», for etablering av nasjonale fellesløsninger sammen med andre kommuner i KS/Storbynettverket.
1.6 Investeringer
Kommunen har betydelige investeringer i årene fremover. Det er knapphet på kompetanseressurser blant annet innenfor byggprosjekter i vårt geografiske område, noe som kan medføre risiko for gjennomføringen av prosjekter. Viktige satsinger i investeringsbudsjettet for perioden 2018-2021 er:
- Skolebygg med samlet investeringsbehov på om lag 310 millioner kroner. Følgende er planlagt ferdigstilt i perioden: Emma hjort barneskole, Storøya skole, ny Levre barneskole, Bekkestua ungdomsskole, ny Oksenøya barneskole og Eikeli eller Eiksmarka barneskole. Ytterligere seks skolebygg planlegges ferdigstilt frem mot 2024.
- Sykehjem med samlet investeringsbehov på 1,1 milliarder kroner. Bofellesskap for personer med demens og Lindelia sykehjem er i følge planene ferdig i 2020.
- Idrettsanlegg: Det er avsatt 480 millioner kroner til ny Nadderud stadion og svømmehall på Rud i handlingsprogramperioden. Disse prosjektene er planlagt avsluttet i 2021/2022.
- Digitalisering – et ambisiøst investeringsprogram på om lag 700 mill. for å forbedre og effektivisere administrasjon og tjenester. Satsingen omfatter blant annet velferdsteknologi og grunnlagsinvesteringer for digitalt førstevalg for innbyggerne.
- Formuesbevaring og vedlikehold av eiendomsmassen på 415 mill. i perioden 2018–2021.