1. juli 2018 var det 126 347 innbyggere i Bærum. Befolkningen har de siste fem årene økt med cirka 1 750 personer i gjennomsnitt hvert år.
1. juli 2018 var det 126 347 innbyggere i Bærum. Befolkningen har de siste fem årene økt med cirka 1 750 personer i gjennomsnitt hvert år. De tre siste årene har imidlertid veksten vist en nedadgående trend, noe som i hovedsak skyldes redusert innvandring til kommunen. Et avtakende fødselsoverskudd har også bidratt til vekstreduksjonen. Innflyttingen fra andre kommunen har i vesentlig grad bidratt til å begrense nedgangen i befolkningsveksten.
Figuren under viser prosentvis befolkningsvekst i perioden 2010–2017 for Bærum, Asker, Oslo, Akershus
og landet.
Befolkningsvekst i perioden 2010–2017 (SSB, 2018)
Bærum kommunes andel av årlig befolkningsvekst i Akershus (2003–2017, SSB, 2018)
Befolkningsvekst i Bærum kommune i 2014–2017 (SSB, 2018)
Befolkningsveksten 1) i 2017 var den laveste siden 2007. Som det går frem av figuren over, er innvandringen til kommunen betydelig svekket de siste tre år. På en annen side viser en gjennomgang at innvandrerandelen 2) av de som flytter til Bærum fra andre kommuner, er høy. I 2017 var den 67 prosent.
Befolkningsveksten i Bærum har vært synkende de siste tre årene. Hvorvidt denne utviklingen vil fortsette, avhenger av årlige fødselsoverskudd, innvandring og netto innflytting fra andre kommuner. Figuren under viser hvordan disse vekstfaktorene har variert i styrke de siste 17 årene.
1) SSB regner befolkningsveksten som differansen mellom befolkningstallene to påfølgende år, og stemmer ikke helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting/nettoinnvandring.
2) Innvandrerandelen skal forstås som innvandrere (personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og har fire utenlandskfødte besteforeldre) og norskfødte med innvandrerforeldre.
Vekstkomponenter og årlig vekst i Bærum, 2000–2017
Tall fra SSB viser at befolkningsveksten i Bærum så langt i år (2018) er på 893 personer (akkumulert vekst i 1. og 2. kvartal 2018). Befolkningsprognosen som Rådmannen presenterer i dette handlingsprogrammet (handlingsprogramprognose 2018–2037) stipulerer en total vekst i 2018 på 1 245 personer.
Befolkningsveksten de siste tre årene har vært fallende. Hvorvidt dette er en trend, er det vanskelig å si noe sikkert om, men Rådmannen vil følge utviklingen nøye. Dette sikres blant annet ved å revidere befolkningsprognosen i handlingsprogramarbeidet hvert år. I kommende langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2020 og i rulleringen av kommuneplanen vil også forutsetningene som kommunen per i dag legger inn i prognosemodellen, bli gjennomgått og vurdert. I den forbindelse kan det bli aktuelt med en mer omfattende analyse av eventuelle konsekvenser knyttet til en vedvarende lavere befolkningsvekst (og boligbygging).
EØS-utvidelsen i 2004 førte til en vedvarende høy arbeidsinnvandring frem til 2014. Innvandringens andel av befolkningsveksten falt «dramatisk» fra og med 2015, men ble kompensert av et relativt høyt nivå på innflyttingen fra andre kommuner. Fødselsoverskuddet har i gjennomsnitt ligget på cirka 470 personer de siste 7 årene, men har de siste par årene vist en synkende tendens, noe som også er en nasjonal trend.
Som Rådmannen har illustrert i flere sammenhenger, er kommunens befolkningsvekst i stor grad styrt av hvor mange boliger som blir ledigstilt i kommunen gjennom året. Boligstatistikk viser at nybygde boliger tiltrekker seg kjøpere fra andre kommuner, spesielt småbarnsfamilier fra Oslo. Boligbyggingen er derfor en viktig faktor for befolkningsvekstens omfang. Det er imidlertid ikke mulig å forutsi årlige flyttemønstre, eller sagt på en annen måte: Det er ikke mulig å forutse hvem som kjøper en ledigstilt eller ny bolig, om de bor i Bærum, kommer fra en annen kommune eller fra utlandet.
Når det gjelder flytting og flyttekjeder er dette omfattende prosesser i Bærum siden kommunen er stor og dessuten en del av i Oslo-regionens bolig- og arbeidsmarked. Flytting i Bærum handler både om flyttebevegelser internt i kommunen og om flytting til og fra andre kommuner/utlandet. I 2017 flyttet de 7 724 ut av kommunen til andre kommuner eller utlandet. Innflyttingen, som var på 8 728, ga en netto befolkningsvekst grunnet flytting på 1 004 personer. Inkluderes fødselsoverskuddet, ble befolkningsveksten 1 446 personer dette året. I tillegg til flyttinger inn og ut av kommunen foregår det hele tiden interne flyttinger mellom skolekretsene i kommunen. Totalt 7 841 personer flyttet internt i kommunen i 2017.
8.2 Forventet befolkningsutvikling 2018–2037
Rådmannen legger til grunn handlingsprogramprognose 2018–2037 for handlingsprogramperioden. Prognosen
gir en årlig prosentvis befolkningsvekst på 1,4 prosent for hele prognoseperioden.
Befolkningsvekst og boligbygging kan illustreres i femårsintervaller. Tabellen under viser faktisk og stipulert befolkningsvekst (handlingsprogramprognose 2018–2037) og boligbygging den siste og kommende femårsperiode 3).
Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst de kommende fem år er beregnet til 1 525 personer. Årsaken til at det forventes en lavere befolkningsvekt de kommende fem år enn de foregående, er at nettoinnvandringen fra utlandet ser ut til å ha stabilisert seg på et lavt nivå, samt at boligbyggingen i denne perioden forventes å være vesentlig lavere enn gjennomsnittet for hele prognoseperioden. Veksten i handlingsprogramperioden vil variere mye mellom barneskolekretsene i kommunen. Dette henger sammen med hvor boligbyggingen er planlagt. I perioden 2018–2022 (fem år) viser boligbygge-programmet at nye boliger (3 320) i hovedsak vil bli bygget i barneskolekretsene Storøya (1 071), Emma Hjorth / Skui (409), Jong (250) og Bekkestua (205). Befolkningsprognosen viser at befolkningsveksten i samme periode blir størst i disse kretsene.
Vekstanslag i perioden 2018-2022, fordelt på barneskolekretser (Kompas 2018)
Boligbygging er viktig for kommunens befolkningsutvikling på lengre sikt. På kort sikt, for eksempel i en handlingsprogramperiode, kan faktorer som generasjonsskifter, flyttestrømmer, aggregert boligpotensial (usolgte/ubenyttede boliger, ubenyttet utleiepotensial) og konjunkturer påvirke befolkningsutviklingen mer enn den faktiske boligbyggingen skulle tilsi. Historisk statistikk viser at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting i enkelte år.
3) 2018 er her inkludert i handlingsprogramperioden, siden vekstanslaget for inneværende år også er en prognose.
Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper, Bærum 2018–2037 (Kompas, 2017)
Handlingsprogramprognose 2018–2037, som Rådmannen legger til grunn, viser en jevn vekst i antall barn i barnehagealder frem mot 2037. Det er usikkert hvor høy veksten vil bli fordi det er høy mobilitet (mye flytting) i familier med barn i denne aldersgruppen. I planleggingen av barnehagekapasitet er det derfor nødvendig å ha en beredskap for at utviklingen kan avvike fra det prognosen legger opp til.
Antall elever i grunnskolen øker i hele prognoseperioden frem til 2037, men vil få en noe forsterket vekst i siste halvdel av perioden.
Blant de eldste er veksten kraftigst i aldersgruppen 67–79 år. Aldersgruppen 80+ vil også vokse og få en kraftigere vekst fra 2023.
Prognosealternativene
Bærum kommune benytter analyseverktøyet KOMPAS i sin befolkningsfremskriving. Befolkningsfremskrivinger i Kompas 4) beregnes med utgangspunkt i historiske befolkningsdata knyttet til aldring (befolkningen eldes for hvert år som går), tilvekst (boliger bygges, barn fødes, folk flytter til kommunen), og avgang (boliger saneres, folk dør, folk flytter ut av kommunen). Kommunens «inn-data» i modellen er årlig reviderte boligbyggeprogram, basert på gjeldende arealplan og med planavdelingens vurdering av forventet fremdrift for de ulike byggeprosjektene. Dette har erfaringsmessig gitt en bedre treffsikkerhet enn de «rene» fremskrivningene fra SSB. SSBs fremskrivinger på kommunenivå lages kun hvert andre år og legger ikke inn kommunens boligbyggingsprogram eller andre lokale forutsetninger i sin prognosemodell.
Befolkningsprognose 2018–2037 forutsetter at alle pågående og planlagte boligutbygginger realiseres. Boligbyggeprogrammet er kun et administrativt verktøy for å kunne gi bedre prognoser for omfang av og hvor boligbyggingen vil kunne komme i kommunen. Hvorvidt boligbyggeprogrammet er realistisk i et lengre tidsperspektiv, er usikkert, siden det er markedet (utbyggere/entreprenører) som avgjør hvorvidt prosjektene gjennomføres. Samtidig må det påregnes at det i et tidsperspektiv som strekker seg frem til 2037, vil komme til nye boligprosjekter, som i dag ikke ligger inne i boligbyggeprogrammet.
Kommunestyret fattet ved behandling av arealdelen vedtak om veksttakt for Bærum kommune: «Det legges til grunn en årlig boligbygging på 700–750 boliger. Dette vil gi en beregnet befolkningsvekst i intervallet 1,3–1,4 prosent.»
4) KOMPAS – Kommunenes plan- og analysesystem
Befolkningsprognose 2018–2037 forutsetter at revidert boligbyggeprogram 2018 realiseres. Dette tilsvarer en årlig gjennomsnittlig boligbygging på 850 boliger i kommende 20-årsperiode. Dette er høyere enn vekstvedtaket på 700–750 boliger. Det er derfor laget en alternativ prognose, prognosealternativ 2, som viser befolkningsveksten ved at boligbyggeprogrammet reduseres med 18 prosent i perioden 2022–2037, slik at gjennomsnittlig boligbygging i perioden kommer ned i 720 boliger per år. Det lavere prognosealternativ forutsetter da at ikke alle boligene i boligbyggeprogrammet blir realisert.
De to langsiktige prognosealternativer i dette handlingsprogrammet er benevnt alternativ 1 «handlingsprogramprognose 2018–2037» og alternativ 2 «redusert boligbygging». Det er viktig å merke seg at det i kommende handlingsprogramperiode (2019–2022) legges til grunn en moderat boligbygging (jamfør revidert boligbyggeprogram) med henholdsvis 505 og 654 boliger i 2019 og 2020. I 2018 planlegges det å ferdigstille 539 boliger, mens det i 2021 og 2022 er lagt opp til en boligbygging på henholdsvis 764 og 858 boliger. Dette gir en gjennomsnittlig årlig boligbygging på 695 boliger i handlingsprogramperioden. Inneværende år (2018 er da ikke med i beregningen. Dette kan medføre en moderat befolkningsvekst i kommende fireårsperiode, sammenlignet med perioden 2024–2028 der større utbyggingsprosjekter er planlagt realisert (Sandvika Bekkestua/Høvik og Fornebu).
I begge prognosealternativene er netto ekstern innflytting beregnet manuelt, basert på historisk flyttestatistikk, og lagt inn i prognosemodellen. I tillegg er samlet fruktbarhet gradvis redusert fra 1,78 til 1,71 barn per kvinne i prognoseperioden. En slik reduksjon gir et fødselsoverskudd som er noe over snittet for Akershus fylke (1,68 barn per kvinne i 2017). Denne justeringen vil vurderes ved hver prognosekjøring basert på løpende oppdatering av fruktbarhetsstatistikken .
Prognosealternativ 1: Handlingsprogramprognose 2018–2037
Handlingsprogramprognosen 2018–2037 gir en befolkningsvekst på om lag 40 000 de neste 20 år. Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 32 prosent. I handlingsprogramperioden, vil veksten være moderat, cirka 6 400 personer, som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,2 prosent. I hele prognoseperioden er årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst estimert til 1,4 prosent.
I hovedsak er det boligutbyggingen som er den viktigste drivkraften for befolkningsveksten. Boligbyggingen som planlegges, vil i henhold til rekkefølgekrav i tid bli tilpasset utbygging av sosial infrastruktur, i samsvar med langsiktig driftsanalyse- og investeringsplan. Aktiviteten innen boligbygging i perioden 2023–2028 vil bli spesielt høy fordi det da etter planen skal ferdigstilles nye skoler i Sandvika, på Ballerud og på Fornebu.
Veksten kan bli påvirket av markedstilpasninger og planprosesser som muligens vil forskyve fremdriften a byggeprosjektene noe ut i tid. Det er også stor usikkerhet rundt hvem som flytter inn i ledigstilte boliger i løpet av prognoseperioden. En forholdsmessig høy andel eksterne innflyttere i ledigstilte boliger (inkludert nyoppførte boliger) vil gi en høyere befolkningsvekst enn en høy andel innflyttere som allerede bor i kommunen. Det er den viktigste årsaken til at det er knyttet stor usikkerhet til befolkningsprognoser, og usikkerheten øker utover i prognoseperioden.
Prognosealternativ 2: redusert boligbygging
Prognosealternativ 2, redusert boligbygging, gir en befolkningsvekst på om lag 33 000 de neste 20 år. Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 27 prosent. Boligbyggingen er den samme i begge prognosealternativene de tre første årene. Fra og med 2022 reduseres boligbyggingen med 18 prosent i alternativ 2. Dette gir derfor en noe lavere vekst i handlingsprogramperioden.
Befolkningsutvikling for handlingsprogramprognose 2018–2037 og alternativ 2, redusert boligbygging
Forskjellen mellom alternativ 1 og 2 er, gitt det lange tidsperspektivet, relativt liten. Omfanget av boligprosjekter som ligger i arealplanene er stort, og kommunen planlegger i stor grad parallelt for tilrettelegging av teknisk og sosial infrastruktur for områdene Sandvika, Fornebu og Bekkestua/Høvik. Omfanget av boligprosjekter kan synes som noe høyt i forhold til målsetting for vekst-takt, dog vil markedssituasjonen være det enkeltforhold som er mest avgjørende.
Vurdering
Prognosene er kun verktøy for å kunne analysere virkninger av forskjellige vekstbaner. De er ikke styringsparametre i seg selv. Prognoser er i sin natur, også beheftet med stor grad av usikkerhet. Rådmannen mener det er viktig å legge til grunn en realistisk, men noe «vekstoptimistisk» befolkningsprognose. Dette for å sikre at kommunen har utredet konsekvensene av hva en høy befolkningsvekst vil medføre. Det er mye mer krevende for en kommune å takle uventet høy befolkningsvekst, enn en lavere vekst enn forventet. Også Bærum har erfaringer med problemer knyttet til å skulle forsere skoleutbygginger, kontra å vente med å realisere ferdig utredede skoleprosjekter. Dette er grunnen til at prognosealternativ 1 er noe høyere enn
vekstmålet.
Kommunen utarbeider årlig befolkningsprognoser og oppdaterer behovsanalysene for sosial infrastruktur annethvert år. Befolkningsutviklingen og elementene denne består av, følges tett, slik at konsekvenser av endrede forutsetninger kan innarbeides så tidlig som mulig.
Rådmannen vil fremover bruke de to alternative vekstprognosene til å analyser virkninger av flere mulige vekstbaner og slik gjøre kommunen robust til å takle fremtiden.