4. Bistand og omsorg | Handlingsprogram

Hovedutvalget for bistand og omsorg har det politiske ansvaret for programområdene Pleie og omsorg, Sosialtjeneste og bolig og Kommunehelse.

Tjenestene innenfor bistand og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne slik at de kan klare seg selv og være uavhengige av det offentlige hjelpeapparat lengst mulig. Samtidig skal kommunen sikre at de som har helse- og omsorgs-behov, og rett på tjenester, mottar nødvendige tjenester med god kvalitet.

Tjenestene er både allment rettet mot folkehelse og forebygging, og mot innbyggere i alle aldre som har pleie- og omsorgsbehov. I tillegg ivaretar sektoren innbyggernes behov for helsetjenester, herunder psykisk helsehjelp, og sosiale tjenester. Tjenestene har et ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo
selvstendig og være inkludert i et lokalsamfunn (inkludering, mangfold og utenforskap).

Den administrative organiseringen av tjenestene innenfor området bistand og omsorg, avviker noe fra den politiske organiseringen:

Voksenopplæringen og botiltak for enslige mindreårige flyktninger vedtas innenfor Hovedutvalg barn og unge.
Pleie- og omsorgstjenester, sosialtjenester og helsetjenester vedtas innenfor Hovedutvalg bistand og omsorg.

Bistand og omsorg – brutto driftsutgifter 2017
(Tall i mill. kroner)

Figuren ovenfor viser fordeling av brutto driftsutgifter på områdene innen sektor
bistand og omsorg. Pleie og omsorg har den største andelen av driftsutgiftene med 71,4 prosent, Sosialtjeneste og bolig en andel på 18,4 prosent, mens Kommunehelse har en andel på 10,2 prosent.

Viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Styrke innsatsen på mangfold og integrering i bærumssamfunnet
Mangfold lønner seg! Rådmannen vil arbeide for økt mangfold og integrering og styrker innsatsen for utsatte grupper i arbeidslivet. I denne satsingen inngår involvering og samarbeid med næringslivet og bruk av nye innovative samarbeidsformer. Innovasjon, innbyggersamarbeid, frivillighet og samskaping er viktige komponenter som hver for seg og sammen kan medvirke til å utvikle Ett Bærum – med innbyggerne i sentrum.
Bruk av digitale løsninger og ny teknologi skal bidra til effektive tjenester. Nye digitale innbyggertjenester skal tas i bruk innenfor flere områder. Satsing på frihets- og velferdsteknologi videreføres. Teknologien skal gi brukere av kommunale tjenester trygghet og mestring. Rådmannen videreutvikler to visnings- og opplæringsarenaer, Atri-X og Emma Medliv, der ansatte, innbyggere, brukere og pårørende kan gjøre seg kjent med teknologien og løsninger innenfor pleie- og omsorgstjenester.
Styrke innsatsen i demensomsorgen, en demenslandsby utvikles
Carpe Diem demenslandsby på Dønski fullføres i handlingsprogramperioden. Den fysiske utformingen av demenslandsbyen legger til rette for økt aktivitet og et mer normalt liv for beboerne.
Styrke tilbud til innbyggere med omfattende behov innen psykisk helse-tjeneste og rusomsorg
Rådmannen stiller spørsmålet: Er tilbudet til de sykeste godt nok? Antall innbyggere med store og omfattendebehov for tjenester fra psykisk helse og rusomsorg øker. Oppfølgingstilbudet skal forbedres i samarbeid mellom kommunen og sykehusene i Vestre Viken, blant annet gjennom ambulerende team. Samtidig skal det i perioden bygges flere egnede boliger til målgruppen.

4.1 Tenke langt, handle nå – utfordringsbildet Bærum 2035

4.1.1. Viktige utfordringer

Mestring, folkehelse og levekår
For å møte det langsiktige utfordringsbilde må arbeidet med å redusere behovet for kommunale tjenester videreføres. Tjenester, tiltak og metoder som vektlegger bedre levekår, brukerens egen mestring og selvhjulpenhet, prioriteres. Arbeid og/eller aktivitetstilbud er en vesentlig forutsetning for mestring og livskvalitet. Kommunen forvalter en rekke ordninger og tiltak som bistår til at flere kan kjøpe egen bolig. Helse og sosial skal legge til rette for at innbyggerne har en stabil bosituasjon, fremme overgang til varig inntekt og sørge for en meningsfull hverdag – noe å leve i, leve av og leve for. Folkehelsen hos bærumsbefolkningen er stort sett god, men det er også dokumentert økende levekårsforskjeller i kommunen. Helsebelastningen er størst for de som har de dårligste levekårene.

Ressurser og endrede rammer
Det forventes mindre vekst i økonomien enn det har vært tidligere, samtidig som antall innbyggere med behov for kommunale tjenester vil øke. Bistand og omsorg må gradvis tilpasse seg denne endring, slik at sektoren fortsatt kan tilby effektive og kvalitativt gode tjenester i tråd med vedtatte hovedgrep.

Omsorgsmeldingen legger opp til en modell for kriteriebasert, skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet. Blant annet vil mange mennesker med utviklingshemming de kommende årene nå en alder hvor de skal etablere seg i egen bolig. Modellen gjennomgås hvert år, og oppdateres med ny kunnskap om brukere og behov ut fra fastsatte kriterier, i dialog og samarbeid med brukere og pårørende.

En del behov er vanskelige å beregne eller forutsi før de faktisk har oppstått. Dette gjelder særlig for enkeltbrukere med store behov for tjenester. De økonomiske anslagene for ressursbehov til disse brukerne er derfor vesentlig mer usikre enn anslagene for de deler av tjenesten hvor befolkningsprognosene benyttes som grunnlag for anslagene (demografimodellen).

Medvirkning, frivillighet og samskaping
Nødvendige endrings- og innovasjonsprosesser forutsetter større grad av involvering både internt i kommunen og med eksterne aktører. Det er behov for å utvikle og etablere en mer aktiv rolle i tilretteleggingen av samarbeidet mellom bistand og omsorg, innbyggerne, næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og det øvrige organisasjonslivet i Bærum.

Nye former for medvirkning og samskaping kan mobilisere store ressurser, og samtidig medføre at tradisjonelle arbeidsformer og roller endres. Selv om involvering og medvirkning kan medføre utfordrende endringsprosesser, er dette en viktig forutsetning for å kunne utvikle fremtidige bærekraftige løsninger. Dette fordrer økt kompetanse på endringsledelse i kommunen.

Sammen om velferd
Innenfor velferdsområdet er fragmenteringen av ansvar og manglende koordinering av tjenestene en utfordring for å kunne gi effektive og gode tjenester. Tjenestene er ikke tilstrekkelig samordnet og kan ofte oppleves som uoversiktlige. Det er behov for bedre tilrettelegging, slik at tjenestene sammen bidrar til økt samarbeid mellom sektorene. Forebygging og tidlig innsats, mestring og selvhjulpenhet, samt effektive tjenester er felles hovedgrep for velferdsområdet. Satsingen skal gi tydeligere sammenhenger i tjenestetilbudene, sikre at relevante tjenester er tilgjengelige og sørge for bedre overganger mellom tjenestene innenfor velferdsområdet. Dette gjelder særlig utsatte og sårbare målgrupper. Rådmannen vil i handlingsprogramperioden arbeide for å synliggjøre og tydeliggjøre sammenhengen mellom velferdstjenestene.

4.1.2 Kommuneplanens samfunnsdel – hovedgrep og delmål

4.1.3 Langsiktige måltall

For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av kommuneplanens samfunnsdel, langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogram.

Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (sak 027/18, kommunestyret 4.4.2018) presentert utvalgte måltall. Dette er tall for langsiktig utvikling som oppdateres årlig.

For området bistand og omsorg har rådmannen et spesielt fokus på utviklingen i følgende måltall:

4.2 Viktige innsatser i handlingsprogramperioden 2019–2022

4.2.1 Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring

Sektoren vil videreføre og videreutvikle flere av de tidligere vedtatte innsatsene også i kommende periode, men samtidig gir dette handlingsprogrammet en tydeligere retning på hvordan sektoren vil møte de fremtidige utfordringene. Det primære formålet er å ruste bistand og omsorg for fremtidens endrede rammer, slik at sektoren fortsatt kan levere tjenester som bidrar til at innbyggere er mer selvhjulpne og mestrer egen livssituasjon. Dette betyr at bistand og omsorg må forberede organisasjonen og tjenestene på økte behov uten at det kan forventes like stor vekst i økonomien som det har vært tidligere. Dette vil innebære omstilling for tjenestene. Ledere og ansatte er viktige endringsagenter i dette arbeidet. Ved å skape og legge til rette for innovasjon- og endringskultur, vil nye løsninger kunne bidra til at sektoren også i fremtiden leverer effektive og kvalitativt gode tjenester i tråd med sektorens hovedgrep: selvhjulpenhet og mestring, tidlig innsats, arbeidsdeling og samarbeid.

Det legges fortsatt vekt på at våre innbyggere får hjelpen de trenger og at de kan bli boende i eget hjem så lenge som mulig. De skal føle seg trygge og ha friheten til å gjøre de tingene som er viktige for dem. Bruk av tjenester og tiltak som bidrar til selvhjulpenhet og at individet i størst mulig grad mestrer sin egen livssituasjon, er derfor prioritert.

For noen programområder økes, som i tidligere år, de økonomiske rammene for å kompensere for flere eldre innbyggere og veksten blant yngre brukere. Samtidig er det tidligere vedtatt effektiviserings- og omstillingstiltak som skal gi betydelig innsparing i handlingsprogramperioden. Tjenestetildelingen skal fortsatt sikre lovpålagte og forsvarlige tjenester. Sektoren har tre hovedgrep for å sikre fremtidige bærekraftige tjenester.

4.2.1.1 Forebygging og tidlig innsats

Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Bærum kommune har god helse, men at det er store helseforskjeller i kommunen. Tjenestene innen bistand og omsorg har stor fokus på forebygging og tidlig innsats for å motvirke levekårsforskjellene, sikre at innbyggerne i størst mulig grad kan klare seg selv lengst mulig, samt bistå til at alle får en meningsfylt hverdag. Rådmannen vil blant annet i handlingsprogramperioden prioritere kommunens innsats mot friskliv og mestring, samt tiltak som Rask psykisk helsehjelp. Dette samsvarer med nasjonale satsninger.

4.2.1.2 Økt mestring og selvhjulpenhet

I bistand og omsorg handler økt selvhjulpenhet og mestring blant annet om å gi innbyggerne økt livskvalitet ved at de i størst mulig grad kan klare seg selv, og gjennom dette redusere behovet for tjenester. Når behovet for tjenester oppstår, skal tjenestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til å få tilbake hele eller størst mulig del av det tapte funksjonsnivået med utgangspunkt i spørsmålet: Hva er viktig for deg?

Tjenestene skal bidra til at innbyggere med helse- og/eller pleiebehov skal kunne bo lengst mulig hjemme i tillegg til å bidra til fremtidige bærekraftige tjenester. Demensomsorg, frihets- og velferdsteknologi, digitalisering, hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring er sentrale satsingsområder. Rådmannen legger vekt på at kommunens tilbud skal understøtte et selvstendig liv ved å bidra til grunnleggende forutsetninger, som arbeid, bolig og en meningsfull hverdag.

4.2.1.3 Effektive tjenester

Kravet om effektive tjenester gjelder både for de tjenester kommunen selv utfører, og for tjenester kommunen kjøper av private utførere. Effektive tjenester forutsetter riktig sammensetning av tjenester, samordning av tjenester, samt tydelige og tilgjengelige tilbud.

Bruk at digitale løsninger og ny teknologi skal bidra til effektive tjenester. Arbeidet med å identifisere nye områder hvor digitale løsninger kan redusere ressursinnsatsen fortsetter, og i handlingsprogramperioden vil flere konkrete prosjekter vurderes og gevinst-analyseres.

Det er opprettet to visnings- og opplæringsarenaer, Atri-X og Emma Medliv der ansatte, innbyggere, brukere og pårørende kan gjøre seg kjent med teknologien og løsninger innenfor pleie- og omsorgstjenester. Flere digitaliseringsprosjekter planlegges implementert i handlingsprogramperioden, og det forventes å kunne ta ut gevinster av dette på slutten av handlingsprogramperioden. Nye digitale innbyggertjenester i Nav som de nye samhandlingsløsninger med brukere og digitale søknads-, påmeldings og betalingsløsninger, forventes å effektivisere administrativt arbeid rundt aktiviteter og tilbud i tjenestene.

4.2.2 Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban

Rådmannen viderefører arbeidet med formålstjenlige og arealeffektive bygg som en vesentlig satsing i balansert samfunnsutvikling og klimaklok kommune.

Lokalisering av kommunale boliger er viktige elementer i en balansert samfunnsutvikling. I tråd med kommunens satsing på innbyggerinvolvering og medvirkning er nabodialog og inkluderende lokalsamfunn sentrale virkemidler for å få til gode bomiljøer.

Bistand om omsorg vil i den kommende handlingsprogramperioden fortsette arbeidet med å følge opp kommunens klimastrategi. Det iverksettes relevante klima- og miljøtiltak ved tjenestestedene, slik at organisasjonen bidrar til redusering av kommunens utslipp samt tilbyr innbyggerne miljøvennlige tjenester. Særlig satses det på arealeffektivitet og samlokalisering av tjenester der det er hensiktsmessig. Samlokaliseringer, samt endring til ambulante tjenester, åpner også for en mer effektiv bruk av bilparken, slik at denne reduseres.

4.2.3 En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft

Mangel på kvalifisert arbeidskraft og økonomiske begrensninger utfordrer deler av bistand og omsorg. Kommunens innovasjonsstrategi er fortsatt viktig for videreutvikling av innovativ tenkning og kultur i tjenestene.

Involvering av samtlige ledere og ansatte er avgjørende for å få til en endringsdyktig og innovativ organisasjon. Bistand og omsorg vil i den kommende perioden fortsatt jobbe for en kultur som stimulerer ledere og ansatte til deltakelse i, og eierskap til, kommende omstillingsarbeid. Dette er en viktig forutsetning ved utvikling av fremtidige tjenester.

4.2.4 Dialog og medvirkning for bedre løsninger

Innovasjon, innbyggersamarbeid, frivillighet og samskaping er viktige komponenter som hver for seg og sammen kan medvirke til å utvikle sektor bistand og omsorg med innbyggerne i sentrum.

Det offentlige kan ikke dekke alle behov alene, det forutsettes arbeidsdeling. Bedre løsninger finner vi først og fremst ved medvirkning. Fremtidens velferdstjenester skapes i samarbeid med innbyggere, brukere, frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og næringsliv. Områderettet innsats, utstrakt samarbeid med frivillige aktører og sosialt entreprenørskap samt utvikling av helsefremmende lokalsamfunn er grep som skal bidra til et inkluderende og mangfoldig bærumssamfunn. Sektoren deltar i pilotprosjekter, og samler og videreutvikler erfaringer fra samarbeid med flere sosiale entreprenører for å løse noen av samfunnsflokene. Tilknytning til arbeid er svært viktig for selvhjulpenhet og mestring for den enkelte og for familien. Integrering og mangfold lønner seg, er slagordet til kommunens nyutviklede samarbeid med næringslivet i satsingen på å få 1000 innvandrere i arbeid i løpet av tre år.

4.2.5 Omstilling 2022

Omstillingen i bistand og omsorg handler i hovedsakelig om en styrt strategisk utvikling av tjenestene slik at de kontinuerlig tilpasses endringene i innbyggernes behov, tilgjengelige ressurser og den faglige utvikling. Forventet befolkningsvekst og nye krav til tjenesteproduksjonen medfører likevel en større økning av behov enn forventet økning i rammer, både økonomiske og for menneskelige ressurser. Tjenesteprofilen vil måtte endres for i enda større grad å støtte opp rundt innbyggernes mestring og for å sikre bærekraftige tjenester i fremtiden. Effektive tjenester er en forutsetning for å imøtekomme fremtidens økonomiske rammer.

Arbeidet med å redusere behovet for kommunale tjenester videreføres gjennom blant annet å prioritere tjenester, tildelingspraksis og arbeidsmetoder som vektlegger brukerens egen mestring og selvhjulpenhet. Dette innebærer blant annet fortsatt satsing på frihets- og velferdsteknologi, samt digitalisering.

En gjennomgang av tjenestetilbudet i et brukerperspektiv og utvikling av effektive arbeidsmodeller er en del av Rådmannens grep for omstilling. Tjenester skal samordnes, og tiltakene skal ha dokumenterbar effekt. Arbeidet vil stille høye krav til ledere på alle nivåer, og det må legges til rettet for en kultur med blant annet følgende kjennetegn: omstillingsevne, endringsvilje, innovasjon og helhetstenking. Samtidig må det legges til rette for et gode arbeidsmiljø med plass for faglig engasjement og arbeidsglede.

4.3 Pleie og omsorg

Pleie og omsorg omfatter tjenester innenfor programområdet Pleie og omsorg, og vedtas innenfor hovedutvalg for bistand og omsorg. langtids-, korttids- og dagaktivitetsplasser for eldre. Hjemmebaserte tjenester yter pleie- og omsorgstjenester til alle aldersgrupper og omfatter ambulerende tjenester og omsorgsboliger med heldøgns bemanning for eldre. I tillegg kommer Regionalt aktivitetssenter, dagtilbud og omsorgsboliger med og uten heldøgns bemanning for mennesker med utviklingshemming. Området inkluderer også ulike avlastningstjenester for innbyggere i alle aldre, omsorgsstønad og brukerstyrt personlig assistanse.

4.3.1 Status – nøkkeltall ASSS

Nedenfor kommenteres kun de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRAnøkkeltall for ASSS-kommunene og Asker kommune finnes i rapporten om KOSTRA-nøkkeltall for 2016 og foreløpige tall for 2017 som ble behandlet i sak 062/18 i hovedutvalget for bistand og omsorg i møte 6.6.2018. Endelige 2017-tall ble offentliggjort 15. juni 2018, og en nærmere omtale av disse vil komme i ny rapport som fremlegges høsten 2018.

De viktigste endringene fra 2016 til 2017:

Bærum nærmer seg gjennomsnittet i ASSS-kommunene hva gjelder netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester per innbygger, og ligger nå to prosent over. Det at kommunen ligger over ASSS-snittet, skyldes til dels at mange eldre klarer seg på egen hånd, men de som mottar tjenester har høyt bistandsbehov og dermed flere vedtakstimer per uke per tjenestemottaker.
Bærum kommune ligger over ASSS-snittet hva gjelder netto driftsutgifter for hjemmetjenester.
Kommunen har lav dekningsgrad av beboere i institusjon i alderen 0–66 år, men mange brukere med store bistandsbehov (både barn og andre under 67 år) som bor i omsorgsbolig eller institusjon med fast tilknyttet personell hele døgnet. Dette fører til høye utgifter per innbygger.
For beboere i institusjon ligger kommunen på ASSS-snittet hva gjelder utgifter per plass.

Regnskapstallene og prognosene første halvår 2018 viser et årsresultat tilnærmet budsjettbalanse. Det er noe høyere aktivitetsnivå enn budsjettert, noe som blant annet skyldes manglende gjennomføring/effekt av vedtatte innsparingstiltak. Rådmannen arbeider systematisk for å få kontroll på utgiftene og for å sørge for at virksomheten er rustet til å sikre gjennomføring av vedtatte omstillingstiltak, noe som også er avgjørende i arbeidet mot fremtidens endrede rammer. Dette arbeidet er omtalt i avsnittet 4.3.2.2 Etablere en mer robust struktur på tjenestetilbudet.

4.3.2 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

4.3.2.1 Tiltak for økt mestring og selvhjulpenhet

Arbeidet med å redusere behovet for kommunale tjenester videreføres gjennom blant annet å prioritere tildelingspraksis og arbeidsmetoder som vektlegger brukerens egen mestring og selvhjulpenhet. Mestrings- og motivasjonskonsept med tilrettelagte treningstilbud tilbys ved omsorgsboliger og dagaktivitetssentre. Pleie og omsorg har på dette området et aktivt samarbeid med Bærum frisklivs- og mestringssenter.

En ekstern gjennomgang av kommunens tildelingspraksis viser at Bærum kommune har rutiner som kan medføre større dimensjonering av tjenestetilbudet enn i sammenlignbare kommuner. Som en konsekvens av dette vil Rådmannen iverksette arbeid for å tydeliggjøre tildelingskriteriene slik at tjenester ikke tildeles ut over de tilfeller som er klart rettighetsfestet. Rutinene for revurdering av vedtak er endret, slik at situasjoner der brukerens behov er endret, eller der omfanget vil bli lavere etter nye tildelingskriterier, raskere fanges opp. Det er også gjort en gjennomgang som har forbedret informasjonen om kommunens tjenestetilbud. Det er etablert system for kontinuerlig oppfølging for å sikre at de nye rutinene følges, og Rådmannen vil følge dette tett.

Bærum kommune er den eneste kommunen som ikke har brukerbetaling for praktisk bistand når dette ytes som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), mens det må betales egenandel hvis praktisk bistand tildeles som ordinær tjeneste. Dette innebærer ulik behandling av BPA-brukere og brukere som får sine behov dekket av vanlige ambulerende tjenester. Det kan også innebære at brukerne har et økonomisk insentiv til å ønske BPA (som er gratis) fremfor ordinære ambulerende tjenester (som medfører brukerbetaling). Rådmannen foreslår at det innføres brukerbetaling på like vilkår for all praktisk bistand, uavhengig av om tjenesten ytes som BPA eller som ambulerende hjemmetjeneste.

4.3.2.2 Etablere en mer robust struktur på tjenestetilbudet

Et bærekraftig tjenestenivå (omfang av ytelser) innebærer blant annet prioriteringer knyttet til tildelingspraksis, og arbeidsmetoder som vektlegger brukerens egen mestring og selvhjulpenhet. Dette for å redusere behovet for kommunale tjenester slik at virksomheten kan møte fremtidige behov og nye lovpålagte tjenester innenfor rammen.

Fremtidens endrede rammer krever en større omstilling enn det vi kan klare å ta ut ved hjelp av frihets- og velferdsteknologi. Tjenesteprofilen vil måtte endres til å i enda større grad støtte opp rundt innbyggernes selvhjulpenhet og mestring for å sikre bærekraftige tjenester i fremtiden. I løpet av 2019 tas et aktivt grep for å igangsette prosesser som skal sikre at virksomheten blir rustet til å kunne effektuere nødvendige omstillingstiltak.

Viktige mål i dette arbeidet er:

Involvere medarbeidere og ledere i utviklingen, slik at vi blir i stand til å møte de faglige og ressursmessige muligheter og utfordringer som tjenestene står overfor de kommende år.
En styrt strategisk utvikling av tjenestene, slik at de kontinuerlig tilpasses endringene i innbyggernes behov, tilgjengelige ressurser og faglige utvikling.
Å kunne dokumentere med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap, om utviklingen av tjenestene har den ønskede effekt for både innbyggere, medarbeidere og organisasjonen.

4.3.2.3 Dialog og arbeidsdeling

I årene som kommer endres demografien slik at behovet for tjenester innen sektoren vil øke. Det medfører økte krav til styring og ressursutnyttelse i tjenestene, og det vil være behov for en tydeligere avgrensning av hva som skal være kommunale oppgaver. Dette innsatsområdet er til dels en implementering av stortingsmelding 15 (2017–2018) Leve hele livet, der ett av hovedtemaene er arbeidsdeling.

En bærekraftig arbeidsdeling mellom kommunen og sivilsamfunnet kan bare skapes gjennom dialog med brukere og innbyggere. Ideer og innspill fra innbyggere, brukere og ansatte er en viktig forutsetning for å kunne løse fremtidige utfordringer og utvikling av nye nødvendige og bedre løsninger. For å lykkes med omstillingen av Pleie og omsorg, må det tas i bruk endrede og nye former for medvirkning og samskaping.

Et konkret eksempel på brukerinvolvering er Unikt-konseptet (modell for bo- og behandlingsentre utformet slik at beboerne skal ha mulighet til å leve individuelt tilpassede liv med økt selvbestemmelse og aktivitet), som har bidratt til å styrke og utvikle brukermedvirkning og dialog i kommunens bo- og behandlingssentre.
Sammen med beboere og pårørende har ledelse og medarbeidere ved hvert bo- og behandlingssenter sørget for aktiviteter som bidrar til økt trivsel og livskvalitet for den enkelte beboer.

Kommunen skal sørge for best mulige overganger fra avlastningstjenestene til omsorgsboliger for voksne, ved blant annet å benytte kunnskap og innsikt fra Brobygger-programmet (et program for utvikling av mer helhetlige tjenester for mennesker med utviklingshemming).

4.3.2.4 Tenke langt og handle nå – investeringer

Rådmannen har stort fokus på å gjøre investeringer som kan sikre en god og rasjonell drift av tjenester i fremtiden. Noen av de viktigste investeringene for Pleie og omsorg som ferdigstilles i handlingsprogramperioden, er:

Lindelia bo- og behandlingssenter med 132 plasser
Carpe Diem demenslandsby med 158 plasser
rehabilitering og utvidelse av to eksisterende omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming
flere nye omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming
utskifting av pasientvarslingsanlegg ved fire bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger
installasjon av nødstrømaggregater ved bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger

Satsing på demensomsorgen fortsetter i handlingsprogramperioden. Det gjelder både kompetanseheving, fysisk tilrettelegging av plasser, avlastning og utforming av tjenestetilbud. Arbeidet med å realisere Carpe Diem demenslandsby på Dønski vil foregå i perioden, og den fysiske utformingen skal planlegges langt på vei som i Nederland. Parallelt med byggeprosjektet skal det arbeides det med driftskonsept tilpasset norske forhold. Det legges til grunn at driftskonseptet som velges, skal gi et bedre tilbud til beboerne, samtidig som driftskostnadene reduseres i forhold til et tradisjonelt institusjonstilbud. Flere av de øvrige investeringene som gjøres i handlingsprogramperioden, vil erstatte umoderne og lite hensiktsmessige omsorgsboliger og bo- og behandlingssentre, slik at kommunen kan tilby plasser tilpasset dagens standard, med moderne frihets- og velferdsteknologiske løsninger for bedre å dekke brukerbehovene på en god og driftseffektiv måte.

Behovsanalyse for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger 2017–2036 viser at kommunen har behov for å øke antall omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming. Samtidig med volumøkning er det nødvendig å tilrettelegge eksisterende bygg slik at driften også her blir mest mulig effektiv.

Nærmere omtale av de enkelte investeringene finnes i eget investeringsvedlegg.

4.3.2.5 Mobilisere for klimaklok kommune

Nybygg etableres som større enheter med tilbud til flere brukere i samme bygg. Dette gir muligheter for økt arealeffektivitet og vesentlig høyere standarder for energieffektivitet enn tilfellet er for de bygg som erstattes.

Pleie og omsorg har positive erfaringer med overgang til nullutslippsbiler, og Rådmannen vurderer videre utskifting av fossile biler fortløpende. I tillegg har hjemmetjenesten tatt i bruk elsykler der dette vurderes som hensiktsmessig.

Bærum storkjøkken bidrar til god utnyttelse av råvarer med minimalt matsvinn. Utkjøring av middag til hjemmeboende og transport av kolonialinnkjøp for brukere koordineres, og ruteplanleggingen er optimert for lavest mulig ressursbruk.

Høsten 2018 ble prosjektet BBS – Best på matsvinn etablert. Mål for prosjektet er å redusere matsvinnet fra produksjon helt ut til den enkelte beboer. Prosjektet startet på Nordraaksvei bo- og behandlingssenter og Stabæktunet bo- og behandlingssenter, før tiltak iverksettes på samtlige bo- og behandlingssentre. Det er også et mål å øke bevisstheten knyttet til reduksjon av mengde avfall totalt, og til kildesortering og mulighet for å utnytte matavfallet.

4.3.2.6 Ett Bærum

Pleie og omsorg er avhengig av samarbeid med andre kommunalsjefsområder for å oppnå sektorens hovedgrep. Størst avhengighet er det til Helse og sosial, Eiendom og DigIT i forhold til hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, driftseffektive og klimakloke bygg, og frihets- og velferdsteknologi, teknologisk infrastruktur og digitalisering.

Det er tett samarbeid mellom kommunalsjefsområdene innen velferdstjenester med formål om å sikre:

felles kultur i velferd på tvers av kommunalsjefsområdene
forenkling av prosessene når vi har felles brukere
reduksjon i duplisering av tjenester

For brukerne betyr dette at man er sikret samme informasjon uansett hvor man henvender seg. En forenkling av prosessene når kommunalsjefsområdene innen velferdsområdene har felles brukere, fører også til mer forutsigbare og bedre overganger mellom tjenester.

Som en del av dette ser Rådmannen på om det er hensiktsmessig med formelt vedtak om tildeling av tjenester på tjenesteområder hvor Tildelingskontoret per i dag ikke fatter slike vedtak.

I forbindelse med endring i helse- og omsorgstjenesteloven knyttet til kommunens ansvar for økt pårørendesatsing, har Pleie og omsorg i samarbeid med Helse og sosial arbeidet mye med å forbedre tiltak knyttet til pårørendearbeidet. Det gjennomføres nå opplæringstilbud for pårørende til brukergruppene: demens, utviklingshemming og psykisk helse og rus. I tillegg er det gjort forbedringer på nettsidene tilpasset de forskjellige brukergruppene, hvor det nå også finnes tilbud om e-læring.

«Ny» koordinerende enhet ble etablert i august 2017, og er organisert ved Tildelingskontoret i Pleie og omsorg. Det jobbes fortsatt med å sikre at koordinerende enhet på best mulig måte bidrar til å sikre helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere som har behov for tjenester på tvers av fagområder og kommunalsjefsområder.

4.3.2.7 Innovasjonstiltak som skal breddes i 2019 og årene fremover

Frihets- og velferdsteknologi og digitalisering er viktige verktøy for å øke selvstendighet, trygghet og mestring, og gjennom dette økt produktivitet og kvalitet i tjenestene. Det er innført endrede arbeidsprosesser flere steder i tjenestene for å sikre at virksomheten kan klare å ta ut effekten av målrettet bruk av frihets- og velferdsteknologi.

For å formidle kunnskap om frihets- og velferdsteknologi er det opprettet to visnings- og læringsarenaer, Atri-X og Emma Medliv. Begge stedene er åpne for innbyggere, ansatte, brukere og pårørende som ønsker å gjøre seg kjent med teknologien og løsninger som kan bidra til at man klarer seg best mulig i hverdagen.

I kommende handlingsprogramperiode skal arbeidet med å skape og legge til rette for innovasjon- og endringskultur videreføres.

4.3.3 Endringer drift

4.3.3.1 Demografikompensasjon

1. Oppdatert beregnet demografikompensasjon

For å kompensere for endring i folketall og alderssammensetning økes demografikompensasjonen med 17,2 millioner kroner fra 2018 til 2019, og den er beregnet til å øke til 94,3 mill. i 2022.

Modellen for demografikompensasjon er oppdatert med nye befolkningsprognoser, regnskapsdata og gjeldende dekningsgrader i institusjoner og hjemmetjenester. Med utgangspunkt i nåværende kvalitet og omfang på tjenestene, er det kun direkte kostnader til brukerrettede tjenester som påvirkes av demografiendringer som er medregnet i modellen. Demografikompensasjonen vil gi samme behovsdekning som i dag.

4.3.3.2 Nye og endrede merbehov

2. Korrigert behov nye boliger til yngre brukere
I tråd med føringer fra omsorgsmeldingen gjøres det årlig en skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet til yngre brukere. Beregningen bygger på faktiske tall etter dialog og samarbeid med brukere og pårørende. Modellen oppdateres årlig med ny kunnskap om brukere og planlagt ferdigstillelse av omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming i investeringsplanen for perioden. I forhold til handlingsprogram 2018–2021 er det i 2019 beregnet halvårseffekt av tjenester til 24 nye brukere i omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming og helårseffekt for 10 nye brukere. I 2020 er det beregnet halvårseffekt av tjenester til 12 nye brukere og helårseffekt av 5 nye brukere. Videre i handlingsprogramperioden er det beregnet 32 nye brukere i 2021 og 24 i 2022. I tråd med planlagt tiltak for redusert enhetskostnad er det lagt til grunn en enhetskostnad på 0,95 mill. per bruker, og 1,7 mill. for særlig ressurskrevende brukere.

3. Økt bemanning koordinerende enhet
I Helse- og omsorgstjenesteloven er det krav om at kommunen skal ha koordinatorer i alle kommunens tjenester. I tillegg skal kommunen sørge for et samkjørt og koordinert behandlingstilbud.

For å oppfylle lovkravet ble «ny» koordinerende enhet opprettet høsten 2017 og er organisert som en avdeling ved Tildelingskontoret. Koordinatorene skal være et bindeledd mellom den enkelte brukeren og de ulike tjenester i og utenfor kommunen. Koordinerende enhet skal sikre overordnet samarbeid mellom de ulike fagprofesjoner og god koordinering av alle tjenestene.

Per i dag er det registrert omkring 500 brukere som har en koordinator som arbeider ute i tjenesten. I tillegg har de seks rådgiverne som arbeider i koordinerende enhet, selv koordinatorrollen for 178 brukere hvor kompleksiteten rundt brukeren gjør dette mest hensiktsmessig.

I budsjettet til Pleie og omsorg er det budsjettmidler til kun to av de seks rådgiverne i koordinerende enhet. Rådmannen foreslår derfor at rammen til Tildelingskontoret styrkes med 3,1 millioner årlig i en oppstartsperiode på to år. Rådmannen skal se på helhetlig organisering av koordinering av tjenester i kommunen, og komme med forslag til en permanent finansiering av tjenestene i handlingsprogram for 2021–2024.

4. Nærstøtte og renhold i bo- og behandlingssentrene
Tjenesten har noe merforbruk som knytter seg til at man ikke klarer å redusere støttepersonell i tråd med tidligere handlingsprogramvedtak.

For å sikre forsvarlig renhold er det behov for å opprettholde dagens dimensjonering av renholdsmedarbeidere ved bo- og behandlingssentrene. Våre renholdsmedarbeidere rengjør tilsvarende areal som andre leverandører av renholdstjenester, og en reduksjon vil medføre renhold som ligger lavere enn forskriftene for renhold i helseinstitusjoner krever. Annen nærstøtte er dimensjonert på et nivå som akkurat sikrer nødvendig støtte på tjenestestedene. En reduksjon tilsvarende tidligere handlingsprogramvedtak vil bety at helsepersonell må utføre nærstøtteoppgaver, og dermed benytte tid som i utgangspunktet er avsatt til arbeid direkte med beboere til andre oppgaver.

4.3.3.3 Nye og endrede innsparinger/mindrebehov

5. Redusert dekningsgrad omsorgsboliger

Berger bo- og behandlingssenter skal avvikles i 2020, og beboerne flytter til nye Lindelia bo- og behandlingssenter. Når driften ved Berger bo- og behandlingssenter avvikles, vil det ikke være hensiktsmessig å drive Berger omsorgsbolig som består av 17 leiligheter, siden tjenestene til beboerne i leilighetene er avhengige av samdrift med bo- og behandlingssenteret, knyttet til både nattvakter og andre tjenester. Rådmannen foreslår derfor en reduksjon av dekningsgraden med de 17 omsorgsboligene, samlet dekningsgrad er fortsatt innenfor den vedtatte dekningsgraden på 22 prosent.

Innsparingen er estimert til 0,05 mill. kroner per leilighet (forskjell i kostnadsnivå mellom å bo i en omsorgsbolig og å motta ambulerende hjemmetjenester i egen bolig).

6. Innføring av brukerbetaling for praktisk bistand som ytes som brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Som en del av arbeidet med tildelingspraksis og arbeidsmetoder som vektlegger brukerens egen mestring og selvhjulpenhet, foreslår Rådmannen at det innføres brukerbetaling for all praktisk bistand, uavhengig av om tjenesten ytes som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller som en tjeneste fra ambulerende hjemmetjeneste.

Bærum kommune er den eneste kommunen som ikke tar brukerbetaling for praktisk bistand når dette ytes som BPA (mens det må betales egenandel hvis praktisk bistand tildeles som ordinær tjeneste). Dette innebærer ulik behandling av tjenestemottakere som får praktisk bistand som BPA, og brukere som får praktisk bistand som tjeneste fra ambulerende hjemmetjenester. Denne forskjellen kan også innebære at enkelte brukerne har et økonomisk insentiv til å ønske BPA (som er gratis) fremfor ordinære ambulerende hjemmetjenester (som medfører brukerbetaling).

Foreløpige beregninger viser at en slik praksisendring kan medføre en inntektsøkning på 0,5 mill. Det er usikkerhet knyttet til dette anslaget som følge av at Rådmannen ikke vet hvordan denne endring vil påvirke brukernes valg av tjenester. Rådmannen vil evaluere praksisendringen etter ett år og redegjøre for effekten på både omfang av tjenestene og økonomien.

7. Reduksjon av bemanning i Pleie og omsorg
Budsjettreduksjonen på 3,6 mill. i 2019 tilsvarer en bemanningsreduksjon på 5,1 årsverk. Tiltaket er planlagt fordelt på tjenestesteder i Pleie og omsorg der det i minst mulig grad berører direkte brukertid. Arbeidet med å finne tjenestestedene som berøres av reduksjonen, er ikke endelig fullført. Handlingsrommet i Pleie og omsorg blir noe redusert, og denne reduksjon vil bety lavere bemanning på de aktuelle tjenestestedene, men forsvarlige tjenester opprettholdes.

4.4 Helse og sosial

Området Helse og sosial omfatter tjenester innenfor fem ulike programområder: Grunnskoleopplæring (Voksenopplæringssenteret), Barnevern (botiltak for enslige mindreårige flyktninger), Pleie og omsorg (psykisk helse og seniorsentrene), Sosialtjeneste og bolig (bolig, flyktninger, krisesenter, rus, sosialtjenester og tilrettelagt arbeid) og Kommunehelse (ergo- og fysioterapi, folkehelsekontor, friskliv og mestring, legevakt, helsetjenesten ved Ila landsfengsel og rehabiliteringstjenester) Området Helse og sosial har en andel av budsjettene innenfor hovedutvalgene for barn og unge og bistand og omsorg:

Voksenopplæringssenteret og botiltak for enslige mindreårige flyktninger vedtas innenfor hovedutvalget for barn og unge.
Psykisk helse og seniorsentrene, sosialtjenester og helsetjenester vedtas innenfor hovedutvalget for bistand og omsorg.

Tjenestene innenfor kommunalområdet Helse og sosial skal ivareta innbyggernes behov for helse- og sosialtjenester, og retter seg mot både hele befolkningen og spesielle målgrupper.

Rådmannen vil opprettholde og videreutvikle nabodialog, medvirkning og innbyggerinvolvering i områdesatsingene og i satsingen på trygge bomiljø i områder med kommunale boliger.

Mangfold lønner seg! Bærum er et internasjonalt samfunn og vil i handlingsprogramperioden styrke arbeidet med mangfold og integrering for å mobilisere bærumssamfunnet til økt innsats på hverdagsintegrering. I periode vil Rådmannen også styrke innsatsen for utsatte grupper i arbeidslivet, for eksempel flyktninger og mennesker med psykisk helse-utfordringer. Dette skjer gjennom økt bruk av jobbspesialister, involvering og samarbeid med næringslivet, og ved bruk av nye innovative samarbeidsformer. Resultatene for overgang til arbeid og utdanning ved endt introduksjonsprogram skal bedres sammenlignet med de senere års resultater.

Det har vært en jevn økning i behovet for økonomisk sosialhjelp de siste årene. Økningen er knyttet til et strammere arbeidsmarked i kombinasjon med både økt bosetting av flyktninger og økt innvandring. Det er spesielt et økt behov for hjelp til boligutgifter. Det er en økt tverrfaglig innsats for å få flere i arbeid og redusere sosialhjelpsavhengigheten.

Asker og Bærum legevakt har innført nytt elektronisk pasientjournalsystem som effektiviserer tjenesten og gir bedre styringsinformasjon. Beredskap og tilgjengelighet skal opprettholdes og ressursinnsats tilpasses aktivitet. Antall telefonhenvendelser øker, og utviklingen av aktiviteten på legevakten vil følges tett. Bærum kommune har en godt utviklet fastlegetjeneste med høy aktivitet. I videreutviklingen av fremtidens helsetjenester, hva gjelder tilgjengelighet, rekruttering og kompetanse, må det sammen med fastlegene arbeides frem nye løsninger.

Antall innbyggere med særlige behov innen rus og psykisk helse øker. Det er fokus på å styrke innsatsen for disse, både ved å bygge egnede boliger og ved å utvikle samhandling med blant annet spesialisthelsetjenesten

4.4.1 Status – nøkkeltall ASSS

Nedenfor kommenteres kun de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRAnøkkeltall for ASSS-kommunene og Asker finnes i rapporten om KOSTRA-nøkkeltall 2016 og foreløpige tall 2017 som ble behandlet i sak 062/18 i hovedutvalget for bistand og omsorg i møte 6.6.2018. Endelige 2017-tall ble offentliggjort 15. juni 2018, og en nærmere omtale av disse vil komme i ny rapport som fremlegges høsten 2018.

De viktigste endringene fra 2016 til 2017 er:

Sosiale tjenester

Stønadslengden øker.
Andel mottakere som mottar sosialhjelp i 6 måneder eller mer øker.
Andel klienter som mottar sosialhjelp som hovedinntektskilde er fortsatt stigende.
Stønad per sosialhjelpsmottaker per år er stigende.
Andel sosialhjelpsmottakere av andel innbyggere er svakt stigende.
Fortsatt har Bærum nettverkets laveste dekningsgrader og har spesielt gode resultater hva gjelder ungdom, sammenlignet med de øvrige ASSS-kommunene.

Kommunehelse

Bærum har en lavere vekst enn gjennomsnittet hva gjelder netto driftsutgifter til kommunehelse-tjenestene sammenlignet med de øvrige ASSS-kommunene, og nærmer seg gjennomsnittet.
Det er en liten økning i antall fysioterapeuter og antall legeårsverk, mens det er en marginal nedgang i antall ergoterapeuter per innbygger.
Det er økning i årsverk for helsesøstre per 1 000 innbyggere, hvilket følger trenden for gjennomsnittet av kommunene.

4.4.2 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Det har vært en jevn økning i behovet for økonomisk sosialhjelp i kommunen siden 2013. Et strammere arbeidsmarked har direkte påvirkning på mulighetene til å fremskaffe jobber til de vanskeligstilte. Den største økningen innen sosialhjelpsstønad går til å dekke boutgifter. Dette henger sammen med høy vekst i boligpriser i kommunen. Et høyt antall bosatte flyktninger i perioden før 2017 medvirker også til økning i utgifter på supplerende sosialhjelp.

4.4.2.1 Tilrettelagt arbeid

Helse og sosial har sterkt fokus på fremskaffing av egnede arbeidsplasser for utsatte grupper. Det er iverksatt og skal iverksettes flere målrettede tiltak i handlingsprogramperioden, noen av dem er:

1. Globale Bærum
Innvandrere kan oppleve det ekstra utfordrende å komme i arbeid på det norske arbeidsmarkedet. Både et fremmedartet navn og manglende eller mangelfull CV i forhold til både kompetanse og erfaring, kan være faktorer som spiller inn. Det er nødvendig å bidra til at arbeidsgivere ser verdien i mangfold blant ansatte. Globale Bærum ble startet etter initiativ fra frivillighet, næringsliv, Bærum kommune og Nav Bærum. Målsettingen er at 1 000 innvandrere skal i fast jobb innen 3 år.

2. Individuell jobbstøtte (IPS) og utvidet oppfølging (UO)
Bærum kommune ønsker å gi alle mennesker mulighet til å komme i arbeid. Arbeid gir tilhørighet, økt selvfølelse og livskvalitet, i tillegg til at arbeidsplassen er en viktig kilde til sosial kontakt. Økt satsing på individuell jobbstøtte til personer som har vært utenfor arbeidslivet i lang tid, videreføres i handlingsprogramperioden. Metodikken (IPS) rettes særskilt mot personer med rus- og/eller psykisk helse-utfordringer. Dette gjøres i samarbeid med Bærum DPS (distriktspsykiatrisk senter), Fontenehuset, fastlegene og andre kommunale tjenester. Jobbspesialistene samarbeider på tvers med Nav Bærum, Boliger psykisk helse og rus, bemannet, Flyktningkontoret med flere.

Første halvår av dette programmet var 38 av 121 deltakere i jobb. Tiltaket er i en oppbyggingsfase og vil fortsette inn i handlingsprogramperioden, med en forventet økning av antall deltaker i jobb utover i handlingsprogramperioden.

3. Ungdomssatsing ved Nav Bærum
Bærum har over tid hatt gode resultater hva gjelder unge sosialhjelpsmottakere. Det er sterkt fokus på aktivitetsplikt for mottakere under 30 år, og innsatsen videreføres i handlingsprogramperioden.

I 2017 stilte Bærum kommune et hybelhus på Dønski til disposisjon for denne målgruppen, det skal gjøre dem i stand til å bo i en ordinær bolig og komme i gang med arbeid og/eller utdanning. Dette er et tverrfaglig tilbud, hvor både Nav Bærum, utekontakten, Boligbistand, rustjenesten, Eiendom, Barnevernstjenesten og natt-teamet innen rus og psykisk helse er involvert. Tiltaket har vært delvis tilskuddsfinansiert fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det er ikke innvilget midler for 2019. Erfaringene er imidlertid så gode at
kommunen vil videreføre tiltaket med egne midler innenfor rammen.

4.4.2.2 Mangfold og integrering

Bærum er et internasjonalt samfunn med over 140 nasjonaliteter. De ressurser som ligger i dette mangfoldet, skal synliggjøres og benyttes. Og utfordringer knyttet til utenforskap skal forebygges. Arbeidet må sees i sammenheng med både folkehelse, frivillighet og kultur.

Prognoser for ankomster av flyktninger til Norge er usikre og endres raskt, og det skal arbeides med å gjøre tjenestene så fleksible som mulig for å imøtekomme raske endringer. Samtidig er det viktig å opprettholde en god kvalitet på tjenestene. Resultatoppnåelse når det gjelder andel flyktninger i arbeid og utdanning etter endt introduksjonsprogram skal forbedres, samtidig som enhetskostnadene for introduksjonsprogrammet skal opprettholdes. Det fordrer forbedrings- og endringsarbeid. Bærum setter seg ambisiøse mål, hvor 60 prosent skal være i arbeid eller utdanning rett etter avsluttet introduksjonsprogram, og 70 prosent ett år etter avsluttet program. Etter fem år er målet 90 prosent. Resultatet er stigende og følges tett i handlingsprogramperioden

Tverrfaglig innsats økes for å få et ytterligere differensiert og individuelt tilrettelagt tilbud til deltakerne ved introduksjonsprogrammet. Det videreføres og satses ytterligere i perioden på kombinerte løp med språk og kvalifisering.

Kommunens målsetting er å legge til rette for at den enkelte mindreårige flyktning vokser opp som en integrert, trygg og selvstendig voksen i bærumssamfunnet. Antall plasser i botiltak for enslige mindreårige flyktninger skal reduseres i tråd med lavere bosetting. I en ekstern gjennomgang av kommunens helhetlige og koordinerte tilbud til enslige mindreårige flyktninger, har kommunen lyttet til ungdommenes egen stemme og erfaringer. Det er satt klare forbedrings- og utviklingsmål for tjenesten. Særlig skal det satses på økt kvalitetssikring av tjenestetilbudet, deltakelse i organisert fritid og bedre samhandling rundt den enkelte for å redusere opplevelsen av utenforskap.

Botiltak for enslige mindreårige flyktninger er primært tilskuddsfinansierte, hvor kommunen mottar særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger til og med året de fyller 20 år. Flere av ungdommene fyller 20 år i løpet av 2018, og det er derfor igangsatt et større omstillingsarbeid for å sørge for å imøtekomme det tapet av tilskudd som kommer i kjølvannet av dette. Det er også utarbeidet styringsparametre for å kunne planlegge dimensjoneringen av tjenestene innen flyktningområdet for å sikre fortsatt god kvalitet på bosettings- og integreringsarbeidet.

4.4.2.3 Samordning og effektive tjenester

Rådmannen viderefører arbeidet med å samordne lavterskeltilbud, samt gjøre tilbudet tydelig og mer tilgjengelig for innbyggere. Friskliv og mestrings-tilbud samt tverrfaglig innsats rettes mot de grupper som trenger det mest. Tilbudene som videreføres, skal være kunnskapsbaserte og ha dokumenterbar effekt.

Tjenestene vil møte økt befolkningsvekst, større behov og nye lovpålagte tjenester innenfor rammen ved å samordne mindre døgnbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse.

Helse og sosial har sammen med Pleie og omsorg igangsatt et arbeid for enhetlig kartlegging av behov og tildeling av tjenester innen psykisk helse. Målet er at innbyggerne mottar effektive tjenester som bidrar til mestring for den enkelte på kort og lang sikt. Satsingen på tidlig innsats og lavterskeltilbud skal føre til endring i tildelingspraksis. Slik legges det til rette for bærekraftige tjenester og redusere fremtidige merbehov.

4.4.2.4 Folkehelse og levekår

Folkehelseprofilen for 2018 viser at de fleste i Bærum kommune har god helseadferd og god helse. Samtidig viser den også at det er forskjell i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning, og de som har videregående eller høyere utdanning. Forskjellen er større enn i landet som helhet og en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen. Dette bekreftes av kommunens eget oversiktsarbeid. Gjennom områderettet innsats vil det iverksettes og evalueres forebyggende og helsefremmende tiltak for å redusere ulikheter i kommunen, skape gode bomiljøer, og forebygge ensomhet og utenforskap.

4.4.2.5 Akuttmedisinsk beredskap og tilgjengelige allmennlegetjenester

Rådmannen vil i handlingsprogramperioden gjennomføre tiltak i henhold til revidert plan for legetjenester for å sikre økt tilgjengelighet på allmennlegetjenestene, herunder etablere flere hjemler og sikre bedre tilgjengelighet utenom kontortid. Det legges frem egne saker om dette høsten 2018. Sammen med fastlegene gjøres det en satsing på bruk av digitale løsninger for å gi innbyggerne raskere og mer effektive tjenester. Kommunens nye oppgaver i forbindelse med nye krav til utdanning av allmennleger vil innarbeides for å sikre fremtidig kompetanse og rekruttering.

Asker og Bærum legevakt har innført nytt elektronisk pasientjournalsystem som effektiviserer tjenesten og gir bedre styringsinformasjon. Rådmannen vil i handlingsprogramperioden videreutvikle dette ytterligere, slik at ressursinnsatsen raskere kan følge endringer i aktiviteten. Antall telefonhenvendelser øker, og utviklingen av aktiviteten på legevakten vil følges tett. Rådmannen vil i handlingsprogramperioden nøye vurdere ressursinnsatsen ved legevakten for å sikre kvalitet samt god beredskap og tilgjengelighet. Det legge frem en sak om oppnådde resultater og fremtidig organisering av legevakttilbud høsten 2018.

4.4.2.6 Psykisk helse og hverdagsmestring

Det blir flere nye brukere innen psykisk helse med store og omfattende omsorgsbehov. Disse skal også i fremtiden oppleve gode tjenester tilpasset deres behov og i tråd med hva er viktig for deg? Rådmannen utvikler de kommunale tilbudene og samhandlingen med andre, herunder spesialisthelsetjenesten ved etablering av FACT-team (fleksible aktivt oppsøkende tverrfaglige team) til denne målgruppen. Gjennom fokus på hverdagsmestring, bruk av boligsosiale virkemidler og styrket ambulant oppfølging, vil flere brukere med utfordringer innen rus og psykisk helse være i stand til å bo mest mulig selvstendig. Fremdriftsplan for
etablering av egnede boliger for vanskeligstilte med psykisk helse- og rus-utfordringer videreføres i perioden. Bo-oppfølging av innbyggere med redusert boevne styrkes.

Målet med samhandlingsreformen er bedret folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Innbyggerne skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker. Tjenestene skal understøtte ønsket dreining ved at flere kan benytte seg av lavterskeltilbud, som rask psykisk helsehjelp, samtidig som det etableres tilgjengelighet 24/7 i oppfølgingstjenester. Økt tilgjengelighet i oppfølgingstjenester skal medvirke til at flere beboere kan flytte ut av boliger med stasjonær bemanning til mer selvstendige boenheter.

Fra 2019 vil tjenestene innen psykisk helse måtte forberede seg på å skulle ta imot utskrivningsklare pasienter. Dette innebærer at kommunene skal betale for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Betalingsordningen avklares i statsbudsjettet for 2019 og vil trolig være lik den for somatikken, som er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, mens de konkrete reglene for ordningen er fastsatt i egen forskrift (lovdata.no). Forskriften inneholder også enkelte krav til det praktiske samarbeidet om pasienter mellom sykehus og kommuner. Reglene i forskriften må sees i forhold til samarbeidsavtalene mellom foretak og kommuner.

Det er behov for å styrke kommunens tilbud til de med store, omfattende hjelpebehov. I dag kjøper kommunen i stor grad plasser eksternt til denne brukergruppen, og antall brukere med behov for dette øker. Det vil i handlingsprogramperioden bygges omsorgsboliger på Lindelia med forsterket bemanning for å imøtekomme noe av dette behovet. Rådmannen vil i handlingsprogramperioden arbeide for bedre prognoser for fremtidige behov og økt samhandling i overgang fra barn til voksen.

4.4.2.7 Mobilisere for klimaklok kommune

Helse og sosial arealeffektiviserer ved å samlokalisere flere tjenester i Brambanigården, Løkketangen og på Lønnås bo- og behandlingssenter. På bakgrunn av dette, samt fordi flere av tjenestene er ambulante, kan Helse og sosial redusere bilparken tilsvarende 0,5 millioner kroner. Tjenestene skal også kjøpe elsykler til bruk der det kan være aktuelt.

I februar 2018 vedtok kommunestyret en handlingsplan for luftkvalitet. Vedtatte tiltak blir fulgt opp i handlingsprogramperioden.

4.4.2.8 Fremtidens kompetanse – livslang læring

Helse og sosial tar i bruk individuelle kompetanseplaner for å sikre kvalitet, kompetanseutvikling og tjenestens fremtidige kompetansebehov. Tjenestene innen psykisk helse og rus øker sin kompetanse og implementerer strukturerte behandlingsmetoder som ivaretar brukernes egne mål i tråd med hva er viktig for deg? Metoden IMR (Illness Management and Recovery) er målrettet på den måten at brukerne skal få mer kunnskap om egen sykdom og gjenvinne kontroll over eget liv. Opplevelsen av å være sjef i eget liv er en forutsetning for inkludering i samfunnet. Seksjon psykisk helse og rus vil i handlingsprogramperioden implementere verktøyet Brukerplan. Dette er et verktøy som bidrar til å kartlegge behov hos tjenestemottakere i kommunen. Resultatene av kartleggingen kan sammenstilles, og gir gode styringsdata for planlegging og dimensjonering av fremtidige ressurser. Helse og sosial anvender erfaringskompetanse i utvikling av sine tjenester ved at det er en tilsatt erfaringskonsulent.

4.4.2.9 Ett Bærum

Ett Bærum omhandler samarbeid på tvers internt i kommunen, men også samhandling med andre aktører, slik at innbyggerne møter et helhetlig og samordnet tilbud uavhengig av forvaltningsnivåer. Særlig er dette viktig for de svakeste, som er hyppige brukere av mange tjenester, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Bærum kommune har meldt sin interesse i forsøksordningen for kommunal drift av DPS og til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen. Disse områdene skal utredes i handlingsprogramperioden.

På bakgrunn av innspill fra brukere og samarbeidspartnere vil Helse og sosial legge vekt på å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Særlig må overgangsperioden mellom ungdom og voksen styrkes med tanke på ansvarsforhold – hvordan skape gode overganger for bruker og sikre informasjonsflyt og samhandling.

Helse og sosial har videre et tett samarbeid med Eiendom når det gjelder planlegging og utbygging og kjøp av boliger til innbyggere med særskilte behov. Dette fortsetter inn i handlingsprogramperioden, hvor det vil være et stort fokus å samarbeide om gode bomiljø, herunder legge til rette for et godt bomiljø i Skytterdalen.

4.4.2.10 Innovasjonstiltak som skal breddes i 2019 og årene fremover

Helse og sosial opplever en økende innovasjonskultur i tjenestene, og utmerket seg også i 2018 i forhold til antall søknader og tildelte midler fra kommunens innovasjonsfond. Denne gode trenden skal videreføres og videreutvikles.

Eksempler på prosjekter som skal breddes ut:
Prosjektet Spire og gro er et innovativt og tverrfaglig samarbeid mellom Voksenopplæringssenteret, Nav Bærum, Flyktningkontoret og arbeidssentrene for introduksjonsdeltakere som i liten grad nyttiggjør seg av klasseromsundervisning. Ved å kombinere språkopplæring med læring av praktiske ferdigheter innen grønt arbeid og salg er målet å gi deltakerne en varig tilknytning til arbeid.

Friskliv og mestring er tildelt midler til et prosjekt hvor man skal måle effekten av 4x4-treningsmetode for frisklivsdeltakere for å undersøke hvorvidt de fortsetter å være fysisk aktive over tid, også etter intervensjonen/oppfølgingen fra kommunen. Metoden vil bli testet ut på en systematisk måte på en ny brukergruppe. Treningsopplegget vil være et brudd med tidligere praksis for denne gruppen. Positive resultater vil ha stor effekt, med muligheter for spredning til andre grupper.

4.4.3 Endringer drift

4.4.3.1 Nye og endrede merbehov

1. Økte utgifter til tolking innen helsetjenester
Økt bosetting av flyktninger de siste årene, i tillegg til høy innvandring, har medført et økt forbruk av tolketjenester hos fastlegene. Bruk av tolk innen helsehjelp er en lovfestet rettighet. Dette er ikke noe kommunen selv rår over og fakturaene betales av Folkehelsekontoret. Det har vært en gradvis økning over tid. I tillegg er 0,2 millioner kroner allerede kompensert for ved omfordeling fra Flyktningkontoret.

Bruk av tolk der det er nødvendig er en rettighet og viktig for å sikre god kommunikasjon.

2. Økt aktivitet Bærum arbeidssenter
Bærum arbeidssenter er et kommunalt arbeidstreningstilbud for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, deltakere i tiltak fra Nav, minoritetsspråklige i arbeids- og språktrening og hospitanter fra videregående skole. Bærum arbeidssenter har 120 arbeidstakere og deltakere i tilrettelagt arbeidstrening. Bærum Arbeidssenter har hatt en jevn stigning av antall tilrettelagte arbeidsplasser de siste årene. Høsten 2018 skal arbeidssentrene ta imot ytterligere 5 nye arbeidstakere innenfor rammen. Samtidig påløper det en økt utgift i form av motivasjonsgodtgjørelse på cirka 0,2 mill. for 5 arbeidstakere. Beregninger som er gjort av Tildelingskontoret, viser en prognose på 100 nye brukere med utviklingshemming mot 2022. Få ledige tilrettelagte arbeidsplasser i Bærum kommune gjør at de fleste må fordele seg mellom Bærum arbeidssenter og Bærum kommunale dagtilbud ut ifra bistandsbehov og kapasitet ved tilbudene. Tross økning i behovet har arbeidssentrene i 2018 redusert tjenesten med 0,8 årsverk. Dette for å motsvare deler av inntektstapet sentrene har hatt som følge av nye forskriftskrav om arbeidsmarkedstiltak gjennom ny godkjenningsvurdering i 2017 med virkning fra 1. januar 2018. Forskriftens § 13-6 krever at tiltaksarrangør er en egen juridisk enhet, fortrinnsvis aksjeselskap. Bærum arbeidssenter er med sin organisering ikke lenger godkjent som tiltaksarrangør. Som tiltaksarrangør mottok Bærum arbeidssenter til og med 2017 statlige tilskudd tilsvarende 2,6 mill. for 5 VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) og 10 APS-plasser (arbeidspraksis i skjermet virksomhet). De øvrige plassene er fullfinansiert via tilskudd fra Bærum kommune og egne inntekter fra produksjon og serviceoppdrag.

3. Økt kommunal medfinansiering
Rådmannen foreslår å øke potten for tilskudd til formålet arbeidstrening, yrkesrettet rehabilitering, støtte til mestring som styrker overgang til arbeid med 2,5 mill. i handlingsprogramperioden. Tiltakene som faller under tilskuddordningen, er med på å styrke overgangen til varig arbeid for kommunens innbyggere med særskilte utfordringer, spesielt innen rus og psykiatri.

4. Økt behov for økonomisk sosialhjelp
Behov for økonomisk sosialhjelp har økt de siste årene. Det er hovedsakelig gruppen flyktninger med integreringstilskudd som øker, men generelt spiller også både befolkningsveksten og et trangt arbeidsmarked for vanskeligstilte inn. Det er kategorien husleie som øker mest og som er den desidert største utgiftsposten. Økningen er fortsatt stor ved inngangen av 2018. Flere av de andre store kommunene har en tilsvarende
utvikling.

For 2017 var det et merforbruk på Nav på 1,9 mill., og i 2018 ble budsjettet redusert med 4 mill. ved at tidligere ekstrabevilgninger bortfaller. Dette, i tillegg til at behovet øker, gjør det svært vanskelig å unngå merforbruk, til tross for at Nav både har og skal sette i gang flere viktige kompenserende tiltak.

For 2019 og resten av handlingsprogramperioden reduseres budsjettet ytterligere med 9 mill. Rådmannen ser nå at dette ikke er realistisk, blant annet på grunn av befolkningsvekst og endring i arbeidsmarkedet, hvor det er færre arbeidsplasser til de mest vanskeligstilte. Rådmannen foreslår derfor å øke budsjettet med 12 mill. i 2019 og 9,5 mill. for resten av handlingsprogramperioden, slik at budsjettet opprettholdes på tilnærmet 2018-
nivå.

Økonomisk sosialhjelp er en lovpålagt tjeneste som i stor grad er avhengig av eksterne faktorer som kommunen i liten grad kan påvirke. Dette medfører at behovet vil varier over tid. Det arbeides kontinuerlig med å få sosialhjelpsmottakere over i utdanning/arbeid eller på andre ytelser, samt med å redusere stønadsperioden, jamfør kommunens mål om et selvstendig liv.

4.4.3.2 Nye og endrede innsparinger/mindrebehov

5. Administrative tiltak Nav
Nav Bærum er en stor organisasjon med cirka 75 årsverk. Nav arbeider kontinuerlig med prosjekter finansiert av statlige midler. Ofte benyttes det egne ansatte i prosjektene, og i den forbindelse foreslås det å effektivisere tilsvarende 0,5 millioner kroner, hvilket utgjør i underkant av ett årsverk. Nav har flere årsverk i engasjementer eller innen vikarer, og tiltaket vil dermed ikke medføre overtallighet.

Tiltaket vil ikke få noen konsekvenser for brukerne eller de ansatte.

6. Økte inntekter Bærum helse og friskliv
Det kommunale fastlegekontoret i avdeling Bærum helse og friskliv har i dag en EPJ-løsning (elektronisk pasientjournal) som gjør at tjenesten taper inntekter fordi man ikke kan endre takstkoder i etterkant av konsultasjonene. Fastlegekontoret skal over på ny EPJ-løsning som er den samme som i dag benyttes av Asker og Bærum legevakt. Prosjektet forventes oppstartet primo 2019. Ny EPJ-løsning vil sikre mulighetene for endring av takstkoder og således sikre at fastlegekontoret får de takstene de skal ha ved konsultasjoner. Det antas at inntektene kan økes med cirka 0,2 mill. som følge av denne endringen.

Tiltaket vil bidra til mer effektive tjenester og har ingen konsekvenser for verken de ansatte eller brukerne. Fastlegekontoret ved Bærum helse og friskliv er i tillegg beredskapsenhet ved uønskede hendelser ved Asker og Bærum legevakt. Det kommunale fastlegekontoret vil enklere kunne avlaste legevakten når begge har et likt EPJ-system.

7. Administrative ressurser Helse og sosial
I forbindelse med avgang av administrative ressurser i Helse og sosial, vil stillingen ikke bli erstattet. Oppgaver omfordeles til resterende administrativt personell.

Tiltaket vil føre til at de administrative årsverkene kan få noen nye oppgaver og medfører ingen overtallighet.

8. Reduserte utgifter fellesarealet Øverlandselva boliger
Det foreslås å effektivisere tjenesten ved å øke antall beboere fra 5 til 6 uten å øke antall årsverk. Tiltaket medfører reduserte husleieutgifter for tjenesten med cirka 0,1 mill. per år. Ved å øke antall beboere fra 5 til 6, vil flere innbyggere i målgruppen kunne gis et tilbud. Målgruppen er unge (18–30+) mennesker som har hatt rusproblemer/ rusavhengighet. Målgruppen ønsker å ha et rusfritt liv og trenger bolig og nærhet til kommunale tjenester i en periode på vei mot rusfrihet.

De ansatte får ansvar for tjenester til én beboer mer enn dagens situasjon, det er ikke avdekket store risikomomenter ved dette.

9. Redusert bilpool Helse og sosial
Helse og sosial har 93 biler fordelt på sine tjenester. En gjennomgang av antall biler og bruken av disse, samt det at enkelte tjenester har blitt samlokalisert, viser at Helse og sosial kan effektivisere og dermed redusere sin totale bilpark med cirka 7 biler. Dette vil gi en innsparing på cirka 0,5 mill. i året.

Tiltaket innebærer å strukturere bilbruken slik at tjenestene fortsatt kan drives på en effektiv måte.

4.4.3.3 Prisendringer Helse og sosial

Det følger av tobakkskadeloven at kommunene fra og med 1.1.2018 er tildelt ansvar for å føre tilsyn med alle steder som selger tobakk og tobakkssurrogater. Det ble i Hovedutvalget for bistand og omsorg, sak 044/18, møte 18.4.2018, vedtatt at tilsynsavgiften for tobakk settes til 4 500 kroner for faste utsalgssteder og 1 200 kroner for midlertidige salgssteder. Dette er i tråd med tobakkssalgsforskriften § 24. Avgiften justeres ved eventuelle senere indeksreguleringer.

4.5 Økonomiske driftsrammer for ansvarsområdene under Hovedutvalg bistand og omsorg

Hovedutvalget for bistand og omsorg har ansvaret for programområdene Pleie og omsorg, Sosialtjeneste og bolig og Kommunehelse.

4.5.1 Økonomiske driftsrammer for programområdet Pleie og omsorg

Programområdet omfatter fem resultatområder:

Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
Institusjonslokaler (FDVU)
Pleie / omsorg / hjelp i institusjon
Pleie / omsorg / hjelp i hjemmet
Akutthjelp i helse- og omsorgstjenester

4.5.2 Økonomiske driftsrammer for programområdet Sosialtjeneste og bolig

Programområdet omfatter åtte resultatområder:

Kvalifiseringsprogrammet
Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
Kommunalt disponerte boliger
Økonomisk sosialhjelp
Tilbud til personer med rusproblemer
Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig
Kommunale sysselsettingstiltak
Introduksjonsordningen

4.5.3 Økonomiske driftsrammer for programområdet Kommunehelse

Programområdet omfatter tre resultatområder:

Annet forebyggende helsearbeid
Forebygging helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Diagnose, behandling, rehabilitering

Publisert 24. sep. 2018 kl. 20.37 Oppdatert 18. nov. 2022 kl. 10.27