Årsberetningen er en del av Rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømmekommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner.

Nøkkeltall for sunn økonomi

  • Netto driftsresultat ble 847 millioner kroner, som er 412 mill. høyere enn budsjettert, som skyldes ekstraordinær skatteinngang og god avkastning i forvaltningsfondet. Resultatgraden ble 8,7 prosent, som er over målsettingen på 4 prosent.
  • Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene var på 49 prosent, målkravet er på 50 prosent.
  • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, utgjorde 429 mill. ved utgangen av 2016. Målkravet er 100 mill.
  • Likviditetsreserven er økt med 483 mill. fra 2015 og var 1 185 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill., og høyere enn budsjettert.

Det var brutto disponibelt 1 559 mill. til investeringer i 2016, herav 330 mill. overført fra 2015. Av dette er 1 063 mill. (68 prosent) brukt. Målsettingen er på 70 prosent. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart eller fremdrift av flere prosjekt, spesielt innen boligområdet. Som en følge av dette ble det i 2016 tatt opp 355 mill. mindre i lån til investeringer enn budsjettert.

Driftsregnskapet for 2016

Brutto driftsresultat ble 1 224 mill., som er 318 mill. høyere enn i 2015, og 361 mill. bedre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak en ekstraordinær høy skatteinngang og at lønnsoppgjøret og pensjonskostnadene ble lavere enn forventet. Netto avkastning fra forvaltningsfondet var på 5,6 prosent, eller 128 mill., som er 43 mill. høyere enn budsjettert. Dette bidrar sammen med lavere netto renteutgifter til et netto driftsresultat på 847 mill., som er 423 mill. høyere enn 2015 og 412 mill. høyere enn budsjett 2016.

Driftsregnskapet for 2016 viser, etter budsjetterte avsetninger, netto avsetning til forvaltningsfondet og øvrige avsetninger, et regnskapsmessig resultat på 276 mill. Rådmannen foreslår at resultatet disponeres slik:

  • 50 mill. til skattereguleringsfond
  • 220 mill. til investeringsfond
  • 0,5 mill. til innovasjonsfond
  • 5 mill. til klimafond

Driftsutgiftene har økt med 5,2 prosent og driftsinntektene med 8,2 prosent fra 2015. Dette skyldes hovedsakelig at innstramningstiltakene gir effekt, og at veksten i lønns- og pensjonsutgiftene i 2016 har vært lav. Samtidig har veksten i de frie inntektene vært meget god.

For å møte de store investeringene og demografiutfordringene kommunen står overfor de nærmeste årene, er det viktig at utgiftsøkningen ikke overstiger inntektsøkningen. Utviklingen må derfor følges nøye fremover, og nødvendige innsparinger gjennomføres.

Tabell 1 viser hovedoversikten for drift med budsjettavvik.

tabell

1) Budsjettet omfatter vedtatt budsjett justert for endringer i Økonomimelding I og II. Sektorenes overførte midler fra 2015 til 2016 er ikke med, og det vil derfor vises et annet avvik i denne tabellen enn i tabeller som viser sektorenes mindreforbruk.
2) Denne posten inneholder premieavvik og amortisering, midler til fordeling og andre midler som ikke er ført på sektorene.

Disponering av netto driftsresultat

Tabell 2 viser hvordan bruken av netto driftsresultat er budsjettert og hvordan netto driftsresultat er benyttet i regnskapet.

tabell

1) Fullmakt gitt i kommunestyresak 82/12
2) Herav transport, selvforsikring, eiendom og selvfinansierende enheter

Mindreforbruk i sektorene

Mindreforbruket i sektorene viser en nedgang de to siste årene og indikerer at det samlet sett er lite «slakk» i budsjettene, men samtidig at en har lyktes med de senere års målsetting om både mer realistisk budsjettering og strammere budsjettstyring.
Mindreforbruket i 2016 er omtrent på samme nivå som i fjor. Det må i årene fremover fokuseres på å gjennomføre innsparingstiltakene i tjenestene som ble vedtatt i Handlingsprogram 2017–2020.

Det er mindreforbruk i alle sektorer. I forhold til disponible midler (budsjett 2016 og overførte midler fra 2015) er det et samlet mindreforbruk på 105 mill. Øremerkede midler utgjør 69 mill., som overføres uavkortet til 2017. De frie midlene på 36 mill. utgjør 0,6 prosent av disponibel ramme. Dette er midler som kan tilføres sektorene i 2017.

Tabell 3 viser mer-/mindreforbruk per sektor og programområde.

tabell

1) Netto budsjett og overførte midler fra 2014
2) Prosent avvik ubundne midler
3) Eksklusive intern- og selvfinansierende enheter

Forklaringer til de største avvikene:

  • Administrasjonen, 8,1 mill. i mindreforbruk. Mindreforbruket knyttes i hovedsak til utsatte felleskommunale prosjekter og ubesatte stillinger.
  • Grunnskole, 15,4 mill. i mindreforbruk. Mindreforbruket knyttes til utsatt leirskole og Kompetanseheving i forbindelse med iPad-prosjektet på noen skoler, samt merinntekter på voksenopplæringen.
  • Barnehager, 8,9 mill. i mindreforbruk. Mindreforbruket knyttes til ubrukte midler til rens av tomt og færre bærumsbarn med barnehageplass i andre kommuner enn budsjettert.
  • Pleie og omsorg, 27,9 mill. i merforbruk. Merforbruket knyttes til kjøp av plasser, BPA (brukerstyrt personlig assistanse), reduserte vederlagsinntekter, forsinket oppstart av enkelte handlingsprogramtiltak og sykehjemmet Altea.
  • Sosialtjeneste og bolig, 30,5 mill. i mindreforbruk. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til vekst i utleieboliger og dermed høyere husleieinntekter enn budsjettert. Øvrig mindreforbruk knyttes til bosetting av flyktninger, forsinket oppstart av Åsterud boliger og ledige stillinger på noen områder.

Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)

Samlet ble de frie inntektene i Bærum kommune på nesten 7,3 milliarder kroner. Dette er en merinntekt på om lag 212 millioner kroner sammenlignet med revidert budsjett. En svært god skatteinngang bidro med en merinntekt på 377 mill. Rammetilskuddet ble 165 mill. lavere enn budsjettert, som i sin helhet skyldes høyere skatteutjevning på grunn av den ekstraordinære skatteinngangen.

Høy skatteinngang i 2016

2016 ble et ekstraordinært år med svært høy skatteinngang på 5,8 mrd. for Bærum kommune – en skattevekst på 16,3 prosent sammenlignet med 2015. Både landet som helhet, Asker og de fleste andre ASSSkommunene fikk høy skatteinngang og skattevekst i 2016. Mye av årsaken til den høye skatteinngangen er ekstraordinære forhold fra ligningsåret 2015 og tilpasning til skattereformen. Restskatteinnbetalingene, inklusive tilleggsforskuddet, ble i underkant av 300 mill. høyere sammenlignet med 2015. Veksten gjenspeiler i liten grad realøkonomiske forhold som sysselsettingsvekst, inntektsvekst eller generell utvikling i antall skatteytere. Det meste av veksten skyldes at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015.

I tillegg til høye restskatteinnbetalinger og tilleggsforskudd, ble både fordelings- og marginoppgjøret vesentlig høyere enn i 2015:

  • Marginoppgjør på cirka 130 mill. mot cirka 80 mill.
  • Fordelingsoppgjøret på over 220 mill. mot cirka 40 mill.
    Det er viktig å være klar over at merskatteveksten i 2016 bare gav ekstra inntekt for året 2016, og i liten grad vil påvirke nivået på forventede skatteinntekter i 2017 og fremover.

Bærum kommune vil derfor kunne oppleve reduksjon i skatteinntektene fra 2016 til 2017 (negativ skattevekst).

Lønnsutgifter

Utgiftene til lønn, eksklusive sosiale utgifter, økte med 172 mill. fra 2015 til 2016 (4,1 prosent). Av dette utgjorde effekten av lønnsoppgjøret i 2016 cirka 2,4 prosent og volumveksten cirka 1,5 prosent. Sosiale utgifter knyttet til lønn økte med 179 mill. fra 2015 (16,1 prosent) – pensjonspremien utgjorde en stor andel av dette.

Pensjon

Pensjonskostnaden i regnskapet for 2016 utgjorde 626 mill., som er 96 mill. høyere enn i 2015. Effekten av ordningen med premieavvik har gitt en positiv effekt på 87 mill. Dette er 58 mill. høyere enn i 2015. Det forventes at premieavviket vil gi en negativ effekt i 2017/2018. Det er innbetalt 713 mill. i pensjonspremie (inklusive arbeidstakers andel). Dette er en økning på 154 mill. (22 prosent) fra 2015.

Dette skyldes i hovedsak:

  • Lavere bruk av premiefond (avsetninger i pensjonskassene) har medført økt fakturering av premie.
  • Reguleringskostnadene som følge av trygde- og lønnsoppgjør.
  • Økt rentegarantipremie som følge av dårlig avkastning i Bærum kommunale pensjonskasse i 2015 og et lavt rentenivå.

I alt er det i 2016 inntektsført 221 mill. i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnader). Dette er 80 mill. høyere enn i 2015 og 46 mill. høyere enn budsjettert. Samtidig er 133 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/nedskrevet. Akkumulert gjenstående Premieavvik utgjør etter dette 978 mill. 

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP)

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) har nå vært igjennom to driftsår. Bærum kommunale pensjonskasse hadde en samlet verdijustert avkastning på 5,35 prosent for 2016. Kollektivporteføljen utgjorde 6,7 mrd. per 31.12.2016. For ytterligere resultat vises det til egen årsrapport for pensjonskassen.

Finansutgifter/-inntekter

Ordinære renter og avdrag er i hovedsak i henhold til budsjett.

Forvaltningsfondet (BKFF)

Aksjeandelen i fondet ble økt fra 30 til 40 prosent i april. Endringen genererte en meravkastning i 2016 på 21 mill. Ved inngangen til 2016 utgjorde forvaltningsfondet 2 269 mill., herav en bufferkapital på 740 mill.

  • Forvaltningsfondet har i 2016 hatt en netto avkastning på 128 mill., som er 43 mill. høyere enn budsjettert.
  • Samlet prosentvis avkastning i 2016 var 5,6 prosent (aksjeavkastning på 8,5 prosent og avkastning på obligasjoner på 3,3 prosent).
  • Gjennomsnittlig avkastning siden oppstart i år 2000 er 5,1 prosent.
  • 38 mill. er avsatt til finansiering av investeringer i samsvar med budsjettet.
  • 90 mill. er brukt til å styrke fondets bufferkapital.

Realverdien av fondet er tilnærmet lik målet om å opprettholde realverdien fra 2002. Fondet utgjør totalt 2 358 mill. ved utgangen av 2016, herav bufferkapital 830 mill.

Investeringer

Tabell 4 viser hovedoversikt investeringer 2016 

tabell

Mindreforbruket på sektorene skyldes i hovedsak forsinket oppstart og gjennomføring av enkeltprosjekter.

I tillegg har det kommet inn noe mer tilskuddsmidler enn budsjettert. Mindreforbruket foreslås overført til 2017.

  • Sektor Barn og unge viser et merforbruk på 135 mill.
    Merforbruket skyldes i hovedsak regnskapsteknisk føring av OPS-en ved Rykkinn skole, hvor skolen i sin helhet er aktivert med 196 mill. i 2016 og hvor Bærum kommune skal betale husleie i avtaleperioden frem til 2041. En del av dette er renter og avdragsutgifter.
  • Mindreforbruket på Fornebu-området skyldes merinntekter fra fremskyndingsbidrag og ubrukte midler avsatt til fremtidige investeringer i sosial boligprofil. 63 mill. av fremskyndingsbidraget er avsatt til ekstraordinær nedbetaling av lån.
  • Sektor IT (DigIT), Administrasjon og Eiendomsforvaltning viser et mindreforbruk på 64 mill.

De største investeringsprosjektene i 2016

Profil – nytt dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenester

Økonomi: Opprinnelig ramme fra Handlingsprogram 2012–2015 er på 60 mill. Rammen er ikke endret senere, og oppdatert prognose tilsier at prosjektet i 2017 sluttføres innenfor rammen.
Fremdrift: Prosjektet har tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt og er nå i sluttfasen med testing og opplæring. Oppstart er planlagt mai 2017.
Kvalitet/omfang: Medikamentmodul inngår ikke i leverandørens leveranse og utvikles derfor separat.

Skole IT – infrastruktur

Økonomi/fremdrift: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt ramme, men grunnet leverandørenes kapasitet har man ikke benyttet seg av hele rammen for 2016. Overskytende overføres til 2017 i økonomimelding I.
Kvalitet/omfang: Oppgradering av infrastruktur er påbegynt og gjennomført på 18 skoler. Prosjektet omfatter 22 skoler.

Miljøprofil

Økonomi: Mindreforbruk overføres til 2017.
Fremdrift: EPC-leverandøren har utfordringer med samspillet mellom gamle tekniske anlegg og moderne styringsteknikk. Fire fyringsanlegg er derfor utsatt til 2017 (etter fyringssesongen).
Kvalitet/omfang: Enøk-tiltak i 15 bygninger. Eksempelvis grunnvarmepumper, bedre varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg og tidsstyringsautomatikk for lys og tekniske anlegg.

Stabekk skole – utvidelse til 3-parallell

Økonomi: Prosjektet har et merforbruk som skyldes flere endringer knyttet til grunnforhold og eksisterende bygningsmasse. Prosjektet kan ikke sluttføres innenfor vedtatt ramme. Det vil fremmes egen sak om dette i tråd med investeringsreglementet.
Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift – skolestart 2017.
Kvalitet: I henhold til prosjektbeskrivelsen. Kun mindre avvik i fasade i forhold til TEK10 (Byggteknisk forskrift) på grunn av vernestatus.

Ramstad ungdomsskole – utvidelse til 8-parallell

Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt ramme, men grunnet endringer knyttet til grunnforhold har prosjektet et merforbruk i 2016. Dette vil dekkes inn av gjenstående midler.
Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdriftsplan – skolestart 2017.
Kvalitet: Prosjektet leveres i henhold til mål fastsatt i formannskapssak 24. juni 2015. 

By- og stedsutvikling – Sandvika byutvikling

Økonomi: Bevilgningen er en rammebevilgning til by- og stedsutvikling generelt og Sandvika spesielt med tilhørende definerte delprosjekter som Nye Kadettangen, Sandvika fjordpark og Elvepromenaden langs Sandvikselven. Av generelle prosjekter har det vært arbeidet med bysykkelordning på Fornebu/Lysaker og Kjørbo Vest – Gangbru. Ubrukte midler fra 2016 på 9,5 mill. vil bli foreslått overført til 2017.
Fremdrift/omfang: Mottak av steinmasser fra E16 ble avsluttet sommeren 2016, og videre prosjektering og opparbeiding av nye Kadettangen er igangsatt for delåpning sommeren 2017. Elvepromenaden er under prosjektering, med antatt anleggsstart høsten 2017. Arbeidene knyttet til opparbeiding av bysykkelordningen på Fornebu/Lysaker fase 1 er sluttført, men det arbeides med en utvidelse av tilbudet.

Tilpasning/Endring av eksisterende bygningsmasse (omsorgsbolig)

Økonomi: Ubenyttede midler videreføres til 2017. Det er besluttet at cirka 12 mill. benyttes til nytt pasientvarslingsanlegg på Capralhaugen og Gamle Drammensvei 25, samt en videreføring av prosjektet med pasientvarsling på Bekkestua omsorgsbolig.
Fremdrift: Planlagte tiltak er i prosess.
Kvalitet/omfang: Det er fortsatt behov for tilpasninger i gruppeboliger for ny struktur. For 2017 vil dette gjelde Levrestien 12, Åsterudveien 21 og Tokes vei 2.

Damveien 3 (samlokalisert bolig)

Prosjektet er ferdigstilt og levert i henhold til fremdrift og kvalitet som vedtatt. Se detaljer under Ferdigstilte prosjekter.

Solbergveien (velferdsboliger)

Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt ramme. Mindreforbruk i 2016 skyldes forsinket oppstart og overføres til 2017 i økonomimelding I. Prosjektet har fått tilsagn på investeringsmidler fra Husbanken på 17 mill.
Fremdrift: Prosjektet holder seg til planen og overleveres 1. oktober 2017.
Kvalitet/omfang: Det leveres 38 velferdsboliger, herav 12 ettroms-, 20 toroms- og 6 treromsleiligheter. En av leilighetene er tiltenkt en miljøvaktmester. Bygget har særskilte krav til universell utforming, da noen av leilighetene i første etasje tilrettelegges for funksjonshemmede. Det etableres også låsbare boder for parkering og lading av elektriske rullestoler.

Anskaffe nye boliger etter salg til kommunale leietakere (velferdsboliger)

Økonomi: Midler etter salg akkumulert over flere år, samt budsjett som dekker opp for merkostnaden ved å kjøpe i markedet i dag. Ubenyttede midler overføres til 2017. 
Fremdrift/omfang: I henhold til politisk vedtak. 18 boliger er kjøpt, hvorav ni med overtagelse i 2016. Øvrige boliger overtas i 2017 og 2018. Muligheter for salg til leietagere vurderes fortløpende. Det legges opp til å øke antall solgte boliger per år.

Ekstra behov knyttet til økt bosetting av flyktninger og omdisponeringer av eksisterende boliger til flyktninger (velferdsboliger) 

Økonomi: Ubenyttede midler overføres til 2017. Periodisering – midler er disponert, men ikke forfalt. Enkeltboliger overtas i 2017.
Fremdrift: I påvente av endelig behov, er det valgt å ikke kjøpe flere enkeltboliger i markedet. Det ble gjennomført færre ordinære bosettinger enn avtalt, og boligbehovet ble dermed tilsvarende redusert. 
Kvalitet: Boliganskaffelsene som er gjennomført, samsvarer med det boligbehov som skal dekkes. Løpende vurderinger er gjennomført.

Omdisponeringer av eksisterende boliger til flyktninger (velferdsboliger)

Økonomi: Ubenyttede midler overføres til 2017. Periodisering – midler er disponert, men ikke forfalt.
Fremdrift: I påvente av endelig behov, er det valgt å ikke kjøpe flere enkeltboliger i markedet. Det ble gjennomført færre ordinære bosettinger enn avtalt, og boligbehovet ble dermed tilsvarende redusert, til tross for flere familiegjenforente.
Kvalitet: Omdisponering av boliger er gjennomført i samsvar med det boligbehov som skal dekkes. Løpende vurderinger er gjennomført.

Ferdigstilte investeringsprosjekter

tabell

Bekkestua skole – midlertidig løsning

Økonomi: Prosjektet er ikke ferdigstilt økonomisk, og det gjenstår en økonomisk forpliktelse på rundt 8–9 mill. Det er forventet at prosjektet vil ha et mindreforbruk i forhold til vedtatt ramme, endelig justering vil skje i økonomimelding I. 
Fremdrift: Prosjektet har levert det siste av i alt to byggetrinn utført som paviljong, og ble ferdigstilt til skolestart august 2016.
Kvalitet: Prosjektet er levert i henhold til prosjektbeskrivelsen når det gjelder tid og kvalitet.

Hauger ungdomsskole – oppgradering

Økonomi: Prosjektet har et mindreforbruk i forhold til vedtatt ramme. Endelig justering vil gjøres i forbindelse med sluttoppgjøret i 2017. 
Fremdrift: Prosjektet har levert rehabilitering og utbedringer på eksisterende bygningsmasse og ble ferdigstilt til skolestart august 2016.
Kvalitet: Prosjektet er levert i henhold til prosjektbeskrivelsen når det gjelder tid og kvalitet.

Rykkinn skole, avdeling Berger, inklusive inventar og parkering

Økonomi/fremdrift: Fremdriftsjusteringer relatert til anskaffelse av inventar og digitalt utstyr er årsaken til at man ikke har benyttet hele rammen for 2016. Mindreforbruket overføres til 2017 i økonomimelding I. Samlet prosjektkostnad forventes å bli noe lavere enn vedtatt ramme og endelig justering vil gjøres i løpet av 2017.
Kvalitet: Prosjektet har levert en 4-parallell barneskole, og har vært et foregangsprosjekt med OPS som gjennomføringsmodell. Prosjektet er levert i henhold til avtalt tid, kostnad og kvalitet.

Strategisk tomtekjøp, Solbergbakken

Kjøp gjennomført til avtalt pris.

Ny kremasjonsovn

Økonomi: Kostnader bokført i 2016 er i henhold til kontrakt. Mindreforbruk overføres til 2017 da flere tiltak utredes.
Kvalitet/omfang: Prosjektet er foreløpig ferdig i henhold til plan. Opprinnelig plan var å skifte ut hele kremasjonsovnen. Grundigere analyser og rådgiving viste at det kun var nødvendig å oppgradere ovnen ved å bytte deler innvendig for å oppnå ønsket effekt.

Damveien 3 (samlokalisert bolig)

Økonomi: Prosjektet vil leveres i henhold til vedtatt ramme og har mottatt tilsagn om investeringstilskudd fra Husbanken på 10,3 mill. Vurdering av overskytende midler vil gjøres i økonomimelding I. 
Fremdrift: Prosjektet er levert i henhold til fremdrift og kvalitet som vedtatt ved oppstart av gjennomføringsfasen.
Kvalitet/omfang: Prosjektet har levert en utvidelse og rehabilitering av nåværende boliganlegg for utviklingshemmede i Damveien 3. Seks nye boenheter er etablert, og fire boenheter er bygd om med nytt sprinkler- og ventilasjonsanlegg. Prosjektet har også omfattet ombygging av fellesarealer/base og et teknisk rom i kjelleren under tilbygget. Det har også blitt etablert ti nye parkeringsplasser på en ubebygd del av eiendommen på Damveiens nordside.

Balansen

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 4 590 mill., som er 586 mill. høyere enn i 2015. Likviditetsreserven økte med 483 mill. til 1 185 mill. i 2016. Samlet lånegjeld ble redusert med 54 mill. fra 2015, til 7 054 mill. I lån til ikke-rentable investeringer er det en reduksjon på 95 mill., til 3 793 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger, formidlingslån og pensjonslån som samlet økte med 41 mill. til 3 261 mill. Formidlingslånene utgjør cirka 30 prosent av de rentable lånene.

Lånegjelden til ikke-rentable investeringer utgjorde 39 prosent av driftsinntektene i 2016. Av den samlede lånegjelden er 66 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2016 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 2,4 prosent. Ubenyttede lånemidler til investeringsprosjekter utgjør 52 mill. i 2016, som er en reduksjon på 186 mill. fra 2015. Ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 43 mill., en reduksjon på 70 mill. fra 2015.

tabell

Økonomiske perspektiver

Utfordringsbildet er lite endret fra foregående år. Norge har frem til 2015 i liten grad vært preget av den internasjonale lavkonjunkturen som startet med finanskrisen i 2008. Dette endret seg i 2015 da oljeprisen sank til under halvparten av nivået de siste årene. Oljeprisene er i 2016 fortsatt på et lavt nivå. En konsekvens av dette har vært stigende arbeidsledighet i oljerelatert sektor. Spesielt i Rogaland har arbeidsledigheten økt. Eksportrettede næringer opplever et oppsving på grunn av lav kronekurs. Dette demmer på kort sikt delvis opp for effekten av den lave oljeprisen. Mens arbeidsledigheten for landet har steget, er ledigheten i Bærum på samme lave nivå som de siste årene, rundt to prosent. Velferdsnivået i Norge er i stor grad basert på  oljeinntektene. Dersom oljeinntektene forblir lave, vil dette utfordre landets muligheter til å opprettholde dagens velferdsnivå. Kommunenes skatteinntekter og overføringer fra staten kan derfor bli avtagende på sikt. Dette sammen med en forventet kraftig vekst i de eldste aldersgruppene, og lavere vekst i aldersgruppen 25–67 år, vil gi utfordringer for kommuneøkonomien.  I tillegg er det uvisshet rundt flyktningproblematikken. De neste ti årene forventes det størst befolkningsvekst blant barn og unge. Dette betyr økt investeringsbehov til barnehager og skoler. Deretter forventes en kraftig vekst i de eldste aldersgruppene (over 80 år), som vil medføre behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I tillegg vil etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester øke.

Endringene i inntektssystemet som ble lagt frem i kommuneproposisjonen i mai 2016, har ikke gitt vesentlige effekter for Bærum kommunes inntektsside. Det er for tiden et historisk lavt rentenivå. Det er derfor viktig at det tas høyde for renteøkninger i økonomiplanleggingen samt å holde gjeldsnivået på et forsvarlig nivå. Det er viktig å ha fokus på balansen mellom inntekts- og utgiftssiden i budsjettet. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende drifts- og finansutgiftene, samt nødvendig egenfinansiering av planlagte investeringer. Det er gjennomført flere innstramninger i budsjettene for å gi bedre budsjettbalanse. Det økte innsparingsbehovet lagt til grunn i Handlingsprogram 2017–2020 forventes i hovedsak å være tilstrekkelig for å finansiere det økende investeringsbehovet.

Rådmannen vil de neste årene fortsette arbeidet med omstilling for at Bærum kommune skal være forberedt på å møte fremtidens utfordringer. For å kunne planlegge på lengre sikt vil langsiktig driftsanalyse og investeringsplan rulleres med jevne mellomrom. 

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskiftet involvert i følgende tvistesaker:

  1. Sak hvor kommunen krever betalt 2,8 mill. i erstatning fra en rådgiver i entreprisesak.
  2. Sak hvor en entreprenør krever betalt 5,3 mill. pluss mva. fra kommunen. I denne saken har kommunen fremmet et motkrav på 0,5 mill.
  3. Sak hvor en entreprenør krever betalt 3,1 mill. pluss mva. fra kommunen.
  4. Sak hvor grunneier krever at kommunen skal innløse en byggetomt. Størrelsen på kravet er ikke presisert, men det kan dreie seg om betydelige beløp. Dersom kommunen blir dømt til å betale innløsningserstatning for tomten, vil kommunen så langt det er rettslig adgang til det, kreve erstatningsbeløpet dekket av staten, eventuelt også Akershus fylkeskommune.

Styring og kontroll

Kommunes styringssystem omfatter visjoner, langsiktige og kortsiktige mål og strategier. Mål og satsninger fra vedtatt handlingsprogram kommuniseres til virksomheten i rådmannens årsbrev til alle ledere. I lederavtalene er det en sjekkliste for viktige oppgaver som skal følges opp, herunder etikk, antikorrupsjon, politiske saker, økonomi, anskaffelser, kvalitet, risikostyring, digitalisering, innovasjon og innbyggerdialog. Rådmannen videredelegerer sin myndighet til kommunalsjefer og direktører, som igjen delegerer til underliggende nivåer.

Et viktig fundament for god internkontroll, og for å forebygge korrupsjon og misligheter, er den etiske standarden hos alle medarbeidere. Som ledd i arbeidet med å implementere Etisk standard i organisasjonen har alle medarbeidere med kommunal e-postadresse mottatt korte e-læringsleksjoner relatert til teamene i etisk standard. Dette videreføres i 2017. I tillegg satses det fortsatt på utdanning av etikkveiledere og etisk refleksjon.

For å kunne møte fremtidige utfordringer er det utarbeidet en langsiktig driftsanalyse og investeringsplan som gir et samlet grunnlag for analyse av investeringsbehovene i et 20-årsperspektiv. Den tar utgangspunkt i kommunens arealplan, befolkningsprognoser og langsiktige behovsanalyser for skoler,  barnehager og omsorg, samt planer for IT, nye bygg, eiendomsbevaring og behov innenfor vann og avløp.

Samfunnsansvar

Bærum kommunes leverandører og partnere skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og miljø. Bærum kommune har som mål at etiske krav til leverandører og leverandørkjeder skal ivaretas og følges opp i kontrakter der det vurderes at faren for brudd på grunnleggende krav er stor. Kravene er basert på viktige FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonale arbeidsmiljølover på produksjonsstedet. Kravene spesifiserer minstestandarder.

Etiske kriterier i finansforvaltningen

Kommunestyret i Bærum har vedtatt at etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av forvaltningsfondet og gjennom dette ekskludere:

  • Selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd.
  • Tobakksprodusenter.
  • Selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, ta miljøansvar og bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2016 var 162 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet. Det er en økning sammenlignet med 2015 (38 stk.). KLP kapitalforvaltning som forvalter den globale aksjeforvaltningen, inkluderer i tillegg kullkraft i fondenes etiske kriterier.

Likestilling

Per 31.12.2016 har kommunen 7 368 årsverk, hvorav 5 446 (73,9 prosent) er kvinner og 1 913 (26,1 prosent) er menn. Gjennomsnittsalderen for kvinner er 45,6 år og for menn 43,9 år. I gruppen tjenesteledere, er nå forskjellen mellom kvinners og menns lønn 3,8 prosent. Den største forskjellen mellom kvinner og menn i kvinners disfavør er gruppen akademikere og mellomledere (hovedtariffavtalens kapittel 5-stillinger), hvor forskjellen er 5,7 prosent. Dette forklares primært med utdannelsesbakgrunn og markedsmessige forhold.

Likestillingsarbeidet i Bærum kommune følger planen som ble politisk vedtatt i 2014. Det vises forøvrig til mer utfyllende informasjon og nøkkeltall om likestilling under kapittel 13 Organisasjon, styring og utvikling.