Målsettinger
Mål 4: I 2025 skal 30 prosent av personbilene i Bærum være utslippsfrie.
Mål 5: I 2025 skal andelen av personreiser med kollektiv, sykkel og gange være 60 prosent og sykkelandelen skal være 7 prosent2.
Mål 6: I 2020 er andelen kommunalt ansatte som reiser kollektivt, med sykkel og gange til jobb 57 prosent3. Innen 2025 er all personbilbruk i kommunens tjeneste utslippsfri og alle større kjøretøy benytter fossilfritt drivstoff.
Strategier
1. Konsentrere bygging av boliger og næringsbygg rundt knutepunktene (vedtatt arealstrategi).
2. Prioritere sykkel og gange fremfor bil, blant annet gjennom sykkelstrategien.
3. Være pådriver for et bedre kollektivtilbud.
4. Utforme en parkeringsstrategi som bidrar til redusert klimagassutslipp.
5. Legge til rette for lading av el- og hybridbiler, hydrogenbiler og nye deleordninger.
6. Gjøre kommunens egen transportvirksomhet grønn og fossilfri.
Transportsektoren står for den største andelen av klimagassutslippene i Bærum. I 2015 utgjorde veitrafikk alene 87 prosent av samlet klimagassutslipp1. Utslipp fra veitrafikken fordeles på lette og tunge kjøretøy og står for henholdsvis 63 og 24 prosent av totale utslippene i Bærum (se figur).
Mer enn 80 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bærum kommer fra transportsektoren. Derfor er det helt nødvendig med tiltak innenfor mobilitet og arealbruk. Samtidig øker utfordringen med en betydelig vekst både i befolkning og antall arbeidsplasser. For å nå klimamålene, er det behov for å endre reisevaner og kjøretøypark i mer klimavennlig retning. En slik omlegging vil også bidra positivt til nærmiljø og folkehelse.
Vekst i befolkning, arbeidsplasser og økonomi gir økt transport. Kommunen har begrensede muligheter for å ta imot flere personbiler. Det er behov for å redusere transportbehovet. Også elektriske biler tar plass og skaper trengsel. Gjennom Klimaforliket, Nasjonal transportplan, Oslopakke 3 og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det besluttet at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Dette innebærer et mål om nullvekst i personbiltrafikken.
Nullvekstmålet forutsetter at vekst i persontransport ikke øker, selv om befolkningen øker. For å oppnå reduksjon i klimagassutslipp, må biltrafikken reduseres og kjøretøyparken legges om til null- og lavutslippsteknologi. Med dagens arealbruk vil det på kort sikt være svært krevende å oppnå betydelig reduksjon kun ved endrete reisevaner. Omlegging av kjøretøyparken til kjøretøy som går på elektrisitet med batteri eller hydrogen som energibærer, er avgjørende for å oppnå vesentlige reduksjoner i klimagassutslipp . I en overgangsperiode er det forventet at biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftskriterier kan bli en viktig løsning, særlig for tunge kjøretøy.
Det forventes store endringer i transportsektoren i tiden fremover. Ny teknologi gir nye muligheter. I tillegg til elektrifisering, går trenden i retning av selvkjørende kjøretøy og delingsøkonomi som kan bidra til redusert klimagassutslipp. Dette vil ha særlig effekt dersom det satses på kollektive kjøretøy. Selvkjøringsteknologi kan for eksempel gjøre det enklere å tilby konkurransedyktig kollektivtransport i mindre tett utbygde områder.
Kommunens arealstrategi legger opp til at arbeidsplasser og boliger konsentreres til områder med godt kollektivtilbud for at mål for klima og lokale utslipp skal nås. Kollektivtransporten vil være mer konkurransedyktig i forhold til bil når gangavstand til holdeplasser er kort, og helst kortere enn til parkeringsplassen for bil. Det er avgjørende å sikre at bussen ikke står i samme kø som privatbilene, men sikres fremkommelighet. Parkering er et viktig virkemiddel i klimastrategien. Parkeringstilbudet påvirker i stor grad våre reisevaner. Tilrettelegging for parkering må samordnes med strategier for arealbruk og øvrig transporttilbud. For en mer omfattende beskrivelse av status vises til eget vedlegg «Utfordringsdokument».
Strategier
For å oppnå en 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene innen 2030 må betydelige endringer skje innen transportsektoren. Historisk har bilen representert en effektiv reisemåte, fleksibilitet og frihet for sjåfør og passasjerer. I byområder er ikke dette lenger alltid tilfelle. Isteden kan en kombinert og sømløs mobilitet bestående av ulike
fremkomstmidler, slik som sykkel og t-bane i kombinasjon, være det beste tilbudet til befolkningen, både med hensyn til tidsbruk, komfort, folkehelse, økonomi og fleksibilitet.
Målsettingen om at andelen kommunalt ansatte som reiser kollektivt, med sykkel eller gange til jobb økes til 60 prosent innen 2020 er ambisiøs og vil kreve rask omstilling. Det er viktig at kommunens egen virksomhet går foran. Måloppnåelsen og behovet for ytterligere tiltak vil vurderes.
Bærum skal utvikle en ny mobilitetsstrategi som omfatter alle former for transport og ser hele reisekjeden i sammenheng. God mobilitet kan oppnås i et nettverk av reisemuligheter med høy frekvens basert på kombinasjon av personlige transportmidler, kollektive løsninger og delte løsninger støttet opp av ny teknologi. Den skal også fokusere på hvordan behovet for transport kan reduseres, blant annet gjennom nye mobilitetstjenester og digitalisering.
For å oppnå en helhetlig og bærekraftig strategi må Bærum være samordnet med regionen kommunen tilhører, kollektivselskap og andre relevante aktører.
1. Konsentrere bygging av boliger og næringsbygg rundt knutepunktene (vedtatt arealstrategi)
Klimapanelets anbefaling om å bygge nært kollektivknutepunktene samsvarer i stor grad med vedtatt arealstrategi for kommuneplanen 2017-2035 og gjeldene regional areal og transportplan for Oslo og Akershus. Kommunen har vedtatt at ny utbygging skal styres til områder som både har tilstrekkelig sosial infrastruktur (skoler, barnehager, helse og omsorg) og god kollektivdekning. Samtidig skal utbygging begrenses i områder hvor dette mangler. Arealbruksmønsteret må bygge opp under kollektivtransporten og infrastruktur for gange og sykling.
Følgende større utbyggingsområder prioriteres; Fornebu, Sandvika, Bekkestua/Høvik og Fossum. Øvrig boligbygging skal styres til kollektivknutepunkt og sentre som ligger til eksisterende banetraséer. For øvrig skal boligbyggingen i resten av kommunen begrenses. Det skal også sikres friområder og utvikles en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv.
2. Prioritere sykkel og gange fremfor bil, blant annet gjennom sykkelstrategien
Transporthierarkiet må snus på hodet, og de syklende og gående må prioriteres framfor bilister (se figur). Denne prioriteringen må gjelde fra planprosess til gjennomføring. Arealbruksmønsteret må bygge opp under kollektivtransporten og infrastruktur for gange og sykling.
Ny sykkelstrategi med tiltaksliste er til behandling våren 2018. Den foreslår følgende ambisjon: Det er attraktivt å sykle i Bærum. Sykkelstrategien peker på fire satsingsområder for å nå dette målet:
1. Det skal oppleves trygt å sykle i Bærum.
2. Det skal være raskt å komme frem for syklister i Bærum, særlig frem til kollektivknutepunkt.
3. I Bærum skal sykkel være et prioritert transportmiddel fremfor bil.
4. Sykkel skal være en naturlig del av tettsteder, byliv og byrom.
Kommunen vil legge til rette for elsykler, både gjennom sikker sykkelparkering og ulike typer stimuleringsordninger. El-sykler er for mange et godt alternativ til bil, og kommunen vil stimulere til økt bruk av el-sykler blant annet gjennom egen el-sykkel låneordning og vurdering om bysykkelordningen skal baseres på el-sykler i fremtiden. En egen gåstrategi, slik Klimapanelet foreslo, foreslås integrert i mobilitetsstrategien slik at kommunen får et
helhetlig målbilde for mobilitet for myke trafikanter i Bærum kommune.
Sykkel og gange må prioriteres i reguleringsplaner, både innsendte planer og i kommunens egne reguleringsplaner. For eksempel kan parkeringsplasser for sykler og biler lokaliseres slik at sykkelparkeringen er nærmere stasjoner og holdeplasser enn bilparkeringen. Et annet virkemiddel er å prioritere tilgjengelighet for gående og syklende til viktige målpunkter foran tilgjengelighet for kjørende. Bilen må ta omveien.
Bærum kommune ble godkjent som Trafikksikker kommune juni 2017. Dette ses i sammenheng med tiltak for «å ta skoleveien tilbake», som innbyggerne er opptatt av. «Gå til skolen» og bedre kollektivtilbud var de to forslagene som flest innbyggere er opptatt av, viser rapport fra de gjennomførte innbyggerverkstedene.
Gjennom informasjon, sponsing av miljøvennlige transportmidler, kampanjer, pilotprosjekter og involvering vil kommune stimulere til nye reisevaner slik at vi får omlegging til mer sykkel og gange, samt andre tjenester som kan erstatte bruk av privatbil.
3. Være pådriver for et bedre kollektivtilbud
Akershus fylkeskommune har hovedansvaret for kollektivtilbudet i Bærum. Kollektivtransport er et av de områdene kommunens innbyggere er mest opptatt av. Særlig uttrykkes det manglende tilfredshet med kollektivtilbudet på tvers i kommunen. Kommunen skal være pådriver for et bedre kollektivtilbud. Dette innebærer både flere avganger, nye ruter på tvers i kommunen, bedre fremkommelighet for bussen, utrede en felles takstsone for billett, tilrettelegging for sykkel frem til stasjonen og tilgang til innfartsparkering.
Kollektivselskapet Ruter har målsetting om at frekvensen i rutenettet i Bærum i stor grad skal ligne på det en finner på bybusser i Oslo, med nettverksfrekvens (avgang minimum hvert 10. minutt) på samtlige linjer i rush. Ruter ønsker å tilby et minimumstilbud for de fleste linjer utenom rushtiden. Bærum kommune tar initiativ til forsøk med behovsbasert kollektivtilbud. Bærum kommune skal arbeide for at Akershus fylkeskommune styrker matebusstilbudet i Bærum vesentlig.
Ny Fornebubane med et høyfrekvent skinnegående kollektivtilbud som knytter Fornebu til resten av Bærum og Osloregionen er viktig for å kunne gi de reisende ett godt alternativ til personbilen. Ferdigstillelse av Fornebubanen er avgjørende for å kunne etablere Fornebu som ett nullutslippsområde.
Vi skal bidra til et bedre kollektivtilbud gjennom lokale tiltak for bedre fremkommelighet for bussen, herunder prøve ut rushtidsbom enkelte steder.
4. Utforme en parkeringsstrategi som bidrar til redusert klimagassutslipp
Revidering av kommunes parkeringsstrategi skal bidra til trafikksikkerhet, fremkommelighet og til at Bærum blir en mer klimaklok kommune. Strategien omfatter regulering av parkering, tilrettelegging, parkeringsavgifter og forbud. I sentrumsområder bør strategien bidra til god tilgjengelighet for handlende og besøkende med bil. I områder med godt kollektivtilbud bør gratis parkering for arbeidstakere unngås. Denne målgruppen bør i stedet stimuleres til å gå, sykle eller reise kollektivt.
En restriktiv parkeringspolitikk for arbeidstakere i sentrumsområder behøver ikke å skape utrivelige og utrygge trafikksituasjoner i boligområder nær sentrum. For å prioritere beboere og for å hindre "fremmed-parkering" i boligstrøk nær sentrumsområder vil beboerparkering eller boligsoneparkering vurderes.
Tilrettelegging for innfartsparkering ved høyfrekvente kollektivruter kan ivareta god mobilitet (effektiv reiserute) også for de som bor i områder med begrenset kollektivtilbud og som må bruke bil på en del av reisen inn mot sentrumsområder. Arbeidet med etablering av nye innfartsparkeringsplasser, både langs t-banenettet, jernbanenettet og i nærheten av holdeplasser for buss intensiveres.
Innfartsparkering bør være regulert med avgift der det er fullt utnyttet kapasitet, slik at plasser blir tilgjengelige for de som har størst nytte av dem. Omkring halvparten av de som i dag benytter innfartsparkeringen til lokaltoget inn mot Oslo, bor mindre enn 1 km fra togstasjonen. Med en moderat parkeringsavgift vil de som bor i gang- eller sykkelavstand bli stimulert til å la bilen stå.
Krav til parkering ved nybygg inngår i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel og vil bli fastlagt ved behandlingen av revidert arealdel høsten 2017. Lokalisering av parkeringsplassene er også av betydning for hvilket transportmiddel folk velger. Det bør vurderes om bilparkering skal anlegges lenger fra målpunktet enn sykkelparkeringsplasser og kollektivholdeplasser.
Klimapanelet drøftet såkalte «hjertesoner» rundt skolene. Panelet foreslo et kjøreforbud i en radius på 500 meter rundt skolene, for å gjøre det skal være trygt å gå eller sykle til skolene. I handlingsplanen tas en del av forslagene med videre, så som gågrupper /gåbuss til skolene og forsøk med bilfrie soner rundt skoler blant annet ved et "Kiss & ride" forsøk ved Skui skole. Det forslås ikke et generelt kjøreforbud, men at for hver skole vurderes tiltak som kan
bidra til tryggere skolevei.
5. Legge til rette for lading av el- og hybridbiler, hydrogenbiler og nye deleordninger
Husholdningens lading skal i størst mulig grad skje i bopel på den tiden strømnettet er minst belastet (natten). Kommunen stimulerer til at eksisterende borettslag og sameier etablerer moderne ladeløsninger. Etablering av flere energistasjoner, blant annet av elbiler med hurtigladere, skal supplere hjemmelading og gi tilbud til næringslivet. Energistasjoner er en kommersiell oppgave men kommunen kan ved behov bidra til å finne egnet areal. I tråd med nasjonal forskrift skal kommunen sørge for økt tilbud om lading ved offentlig parkeringsplasser. Det legges opp til at brukerne betaler for lading. Kommunen vil også legge til rette for lading for biler til egne ansatte. Rådmannen vil legge frem forslag til en egen ladepunktplan.
6. Gjøre kommunens egen transportvirksomhet grønn og fossilfri
Strategier for "grønn mobilitet" utvikles både når det gjelder arbeidsreiser og reiser i tjeneste. Å endre ansattes jobbreise slik at den blir utslippsfri blir et prioritert område. Pilotprosjekt som Living Lab, konkrete tiltak som mobilitetspool til kjøring i tjeneste og incentiver for egne ansatte iverksettes slik at både reisen til og fra jobb, samt
transport i hjemmetjenesten, blir utslippsfri. Den gjennomførte reisevaneundersøkelsen blant egne ansatte har gitt god innsikt i virkemidler som kan bidra til å endre reisevaner.
Kommunen har allerede gjennomført tiltak for å redusere klimagassutslipp fra den kommunale personbilparken. Gjeldene anskaffelsesstrategi har som hovedregel at kommunen skal kjøpe null-utslippsbiler. Utskifting skal bidra til at resterende andel av bilparken blir utslippsfri. Videre vil det gjennomføres anskaffelser som sikrer at varer og tjenester blir levert og utført fossilfritt, for så vel varelevering og persontrafikk.
Handlingsplan
Klimastrategien følges opp med tiltak i en egen handlingsplan. Kort oversikt over tiltakene gis her, mens nærmere beskrivelse finnes i vedlegg.
Sykkel og gange
- Sykkelhotell
- Tiltak fra handlingsplan sykkel
- Gågrupper til skolen
- Bysykkel i Sandvika
- Smartbike Bærum (elsykkel låneordning)
- Årlig kartlegging av reisevaner
Fornebu-piloter
- Selvkjørende buss
- SmartRider - kombinert mobilitet for jobbreiser
- Utslippsfri varetransport
- ZEN på Fornebu
- Klimaklok dashboard
Kollektiv
- Living Lab- kombinert mobilitet for familier- pilot
- Utfart uten bil
- Samkjøring til fritidsaktiviteter - pilot
- Etablere flere innfartsparkeringsplasser
Kommunes egen virksomhet
- Utslippsfri kommunal personbilpark
- Fossilfritt drivstoff på kommunale tanker
- Færre p-plasser for ansatte
- Bilpool for kjøring i tjeneste
- Smartbike- intern (låneordning for elsykler)
- Fordelssykkel for ansatte
Bil
- Tilskudd lading i boligselskaper- pilot
- Bilpool i nye boligprosjekter
- Offentlig parkering med ladepunkt
- Kiss & ride – pilot Skui skole