Infomøte om sykkel i Bærum 10.11.20 - Spørsmål og svar

Hva er målet med sykkelprosjektet?

Svar(Bærum):

Målet med sykkelprosjektet er å følge opp Sykkelstrategiens mål og ambisjon: 20% sykkelandel i 2030 i områder med bymessig karakter, det skal være attraktivt å sykle for alle i Bærum.

Kommentar til den kommunale telleren ved Fornebuveien. Den teller sikkert bare 60 % av sykkeltrafikken slik den er plassert.

Svar(Bærum):

Sensor er nå flyttet for bedre presisjon.

Hva er grunnen til at dere for nye anlegg - som for eksempel på Skui - ikke følger Oslostandarden? For eksempel legge sykkelbane bak busskur.

Svar(Bærum):

Ved bygging av sykkelanlegg vil man tilstrebe løsning med sykkelvei bak bussholdeplass. Lik Oslostandarden. Grunnet arealkonflikter vil dessverre ikke alltid denne løsningen la seg gjøre.

Hvor lang tid vil det ta, hvis man bare ser på bevilgningene satt av til sykkeltilrettelegging, både kommunen og fylkeskommunen?

Svar(Viken):

Kommunens plan og målsettinger for sykkelbruk er ambisiøse. Det samme gjelder både fylke og stat. Mange av de ønskete prosjektene som kreves i Bærum er svært kostbare. Midlene som prioriteres til investering i sykkelanlegg står nok dessverre ikke helt i forhold til det man ønsker å oppnå på noen av forvaltningsnivåene. Det er en økonomisk realitet som både vi som jobber med dette og syklister må forholde oss til og gjøre det beste ut av. Utbygging av hovednett for sykkel kommer til å ta mange år.

Syklistene er opptatt av å komme fra A til B uavhengig hvem som er veiholder. Det bør derfor være avgjørende for en vellykket sykkelstrategi at Bærum kommune fronter sykkelløsningene (vedlikehold etc.). Vi har tidligere sett store gap der ansvaret går over fra en veiholder til en annen (ref. Gjønnes og broen over Sandviksveien fra Gml. Drammensvei).

Svar (Viken):

Enhetlig drift (brøyting, strøing, salting, feiing osv.) Dette er en utfordring også mange andre steder enn i Bærum og krevende å få gjennomført optimalt slik at alle, ulike brukere blir fornøyde. Kommunen ivaretar sitt ansvar gjennom sine budsjett og driftskontrakter og fylkeskommunen sitt ansvar gjennom sine driftsbudsjett- og kontrakter. Helheten er satt sammen av mange elementer og hvert element har potensial for å glippe: Driftsbudsjettenes størrelse, kravene i driftskontraktene, entreprenørenes gjennomføring og oppdragsgivers oppfølging av entreprenørenes arbeid. Koordinering og optimalt resultat spenner derfor helt fra store, tunge politiske prosesser og ned til den enkelte maskinførers detaljerte valg i den praktiske arbeidssituasjonen. Kontinuerlig dialog mellom brukere, oppdragsgivere (politisk og administrativt) og entreprenører er eneste medisin, men det er altså ikke gitt at helbredelsen blir 100%.

Claude Monets alle: skal syklistene kunne sykle begge veier?

Svar(Viken):

Ja, det legges opp enveiskjøring med motstrøms sykkelfelt. Det vil si at det vil bli enveiskjørt for bil, men syklister vi få et eget felt for sykling imot kjøreretning.

Lommedalsvei: bra med separat sykkelvei, men hvorfor ikke prioritere strekninger som har null tilrettelegging?

Svar(Bærum):

Det prioriteres også tiltak der det mangler tilrettelegging. Kommunen prioriterer i utgangspunktet ut fra hva kommunen selv forvalter – kommunal vei. Viken prioriterer tiltak langs fylkesvei. Se her for oversikt: 

Hvorfor det laget en høy kant på i overgangen fra vei til på den nye sykkelveien på Nesveien ? Det er ikke særlig behagelig og sykle over på med smale dekk, kan fort velge bort sykkelveier pga av disse kantene.

Svar(Bærum):

Det er fordi det i dagens veinormal og håndbøker stilles krav til minimum 2 cm kantstein i kryss med hensyn til universell utforming. Dette vil vurderes nærmere i arbeidet med å revidere veinormalen.

Det er jo vel og bra med mikromobilitet og holdningsskapende arbeid... men det vi trenger er faktisk sykkeltilrettelegging. I hele kommunen.

Svar(Viken):

Se 4. Mikromobilitet og kampanjer m.v. er et supplement. Det samme gjelder mindre, lite kostnadskrevende tiltak underveis i tidsrommene mellom de større, kostnadskrevende prosjektene.

Vinterdrift: skal dere salte mindre? Bærumsyklistenes innspill til vinterdrift var tydelig på at vi ønsker mindre salt.

Svar(Viken):

I Vikens gjeldende driftskontrakter saltes og børstes det (svart veg) langs fv.160 Bærumsveien og en kort strekning langs E18 ved Lysaker et sted. Det er foreløpig ikke vurdert hva vi gjør ved neste kontrakt som skal løpe fra sept. 2022.

Veldig bra med 3cm standard, det hjelper nok. Og hurra for kosting og mindre salt!

Svar(Bærum):

I Bærum kommune har politikerne vedtatt at det ikke skal saltes langs sykkelveier. I Statens vegvesens standard for vinterdrift langs sykkelanlegg, som Viken følger, er det derimot bruk av salt ved høyeste standard.  For Bærum gjelder dette: Bærumsveien og Brynsveien til Kolsås, E18 ruta og nedre del av Vollsveien.

Stabekk sentrum: hvorfor sykkelfelt? eller mener dere opphøyd sykkelvei? Hva mener Viken om opphøyde sykkelfelt? Sykkelsstrategien til BK sier «Om mulig bør det etableres opphøyde sykkelfelt»

Svar(Viken):

Vi skiller mellom tradisjonell gang- og sykkelveg der syklistene ferdes på forgjengernes premisser akkurat som på fortau, sykkelfelt som er oppmerkete felt reservert for sykkel i plan med kjørevegen og sykkelvei som er reservert for sykkel og enten hevet opp fra kjørevegen med kantstein eller skilt fra kjørebanen med rabatt eller grøft. Langs sykkelvei kan det være fortau, skilt fra sykkelveien med en lav eller skrå kantstein (sykkelvei med fortau).

En fordel med sykkelfelt framfor sykkelvei gjennom Stabekk er at syklende i sykkelfelt har hovedvegens rettigheter gjennom kryssene. For sykkelvei gjelder andre regler. Videre er sykkelfelt en gjengs løsning i gater, billigere enn sykkelvei og i oppoverbakker (som opp gjennom Stabekk) er det lettere for en rask syklist å passere en langsom syklist i sykkelfelt fordi det ligger i plan med kjørebanen; uten kantstein som langs en sykkelvei.

Stabekk er overmodent for utbedring, det blir nok bra uansett hva man gjør :-)

Svar(Viken):

Ja, bedre blir det, og etter alle solemerker godt nok, ikke minst med ny bru over jernbanen som vi håper å få på plass snart.

Bekkestua: Det kommer godt med - men her er det mye blandet trafikk ved skolen, særlig skolebarna MÅ og BØR skjermes for transportsyklister. Mellom Skallum og Bekkestua er det trangt og uoversiktlig flere steder i dag.

Svar(Bærum):

Det er ønskelig å se nærmere på en bedre løsning for gående og syklende mellom Bekkestua og Stabekk.

Fornebo preges og vil bli preget av stor anleggsaktivitet i mange år fremover. Fremkommeligheten for syklister er hele tiden salderingsposten og både sykkelveier og vei bane flyter av gjørme og støv. Hva blir annerledes fremover?

Svar(Viken og Bærum):

Dette vil være utbyggeres ansvar. Vikens rolle er å se til at det ansvaret tas for alle funksjoner i fylkeskommunens veganlegg i såkalte faseplaner. Det vil før sommeren 2021 bygges en midlertidig gang- og sykkelbro over kryss i Fornebuveien/Oksenøyveien ifm. Fornebubaneutbyggingen.

Er det også planer for Vollsveien ned mot Lysaker? Altså adkomst til Lysaker fra nord.

Svar(Viken):

Nei, det er ingen konkrete planer for Vollsveien utover to korte strekninger med nytt fortau som er under planlegging fordi de er viktige deler av skoleveg. Men, som alle vet, er det framkommelighetsproblemer i rush for både bil og buss og dårlig/ingen tilrettelegging for myke trafikanter på deler av veien: altså flere forhold som helst bør forbedres. Flere ting gjør det vanskelig å vite hva som kan/bør gjøres: Trafikkforholdene i Vollsveien ned mot Lysaker vil over tid påvirkes av ny E18, Gjønnes-diagonalen/Vestre lenke, utviklingen av Lysakerbyen og kanskje/sannsynligvis også av nye boligområder på Fossum. Rushtids-bom har vært foreslått, men ble i sin tid avvist i lokalpolitikken. Bratt terreng, naturverdier og bebyggelse tett inntil vegen gjør det både praktisk vanskelig, kostbart og inngripende i privat grunn å gjennomføre fysiske tiltak; som for eksempel å lage en sammenhengende gang- og sykkelveg ned fra Bærumsveien. Pr. nå kan det se ut til at rushtids-bom bør tas opp til ny vurdering og/eller som på enkelte andre fylkesveger med tilsvarende utfordringer: forsøke å finne fram til smartere bruk av eksisterende vegareal.

Hvem finansierer manglende sykkelstrekning fra Lysaker kollektivterminal (E18)?

Svar(Bærum):

Det er ikke tatt høyde for å løse regionale hovedsykkelvei gjennom Lysaker som del av finansieringen av kollektivprosjekt Lysaker. Det er heller ikke satt an midler til dette på andre budsjettposter. E18-Vestkoridorens tiltak med ny hovedsykkelvei starter ved Fornebuveien og fortsetter vestover.

Hvorfor bygge om en helt grei strekning i Nordveien når det er viktige strekninger som deler av Nadderudveien og ikke minst Vollsveien som er helt uten tilrettelegging?

Svar(Bærum):

Se svar til spørsmål 7 og 16.

Hvor lenge må man vente på utbedring av Fornebuveien? Antagelig mest trafikkerte gaten i hele kommunen når det gjelder sykkel, og det er per nå en kombinert en-felts vei uten fortau for bil-sykkel og gående. Finnes det en tidsplan for kollektivknutepunkt Lysaker? Her er det mange ulykker og nestenulykker.

Svar(Bærum):

Det er ikke tatt høyde for å løse regionale hovedsykkelvei gjennom Lysaker som del av finansieringen av kollektivprosjekt Lysaker. Det er heller ikke satt an midler til dette på andre budsjettposter. E18-Vestkoridorens tiltak med ny hovedsykkelvei starter ved Fornebuveien og fortsetter vestover. Kollektivknutepunkt Lysaker er planlagt ferdigstilt i 2028.

Flott med nye strekninger men det ser ut til at vedlikeholdet glemmes. Det f. eks. stadig mye småstein og møkk i sykkelfeltene i Sandviksveien og Fornebuveien og den nye G&S veien langs Griniveien har ikke vært feid siden i våres.

Svar(Viken):

Se 5. Behov for feiing av den nye GS-vegen i Griniveien inn mot Oslo-grensen er nå meldt til våre drifts-ansvarlige. Det skal egentlig feies der hver 8.uke.

Jeg var på et tilsvarende møte for 3 (?) år siden i kommunegården hvor handlingsplanen ble presentert. Er dere selv fornøyd med hvor mye av planene nå er utført? Hvis ikke, hva er flaskehalsen?

Svar(Bærum):

Ut fra gjeldende budsjetter er vi fornøyde, men da mye av hovedsykkelveinettet i Bærum går langs fylkesvei er vi helt avhengig av fylket og stat for planlegging og finansiering.

Hvordan skal dere sørge for at planlegging/gjennomføring/drift koordineres på best mulig måte på tvers av alle forvaltningsnivåer?

Svar(Viken):

På sikt bør det gjennomføres en prosess som resulterer i at fylkeskommunen og kommunen eier og har ansvaret for hele veganlegg (dvs. både veg, gang- og sykkelveg, belysning osv.). Nå er det f.eks. flere steder slik at fylket eier vegen og kommunen gang- og sykkelvegen.

Vollsveien: "fortau" - mener Viken at dette er god/tilstrekkelig sykkeltilrettelegging?

Svar(Viken):

Nei, fortau i Vollsveien regnes ikke som tilstrekkelig sykkel-tilrettelegging. De to strekningene med nytt fortau er tiltak for tryggere skoleveg.

Hva med å senke hastigheten på bilene på disse "problemstrekningene" (f.eks. Vollsveien) hvis det er "umulig" med ordentlig sykkeltilrettelegging?

Svar(Viken):

Norge har to fartsgrenser: 80 og 50 km/t. Nasjonale kriterier bestemmer hva som kreves for å endre opp fra 80 eller ned fra begge. Kriteriene er ganske rigide for å oppnå likhet i hele landet og vurderinger av Vollsveien er gjort: Vollsveien har fartsgrense 50 km/t og nedsatt til 40 km/t på tre strekninger. Fartsnivået kan selvfølgelig være et annet enn tillatt hastighet. Det er det i så fall politiet som må kontrollere. Fartshumper og opphøyde gangfelt har både fordeler og ulemper, men de reduserer hastigheten der de ligger. I Oslo brukes en del «bussputer» som store kjøretøy kan passere uten å treffe, men det er ytterligere omdiskutert. Viken får svært mange henvendelser om å lage fartshumper, men vi kan ikke belegge «hele fylkesvegnettet» med sånne fordi folk har en tendens til å kjøre for fort. Men vi kan sjekke vurderingene som er gjort på problemstrekningene for alle tilfelles skyld.

Lag gjerne flere av disse "slipp inn felt", overgang fra vei til fortau slik det er ved Meny på Billingstad fra rundkjøringen mot Sandvika, like etter rundkjøringen, er det en "åpning" inn til fortauet, veldig smart løsning for oss som sykler litt i veien !! De kan gjerne markeres i veibanen også, slik at man ser de, samt litt brede så de ikke kommer så raskt på !!

Svar(Viken):

Viken har laget slike «slipp inn felt» for syklister opp og ned fra fortau både i Sandviksveien/Slependveien og ved Engervannet. Det er ingenting i veien for å etablere flere slike.

Hvordan vil anleggsarbeidene langs E18 påvirke fremkommeligheten for syklistene langs E18 i årene fremover?

Svar(Bærum):

Det er et mål at fremkommelighet for gående og syklende i minst mulig grad skal bli påvirket av E18 arbeidet.

En sånn "slipp inn felt" løsning hvor det går asfalt til asfalt (ikke antydning til kant) kan lages over lav sko mange steder, ville hjulpet mange ... inn og ut av kryss etc..

Svar(Viken):

Se 25.

Når inviteres kommunen til å gi innspill i handlingsplanprosessen og når er fristen for å gi innspill?

Svar(Bærum):

Handlingsplan sykkel rulleres hvert år og det kan gis kontinuerlig innspill til sykkel@baerum.kommune.no 

Svar(Viken)

Handlingsprogram for fylkesveg 2022-2025: Formell høring av handlingsprogrammet vil være i perioden fra juni og ut august 2021 slik det ser ut nå, og da vil kommunene være høringspart. I tillegg ønsker Viken å snakke med kommunene underveis i arbeidet, men det er ikke landet helt konkret hvordan det skal gjøres. Det vil i så fall bli i løpet av første halvår i 2021. Kommunene kan sende sine innspill fortløpende til post@viken.no. Det er viktig at kommunen selv prioriterer blant sine ønsker og behov før det sendes.

Hva er hindrene som gjør det vanskelig eller umulig? Hvem kan gjøre noe med dette? Hvor lang tid vil det ta, hvis man bare ser på bevilgningene satt av til sykkeltilrettelegging, både kommunen og fylkeskommunen? Hvordan prioriteres hvilke strekninger som tas først? Hvordan avgjøres hvilken løsning det vil oppgraderes til ved de enkelte strekningene?

Svar(Viken):

Se svar 4.

Spørsmål til Viken: hva betyr "arealvennlige løsninger"?

["Fylkesrådet i Viken fylkeskommune vil blant annet ha en stor satsing på utbygging av sykkelvei, med vekt på sammenhengende traséer og arealvennlige løsninger"]

Svar(Viken):

Godt spørsmål! Det kan både være tenkt på at man skal ‘være vennlig’ med natur, dyrket mark, private hager osv. men det kan også være tenkt på at ved smartere bruk av eksisterende veganlegg vil det være mindre behov for å ta i bruk nytt areal til veg eller sykkelveg som tidligere ikke har vært vegareal. Sannsynligvis begge deler. Det kan også være tenkt at gang- og sykkelveger skal kunne bygges smalere enn dagens krav. Vi som jobber i Viken har nå bedt om politisk nivå om at dette klargjøres litt også overfor oss.  

Drift og vedlikehold: Hvordan er driften av sykkelveiene (og gangveiene) på høsten? Hvor stort må f.eks. et hull i sykkelveien være før det fikses?

Svar(Bærum kommune):

Alle hull utbedres fortløpende og kan meldes inn på «meld en feil», enten på nett eller i app. Svar Viken: Viken har ikke en meldetjeneste på app eller nettside. Vi får ofte henvendelser fra kommunen som er mottatt hos dem, men som gjelder fylkesveg. Det fungerer. Alternativt kan det sendes e-post til post@viken.no med beskrivelse av hvor og hva saken gjelder.

Det ble vist til "sykkeltilretteleggingen" i Nesveien i sommer. Nå planlegges det en tilsvarende "løsning" for E18-ruten like vest for Høvik. Disse to eksemplene er i direkte strid med kommunens målsetting om "trygge løsninger". Hvorfor fortsetter man å planlegge (og bygge) slike livsfarlige idiotløsninger? - Og hvor lenge skal man vente på en komplett løsning i Nesveien?

Svar(Bærum kommune):

Broen som ble bygd i Nesveien er et mindre ledd i en større utbygging. Ved videre utbygging vil det stilles krav til utbyggere at det tilrettelegges med et separat sykkelveianlegg. På grunn av at all bebyggelse ligger på den ene siden av veien ble det her valgt en ensidig sykkelløsning.

Hva er den tekniske/praktiske begrunnelsen fra Veivesenet med 2 cm kant i kryss i overgang mellom overgang og fortau / sykkelvei ?

Svar(Viken):

Dette er et krav i Vegnormalen og antakelig begrunnet i flere forhold. I tillegg til å være en markering av skillet mellom kjørebane og fotgjengerareal er det føringskant for plog og en fysisk høydeforskjell som er mulig å orientere seg etter for svaksynte der det ikke er taktil merking.

Rundkjøringen på Lysakerlokket er antakelig Bærums farligste krysningspunkt. I opprinnelig E18-plan var dette løst med sykkelvei helt frem og i bro over krysset. Nå er dette tatt bort og syklistene skal inn på den håpløse Fornebuveien. Rundkjøringen vil fremdeles være der når man sykler Professor Kohts vei, og den kryssendringen man jobber med, tar ikke høyde for at syklistene kommer inn helt til i utkanten av trafikkbildet og møter biltrafikken i nær rett vinkel. Det er vanskelig å se at dette vil være en god løsning. Hva gjør Bærum for å få tilbake den gode løsningen som lå i E18-prosjektet?

Svar(Viken):

Her må Bærum kommune være litt på hugget. Statens vegvesen har ansvaret for både dagens E18, ny E18 og Lysaker-lokket (som er en del av E18).

Svar (Bærum kommune):

Bærum kommune jobber med å finne en løsning over Lysaker