Grevling

Grevlingen (Meles meles) er det nest største dyret i mårdyrfamilien og har etterhvert blitt en ganske vanlig gjest rundt hus og i hager i Bærum.

Grevlingen spiser både  animalsk føde og plantekost, men har meitemark på hovedmenyen. Den kan spise opp til 200 stykker på en natt. Tilgangen på meitemark varierer og da er grevlingen fleksibel. Insekter, snegler og frosk går ned på høykant; humle- og vepsebol kan den også gå løs på. Til og med mus og rotter havner i blant i grevlingmagen. Grønnsaker og nedfallsfrukt er blant favorittene på sensommeren, men også korn spiser den gjerne.

På våren og forsommeren, etter vintersøvnen, er grevlingen mager, sulten og  på intens jakt etter mat. Den nærmest desperate letingen etter mat kan særlig i denne tiden etterlate hullete prydplener. Utover ettersommeren og høsten får plantekost større betydning og plenene rundt omkring får i større grad være i fred.

Grevlingen har i lang tid hatt ufortjent, dårlig rykte. Gamle myter sa at "grevlingen biter til det knaser" og gav råd om å gå med koks i støvlene. I dag vet vi at dette ikke er tilfelle. Grevlingen vil, i møte med mennesker, som regel bli skremt og løpe vekk. Om den skulle frese mot deg er det som regel nok med en liten bevegelse for at den skal løpe avgårde.

Grevlingen er sårbar. Den er avhengig av å finne gode hiplasser, noe som i våre dager med tap av grøntområder til fordel for bebyggelse, hager og veier, vil være stadig vanskeligere. Utfordringen blir å leve med grevlingen, og å se på det å ha grevling i nærområdet som en ressurs i forhold til naturopplevelser og det å bli kvitt noen skadedyr.

Råd om hvordan du kan holde grevlingen på avstand/bli kvitt grevlingen kan du lese her

  • Grevlingen liker ikke sterke lukter. Lukten av for eksempel
    salmiakk kan kanskje få den til å flytte. Sett ut bokser med salmiakk i området der grevlingen ferdes regelmessig.
  • Dersom grevlingen til stadighet går løs på søppelkasser i
    nærområdet, prøv å sikre kassene med tau eller for
    eksempel bagasjestrikk. Dersom den ikke klarer å velte
    disse, gir den seg etter hvert.
  • Grevlingen blir lett skremt av uvanlige lyder eller av ting
    som rører på seg. "Plastvindmøller" for barn kan
    stikkes ned i plenen, og remser av aluminiumsfolie hengt
    opp i trær og busker kan også fungere.
  • Har man en liten hageflekk hvor grevlingen er særlig aktiv
    i forhold til å grave og rote i plenen, kan det hjelpe å legge
    ut en presenning over dette området i noen dager. Da vil
    grevlingen finne andre steder å grave.
  • Dersom grevlingen har bosatt seg under uthus, garasje
    eller lignende, kan du tette hullet sent om natten mens
    grevlingen er på vandring. Grevlingen kan ha unger om
    våren, så man bør vente med dette til utpå høsten.
  • Viltloven sier at grevling kan avlives hvis den gjør
    vesentlig økonomisk skade på blant annet hus, hage eller
    åker. Eier plikter i disse tilfellene å gjennomføre tiltak for å
    avverge skade på forhånd.

Natur og idrett kan bistå med fangst og avlivning grevling når den forårsaker skade av vesentlig økonomisk betydning, og når tiltak for å begrense skade ikke er mulig eller ikke virker. Disse kravene følger av forskrift om felling av skadegjørende vilt, som gjelder for felling utenfor ordinær jakttid. Natur og idrett følger de samme kravene også innenfor ordinær jakttid (21. august til 31. januar) siden vi mener avbøtende tiltak er mer virkningsfullt på lang sikt.

Dersom man har prøvd tiltak for å avverge skade uten å lykkes kan Natur og idrett i Bærum kontaktes på tlf. 67 50 40 50 eller post@baerum.kommune.no. Dersom vi vurderer at avlivning er nødvendig kan vi bistå med fangst og avlivning av grevlingen.