Investeringene fremstilles som i fjorårets handlingsprogram samlet i et eget kapittel og ikke som en del av områdene. Investeringsplanen i langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2018–2037 og påfølgende endringer vedtatt i Økonomimelding I er grunnlaget for Rådmannens forslag til investeringer i dette handlingsprogrammet for 2018–2021.

Prosjektmodell og fasebeskrivelser

Felles prosjektmetodikk er under innføring i Bærum kommune med utgangspunkt i Difis (Direktoratet for forvaltning og IKT) prosjektveiviser, men tilpasset Bærum. Metodikken skal brukes på alle investeringsprosjekter i Bærum kommune, samt større/komplekse driftsprosjekter. Innføringsprosjektet for felles prosjektmetodikk har siden oppstarten høsten 2016 hatt størst fokus på Eiendom byggherre og IT, som ivaretar mange av kommunens største og mest virksomhetskritiske prosjekter. Høsten 2017 og videre inn i 2018 er ambisjonen at innføringen er gjennomført også for kommunens øvrige prosjektmiljøer, som tekniske tjenester, eiendomsforvaltningen samt øvrige tjenesteområder som gjennomfører større prosjekter.

8 prosjektmodell

Prosjektveiviseren har en faseinndeling med tilhørende beslutningspunkter. Det skal ikke igangsettes en ny fase før beslutning er gjort på grunnlag av dokumentasjon og aktiviteter i fasen forut for beslutningspunktet i henhold til fullmaktsregimet. Innføringen av en felles prosjektmetodikk er et viktig element i den samlede virksomhetsstyringen og styring innenfor fastsatte økonomiske rammer.

Fase 0 (F0) – foranalysefase – frem til beslutningspunkt 1

Behov/idé foreligger (for eksempel fra behovsanalyse eller strategidokumenter), men konseptvurdering er ikke påstartet. Tid og kostnader for gjennomføring er enten ikke vurdert, eller er å betrakte som høyst foreløpige med meget stor usikkerhet. Prosjektet er ikke besluttet gjennomført. Foranalysen avsluttes med beslutningspunkt B1: Igangsettelse av konseptvurdering som er første reelle prosjektfase.

Fase 1 (F1) – konseptfase – frem til beslutningspunkt 2

Konseptvurdering av løsningsvalg, tid og gjennomføringskostnader er igangsatt, men ikke avsluttet. Tid og kostnader for gjennomføring er å betrakte som høyst foreløpige estimater med meget stor usikkerhet. Prosjektet er ikke besluttet gjennomført. Avsluttes med beslutningspunkt B2: Valg av konsept, igangsettelse av planleggingsfasen.

Fase 2 (F2) – planleggingsfase – frem til beslutningspunkt 3

Konseptvurdering behandlet i henhold til fullmaktsregime, konsept er valgt og planleggingsfasen besluttet igangsatt. Estimater for tid og kostnader har frem til gjennomført anskaffelse stor usikkerhet. Avsluttes med beslutningspunkt B3: Fastsettelse av kostnads- og fremdriftsrammer i henhold til fullmaktsregime, beslutning om gjennomføring.

Fase 3 (F3) – gjennomføringsfase – frem til beslutningspunkt 4

Prosjekt er under gjennomføring i henhold til vedtatt kostnadsramme etter endt planleggingsfase og anskaffelse. Tids- og kostnadsrammer er i henhold til sikkerhet P851. Avsluttes med beslutningspunkt B4: Avslutning og overlevering til drift.

Fase 4 (F4) – avslutningsfase

Prosjektet er levert og tatt i bruk. Godkjennings-/garantiperiode. Gevinstrealisering. Prosjektet tas ut av listen når det er avsluttet i regnskapet / sluttrapport er levert.

S – samlebevilgning

Samlet pottbevilgning for flere tiltak/prosjekter/anskaffelser. Dette kan for eksempel være løpende årlige bevilgninger til gitte formål (eksempelvis turveier, veiforsterkning, forvaltningsplan IT) – eller samlepott for mindre prosjekter av lik karakter (eksempelvis prosjekter innen vann og avløp) eller samlepott til fremskaffelse av boliger.

Enkelte samlebevilgninger dreier seg om større utviklingsløp med mange delprosjekt, men som overordnet sett går gjennom de samme fasene som et enkeltprosjekt. Der dette gjelder, er formålet markert med både «S» og den aktuelle prosjektfase. Noen ganger vil slike satsinger initielt bestå av en samlebevilgning, der tydelige enkeltprosjekt utvikler seg over tid. Et eksempel på dette er midler til byutvikling i Sandvika, der Sandvika fjordpark og Elvebredden nå er konkrete satsinger.

Investeringene i dette kapittelet er strukturert etter følgende områder:

  • Organisasjon, styring og utvikling (uten Fornebu-prosjekter). – Formuesbevaring – alle formuesbevarende eiendomsprosjekter samlet på tvers av sektorer/ programområder. – Digitalisering og IT samlet – alle teknologi-/IT-relaterte investeringsprosjekter er samlet på tvers av sektorer/programområder. Dette fordi disse investeringene påvirker hverandre gjensidig, ofte kan gjenbrukes og derfor reelt sett bør sees i sammenheng. – Felleskommunale eiendomsprosjekter.
  • Barn og unge (uten mindre og uspesifiserte formuesbevaringsprosjekter, IT-prosjekter og Fornebuprosjekter). 
  • Bistand og omsorg – (uten mindre og uspesifiserte formuesbevaringsprosjekter, IT-prosjekter og Fornebuprosjekter), hvor omsorgs- og velferdsboliger er skilt ut i eget underkapittel.
  • Miljø, idrett og kultur – (uten formuesbevaringsprosjekter, IT-prosjekter og Fornebu-prosjekter), hvor VARområdet (vann, avløp og renovasjon) er skilt ut i eget underkapittel.
  • Fornebu – alle prosjekter knyttet til Fornebu-området.

Alle prosjekter med avsatte midler i 2017 og handlingsprogramperioden er med i prosjektoversiktene, men det er kun prosjektene med avsatte midler i handlingsprogramperioden som omtales, med unntak av prosjekter i avslutningsfasen (fase 4 F4). Alle prosjekter som omtales i dette kapittelet, har sitt unike nummer som også fremkommer i prosjektoversikten.
Nye prosjekter, som ikke har fått avsatte midler i tidligere handlingsprogram eller økonomimeldinger, er markert med (NY).

1 En P-verdi viser sannsynlighet i prosent for at kostnaden kan bli lavere enn en gitt verdi. For eksempel vil det for P85 være 85 prosent sannsynlig at kostnaden vil være lavere enn hva som fremkommer av P85-verdien. For P50 vil det være 50 prosent sannsynlighet for at kostnaden blir lavere, men også 50 prosent sannsynlighet for at den blir høyere.

Reservert/estimat – gjelder de prosjektene som er i tidligfase (F0, F1 og F2) og ennå ikke er vedtatt gjennomført, og dermed heller ikke har vedtatt kostnadsramme. Reservert estimat er basert på nøkkeltall og kalkyle i langsiktig driftsanalyse og investeringsplan for 2018–2037 (LDIP) og er kun å anse som et foreløpig plangrunnlag med stor usikkerhet, ikke minst gjelder dette prosjekter i foranalyse-/konseptfase. Midlene bevilges/utløses først når nødvendig beslutningspunkt om igangsetting/gjennomføring er behandlet (B3).

Prisregulering

For å ivareta prisveksten i investeringsprosjekter prisreguleres de prosjekter som ikke har fått en vedtatt kostnadsramme (F0–F2). Rådmannens foreløpige estimater prisjusteres årlig i henhold til Prognosesenterets prognose for prisvekst i bygge- og anleggsbransjen. For 2018 er det brukt 2,5 prosent. Vedtatte kostnadsrammer (F3–F4) prisreguleres ikke, da dette er ivaretatt i kostnadsrammen. Samlebevilgninger prisreguleres ikke. Dersom det grunnet markedsutviklingen eller økte behov trengs mer penger må det derfor bes om økt bevilgning.

Prosjektkostnad gjelder de prosjektene som er vedtatt gjennomført og er delt i tre kolonner:

  • Opprinnelig kostnadsramme, – viser første vedtatte kostnadsramme for prosjektet (etter endt planleggingsfase, ved beslutningspunkt 3 vedtak om gjennomføring og fastsetting av kostnadsramme). 
  • Sist vedtatt ramme Økonomimelding I – viser siste vedtatte kostnadsramme for prosjektet. 
  • Innstilling ny kostnadsramme – viser forslag til ny kostnadsramme for de prosjektene hvor Rådmannen ser behov for endringer fra siste vedtatte kostnadsramme.

8.1 Formuesbevaring eiendom

8 1 formuesbevaring eiendom
8 1 forbuesbevaring tabell

1. Formuesbevaring

Samlebevilgningen til formuesbevaring finansierer et stort antall prosjekter. Prosjektene befinner seg i ulike faser og har til felles at de er investeringer i bedre teknisk tilstand i bygningsmassen. Det foreslås å øke rammen for 2018 for å kunne fremskynde tre konkrete tiltak som er høyt prioritert innen sektor bistand og omsorg:

  • Styrke og fremskynde vedlikehold og rehabilitering av institusjoner: 15 millioner kroner i 2018 og 15 mill. i 2019. Finansieres i forhold til plangrunnlaget i LDIP ved å redusere «Formuesbevaring uspesifisert» med 30 mill. i 2022. 
  • Tilstandsanalyseprosjektet: 3 mill. i 2018. Finansieres i forhold til plangrunnlaget i LDIP ved å redusere «Formuesbevaring uspesifisert» med tilsvarende i 2022. 
  • Brannkonsept sykehjem: 6 mill. i 2018. Finansieres i forhold til plangrunnlaget i LDIP ved å redusere «Formuesbevaring uspesifisert» med tilsvarende i 2022.

8.2 Organisasjon, styring og utvikling

8.2 Organisasjon, styring og utvikling

8.2.1 Digitaliserings- og IT-prosjekter samlet

8.2.1 Digitaliserings- og IT-prosjekter samlet

Kommunens digitaliserings- og IT-prosjekter er samlet under dette kapittelet. Ny digitaliseringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret 29.3.2017, sak 033/17. Strategien beskriver hva Bærum kommune ønsker å oppnå innen fire satsingsområder knyttet til:

  • Innbyggere: Innbyggere og bedrifter skal ha tilgang på enkle, brukervennlige og sikre digitale tjenester for dialog, selvhjelp, mestring, læring, involvering og medvirkning. 
  • Ansatte: Bærum kommunes ansatte skal ved tjenstlig behov ha enkel og sikker tilgang til innbygger-/ bedriftsopplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning. Tjenesteproduksjonen skal støttes av digitale elementer. 
  • Ledelse og informasjonsdeling: Bærum kommunes ledelse skal ha data og informasjon tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring og kvalitetsforbedring.
  • Virksomhetsstyring og OU: Bærum kommunes innovasjon og gjennomføringskraft skal styrkes. Målet er å tilpasse styring, organisering, kompetanseutvikling og finansiering av digitaliseringen slik at tjenesteleveransene blir fremtidsrettede og bærekraftige.

Målene for hvert satsingsområde er åpne nok til å gi rom for felles løsninger innen KS, nasjonale løsninger og løsninger som blir gjort tilgjengelig av markedet. Bærum kommune ønsker i tråd med kommunestyrets vedtak å delta aktivt i arbeidet med å etablere og ta i bruk nasjonale felleskomponenter. Det blir en sentral oppgave fremover å balansere økonomiske og ressursmessige fordeler opp mot personvern, samtykker, sikkerhet og funksjonelle krav.

Kvalitetssikring av etterspørsel og investeringer

Etter omleggingen av Digitalisering og ITs organisasjon i fjor høst har DigIT i samarbeid med alle fire sektorer satt opp en oversikt over alle kjente og nye initiativ og prosjekter knyttet til digitalisering og IT i Bærum kommune. Denne «etterspørselskatalogen» omfatter rundt 170 små og store prosjekter. Den er inndelt etter hvor prosjektene står med tanke på ulike faser i kommunens prosjektmetodikk, og er fordelt på de ulike sektorene.

Oversikten viser at behovet for digitale elementer i tjenesteleveranser og -produksjon er økende, men den gir også støtte til at den samlede investeringsrammen som ble lagt inn i handlingsprogrammet i fjor, er i tråd med reell etterspørsel i sektorene.

Selv om investeringene reflekterer ganske godt de initiativ sektorene forventer at Digitalisering og IT skal levere, har de siste årene vist at gjennomføringsevnen ikke er like høy som ambisjonene, og at man ikke evner å realisere prosjektene så raskt som ønsket. Dette har ført til at det konsekvent har blitt rapportert mindrebehov på investeringene. Det er satt inn noen tiltak for å bedre styring og gjennomføringsevne:

  • Digitalisering og IT øker intern kapasitet for gjennomføring av prosjekter ved nye ansettelser og engasjement, og supplerer denne med kapasitet i leverandørmarkedet. 
  • Standardisering av prosjektmetodikk for Ett Bærum fører til mer effektiv og forutsigbar porteføljestyring.
  • Digitaliseringsrådet er etablert for å bedre rebalansering av prosjektporteføljen.

Med tanke på mer effektiv bruk av teknologisk spisskompetanse i markedet er det dessuten igangsatt et initiativ for innovasjonspartnerskap for å øke kapasiteten ytterligere. Se for øvrig utdypende beskrivelser av viktige innsatser for Digitalisering og IT i kapittel 7.3.2.

Under er de ulike prosjektinitiativene gruppert. Samtlige er samlebevilgninger bestående av mange mindre prosjekter (for eksempel nytt fakturasystem som del av samlepost økonomi- og virksomhetsstyring) eller anskaffelser (for eksempel servere og PC-er).

Nærmere detaljer omkring ulike delinitiativ og hvordan de skal understøtte realisering av målsettingen i vedtatt digitaliseringsstrategi vil utdypes i handlingsplanen for digitalisering og IT som Rådmannen sender frem i september. Fagsystemer og strategisk initiativ 2. Digital dialog og samhandling (egen post i prosjektoversikten) Dette er et strategisk program som leder opp til et fremtidsbilde som blant annet vil føre til at innbyggere og bedrifter har tilgang til:

  • digital dialog og samhandling med kommunale tjenesteytere 
  • egne personopplysninger, inkludert muligheten for egenregistrering 
  • administrere egne valg av tjenester
  • følge opp sine vedtak/planer på tvers av tjenesteområdene 
  • kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosess-støtte som er tilpasset egen situasjon
  • digitale tjenester som understøtter mestring, dialog, medvirkning og selvhjelp 
  • innsyn, dialog og medvirkning i politiske og (relevante) administrative saker

Tjenestene skal, så langt det er mulig, preges av selvbetjening og automatiserte vedtaksprosesser.

3. Digitale elementer i tjenesteproduksjonen (egen post i prosjektoversikten)

Det er naturlig å se for seg at fremtidsbildet vil inkludere at kommunalt ansatte («tjenesteytere») ved tjenstlig behov har tilgang til: • innbyggerens eller bedriftens planlagte mottak av tjenester samt mulighet til å gjøre nødvendige endringer • innbyggerens eller bedriftens relevante opplysninger uavhengig av hvilken tjeneste de har mottatt eller kontakt de har hatt med kommunen gjennom et integrert arbeidsverktøy (sømløst og rolletilpasset) • å etablere eller endre koordinert og helhetlig den planlagte tjenesteproduksjonen basert på felles tjenestekalender og tjenestekatalog på tvers av alle tjenesteområder
Oppgaveløsningen skal, så lang det er mulig, preges av helhetlige og delautomatiserte primær- og støtteprosesser. 

4. Økonomi- og virksomhetsstyring (egen post i prosjektoversikten)

Benyttes til utnyttelse av nytt økonomisystem (EPOS) og omkringliggende løsninger til forbedring og effektivisering av virksomhetsstyring.

5. Forvaltningsplan fagsystemer (egen post i prosjektoversikten)

Dette er en samlet ramme for forvaltning av fagsystemer. Denne rammen vil bli brukt på løpende ajourhold og mindre endringer på eksisterende systemportefølje samt re-anskaffelser av mindre systemer. En parallell til dette er formuesbevaring innen Eiendom. Infrastruktur for fagsystemer Infrastruktur for fagsystemer dekker det tradisjonelle infrastrukturlandskapet som DigIT tradisjonelt har bygget, driftet og forvaltet. Den eksisterende infrastrukturen vil i programperioden moderniseres og konsolideres for å oppnå lavere driftskostnader, høyere grad av fleksibilitet med henhold til daglig forvaltning, og begrensning av negative konsekvenser i tilfelle av utfall av enkeltkomponenter. Et mål er for eksempel å redusere antall fysiske servere betydelig og skape parallelle driftsmiljøer for å oppnå høyere tilgjengelighet, og at vedlikehold primært kan foregå på dagtid. En vesentlig del av investeringene innen området dreier seg om rene kjøp/anskaffelser, ikke utviklingsprosjekter.

6. Forvaltningsplanen – infrastruktur (egen post i prosjektoversikten)

Forvaltningsplanen samler alle investeringer i kommunes IT-infrastruktur som er påkrevet for å holde løpende drift for alle felles og lokale fagsystemer funksjonelt tilgjengelig for brukerne. Planen sørger blant annet for:

  • tilpasset kapasitet med henhold til antall brukere og data 
  • teknologisk oppgradering, blant annet å følge optimalt nivå av endringer fra leverandørene og videreføring av overgang til virtuelle servere 
  • korrekt IT-sikkerhet gjennom å oppgradere og sørge for tilstrekkelig kapasitet for å håndtere eksterne og interne trusler 
  • økt automatisering av daglig drift

7. Reservert ramme for mindre infrastrukturutskifting/-oppgradering (egen post i prosjektoversikten)

Reservert ramme for mindre infrastrukturutskifting/-oppgradering dekker optimal utskifting av personlig og felles brukerutstyr (PC-er, skrivere osv.). Arbeidet med å få et samlet grep på alle slike investeringer, blant annet ved overgang til sentralisert anskaffelse og forvaltning, vil pågå over programperioden. Det er forventet at en økende andel av slik infrastruktur vil bli kjøpt som tjenester fra eksterne leverandører fremfor via anskaffelse av teknisk utstyr som kommunen selv drifter. Dette vil kunne innebære overføring av midler fra investering til drift.

Digitaliseringsutstyr

Digitaliseringsutstyr refererer seg til The Internet of Things – en sterkt voksende trend hvor ulike typer utstyr/ ting blir koblet sammen via internett, herunder

8. Velferdsteknologi – digitaliseringsutstyr (egen post i prosjektoversikten)

Eksempelvis sensorer, målere, smarte enheter, roboter. Her blir grensene mellom mennesker og digitale ting gradvis visket ut.

Hittil har Grunnskole og Pleie og omsorg kommet lengst i formulering av strategi, anskaffelse og idriftsetting av digitaliseringsutstyr, men andre tjenesteområder vil komme etter.

Det er forventet at digitaliseringsutstyr vil bli både kjøpt, leaset og anskaffet som del av annen tjeneste i årene fremover. Dette investeringsobjektet vil utelukkende dreie seg om investeringer gjort i regi av Bærum kommune, det vil si der vi har anskaffet utstyret og ikke kjøper bruken som en tjeneste. Dette betyr eksempelvis at iPad i bruk i skolen ikke inngår i budsjettposten, da disse er leaset og inngår i driftskostnadene på skole. Infrastruktur for digitaliseringsutstyr Infrastruktur for digitaliseringsutstyr dekker all den infrastruktur Bærum kommune må anskaffe tilknyttet digitaliseringsutstyr – uansett om den er eid, leid eller del av annen tjeneste.

9. Skole-IT – infrastruktur (egen post i prosjektoversikten)

Det investeres i infrastruktur på skolene for å støtte innføringen av digital skolehverdag og den daglige bruken av nettbrettene.

10. Velferdsteknologi – infrastruktur (egen post i prosjektoversikten)

Infrastruktur for velferdsteknologi er felles infrastruktur som trengs for at sensorer, for eksempel nøkkelkort, bevegelses- eller fuktighetssensorer, kan motta, samle og behandle innsamlede data.

11. Øvrige tjenesteområder – infrastruktur (egen post i prosjektoversikten)

Infrastruktur knyttet til behov for digitaliseringsutstyr til andre tjenesteområder enn skole og velferdsteknologi.

8.2.2 Felleskommunale eiendomsprosjekter

8 2 2 fellekommunale eiendomsprosjekter

12. Salg av bolig, tomter og næringseiendom

Det drives ikke aktivt salg av kommunes tomtegrunn. Inntektene kommer som konsekvens av opprydding i eiendomsgrenser på kommunens eget initiativ eller etter forespørsel fra nabo til hver enkelt eiendom. Aktiviteten varierer, og estimatet for inntektsnivået er derfor høyst usikkert. I enkelte år kan det forekomme større eiendomssalg, disse vil fremlegges som enkeltsaker for politisk beslutning. Prosjekter i planleggingsfase (F2)

13. Nye oppsamlingssystemer for avfall (kildesortering)

Det skal etableres kildesorteringsanlegg ved kommunale nærings- og formålsbygg som følge av ny kommunal avfallsordning med sortering i flere fraksjoner. Det skal gjennomføres pilotprosjekter ved et utvalg formålsbygg for å identifisere riktig løsning. Pilotprosjekt gjennomføres i 2017 og 2018. Deretter vil valgt løsning kunne etableres i hele porteføljen. Finansiering av tiltak i hele porteføljen vil bli behandlet i økonomimelding senere. Det er behov for å øke disponible midler med estimert 10 millioner kroner i 2018. Rådmannen foreslår å øke reservert estimat tilsvarende. Det vil etter utredning være bedre grunnlag for å beregne det samlede behovet for å etablere ny løsning ved samtlige formålsbygg. Samlebevilgninger (S)

14. Universell utforming

Dette er en samlebevilgning med 4 mill. årlig. Rammen for hvert år har erfaringsmessig stort sett vært tilstrekkelig til å dekke de behovene som kommer opp i forbindelse med at brukere har særlig behov for tilrettelegging. Rådmannen foreslår å videreføre 4 mill. også i 2021.

15. Miljøprofil

Dette er en samlebevilgning med 20 mill. årlig til energi- og miljørettet utvikling av bygninger. Midlene brukes til å hel- eller delfinansiere prosjekter i eksisterende bygningsmasse, herunder EPC-prosjekter (Energy Performance Contracting). Kommunes Klimaklok-satsing vil kunne påvirke ambisjonsnivået og omfanget av investeringsbehovet. Dette må vurderes når planer og tiltaksprioritering i klimastrategien er nærmere konkretisert. Rådmannen foreslår nå å videreføre innsatsen med 20 mill. også i 2021.

16. Bolig- og næringseiendom

Denne samlebevilgningen finansierer kostnader forbundet med utredning og forberedelse til strategiske tomtekjøp, samt kostnader til klargjøring av lokaler for utleie. Rådmannen foreslår å videreføre den årlige kostnadsrammen på 10 mill. også i 2021.
Kommunestyret har fattet et omfattende vedtak om en mer aktiv rolle i tomte- og eiendomskjøp i møte 21.6.2017, sak 74/17. Oppfølging av vedtakene vil medføre behov for både utredning og forberedelse samt styrkede midler til tomtekjøp. Rådmannen vil komme tilbake med en egen sak om videre oppfølging av vedtakene samt økonomiske behov som følge av dette.

8.3 Barn og unge

Barn og unge (brutto investeringsnivå i dette HP sammenlignet med forrige HP)

 8.3.1 Grunnskole

8 3 1 grunnskole

 Skoleprosjekter som omtales under område Fornebu

  • 148. Fornebu Oksenøya – barneskole, ferdigstillelse 2021
  • 149. Fornebu Tårnet – elleve-paralleller ungdomsskole, ferdigstillelse 2025
  • 150. Fornebu Holtekilen – fem-paralleller barneskole, ferdigstillelse 2028
  • 159. Skole – midlertidig kapasitet

Prosjekter i foranalyse (F0)

17. Mulighetsstudie og konseptutvikling for skolebygg
Kommunen står overfor store investeringer i skoler i årene fremover, og fremtidens skolebygg skal bestå av arealeffektive og klimakloke kvadratmeter som kan brukes på flere måter, og som understøtter pedagogikk, digitalisering, funksjonalitet og fremtidens skoleorganisering. Det er i Handlingsprogram 2018–2021 foreslått avsatt 9,5 millioner kroner til mulighetsstudier og konseptvurderinger for skoler.

Nye prosjekter initiert av skolebehovsanalysen
Kommunestyret behandlet 27.4.2016 sak 34/16, Skolebehovsanalyse 2016–2025, der det fremkommer flere nye behov knyttet til befolkningsvekst og driftsbesparelser. Behovsanalysens grunnlag er basert på prognoser. Skolestørrelsen vil vurderes i konseptfasen for det enkelte investeringsprosjekt og avstemmes mot oppdaterte
prognoser.

Følgende prosjekter er initiert for å oppfylle behovene fra analysen:

  • 18. Ballerud barneskole – ny, fire-paralleller
    I forbindelse med utviklingen av Ballerud er det behov for en ny fire-paralleller barneskole. Områderegulering er igangsatt (formannskapssak 2/17, 17.1.2017), hvor Bærum kommune som deleier i området deltar i arbeidet for blant annet å sikre gode arealer for skole og barnehage. Prosjektet er i foranalysefasen, og vurdering av flerbrukshall inngår i analysen. Skolen planlegges ferdigstilt i 2023. Rådmannen foreløpige estimat for barneskolen er på 430 millioner kroner. Størst økonomisk påtrykk forventes i 2022.
  • 19. Bekkestua ungdomsskole – utvidelse til ti paralleller
    Bekkestua ungdomsskole skal utvides til en ti-paralleller ungdomsskole. Detaljregulering er andregangsbehandlet i formannskapet 22.11.2016, sak 191/16. Ferdigstillelse er planlagt til 2021. Rådmannens foreløpige estimat er på 185 millioner kroner. Størst økonomisk påtrykk forventes i 2020.
  • 20. Sandvika barneskole – ny, fire-paralleller
    Sandvika skal utvikles, og det er behov for å etablere en ny fire-paralleller barneskole i Sandvika. Mulighetsstudier er gjort for å vurdere ulike skoletomter og gi innspill til områdereguleringen for Sandvika. Det planlegges for en fire-paralleller barneskole som skal stå ferdig i 2024. Rådmannens foreløpige estimat er på 430 mill. Størst økonomisk påtrykk forventes i 2023.
  • 21. Bjørnegård ungdomsskole – utvidelse til ni paralleller
    Prosjektet er ikke påbegynt, men det planlegges for utvidelse av den eksisterende ungdomsskolen til ni paralleller. Ferdigstillelse er planlagt til 2024. Rådmannens foreløpige estimat for utvidelsen er på 157 millioner kroner, og kostnader for eventuelle vedlikeholdsarbeider på eksisterende del av skolen vil komme i tillegg. Størst økonomisk påtrykk forventes i 2023.
  • 22. Gommerud ungdomsskole – ny, seks-paralleller
    Det ble i handlingsprogrammet for 2016–2019 avsatt 180 mill. til enkel rehabilitering av skolen innenfor eksisterende bygningskropp. Gymsal inngikk ikke i dette prosjektet fordi man baserte seg på ledig kapasitet i Rykkinnhallen. Behovsanalysen forutsetter fusjonering av ungdomsskolene på Rykkinn og samlokalisering av disse på Gommerud-tomten. I handlingsprogrammet for 2017–2020 ble det avsatt midler til å gjennomføre en foranalyse av ulike alternativer, herunder vurdering av nybygg og av rehabilitering. Rådmannen vil legge frem en konseptanalyse knyttet til dette, herunder foreløpige kostnadsestimat og mulig fremdrift for de aktuelle alternativene. Rådmannens foreløpige estimat (basert på løsning med nybygg) er 290 mill. til dette prosjektet. Ferdigstillelse er planlagt til 2023 og størst økonomisk påtrykk forventes i 2022.
  • 23. (NY) Hosletoppen skole
    Hosletoppen skole ble sist godkjent i februar 2017. Skolen har dårlig teknisk tilstand der spesielt fasader/tak og ventilasjon er sårbare for skader. Bygningsmassen har kapasitet til cirka 450 elever, men skolen har for tiden kun cirka 250 elever. Prognosene for utvikling i elevtallet tilsier 250 til 300 elever i et tiårsperspektiv. En enkel rehabilitering av hele bygningsmassen er foreløpig kostnadsestimert til over 200 mill., og tilpasning til et fremtidsrettet skolebygg vil koste betydelig mer. Rådmannen vil vurdere mulige
    helhetlige og langsiktige løsninger i forbindelse med rullering av skolebehovsanalysen i 2018. På kort sikt er det nødvendig å følge tett opp og gjøre bygningsmessige og tekniske oppgraderinger i påvente av at en langsiktig løsning blir utredet og besluttet. Nødvendige tiltak i et fire–femårsperspektiv er foreløpig estimert til 30 mill. Disse tiltakene er under forberedelse for snarest mulig gjennomføring. Tiltakene er estimert til cirka 20 mill. i 2018 og om lag 5 mill. i henholdsvis 2019 og 2020. Gjennomføring av tiltakene vil skje i tett samarbeid med skolen.

Prosjekter i konseptfase (F1)

De påfølgende prosjektene er også initiert av skolebehovsanalysen 2016–2025:

  • 24. Eikeli eller Eiksmarka barneskole – utvidelse fra tre til fire paralleller 
    Det er behov for kapasitetsutvidelse i østre Bærum ved enten Eiksmarka eller Eikeli barneskole. Rådmannens foreløpige estimat er 77 millioner kroner for gjennomføring av denne utvidelsen. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i handlingsprogramperioden, og Rådmannen legger frem egen sak knyttet til konseptvalg.
  • 25. Hauger/Gjettum/Dønski ungdomsskole – ny, ti-paralleller
    I formannskapet 15.12.2015, sak 157/15, ble det vedtatt å avvente omfattende tiltak for Hauger ungdomsskole i påvente av konseptanalyse for helhetlig og langsiktig løsning for ny ti-paralleller ungdomsskole. Sommeren 2016 ble det gjennomført tekniske tiltak på Hauger, slik at skolen sammen med tilførsel av ekstra lærerressurser kan være i drift inntil ny ungdomsskole er besluttet og bygget. Den nye skolen tenkes lokalisert enten til der skolene Hauger eller Gjettum ligger i dag, eller knyttet opp mot Dønski videregående skole. Konseptanalysen ble sendt på høring til samarbeidsutvalgene ved skolene Hauger, Gjettum, Levre, Løkeberg, Evje og Bryn-Hammerbakken våren 2017. Sak knyttet til beslutning om lokalisering og skolestørrelse vil bli fremlagt høsten/vinteren 2017. Ferdigstillelse av skolen er planlagt til 2025, og Rådmannens foreløpige estimat er 457 millioner kroner.

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 26. Emma Hjorth barneskole, utvidelse til tre paralleller
    Emma Hjorth skole skal utvides fra to- til tre-paralleller barneskole. Ferdigstillelse er planlagt til skolestart 2019. Rådmannens foreløpige estimat er 77 millioner kroner. Størst økonomisk påtrykk forventes i år 2019.
  • 27. Levre barneskole, ny, fire-paralleller
    Det skal bygges en fire-paralleller skole med plass til cirka 800 elever. Det vises til formannskapet 29.11.2016, sak 201/16, for detaljer om konseptet. 15.12. 2015 vedtok formannskapet, sak 157/15, å fremskynde ferdigstillelsen av skolen. Forventet ferdigstillelse er august 2020. I handlingsprogrammet for 2016–2019 ble det reservert 388 millioner kroner til bygging av ny fire-paralleller barneskole på Levre. Foreløpig estimat ble økt til 410 mill. i handlingsprogrammet for 2017–2020. Justert for prisvekst er Rådmannens foreløpige estimat for prosjektet på 420 mill. Periodiseringen er endret, og 66,4 mill. er forskjøvet fra 2018 og 2019 til 2020. Prosjektet følger foreløpig planlagt fremdrift med oppstart rivning og bygging tidlig 2018. Etter planleggingsfasen vil det på nyåret legges frem egen sak for beslutning om gjennomføring og fastsettelse av prosjektrammer (kvalitet, kostnadsramme og fremdriftsplan). Prosjektet planlegges med opsjon på solceller i fasaden. Beslutning om hvorvidt denne opsjonen skal utløses, vil være en del av den politiske saken. 
  • 28. Taleanlegg barneskoler
    Talevarslingsanlegget skal primært brukes i krisesituasjoner og benyttes til formidling av meldinger fra skolens ledelse til elever, eller fra politiet til skolens ansatte og elever. Det ble etablert anlegg i ungdomsskolene i 2014–2016. Rådmannen foreslår å avsette 14 mill. for etablering av anlegg ved barneskolene.
  • 29. Lesterud barneskole, tilpasning til tre-paralleller
    Det planlegges å tilbakeføre Lesterud skole, som ble driftet og brukt i mange år som to-paralleller barneskole, til tre-paralleller gjennom en sammenslåing med Bærums Verk skole. Bærums Verk skole vil bli benyttet som permanent avlastningsskole. Lesterud barnehage flyttes fra Lesterud skole til nye lokaler som p.t. er under utredning. Arbeidene er påbegynt. Det vesentlige av gjennomføringen vil skje i 2018, og kontrakter er foreløpig ikke tildelt. Rådmannens foreløpige estimat er på 16 mill., fordelt med 6 mill. i 2017 og 10 mill. i 2018.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 30. Bekkestua barneskole – ny, fire-paralleller
    Bekkestua barneskole blir kommunens første fire-paralleller barneskole, og er kommunens første bygg som miljøsertifiseres i henhold til BREEAM-NOR (et frivillig miljøsertifiseringsverktøy utarbeidet av Norwegian Green Building Council i samarbeid med representanter fra den norske byggenæringen). Det er også kommunens første fossilfrie byggeplass. Skolen planlegges som en kompakt bygning over fire plan og skal tilrettelegges for utleie etter skoletid. Det ble i handlingsprogrammet for 2015–2018 estimert et behov på 275 mill. til bygging av ny barneskole på Bekkestua. Skolen var da planlagt med tre paralleller. Skolebehovsanalysen 2016–2025 viste behov for en økning til fire-paralleller, og dette ble reflektert i handlingsprogrammet for 2016–2019 ved å øke foreløpig estimat til 385,5 mill. Prosjektets rammer ble fastsatt i formannskapet 14.2.2017, sak 38/17, med kostnadsramme 380 mill. Prosjektet er nå i gjennomføringsfasen. Byggestart var sommeren 2017. Prosjektet følger plan om ferdigstillelse til skolestart i 2019. Størst økonomisk påtrykk forventes i 2018.

Samlebevilgninger (S)

  • 31. Skole – tomter
    Her samles midler som er reservert til tomtekjøp for å sikre fremtidige skolebehov.
  • 32. Miljøtiltak – bygningsmessige tilpasninger til endret bruk
    Det er avsatt en løpende bevilgning på 2,3 mill. per år i perioden 2018–2021 som skal dekke tiltak som skal forbedre elevenes og/eller de ansattes arbeidsmiljø. Rådmannen foreslår å videreføre med 2,3 mill. også i 2021.
  • 33. Oppgradering uteanlegg skole
    Bevilgningen finansierer tiltak ved flere skoler. Ingen endring i gjennomføringsplanen foreslås. En løpende bevilgning på 5 mill. per år benyttes til utbedring av uteområder på skoler for å sikre at disse er i forskriftsmessig stand. Rådmannen foreslår å videreføre med 5 mill. også i 2021.
  • 34. Midlertidige tiltak for å dekke kapasitetsbehov
    Rådmannen foreslår å sette av 10 mill. både i 2020 og 2021 til midlertidige tiltak for å dekke kapasitetsbehov i handlingsprogramperioden.

8.3.2 Barnehager 

8 3 2 barnehager

Barnehageprosjekter som omtales under område Fornebu

  • 148. Fornebu Oksenøya – barnehage, ferdigstillelse 2021
  • 160. Fornebu Nansenparken – barnehage 200 plasser, ferdigstillelse 2018

Prosjekter i foranalyse (F0)

35. Mulighetsstudier, foranalyser og konseptvurderinger barnehager
Det ble i handlingsprogrammet for 2016–2019 avsatt midler til mulighetsstudier, foranalyser og konseptvurderinger for barnehager. I forbindelse med barnehagebehovsanalysen er det avdekket behov for å gjøre vurderinger knyttet til samlokalisering av mindre barnehageenheter til større enheter for å oppnå en
effektiviseringsgevinst. Det arbeides med flere foranalyser og konseptvurderinger for barnehager (BHG):

  • 36. Omstrukturering BHG område Bærums verk 200 plasser (foreløpig estimat, 106 mill.)
  • 37. (NY) Omstrukturering BHG område Sandvika/Tanum 200 plasser (foreløpig estimat, 106 mill.)
  • 38. (NY) Omstrukturering BHG område Østerås/Eiksmarka 200 plasser (foreløpig estimat, 106 mill.)

Videre arbeides det med forskjellige studier knyttet til potensielle tomter i Jar-området.
I handlingsprogramperioden 2018–2021 foreslås det reservert årlig 1 mill. til dette arbeidet.

  • 39. Ballerud, ny barnehage
    Det er planlagt ny barnehage for 180 barn i forbindelse med etablering av ny barneskole på Ballerud. Områdeplanleggingen er igangsatt, formannsaket 17.1.2017, sak 002/17, hvor Bærum kommune som deleier i området deltar i arbeidet for blant annet å sikre gode arealer for skole og barnehage. Ferdigstillelse er planlagt til 2023. Rådmannens foreløpige estimat er 97 millioner kroner. Størst økonomisk påtrykk forventes i år 2022.
  • 40. Jarenga barnehage – 160 plasser
    Kommunestyret vedtok i handlingsprogrammet for 2016–2019 å reservere 90 millioner kroner til ny barnehage på Jarenga. Ny Jarenga barnehage planlegges for 160 barn på tomten kommunen eier i Storengveien 3. Realisering betinger at eksisterende bygningsmasse rives og at barna flyttes til erstatningsarealer mens bygging pågår. Opprinnelig var det planlagt oppstart rivearbeider i februar 2017, men etableringen av en midlertidig løsning er krevende. Det letes aktivt etter tomter. Oppstart av Jarenga barnehage er forskjøvet til etter at en avlastningsbarnehage i østre Bærum er etablert (se neste prosjekt). Forventet oppstart er i 2020, men dette er usikkert grunnet uavklart tomtetilgang til avlastningsbarnehagen. Rådmannens foreløpige estimat er 86 mill. i handlingsprogrammet for 2018–2021.
  • 41. Barnehage – permanent avlastningsbarnehage, østre Bærum kommune
    Det er behov for en langsiktig avlastningsbarnehage i østre Bærum. Barnehagen skal være avlastningsbarnehage for barna ved Jarenga, samt andre barnehager som har store rehabiliteringsbehov eller barnehager som har tilhold i midlertidige bygg. På lengre sikt vil avlastningsbarnehagen bli en permanent barnehage.

Det har vært gjennomført flere forhandlinger med andre grunneiere og søk etter tilgjengelige tomter for etablering av permanent avlastningsbarnehage. Det er av den grunn knyttet stor usikkerhet til oppstart og ferdigstillelse.

Estimatet i handlingsprogrammet for 2017–2020 var 75 mill. Justert for prisstigning er Rådmannens foreløpige estimat til å bygge barnehage 80 mill.

Samlebevilgninger (S)

  • 42. Barnehage – tomter
    Det er planlagt brukt 20 millioner kroner til kjøp av barnehagetomt i Bærum vest i 2018.
  • 43. Oppgradering lekeapparater
    Dette er en samlebevilgning som finansierer tiltak ved flere barnehager. Rådmannen foreslår å videreføre med 5 mill. også i 2021.

8.4 Bistand og omsorg

8 4 bistand og omsorg

8.4.1 Pleie og omsorg 

8 4 1 pleie og omsorg

Pleie- og omsorgsprosjekter som omtales under område Fornebu

  • 154. Arbeids- og aktivitetstilbud, Pleie og omsorg, Helse og sosial
  • 155. Base hjemmetjenester
  • 156. Seniorsenter

Prosjekter i foranalyse (F0)

  • 44. Mulighetsstudie/foranalyse bo- og behandlingssentre / omsorgsboliger
    Det gjennomføres mulighetsstudier og foranalyser av dagens eiendomsmasse og tomtealternativer for å vurdere bedre kapasitetsutnyttelse av bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger. I handlingsprogrammet for 2017–2020 ble det opplyst at foranalysen legges frem første halvår 2017. 
    Grunnet arbeidet med behovsanalysen innenfor samme område har det vært behov for å se disse opp i mot hverandre, og fremdriften har dermed blitt forskjøvet. Foranalysen kan gjennomføres innenfor estimert ramme på 7,5 mill. Studiet vurderer flere lokasjoner, blant andre
    45. Berger (foreløpig estimat, 548 mill.)
    46. (NY) Vallerhjemmet (foreløpig estimat, 278 mill.)
    47. (NY) Østerås (foreløpig estimat, 438 mill.)
    59. (NY) Omstrukturering omsorgsboliger for eldre (foreløpig estimat, 216 mill.)
    Lønnås
    Henie Onstad
    Eikstunet

Før man kan igangsette konseptfasen og beslutte lokalisering for de ulike prosjektene, vil det være nødvendig å se rekkefølgen i sammenheng med beslutning om fremskynding av prosjekter for omsorgsboliger og sykehjem, formannskapssak 138/17 (møte 13.6.2017). Foreslått bevilgning dekker konseptarbeidet for Fremskynding av prosjekter for omsorgsboliger og sykehjem. Om det er lagt inn midler til realisering av det enkelte prosjekt som vurderes fremskyndet i handlingsprogramperioden, avhenger av opprinnelig planlagt fremdrift. Periodisering og midler til realisering vil måtte revurderes på basis av behandling av fremskyndingssaken.

  • 48. Emmas testamente
    I 2016 ble det solgt tomter på Emma Hjorth-området. Dette er en del av gaven fra Emma Hjorth og skal komme mennesker med psykisk utviklingshemming til gode, ifølge Emma Hjorths gavebrev. I avtalen om overtakelse av eiendommen står det blant annet at Bærum kommune som ny eier vil være bundet av klausulen i Emma Hjorths gavebrev, som må forstås slik at de verdier som ligger i den klausulbelagte del av eiendommen, skal komme mennesker med psykisk utviklingshemming til gode.
    Det er ikke avgjort hvordan midlene fra tomtesalg skal disponeres. Som avtalen beskriver, skal disponering av midlene skje i samråd med brukere, brukerorganisasjonene, Akershus fylkeskommune og Emma Hjorths Venner. Dialog med brukerorganisasjonene er startet opp, og videre drøfting og involvering skjer i løpet av høsten 2017.
    Periodiseringen er endret, og 19,3 mill. er fordelt utover i perioden.
  • 49. Haugtun, barne- og avlastningsboliger
    Prosjektet er i foranalysefasen. Det er påstartet en ny utredning for å vurdere ulike konsept- og gevinstmuligheter, og politisk sak om dette vil fremlegges. Etter politisk behandling av utredningen vil man gå i ny dialog med Husbanken. Foreløpig er det reservert 125 mill. til prosjektet, men beløpet er svært usikkert siden det er helt avhengig av hva slags konsept man velger å realisere og det må dermed revurderes etter ny utredning og definering av prosjektets omfang.

Prosjekter i konseptfase (F1)

  • 50. (NY) Rudsdalen 3 – plasser til brukere innen psykisk helse og rus
    Det er avsatt 15 mill. til prosjektet Rudsdalen 3, som skal huse seks institusjonsplasser for brukere innen psykisk helse og rus med behov for medisinsk oppfølging, samt muligens mottaksplasser og kommunalt akutt døgntilbud for brukergruppen. Dagens boenheter i Rudsdalen 3 vil bygges om og tilpasses ny bruk. Forventet ferdigstillelse er våren 2018. Rådmannens foreløpige estimat er 15 mill. Det skal søkes om husbanktilskudd.

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 51. Bofellesskap for mennesker med demens i landsbykonsept (158 plasser)
    Det skal leveres totalt 158 sykehjemsplasser, hvorav 136 plasser i bofellesskap i grupper på 8 beboere, og 22 forsterkede plasser i to avdelinger som ordinært sykehjem. Det er besluttet at bofellesskapet skal bygges som bo- og behandlingssenter, og at det skal ha nytt driftskonsept. Politisk sak for å få vedtak om fastsettelse av rammer for gjennomføringen er planlagt våren 2018 etter endt prosjektutvikling i samspill med entreprenør. Byggeperioden planlegges igangsatt sommer 2018, og forventet ferdigstillelse er andre kvartal 2020, jamfør formannskapssak 144/16, 6.9.2016.
    I handlingsprogrammet for 2016–2019 ble det reservert et foreløpig estimat på 603 millioner kroner til kombinert landsbykonsept og sykehjem. Rammen ble økt til 697 mill. inklusiv tomtekostnader i handlingsprogrammet for 2017–2020. Justert for prisstigning er Rådmannens foreløpige estimat 712 mill. Reserverte midler er eksklusiv pasientvarslingsanlegg og annen velferdsteknologi, som er budsjetteret hos DigIT. I løpet av samspillsfasen vil det gjennomføres en usikkerhetsanalyse for å se på risiko og muligheter i prosjektet. Usikkerhetsavsetning (P85) vil synliggjøres når det legges frem sak for beslutning om gjennomføring.
    Forventet investeringstilskudd fra Husbanken er cirka 300 mill. Periodiseringen er endret, og 74,9 mill. er forskjøvet til 2019. Størst økonomisk påtrykk forventes i 2019.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 52. Bo- og behandlingssenter – Lindelia (131 plasser)
    Det skal leveres 131 sykehjemsplasser med tilhørende tjenestearealer, dagaktivitetssenter og kafé i bygget. Høsten 2016 ble det lagt frem konsept for prosjektet, og oppstart av planleggingsfasen ble vedtatt i formannskapet 18.10.2016, sak 168/16. I 2017 har det pågått forhandling med leverandør som nå er kontrahert. Fremdriften er noe forskjøvet, og dermed er også periodiseringen av midler noe endret i handlingsprogrammet for 2018–2021. Størst økonomisk påtrykk forventes i år 2019, og forventet ferdigstillelse er første kvartal 2020.
    Det ble i handlingsprogrammet for 2015–2018 foreløpig estimert et behov for 352 millioner kroner til bygging av nytt bo- og behandlingssenter med 87 beboerrom i Bærum vest. Som følge av økning fra 87 til 124 beboerrom, ble estimatet økt til 466 mill. i handlingsprogrammet for 2016–2019. Videre ble foreløpig estimat økt til 490 mill. i handlingsprogrammet for 2017–2020, da antall plasser økte til 131. I formannskapet 21.6.2017, sak 156/17, ble prosjektets styringsdokument inklusiv kostnadsramme fastsatt, og gjennomføring besluttet. Kostnadsrammen er i henhold til vedtaket på 475 mill. inklusiv 9 mill. til usikkerhetsavsetning, og bygget skal være klart til innflytting første kvartal 2020.
    I handlingsprogrammet for 2018–2021 settes det, i tråd med den vedtatte kostnadsrammen, av 475 mill., som er en reduksjon på 15 mill. fra reservert estimat i fjorårets handlingsprogram. Det er gitt tilsagn om investeringstilskudd fra Husbanken på 252 mill.
  • 53. Pasientvarsling
    Prosjektet bytter ut pasientvarslingssystemene ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Kostnadene fordeles på direkte IKT-relaterte installasjoner, vedlikehold og rehabilitering, og utgjør erfaringsmessig 6 mill. per lokasjon. Det er planlagt gjennomføring i 6 lokasjoner i 2018, Nordraaks vei bo- og behandlingssenter, Mariehaven bo- og behandlingssenter, Gullhaug bo- og behandlingssenter, Capralhaugen omsorgsboliger, Østerås bo- og behandlingsenter og Solbakken bo- og behandlingssenter.
    Rådmannens foreløpige estimat er 61 mill. til hele prosjektet, hvorav samlebevilgninger til vedlikehold og oppgradering dekker 15 mill., samlebevilgninger til ombygging og tilpasning dekker 33 mill., og bevilgning til selve teknologidelen dekker 13 mill. og forvaltes av DigIT. 
  • 54. Nødstrømsaggregat ved omsorgsboliger og bo- og behandlingssentre
    Installasjon pågår ved tre bo- og behandlingssentre. To til er under forberedelse. Anskaffelse utlyses i april/mai. Prosjektets fremdrift er i rute. Forventet ferdigstillelse andre kvartal 2018.
  • 55. Handlepatrulje Smart mat
    Ordningen skal evalueres i 2017, og resterende midler på 0,9 mill. overføres til 2018.

Samlebevilgninger (S)

  • 56. Pleie og omsorg – utstyr til omsorgsboliger og bo- og behandlingssentre
    Dette er midler til løpende oppgradering/utskifting av eldre og utgått inventar/utstyr i bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger.
  • 57. Pleie- og omsorgsbygg – oppgradering, utvidelser, endret bruk av dagens anlegg, institusjon
    Dette er en årlig bevilgning. Det er behov for å gjøre mindre bygningsmessige endringer og utbedringer ut fra en helsefaglig vurdering. Midlene er avsatt for å tilpasse bygningsmassen til beboernes behov. Rådmannen foreslår å videreføre 12,5 mill. også i 2021.
  • 58. Trygg hjemme – vanntåkeanlegg
    Denne bevilgningen brukes til brannsikkerhet for utsatte grupper. Som et ledd i videreføringen av Trygg hjemme-arbeidet, avsettes midler til anskaffelse av totalt 14 mobile vanntåkeanlegg. Det foreslås avsatt 0,5 mill. i 2018.

8.4.2 Omsorgs- og velferdsboliger 

8.4.2.1 Omsorgsboliger 

8 4 2 1 omsorgsboliger

Samlebevilgninger (S)

  • 60. Pleie og omsorg – tilpasning/endring av eksistrenede bygningsmasse, omsorgsboliger
    Dette er en årlig bevilgning. Det er behov for å gjøre mindre bygningsmessige endringer og utbedringer ut fra en helsefaglig vurdering. Midlene er avsatt for å tilpasse bygningsmassen til beboernes individuelle behov, både i de store omsorgsboligene for eldre og spesielt i overgangen fra små til større boliger for mennesker med utviklingshemming. Rådmannen foreslår å videreføre 10 mill. også i 2021.

8.4.2.2 Omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming

8 4 2 2 omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming

Prosjekter i konseptfase (F1)

Det er stort påtrykk for å fremskaffe omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming i handlingsprogramperioden, og det er satt av betydelige midler for gjennomføring av prosjekter i denne kategorien.
Behovsanalysen viser at det i perioden 2018–2033 må etableres 20 nye omsorgsleiligheter per år.

  • Bolig 20 stk. ferdigstilt i 2020
  • Bolig 20 stk. ferdigstilt i 2021
  • Bolig 20 stk. ferdigstilt i 2022

Det planlegges å løse disse boliganleggene på tomter som kommunen eier, eller ved å kjøpe inn i prosjekter, eller ved tomtekjøp og utvikling/bygging. Det arbeides med flere konsepter og lokasjoner, i tillegg til regulering av aktuelle tomter. Behovet planlegges løst ved blant annet:

  • 61. (NY) Brekkeski II, forventet ferdigstillelse 2020 – det er stor usikkerhet knyttet til fremdriften (foreløpig estimat, 40 mill.)
  • 62. Elgfaret 80–82, forventet ferdigstillelse 2020 (foreløpig estimat, 48 mill.)
  • 63. Gullhaug, forventet ferdigstillelse 2021 (foreløpig estimat, 48 mill.)
  • 64. Tokes vei 2, forventet ferdigstillelse 2019 (foreløpig estimat, 32 mill.)
  • 65. Boliger 2020, 2021 2022, øvrige (foreløpig estimat, 50 mill.)

I handlingsprogramperioden vurderer man to til tre leilighetsprosjekter i samarbeid med private boligutviklere, og to til tre prosjekter vurderes oppført i egenregi.

  • 66. (NY) Gabbroveien– omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming, 12 leiligheter
    Prosjektet skal bygge om tidligere Kolsås bo- og behandlingssenter til 12 leiligheter med tilhørende fellesarealer og personalfasiliteter. Rådmannens foreløpige estimat er 25 mill. til prosjektet, og størst økonomisk påtrykk forventes i 2018.
  • 67. Vallerveien 146 – omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming
    Vallerveien 146 er planlagt som omsorgsleiligheter med fellesareal og personalfasiliteter. I handlingsprogrammet for 2016–2019 ble dette prosjektet omtalt som Nytt boliganlegg 10–12 leiligheter. Kommunen ønsket å imøtekomme fremtidig behov for omsorgsboliger tilpasset mennesker med utviklingshemming ved å etablere et boliganlegg med flere leiligheter enn vi tidligere har bygget. Tomten i Vallerveien 146 er av en slik størrelse at man vil prøve å utnytte tomtekapasiteten. Etter dialog med Husbanken knyttet til fremskynding av bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger skal prosjektet i samarbeid med Husbanken vurdere ulike boligsammensetninger, omsorgsboliger, utleieboliger, rimelige boliger, for å utnytte tomten best mulig. Det er stor usikkerhet knyttet til antallet leiligheter, kostnad, fremdrift og finansiering. Rådmannens foreløpige estimat er 48,5 mill. til etablering av 12 leiligheter.
  • 68. Omsorgsbolig for mennesker med utviklingshemming, Bekkestua
    Det planlegges anskaffelse av 12 omsorgsleiligheter med fellesareal og personalfasiliteter på Bekkestua i 2021. Kommunen eier 37 prosent av Meglergården på Bekkestua og er i forhandlinger med hovedeier om salg av egen eiendomsandel og kjøp av nye boliger for mennesker med utviklingshemming.

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 69. Brynsveien 153 – 12 omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming
    Prosjektet skal bygge 12 omsorgsboliger med fellesareal og personalfasiliteter. Tomten, som ble kjøpt sommeren 2016, er ferdig regulert til formålet og ble finansiert utenom prosjektets kostnadsramme. I handlingsprogrammet for 2013–2016 ble det reservert 35 mill. til bygging av 10 samlokaliserte boliger. I handlingsprogrammet for 2017–2020 ble beløpet foreslått oppjustert til 42 mill. på grunn av økt omfang fra 10 til 12 leiligheter. Med bakgrunn i markedspriser fra vinteren 2017 for tilsvarende prosjekter, foreslår Rådmannen å oppjustere estimatet til 48,5 mill. Prosjektet vil søke om investeringstilskudd fra Husbanken på 19,4 mill. Forventet ferdigstillelse er første kvartal 2019.
  • 70. Saubakken 19 – omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming
    Prosjektet Saubakken 19 omfatter ombygging av tidligere Løkka bo- og behandlingssenter til 10 omsorgsleiligheter med fellesareal og personalfasiliteter. Forventet ferdigstillelse er fjerde kvartal 2018. Rådmannens forslag til estimat er 30,6 mill. Størst økonomisk påtrykk blir i 2018, og 21 mill. er forskjøvet til 2018.

Samlebevilgninger (S)

  • 71. Samlokaliserte boliger – tomter
    I tråd med behovsanalysen, og som beskrevet under merbehov til yngre brukere, er det store behov for boliger til mennesker med utviklingshemming. Kommunen har derfor behov for å investere i tomter til formålet, og det foreslås å avsette 10 mill. per år til tomtekjøp av samlokaliserte boliger.
  • 72. Kjøp av leiligheter for mennesker med utviklingshemming
    Dette er en årlig bevilgning. Midlene skal brukes til kjøp av leiligheter for mennesker med
    utviklingshemming. Rådmannen foreslår å videreføre 5 mill. også i 2021.

8.4.2.3 Velferdsboliger 

8 4 2 3 velferdsboliger

Prosjekter i konseptfase (F1)

  • 73. Velferdsboliger innen rus og/eller psykisk helse – modulbaserte hus
    Modulbaserte velferdsboliger utformet og tilrettelagt for beboere med rusutfordringer og/eller psykisk helseutfordringer. Første prosjekt etter denne modellen ble realisert på Slependen i 2014, og erfaringene er gode. Det er utfordrende å finne egnet lokalisering til disse enhetene i kommunen. Det ble høsten 2016 kjøpt en tomt til dette formålet, planlagt ferdigstilt årsskiftet 2017/2018. Det arbeides med å finne neste tomt, og planen er å kunne realisere dette i 2018. Konseptet omfatter flere boenheter per lokasjon, og basert på kostnadserfaringene fra de foregående prosjektene er Rådmannens foreløpige estimat 7 mill.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 74. Solbergveien 7
    På tomten Solbergveien 7 bygges det 38 velferdsboliger. Bærum kommune kjøpte tomten i 2009, og i oktober 2014 ble reguleringsplanen for tomten vedtatt. I handlingsprogrammet for 2016–2019 ble det reservert et kostnadsestimat på 100,3 mill. med en forventning om 20 mill. i tilskudd fra Husbanken i 2018. I formannskapet 8.3.2016, sak 40/16, ble kostnadsrammen fastsatt til 95 mill., og forventet tilskudd fra Husbanken ble nedjustert til 14,3 mill. (15 prosent av investeringskostnad). Prosjektet forventes å holde seg innenfor vedtatt kostnadsramme på 95 mill., ferdigstilles for innflytting høsten 2017 og vil i 2018 gå over i avslutningsfase. Kommunen vil motta 17,37 mill. i tilskudd fra Husbanken som først mottas i 2018.

Samlebevilgninger (S)

  • 75. Velferdsboliger – anskaffe nye boliger etter salg til kommunale leietakere
    I henhold til behovsanalysen for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger skal det selges 15 boliger til kommunale leietakere per år i handlingsprogramperioden, det er forutsatt en salgsinntekt på 30 mill. i året, totalt 120 mill. i handlingsprogramperioden. Boligene må erstattes med nykjøp etter behov.
    Rådmannen foreslår å avsette 191 mill. i perioden til erstatningskjøp. Tiltaket bidrar til bedre utbud av boliger som kan kjøpes av leietakere, sirkulasjon i boligmarkedet og at kommunen får fornyet sin boligmasse.
  • 76. Anskaffelse av velferdsboliger
    Postene Ekstra behov knyttet til økt bosetting av flyktninger, Omdisponeringer av eksisterende boliger til flyktninger, Velferdsboliger – kjøp av enkeltstående boliger og Boliger til psykiatri er nå slått sammen til en samlebevilgning – med navn Anskaffelse av velferdsboliger, og fremgår også slik i prosjektoversikten. Midler foreslått avsatt i handlingsprogramperioden skal benyttes til å dekke boligbehovet til flyktninger og vanskeligstilte, herunder psykisk helse / rus. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor mange boliger det vil være behov for, spesielt knyttet til bosetting av flyktninger. Grunnet stort bosettingstall i perioden 2015 til 2017, vil et betydelig antall familiegjenforente få opphold utover i perioden. Prognosene er usikre, men det vil være behov for å anskaffe flere familieboliger. Samtidig vil kommunen fortsatt benytte tilgjengelige boliger i kommunen der det er hensiktsmessig. I tillegg arbeides det med å øke andelen flyktninger som skaffer bolig privat, og også øke andelen eierskifter i løpet av et år. Rådmannen foreslår å avsette 288 mill. i handlingsprogramperioden.
    I samsvar med behovsanalysen skal det anskaffes fire firemannsboliger i handlingsprogramperioden til brukergruppen vanskeligstilte med tilpassede behov. Boligene skal oppføres på utvalgte tomter, med planløsning tilpasset leietakere med vansker i håndtering av egen bosituasjon og med naboskap til ordinære boligprosjekter.
  • 77. Verdibevarende tiltak velferdsboliger
    Det er avsatt penger til rehabilitering/verdibevaring for eksisterende boligmasse for å bedre tilstanden på boligene og tilpasse til dagens behov.

8.4.2.4 Omsorgsboliger psykisk helse og rus

8 4 2 4 omsorgsboliger psykisk helse og rud

Prosjekter i foranalyse (F0)

  • 78. Botilbud med medisinsk oppfølging
    I handlingsprogrammet for 2017–2020 ble det foreløpig estimert 30 mill. til boliger for målgruppen med vedtak knyttet til langvarig rusavhengighet og svekket helse, og i Økonomimelding I 2017 ble 15 mill. av disse reservert til et konkret prosjekt, ombygging av Rudsdalen 3. Her planlegges 6 institusjonsplasser for brukere innen psykisk helse og rus med behov for medisinsk oppfølging, samt mulige mottaksplasser og kommunale akutte døgnplasser (se egen omtale beskrevet under Pleie og omsorg). Rådmannen vil utrede behov for de resterende 15 mill. i handlingsprogramperioden før planleggingsfase initieres. Rådmannens estimat vil bli justert når endelig behov er avklart.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 79. Lindelia 41 – omsorgsboliger psykisk helse og rus
    Prosjektet skal levere 12 omsorgsboliger. Det ble i handlingsprogrammet for 2015–2018 reservert et foreløpig estimat på 45 mill. til prosjektet. Rådmannen foreslo en økning til 50 mill. i handlingsprogrammet for 2017–2020, som følge av at antall enheter kan økes fra 10 til 12. Etter gjennomført anbudskonkurranse ble det lagt frem sak for å beslutte gjennomføring og prosjektrammer. I formannskapet 21.6.2017, sak 155/17, ble kostnadsrammen fastsatt til 62,5 mill. i tråd med markedets respons. Prosjektet har mottatt tilsagn om investeringstilskudd for boligene på 18,9 mill. Forventet ferdigstillelse er primo 2020.

8.5 Miljø, idrett og kultur

8 4 miljø idrett og kultur

8.5.1 Kultur og fritid

8 5 1 kultur og fritid

Kultur- og fritid-prosjekter som omtales under område Fornebu

  • 148. Fornebu Oksenøya – flerbrukshall, 9-er-kunstgressbane og nærmiljøanlegg
  • 149. Fornebu Tårnet – flerbrukshall
  • 153. Bandybane

Kommunestyret vedtok i behandlingen av LDIP 2018–2037 (sak 31/17, møte 29.3.17) at både ny svømmehall på Rud, friidrettsanlegg på Rud og fotballstadion på Nadderud skulle søkes realisert i perioden 2017–2021/2022, forutsatt gjennomføring innenfor en ansvarlig økonomisk ramme.

Rådmannen vurderer at dette er krevende i forhold til kommunens økonomi, men at det kan være handlingsrom for det ved å bruke investeringsfond som delfinansiering samt redusere øvrige reserver.

Prosjektet med svømmehall er allerede i planleggingsfase, og kan startes opp raskere enn Nadderud stadion, som på bakgrunn av vedtak i kommunestyret våren 2017 fortsatt krever utredninger, og dessuten ny regulering. Rådmannen har derfor fremskyndet svømmehallprosjektet med forventet ferdigstillelse i handlingsprogramperioden (2021), og peker på at Nadderud stadion antas å kunne ferdigstilles i løpet av 2022, noe som betinger at friidrettsarenaen på Rud er på plass før byggestart på Nadderud. 

Rådmannen understreker at dette, sammen med en ønsket fremskynding også av omsorgsprosjekter, øker det totale gjennomføringspresset som allerede er på investeringssiden i perioden. Dette utfordrer både kompetanse og kapasitet internt i Bærum kommune, og i markedet hos leverandører av både rådgivnings- og entreprenørtjenester. Stort gjennomføringspress kan gi større risiko i prosjektene.

Prosjekter i konseptfase (F1)

  • 80. (NY) Nadderud stadion
    Høsten 2013 ba formannskapet Rådmannen om å utarbeide en mulighetsstudie over Nadderud stadion i tett dialog med Tyrving, Stabæk, Bærum Idrettsråd, naboer og NTG. I 2014 ble det avsatt midler til gjennomføring av mulighetsstudien. Sommeren 2015 ble ulike ambisjonsnivåer sendt på høring. Prosjektet ble første gang innarbeidet i langsiktig drifts- og investeringsplan lagt frem til behandling i februar 2017.
    Det ble lagt frem sak om konseptvalg i formannskapet 18.4.2017, sak 68/17. Det ble da vedtatt at Nadderud stadion skal bygges med minimum 8 000 tilskuerplasser og som lukket stadion. Vedtaket omfatter flere nye forhold som skal utredes. Blant annet skal prosjektet optimaliseres med tanke på bolig- og næringsareal, og etablering av barnehage skal vurderes. Det fremsendes en sak i høst med nærmere konkretisering av hvordan de politiske vedtakspunktene vil bli tatt hensyn til.
    Vedtaket i formannskapet 18.4.2017, sak 68/17, krever nye vurderinger for å lande endelig omfang av prosjektene – både ny stadion og ny friidrettsarena. Det legges frem egen sak til politisk behandling i høst for å svare ut vedtakspunktene. Nadderud-området skal også reguleres. Prosjektet er fortsatt i konseptfase, og det er meget stor usikkerhet knyttet til prosjektets kostnader. Rådmannen har antydet et foreløpig estimat på 364 mill., for arena med tre lukkede sider. Investeringskostnader knyttet til helt lukket stadion og riktig ambisjonsnivå vil bidra til høyere prosjektkostnad. Dette vil konkretiseres i egne saker og må deretter tas hensyn til i budsjetter. Friidrettsarena på Rud vil skilles ut som eget prosjekt, men fremdrift må koordineres med ny fotballstadion.
  • 81. Utfartsparkering Franskleiv, 100 plasser
    Nylig vedtatt reguleringsplan åpner for utvidelse av den eksisterende utfartsparkeringen med cirka 100 plasser. Utvidelse og oppgradering av parkeringsplassen planlegges i 2018. Rådmannens foreløpige estimat er 4 mill. til prosjektet.

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 82. (NY) Svømmeanlegg Rud
    Det ble i handlingsprogrammet for 2015–2018 bedt om en alternativstudie for svømmehall i tilknytning til Bærum idrettspark. Det er innledningsvis vurdert fem mulige alternativer, som har vært til politisk behandling. Det ble vedtatt videre utredning av to av alternativene, formannskapet 21.6.2016, sak 121/16.
    I formannskapet 22.11.2016, sak 186/16, ble konsept valgt. Prosjektet ble første gang innarbeidet i langsiktig drifts- og investeringsplan lagt frem for behandling i februar 2017, da med gjennomføring etter handlingsprogramperioden. Under kommunestyrets behandling ble prosjektet vurdert fremskyndet. Rådmannens forslag til handlingsprogram tar utgangspunkt i valgt konsept for svømmeanlegg på Rud med 50 meters treningsbasseng og 12,5 meters opplæringsbasseng, og forventet ferdigstillelse medio 2021. Foreslått oppstart er 2018, og størst økonomisk påtrykk forventes i 2020. Rådmannens foreløpige estimat er 285 mill. 
    Det legges frem egen sak for å beslutte plangrunnlaget for anskaffelse høst 2017. I 2018 legges det frem egen sak for endelig beslutning om gjennomføring og fastsettelse av prosjektrammer (fremdrift og kostnader) på basis av behandling av Rådmannens forslag til handlingsprogram og gjennomført anskaffelse. Se nærmere omtale i hovedutvalget for miljø, idrett og kulturs sak 75/17, behandlet 14.9.2017. Rådmannen vil komme tilbake til driftsutgifter for svømmehallen i neste handlingsprogram. Driftsunderskuddet forventes å ligge på 8–9 mill.
  • 83. Lille Scene
    Investeringene er ventet å gi mer praktiske og tidsriktige fasiliteter, for både publikum og kulturaktører. Det skal gjøres en oppgradering av det utvendige inngangspartiet samt de innvendige lokalene, det gjelder inngangspartiet/trappen, kaféområdet og toalettene. Selve scenerommet trenger et nytt skyveamfi og sceneteknisk utstyr. Gjennomføringen forventes å skje med hovedvekt på 2018.
    Det ble reservert 2 mill. sist prosjektet var til behandling. Nye vurderinger og beregninger tilsier behov for ytterligere 3 mill. i 2018. Rådmannens foreløpige estimat er 5 mill.
  • 84. Sandvika teater
    Prosjektet med oppgradering av Sandvika teater utføres med hovedvekt på 2018. Galleriet skal moderniseres, og romvolumet bak galleriet skal åpnes for å få flere garderober og eventuelt prøvesaler. Sist vedtatte ramme var på 2,5 mill. Bygningsmessige tilpasninger vil bli mer omfattende enn først forutsatt, og beregninger medfører behov for ytterligere 2 mill. i 2018. Rådmannens foreløpige estimat er etter dette 4,5 mill.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 85. Sandvika bibliotek – Malmskriverveien 18
    Formannskapet vedtok 31.1.2017, sak 24/17, at Bærum bibliotek i Sandvika flyttes fra Kommunegården til Malmskriverveien 18. Det er i første omgang en midlertidig løsning som skal vurderes nærmere i løpet av de neste par årene. Leiekontrakt med Entra i Skattens hus er inngått. I forbindelse med flytting av biblioteket er det behov for investeringer knyttet til flytting, interiørarkitekt og innredning / reoler og inventar. Rådmannen foreslår å bevilge 7,1 mill. til formålet, hvor 1,1 mill. periodiseres til 2017 og 6 mill. til 2018. 
  • 86. Bibliotek Rykkinn
    Arbeidet med ombyggingen av Rykkinn bibliotek er blitt forsinket og utsatt i henhold til den første opprinnelige plan, og videreføres i 2018. Sist vedtatte ramme til interiørarkitekt, inventar, flyttekostnader og midlertidig lagerleie var på 2 mill. Nye vurderinger og beregninger, prisstigning, samt erfaring med oppgraderingen av Bekkestua bibliotek tilsier et behov for justering av kostnadsrammen med 1,2 mill. i 2018, noe som gir behov for ny total kostnadsramme på 3,2 mill.

Samlebevilgninger (S)

  • 87. Bærum kulturhus (alle scener)
    Det foreslås videreført en løpende bevilgning på 2,5 mill. per år i handlingsprogramperioden knyttet til oppgradering og videreutvikling av scene, sal og publikumsområder i Bærum kulturhus, Sandvika teater og Lille scene. Utgifter til sceneteknisk utstyr utgjør en betydelig og nødvendig andel av de totale investeringene.
  • 88. Kulturanleggsplan
    Kulturanleggsplanen er del av kulturmeldingen med løpende bevilgning på 2 mill. per år, og støtter kulturproduksjon for et lokalt publikum/nærmiljø, som foreslås videreført. I perioden er det satt av midler til akustikkforbedring ved skoler der det utøves musikk, Lille scene, Sandvika teater, Utescene Emma Hjorth, BAKgården, Tanken og andre mindre prosjekter for tilrettelegging av kultur i nærmiljøene. Rådmannen foreslår å videreføre 2 mill. også i 2021.
  • 89. Prosjekter, anleggsplan, fysisk aktivitet
    Bevilgningen er en rammebevilgning knyttet til løpende prosjekter i anleggsplanen for fysisk aktivitet. Prosjekter som gjennomføres, er bygging av nye anlegg, og utvikling og vedlikehold av eksisterende anlegg. I temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas planer for dette. Temaplanen har en årlig rullering. I perioden 2018–2021 er det samlet foreslått avsatt 67 mill. Løpende bevilgning på 14,5 mill., økende til 17,5 mill. fra 2019.
  • 90. Oppgradering av lekeplasser
    Løpende bevilgning på 0,5 mill. til oppgradering av lekeplasser foreslås videreført. Bevilgningene er årlige. 
  • 91. Alternative energikilder, idrettsanlegg
    Dette er en løpende bevilgning på 3 mill., avtrappende til 2 mill. per år. Bruken av midlene prioriteres i tett samarbeid med Bærum idrettsråd. Det er fokus på å få ned energiforbruket på de mest kostnadskrevende anleggene. Kunstisanleggene har vært prioritert. Det er nå gjort en beslutning i samarbeid med Bærum idrettsråd om å prioritere alpinanleggene. Rådmannen foreslår å videreføre 2 mill. også i 2021.

8.5.2 Kirke og andre religiøse formål 

8 5 2 kirke og andre religiøse formål

Kirkeprosjekter som omtales under område Fornebu

  • 151. Fornebu kirkebygg
  • 157. Seremonirom begravelser
  • 158. Ny gravplass Fornebu

 

  • 92. Salg av presteboliger
    Det arbeides med salg av presteboliger. To presteboliger antas solgt i 2018 til en salgssum på cirka 15 mill. Rådmannen forslår at midlene benyttes til verdibevarende tiltak velferdsboliger i år 2020.

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 93. Vedlikehold og oppgradering av Lommedalen kirke
    Lommedalen kirke har fasadeskader som medfører fuktinntrengning. I tillegg er det et behov for bygningsmessig vedlikehold. Formannskapet har vedtatt finansiering av prosjektet 18.4.2017, sak 76/17. Gjennomføringen må utsettes fra høsten 2017 til våren 2018 på grunn av faren for frostskader. Rådmannens foreløpige estimat er 18,5 mill. til prosjektet. Forventet ferdigstillelse er høst 2018.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 94. Orgel, krematorium
    I samarbeid med Bærum kirkelige fellesråd og organistene er det enighet om å stille til disposisjon 3 mill. til rehabilitering av eksisterende orgel på Haslum krematorium. Prosjektet er startet opp, og det forventes ferdigstilt i 2018.

Samlebevilgninger (S)

  • 95. Rehabiliteringsprosjekter gravplassene
    I henhold til en rehabiliteringsplan gjennomføres det hvert år rehabiliteringsprosjekter på de eksisterende gravplassene. Dette er en løpende bevilgning som foreslås videreført med 2 mill. årlig. 

8.5.3 Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø

8.5.3 Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø

Prosjekter i foranalyse (F0)

  • 96. Hammerdammen bro
    Det er ønskelig å opprettholde en turveiforbindelse fra Bærum til Oslo over Lysakerelven. Dette er en gammel krysning av Lysakerelven. Turveibroen er mye brukt av både gående og syklende, fra både Bærums- og Oslosiden. Dette er en eksisterende bro hvor fundamentet trenger rehabilitering. Rådmannens foreløpige estimat er på 1 mill. til dette prosjektet i 2019.

Prosjekter i konseptfase (F1)

  • 97. Elvepromenaden, Sandvika
    Elvebredden-prosjektet hadde ulike alternative omfang, og hovedutvalget for miljø, idrett og kultur (sak 40/17, møte 11.5.2017) anbefalte en løsning der elvepromenaden ferdigstilles opp til Løkketangen med en midlertidig løsning under/forbi Kinoveibroen. Prosjektet antas å innebære om lag 35 mill. utover det som ligger i vedtatt handlingsprogram. Rådmannens foreløpige estimat er etter dette 160 mill. for prosjektet.
  • 98. (NY) Sjøholmen – videreutvikling av uteområde
    Sjøholmen er ett av få grønne, relativt uberørte områder langs Bærums fastlandskystlinje. Området er på drøyt 50 dekar, og ligger nær og innen gang- og sykkelavstand fra Sandvika. Sjøholmen er uregulert, ikke omfattet av kommunedelplan for E18, har formål grønnstruktur i gjeldende kommuneplan og har et stort potensial som frilufts- og aktivitetsområde. Uteområdet på Sjøholmen har mange brukere: turgåere, elever som får undervisning ved Sjøholmen maritime senter, barnehagebarn og elever ved Sandviksbukta skole. I tillegg pågår det nå omfattende rehabilitering av hovedbygningen, som ved ferdigstilling våren 2018 vil tilby en rekke innbyggerrettede aktiviteter, herunder kafé og barnekunstsenter.
    Den omfattende bruken samt oppgradering av hovedbygningen er bakgrunnen for at det er satt i gang arbeid med en helhetlig plan for uteområdet.

Rådmannen foreslår at det avsettes midler til tre delmål i den helhetlige planen;

  • utendørs aktivitetstilbud
  • oppgradering av Festningen (familien Mustads kaffeplass) til en utsiktsplass
  • oppgradering av plantefeltet på sør- og vestsiden av hovedhuset

Rådmannens foreløpige estimat er 2,0 mill. som foreslås satt av i 2018.

  • 99. (NY) Nedgravde avfallsbeholdere på friområder
    Nedgravde avfallsbeholdere gir en avfallsløsning med oppsamling under bakken. Beholderne har vesentlig større kapasitet enn avfallsbeholderne vi tradisjonelt har på grøntanleggene. Slike beholdere er nå etablert på flere steder i kommunen. Tiltakene har vært vellykkede og har gitt mer effektiv drift. Den økte kapasiteten gjør at beholderne kan tømmes sjeldnere. Kostnadene er foreløpig estimert til 1 mill., og det foreslås å avsette dette beløpet for 2019. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til plasseringen av de nye beholderne i handlingsprogrammet for 2019–2022.
  • 100. Åpning av Dæhlibekken
    I forbindelse med Statens vegvesens utbygging av E16 (strekning fra Sandvika til Wøyen) ble det bestemt at Dælibekken bør åpnes fra Sandvikselven, opp langs Bærumsveien til like nord for eksisterende gang-/sykkelbro. Rådmannens foreløpige estimat er 28 mill., og prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av 2019.

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 101. Etablering av Gjønnesparken
    Parken på Gjønnesjordet prosjekteres og opparbeides innen rammen av et redusert alternativ. Det er foreslått avsatt en ramme på 10 mill. til opparbeiding av parken. Arbeidet er startet opp i 2017. Foreløpig estimerte kostnader for 2018 er 8 mill.
  • 102. Undergang Griniveien ved Haug skole
    Rådmannens foreløpige estimat er 8 mill. til undergang under Griniveien ved Haug skole. Etter planen vil prosjektet starte opp i 2019. Dette er et samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen og gjøres samtidig med etablering av gang-/sykkelveien.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 103. Kadettangen/Sandvika fjordpark
    Fjordparken åpnet delvis i 2017, men ferdigstilles først sommeren 2018. Servicebygg (toaletter og kiosk), stupetårn, lekeutstyr og ballbaner, belysning, avfallsmottak og møblering skal gjennomføres.
    Ny kai. Eksisterende kai var kondemnabel, den tålte ikke belastning over tre tonn og er revet. Ny kai ble omtalt i formannskapet 31.1.2017, sak 20/17 om Kadettangen, og henvist til egen prosess. Det er mottatt tilbud fra entreprenør etter anbudskonkurranse, som gir en kostnad på cirka 10 mill. Det er inngått avtale med Statnett om tilskudd på 1 mill. for at Statnett skal kunne bruke kaia til å ta inn transformatorer til Hamang trafo i flere omganger, og for fremtidig beredskap. Behovet for nye midler er 12,5 mill.

Etter at merbehov for ny kai er innlemmet, er Rådmannens samlede estimerte kostnadsramme 75 mill. Samlet kostnad for Sandvika fjordpark og ny kai avhenger imidlertid av entrepriser på gjenstående arbeider. Endelig kostnadsramme for prosjektet kan fastlegges når anskaffelsen er gjennomført.

  • 104. Brambani-kvartalet
    Nødvendige oppgraderingstiltak i Brambani-kvartalet har pågått over flere år og har omfattet bygningsmessige tiltak og drenering. Første del av drenering ble gjennomført i 2015. Det er behov for å fullføre dreneringsprosjektet på grunn av problemer med fuktinntrengning i deler av bygningsmassen. Gjennomføring av prosjektet krever involvering av leietaker og andre brukere, og nøye planlegging. Gjennomføringen er krevende fordi det omfatter grunnarbeider og graving inntil verneverdige bygninger med butikker og andre lokaler som er i drift.

Det er et behov for å øke kostnadsrammen. Rådmannen foreslår å øke rammen med 4. mill. i 2018 for drenering av Brambani-kvartalet, slik at ny samlet kostnadsramme for prosjektet blir 7,7 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2018.

Samlebevilgninger (S)

  • 105. Sandvika byutvikling
    Sandvika byutvikling ble i sin tid etablert som en egen post ut fra by- og stedsutvikling for å møte spleiselag med utbyggere i Sandvika for gjennomføring av utbyggingsavtaler. Med kommunestyrevedtaket for Sandvika sentrum øst 31.5.2017, sak 58/17, vil forventningene om kommunens bidrag til gjennomføring være store. Egne bevilgninger gjøres til enkeltprosjekter, men det vil være en rekke mindre oppgaver som ikke dekkes av disse. I tillegg foregår planleggingen for fullt for «Stor-Sandvika», der områdene Hamang, Industriveien, Franzefoss og ikke minst sjøfronten må ha en bevilgning for at konkret planarbeid og utredninger for kommende prosjektgjennomføring skal bli gjort. Med fastsatte planer vil det etableres egne bevilgninger til prosjektene. Rådmannen foreslår å avsette 5 mill. i 2018 stigende til 10 mill. årlig i perioden 2019–2021.
  • 106. By- og stedsutvikling øvrige
    Dette er en årlig bevilgning. Kommuneplanen peker på knutepunktutbygging i senterområdene. Flere områder er i startfasen og under planlegging, som blant annet Stabekk, Bekkestua og Lysaker. Midlene vil disponeres til nødvendige utredninger i form av veiledende plan for offentlige rom (VPOR) og for teknisk infrastruktur. Midlene kan også være til konkrete tiltak og midlertidige løsninger i en overgangsfase før gjennomføring og permanente prosjekter. Rådmannen foreslår å avsette 5 mill. i 2018, stigende til 7 mill. i 2019 og 9 mill. i årene 2020 og 2021.
  • Massehåndtering/ressursbank: En rekke store samferdselsanlegg skal gjennomføres de nærmeste årene. Håndtering av masser på en klimaklok måte vil kreve at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet sammen med utbyggerne. I tillegg vil knutepunktutvikling og befolkningsøkning gi en stor byggeaktivitet der en ressursbank for gjen- og ombruk av materialer ønskes etablert. Det er søkt statlige Klimasats-midler til delvis finansiering av et forprosjekt i 2017. Omfanget er usikkert, inntil gjennomført konseptfase sees økonomien i sammenheng med midler satt av til By- og stedsutvikling øvrige. Rådmannen vil komme tilbake til behov for eventuelt egne midler til massehåndtering/ressursbank i neste handlingsprogram.
  • 107.–109. Bedre badeplasser, turveier og innløsning friområder
    Løpende bevilgning på om lag 6,2 mill. per år til turveier, innløsning av friområder og bedre badeplasser. Bevilgningen foreslås videreført til 2021. Et av de viktige tiltakene som Bærum kommune kan legge opp til for å etablere en mer klimaklok kommune, er å få flere av innbyggerne til å gå og sykle fremfor å bruke bil. For å få til en positiv effekt der flere går og sykler er det viktig å legge opp til en god standard på turveiene. Midlene benyttes også til å trafikksikre kryssinger på veier med høy trafikkbelastning. Samlet foreslås det satt av 22,8 mill. i perioden.
  • 110. Rehabilitering vassdrag, vannforvaltningsdirektivet – hovedplan
    Samarbeidsprosjekt for kommuner som har nedslagsfelt for vann som renner til indre Oslofjord vest. Formålet har en årlig bevilgning på 5 mill. som foreslås videreført i perioden 2018–2021. Samlet foreslås det satt av 19 mill. i perioden.

8.5.4 Brann- og ulykkesvern

8.5.4 Brann- og ulykkesvern

Brann- og ulykkesvernsprosjekter som omtales under område Fornebu

  • 152. Ny stor brannstasjon Fornebu

Prosjekter i konseptfase (F1)

  • 111. Brannstasjon østre Bærum – lite bygg
    Det er inngått kjøpekontrakt for en eiendom til blant annet brannstasjon i Griniveien. Kommunen overtar eiendommen ved årsskiftet. Her skal ny brannstasjon etableres, og det er planlagt ferdigstillelse 2024. Konseptanalysearbeidet vil starte i handlingsprogramperioden.

8.5.5 Samferdsel

8 5 5 samferdsel

Prosjekter i konseptfase (F1)

  • 112. Underganger og trapper
    Det ble i forrige handlingsprogram estimert 3 mill. til disposisjon for 2020. Målet for prosjektet er å redusere vedlikeholdsetterslepet på underganger og trapper, i tillegg til å forbedre det estetiske inntrykket. Det er kartlagt 42 underganger som har behov for oppgradering i større eller mindre grad. Undergangene er slitte med tanke på dekke og vegg/tak, og en del har utfordringer med drenering. Flere trapper er gamle med utførelse i tre/betong, som blir glatte om vinteren. Ti av disse er det behov for å skifte ut til metalltrapper.
  • 113. Trapp Kommunegården
    Trappen er slitt, og det vil bli behov for oppgradering. Trappen er dårlig fundamentert på løsmasser, og det er et ønske om å gjøre grundigere grunnarbeider for å oppnå et mer holdbart resultat. Rådmannens foreløpige estimat er 1 mill. til disposisjon i 2018. Rådmannen vil se dette prosjektet i sammenheng med rehabiliteringen av Kommunegården. Det er mulig at prosjektet blir forskjøvet i tid.
  • 114. Rådmann Halmrasts vei
    Biltrafikken i Rådmann Halmrasts vei fører til nedbryting av veiens overbygning, da anlegget ikke er bygget for biltrafikk. Dette leder til skader i belegget, og på sikt skader på gatevarmeanlegget. Det er behov for bevilgninger til oppgradering av anlegget tilpasset biltrafikk. Rådmannens foreløpige estimat er 1 mill. hvert år i 2018 og 2019.

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 115. (NY) Brannalarmsystem i Brodtkorbs gate
    Brannalarmsystemet i Brodtkorbs gate må skiftes ut. Det er gjennomført årskontroll, og kontrollen viste at tre komponenter må skiftes ut. Rådmannens foreløpige estimat er 1 mill., som reserveres i 2018.
  • 116. – 117. Åsterud bro og Nesveien bro
    Det er i tidligere handlingsprogram foreslått å avsette midler til opprusting av Nesveien bro og Åsterud bro til estimater på henholdsvis 8 mill. og 14 mill. Nesveien bro er en midlertidig bro. Det er behov for en ny bro som tilfredsstiller dagens krav til utforming, med hensyn til både biltrafikk og myke trafikanter. Åsterud bro er i dårlig forfatning og er for smal for toveis trafikk. Broa er en flaskehals grunnet sin smale bredde. Planleggingen av prosjektet har startet opp, og det er reservert et estimat på 7 mill. i 2018 til Åsterud bro og 13 mill. i 2019 til Nesveien bro.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 118. Tennskap og nye målere til veilysanlegg
    Rådmannens foreløpige estimat for denne handlingsprogramperioden er til sammen 18,4 mill. Arbeidet er kommet i gang, men det går saktere enn beregnet og det koster mer. Mye tid går med til å opprettholde dagens anlegg, fremfor å skifte og bytte ut til nytt. Det vil bli laget en prosjektbeskrivelse, unntatt for de områdene som er ferdig og kommet i gang. Revidert forprosjekt for resten av kommunen er ferdig i oktober 2017. Når forprosjektet er ferdig, kan det være grunnlag for en sak om fremdrift og totalkostnad.
  • 119. Energieffektivisering veilys
    Det skal gjennomføres oppgraderingsarbeider for å skifte ut tradisjonell veibelysning med LED-belysning. Det foreslås avsatt en kostnadsramme på 2,5 mill. i 2018 og 0,3 mill. i 2019. I tillegg foreslås løpende midler på 2 mill. årlig fra 2019, jamfør omtale nedenfor (prosjekt 123).
  • 120. Rådhusbroen
    Det foretas opprusting av Rådhusbroen. Prosjektet er i gjennomføringsfasen, og størsteparten av utgiftene vil påløpe i 2017. Prosjektet ble i forbindelse med Økonomimelding I 2017 styrket, og det er vedtatt en kostnadsramme på totalt 15 mill. for prosjektet
  • 121. Oppgradering av sykkelveier
    Til dette prosjektet er det bevilget 7 mill. i 2017 og stilt til disposisjon 6 mill. for 2018. Det er vedtatt at turveien fra Hosleveien til Falkeveien og turveien fra Østerås til Hosle blir oppgradert til sykkelvei. Oppgraderingen av disse turveiene gjennomføres i 2017 og dekkes av bevilgningen for 2017. Det arbeides med å få på plass en bysykkel-ordning i Sandvika, tilsvarende den på Fornebu/Lysaker. Estimert kostnad for prosjektet er 6 mill. i 2018. Dette prosjektet oppnådde ikke tilskudd fra statens Klimasats-ordning. Det foreslås at midler som er stilt til disposisjon for 2018 til oppgradering av sykkelveier, benyttes til bysykkelordning i Sandvika.

Samlebevilgninger (S)

  • 122. (NY) Ladepunkter offentlig parkering og kommunale tjenestesteder
    Det er vedtatt en ny forskrift (vilkårsparkering) som sier at det skal være tilstrekkelig med plasser for lading, inntil seks prosent. Denne forskriften er vedtatt for å bidra til en overgang til fossilfrie biler. Rådmannen foreslår derfor å sette av 5 mill. i 2018 og 2019 for etablering av ladepunkter på offentlige parkeringsplasser og parkeringsplasser ved kommunale tjenestesteder. I tillegg skal det være lademuligheter ved utfartsparkeringer og ved parkeringsplasser ved parker og badeplasser.
  • 123. LED-belysning, utbedring/oppgradering
    Rådmannen foreslår å sette av en løpende bevilgning på 2 mill. årlig fra 2019 til utbedringer/oppgradering av vei- og gatelys til LED-belysning. Denne bevilgningen vil være en videreføring av tidligere avsatte midler til energieffektivisering av veilys, det vil si oppgraderingsarbeider for å skifte ut tradisjonell veibelysning med LED-belysning.
  • 124. Opprustning/rehabilitering av broer
    Det er tidligere satt av 5 mill. årlig til opprustning og rehabilitering av broer. I 2018 foreslår Rådmannen at 2,5 mill. omdisponeres til styrking av prosjektet knyttet til opprusting av Rådhusbroen. I perioden 2018 – 2021 foreslås det dermed en samlet bevilgning på 17,5 mill.
  • 125.–127. Grunnerverv, universell utforming, kollektivtrafikk
    Det bevilges midler til grunnerverv, universell utforming, og kollektivtrafikk. Bevilgningene er løpende og foreslås videreført med årlige bevilgninger på henholdsvis 0,3 mill., 0,7 mill., og 0,3 mill. 
  • 128. Investeringer i parkeringsanlegg
    Det er satt av midler til utbedringer/oppgraderinger i parkeringsanlegg. Bevilgningen er løpende med et årlig beløp til disposisjon på 2 mill., som foreslås videreført. I 2017 og 2018 vil noen av disse midlene også bli benyttet til å tilrettelegge for kravene i den nye forskriften om vilkårsparkering.
  • 129.–130. Veiforsterking/overvann
    En rammebevilgning knyttet til løpende prosjekter. I perioden 2018–2021 foreslår Rådmannen at det samlet settes av 64 mill.
  • 131. Trafikksikkerhetsprogram
    En rammebevilgning på 13 mill. årlig, knyttet til løpende prosjekter for trafikksikkerhet, herunder prosjekter knyttet til Aksjon skolevei. Det budsjetteres med 3 mill. hvert år i inntekter, og bruttorammen foreslås økt tilsvarende. I handlingsprogramperioden 2018–2021 foreslår Rådmannen at det samlet settes av 52 mill.
  • 132. Handlingsprogram sykkel
    Handlingsprogrammet for sykkel prioriterer tilgjengelige midler fordelt på tre grupper: tilrettelegging (forprosjekt/planreserve), mindre tiltak og større prosjekter. Prosjektene følger opp vedtatt sykkelstrategi med forslag til handlingsprogram sykkel 2016–2019. Forslag til tiltak har som mål å gjøre det mer attraktivt å sykle for alle i Bærum. Rådmannen foreslår at den løpende bevilgning økes med henholdsvis 15 mill. i 2018 og 10 mill. hvert av årene 2019–2021. Denne økningen skal fange opp satsingsområdene i sykkelstrategien som skal til politisk behandling høsten 2017. Det skal i tillegg lages en plan for hovedveisykkelnettet for å følge opp den nye sykkelstrategien. Det skal også lages en ny handlingsplan for sykkel som vil konkretisere hvordan den økte bevilgningen skal disponeres. I perioden 2018–2021 foreslår Rådmannen at det samlet settes av 59 mill.

8.5.6 Transport

8 5 6 transport

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 133. Utskifting av bil- og maskinparken til nullutslippsteknologi
    I handlingsprogrammet for 2017–2020 ble det avsatt 2 mill. i 2017 og 3 mill. i 2018 til å forsere utskiftingen av den kommunale bil- og maskinparken til nullutslippsteknologi. Tjenestesteder som skal anskaffe nye personbiler må bidra til dette, slik at kommunens miljøprofil oppfylles. Klimanøytrale kjøretøy (el, gass og hydrogen) blir vurdert i forbindelse med anskaffelser der det er økonomisk og faglig forsvarlig.

Samlebevilgninger (S)

  • 134. Biler og maskiner
    Investeringer knyttet til kjøp av biler, maskiner og utstyr til kommunens tjenestesteder. Dagens modell har en tilbakebetalingsplan med en tiendedel hvert år. Løpende bevilgning på 9,3 mill. hvert år, som foreslås videreført.
  • 135. Biler innen bistand og omsorg
    Kjøp av biler til sektor bistand og omsorg. Løpende bevilgning på 0,6 mill. hvert år, som foreslås videreført.

8.5.7 Vann, avløp og renovasjon

8.5.7 Vann, avløp og renovasjon

8.5.7.1 Renovasjon

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 136. Isi omlastestasjon
    Det er behov for å gjennomføre en videreutvikling av Isi omlastestasjon. Rådmannens foreløpige estimat er 6 mill., hvor 5 mill. foreslås reservert i kommende handlingsprogramperiode. Arbeidet vil starte opp i 2017.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 137. Sigevannsanlegg fra Isi avfallsanlegg
    Utbedring, kontroll og behandling av sigevann fra Isi avfallsanlegg. Det er foreslått bevilget 11,9 mill. i 2018 og 1 mill. i 2019, med en samlet kostnadsramme for prosjektet på 20 mill.
  • 138. Isi gjenvinningsstasjon
    Byggeprosessene knyttet til administrasjonsbygget, vekter, ramper og tak er ferdig. Gjenstående midler vil bli benyttet til utbedring av driftsgården, utbedring av setningsproblem rundt Isi gjenvinningsstasjon, støyreduserende tiltak, endringer i farlig avfall-bygget og videreutvikling av rampen. Utbedringene fullføres i henhold til vedtatt kostnadsramme på 16 mill. i løpet av 2018.
  • 139. Ny renovasjonsordning
    Investeringer knyttet til ny renovasjonsordning, som er utsortering av matavfall og nye beholderløsninger. Utrulling av beholdere ferdigstilles i 2017. Det forventes utgifter i 2018 og 2019 til supplering av ødelagte beholdere og til nyinnflyttinger. Det foreslås å sette av 0,5 mill. hvert av disse årene.
  • 140. Vakuumanlegg på Fornebu
    Det er tidligere bevilget en kostnadsramme på 88 mill. til videre utbygging av vakuumanlegg på Fornebu. Av denne rammen er 81,5 mill. benyttet per 31.12.2016. Resterende midler vil bli benyttet i henhold til utbyggingstakten på Fornebu. Foreløpig vurderes det at det benyttes 1,5 mill. i 2017, 1,5 mill. i 2018 og 3,5 mill. i 2019.

Samlebevilgninger (S)

  • 141. Diverse prosjekter
    Løpende bevilgning på 4 mill. per år til diverse prosjekter innen renovasjon. Det foreslås at denne videreføres i 2021. Bevilgningen vil bli benyttet til utskifting av maskiner og utstyr, containere, kjøp av beholdere til de som velger beholdere til papp og papir og løpende investeringer til den omstillingen renovasjon de neste årene vil være i. Midler til å dekke eventuelle merknader fra Fylkesmannen etter tilsyn med deponi på Isi 1 og Isi 2 er avsatt under denne bevilgningen.

8.5.7.2 Vann og avløp

Forslag til investeringer bygger på hovedplanen for vannforsyning, avløp og vannmiljø 2017–2020 som ble vedtatt av kommunestyret 25.1.2017, sak 6/17.

Prosjekter i konseptfase (F1)

  • 142. Ringforbindelse Skui
    Vannforsyningen til Skui er i dag basert på én hovedledning. Dette gir dårlig sikkerhet ved vannledningsbrudd. Det må på sikt etableres en dobbel forsyning til området. Arbeidet er i gang med skisseprosjekt for å velge konsept for videre arbeide. Forsterkning av vannforsyningen til Skui er foreløpig estimert til 50 mill., fordelt på 5 mill. i 2018, 20 mill. i 2019 og 25 mill. i 2020.

Samlebevilgninger (S)

  • 143. Aurevanns-anlegget
    Det er behov for årlig beløp til disposisjon knyttet til oppgradering av Aurevanns-anlegget. Det foreslås videreført en løpende bevilgning på 2 mill. hvert år.
  • 144. Fornying og forsterkning av vannledning
    Bevilgning knyttet til fornying og forsterkning av vannledningene. Herunder bevilgninger til knutepunktforsterkninger. Løpende bevilgning som foreslås videreført. Prosjekter til fornying og forsterkning har en årlig bevilgning på 75 mill., avtrappende til 70 mill. fra 2020. Av dette foreslås det å stille til disposisjon til knutepunktforsterkninger 10 mill. i 2018, 10 mill. i 2019, 5 mill. i 2020 og 5 mill. i 2021.
  • 145. Fornying og forsterkning av avløpsnettet
    Bevilgning knyttet til fornying og forsterkning av avløpsnettet. Herunder bevilgninger til avløpspumpestasjoner. Bevilgningen er løpende, og foreslås videreført med årlige beløp til disposisjon på 80 mill. til fornying og forsterkning og 5 mill. til avløpspumpestasjoner.

8.6 Fornebu

8 6 Fornebu
8 6 Fornebu tabell

Fornebu-området er i utvikling, og det pågående arbeidet med revisjon av kommunedelplanen vil gi flere boliger og behov for mer sosial infrastruktur. Det har flyttet inn flere barnefamilier enn forventet på Fornebu, noe som utfordrer barnehage- og skolekapasiteten allerede i 2017. Føringene om å øke boligtettheten i Fornebu-området
gjør at det er nødvendig å sikre høyere utnyttelse av tomtene til sosial infrastruktur og bygge større barnehager for å sikre barnehageplass til alle rettighetsbarn. Samtidig pågår forhandlinger med grunneier OBOS om utbyggingsavtale. Det er mange faktorer og usikkerheter som det skal tas hensyn til når det skal vurderes hva som er riktige konsepter for nye skoleområdene og øvrige behov, og det kan komme endringer. 

  • 146. Fremskyndingsbidrag
    Fremskyndingsbidraget er bidraget fra utbyggerne på Fornebu til finansiering av sosial infrastruktur på Fornebu. For handlingsprogramperioden har Rådmannen estimert et årlig bidrag på om lag 50 mill. Nivået på innbetalt fremskyndingsbidrag avhenger av utbyggingstakten for boliger på Fornebu og vil variere fra år til år.

Prosjekter i foranalyse (F0)

  • 147. Utvikling av sosial infrastruktur
    Prosjektet omfatter mulighetsstudier og arbeider knyttet til sentrene Tårnet og Holtekilen samt annen sosial infrastruktur på Fornebu. Det har blitt utarbeidet enkle volumstudier for områdene for å vurdere kapasitet til fremtidig sosial infrastruktur på de avsatte tomtene, med tanke på økt fortetting på Fornebu. 
    Arbeidene knyttet til Oksenøya senter har fra 2017 blitt belastet investeringsprosjektet.
  • 149. Fornebu Tårnet – elleve-paralleller ungdomsskole, 2025
    Konseptvurderinger knyttet til Tårnet påstartes i 2018. Tårnet skal inneholde blant annet en ungdomsskole og flerbrukshaller.
  • 150. Fornebu Holtekilen – fem-paralleller barneskole, 2028
    Holtekilen senter er det siste området kommunen har for etablering av sosial infrastruktur på Fornebu. Grunnet vanskelige grunnforhold på tomten, er det startet vurderinger av hvordan usikkerhetene knyttet til grunnforholdene kan reduseres. Det vurderes å utføre tiltak for å sikre grunnen mot blant annet masseutglidning, dette kan medføre kostnader tidligere enn prognostisert. 
  • 151. Fornebu kirkebygg
    Foranalyse av behov og hvordan bygget kan ivareta flere behov for befolkningen på Fornebu er planlagt gjennomført i 2018. Det er avsatt 3 mill. i handlingsprogramperioden til gjennomføring av foranalysen. Foranalysen vil komme tilbake til muligheter, ambisjonsnivå, fremdrift og økonomiske konsekvenser av et kirkebygg.
  • 152. Ny stor brannstasjon Fornebu
    Det skal etableres en ny, stor brannstasjon på Fornebu, som også skal inneholde maritime funksjoner. Det planlegges for å ta imot forebyggende avdeling, diverse verksted som brannvesenet har behov for, samt oljevernberedskap og tilknytning til brannbåten. Estimert ferdigstillelse 2024. Rådmannens foreløpige estimat er 258 mill.
  • 153. Bandybane
    Bandybanen på Hundsund er planlagt reetablert samtidig som kunstgresset skal skiftes ut. I 2018 vil vurderinger knyttet til omfang og ramme gjennomføres. Rådmannens foreløpige estimat er 0,7 mill. til vurdering.
  • Øvrig sosial infrastruktur
    Det foreslås i tråd med langsiktig drifts- og investeringsplan og tidligere handlingsprogram reservert midler for å ivareta sosial infrastruktur som ikke er konkretisert. Det er ikke endelig avklart når disse behovene skal realiseres, hvor de skal lokaliseres og hvordan de skal organiseres. Det ligger inne i overkant av 860 millioner kroner til følgende behov:
    154. Arbeids- og aktivitetstilbud, Pleie og omsorg, Helse og sosial (reservert midler i handlingsprogramperioden)
    155. Base hjemmetjenester (reservert midler i handlingsprogramperioden)
    156. Seniorsenter (reservert midler i handlingsprogramperioden)
    157. Seremonirom begravelser (reservert midler i handlingsprogramperioden)
    Bo- og behandlingssenter – det skal etableres to bo- og behandlingssentre på Fornebu. Sak om fremskynding av bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger vil kunne fremskynde ett av disse, formannskapssak 138/17, 13.6.2017. Det vil kreve økte investeringer.

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

  • 158. Ny gravplass Fornebu
    Forprosjektet for ny gravplass på Fornebu ble utarbeidet i 2016 og behandlet i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur 17.11.2016, sak 105/16. Konseptet i forprosjektet legges til grunn for videre planlegging, og Rådmannens foreløpige estimat er 90 mill. til prosjektet. Det arbeides med noen avklaringer, og detaljprosjekteringen er forutsatt ferdig høsten 2017. Avklaringer mellom for- og detaljprosjekt har tatt noe lengre tid enn forutsatt, men har foreløpig ikke forsinket fremdriften i prosjektet. Målet så langt har vært at ny gravplass skal tas i bruk i 2019 i henhold til gravplassanalysen fra 2013.
  • 159. Skole – midlertidig kapasitet
    I henhold til skolebehovsanalysen, vedtatt av kommunestyret 27.4.2016, sak 34/16, var det behov for at skolepaviljongen skulle stått klar til skoleåret 2017/2018. Planleggingen av paviljongen er gjennomført og arbeid påbegynt. Målet er å løse kapasitetsutfordringene. Storøya skole har allerede kapasitetsutfordringer og dette vil tilta i årene som kommer. For skoleåret 2017/2018 blir dette løst ved å tilpasse Nansenparken barnehage til SFO-base for å få frigitt klasserom. Økt kapasitet med seks klasser fra 2017/2018, økende til tolv klasser i 2019/20. Rådmannens foreløpige estimat er 40 mill., fordelt på 20 mill. i 2017 og 20 mill. i 2018. Ferdigstillelse er skolestart 2018.
  • 148. Fornebu Oksenøya senter
    I formannskapet 18.4.2017, sak 65/17, ble det vedtatt å planlegge videre med fem-paralleller barneskole, barnehage for 300 barn, flerbrukshall med håndballstørrelse, 9-er-kunstgressbane og nærmiljøanlegg. I tillegg er det avsatt areal for bo- og behandlingssenter. Det er satt ambisiøse klima- og energimål for prosjektet. På Fornebu er det stort behov for økt skole- og barnehagekapasitet, og estimert ferdigstillelse er til skolestart 2021. Dette innebærer at tidsrammene i prosjektet er svært stramme. Rådmannens foreløpige estimat er 784,5 mill. Sak om fremskynding av bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger, formannskapet 13.6.2017, sak 138/17, vil kunne påvirke fremdriften. Rådmannens foreløpige estimat må justeres til å omfatte bo- og behandlingssenter ved eventuell fremskynding.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

  • 160. Fornebu, Nansenparken barnehage 200 plasser
    I barnehagebehovsplanen 2013–2022 fremgår det at område 8.6 på Fornebu skal utvikles til barnehage for 120 barn, og foreløpig estimat var 94,5 mill. Økt barne- og boligtetthet gjorde at det var behov for å utvide kapasiteten. I langsiktig drifts- og investeringsplan for 2017–2036 ble behovet for barnehage med kapasitet til 200 barn tatt inn og estimatet økt til 128,5 mill. Da sak om gjennomføring ble behandlet i formannskapet 20.9.2019, sak 155/16, var anskaffelsen gjennomført og kostnadsrammen vedtatt til 145,6 mill. i tråd med de reelle entreprisekostnadene. Nansenparken barnehage etableres med tolv baser fordelt på to etasjer med parkeringskjeller. Prosjektet forventes å holde seg innenfor vedtatt kostnadsramme, og ferdigstillelse er satt til skolestart 2018.