Hovedutvalget for miljø, idrett og kultur inviterer til høringsmøte torsdag 12. oktober kl. 18.00. Påmelding innen 11. oktober kl 15.00 til stig.kapskarmo@baerum.kommune.no. Velkommen!

Hovedutvalget for miljø, idrett og kultur har det politiske ansvaret sektor miljø, idrett og kultur. Sektoren omfatter virksomhetene frivillighet, idrett, kultur og kirke, miljø, klima, plan- og byggesaksbehandling og kommunalteknikk, og består av følgende programområder: 52 Kultur og fritid, 53 Kirke og andre religiøse formål, 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, 62Brann- og ulykkesvern, 63 Samferdsel, 64 Renovasjon og avfall, 65 Vann og avløp, 67Transport og 68 Prosjekttjenester.

6.1 Samlet omtale av sektoren

Sektorens utfordringer

Vekstutfordringer

  • Befolkningsvekst de neste 20 årene skaper press på arealer og sosial og teknisk infrastruktur. Dette krever god planlegging for å sikre effektiv og klimaklok arealbruk, et miljøvennlig transportsystem, tilstrekkelig med boliger og arbeidsplasser og gode levekår for alle.

Ressursutfordringer

  • Økende behov som følge av stort utbyggingspress vil være krevende å dekke på grunn av manglende kompetent arbeidskraft og økonomiske ressurser.
  • Dialog og medvirkning bidrar til utvikling av gode planer, men er også ressurskrevende.
  • Krav om innsparinger krever fokus på effektivisering av tjenestene.
  • Deler av sektoren konkurrerer om de beste hodene med både private konsulentvirksomheter og andre offentlige etater.

Klima-, miljø- og samferdselsutfordringer

  • Klimagassutslipp medfører global oppvarming. Den største kilden til direkte utslipp lokalt er transportsektoren.
  • Klimaendringer og menneskeskapte arealinngrep forsterker trusselen mot naturmangfoldet.
  • Tilpasninger til klimaendringene blir stadig viktigere. Det vil trolig bli våtere somre og mildere vintre, oftere intens nedbør, flommer og springflo.
  • Målsettingen om et lavutslippssamfunn krever nytenking og innovative løsninger.
  • Bærum kommune har som mål å bli en klimaklok kommune.

6.1.1 Sektorens hovedgrep for å møte kommunens hovedmål og utfordringer Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hovedgrep og delmål for å møte kommunens hovedmål og sektorens utfordringer:

Nedenfor utdypes det hvordan sektorens hovedgrep og delmål kan bidra til å realisere kommunens langsiktige hovedmål.

Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring

Hovedmålet handler om å utforme lokalsamfunnene rundt innbyggernes liv. Bærekraftig byutvikling innebærer å legge til rette for varierte og mangfoldige bomiljøer. Dette kan bidra til godt naboskap som forebygger ensomhet og muliggjør frivillig innsats, og som igjen kan redusere behovet for kommunale tjenester.

Folkehelsen skal fremmes ved sikring og tilrettelegging av gode rekreasjonsområder der folk bor. En aktiv befolkning med muligheter for fysisk aktivitet og idrett er av grunnleggende betydning for folkehelsen, og det tilrettelegges for fortsatt målrettet satsing på dette.

Sektorens tjenester skal bidra til et bredt kulturtilbud og gi kommunens innbyggere mulighet for deltakelse, opplevelser, aktivitet og mestring. Kommunen skal tilrettelegge for aktivitet, frivillighet og samarbeid med organisasjoner, det private næringsliv og enkeltpersoner. Kultur er et viktig virkemiddel innen by- og stedsutvikling. Det må derfor legges til rette for gode arbeids- og utviklingsmuligheter for både frivillige, amatører og profesjonelle kunstnere. Drift av kulturscener, bibliotek og idrettsanlegg er grunnpilarene innen kommunens kulturtilbud. Tilskudd til kulturformål er et av de viktigste kulturpolitiske virkemidler i arbeidet for et aktivt, inkluderende og mangfoldig kulturliv.

Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban

Mangfold er et mangefasettert begrep som kan inkludere variasjon i boligtypologier, tjenestetilbud, natur, etnisitet, livsstil med mer. For Bærum kommune betyr mangfold et samfunn preget av variasjoner, ulikheter og et inkluderende fellesskap. For å skape gode lokalsamfunn krever dette gode møteplasser for deltakelse og opplevelse.
Bærum kommune skal bidra til de nasjonale målene for reduksjon i klimagassutslipp. Klima- og miljøhensyn legges derfor til grunn i areal- og transportplanleggingen. Vedtatt arealstrategi og forslag til arealdel vektlegger et arealeffektivt utbyggingsmønster hvor størstedelen av ny utbygging styres til et begrenset antall større tettsteder/knutepunkter og langs banetraseer. Fortetting i resten av kommunen begrenses.

Det er viktig å få på plass gode byutviklingsplaner for Sandvika, Fornebu og Bekkestua. Ved fortetting må kommunen ivareta overordnete blågrønne strukturer og viktige naturverdier, og sikre grønne korridorer og nye parker og lekearealer for befolkningen.

Bane og buss binder områdene sammen. Ny Fornebu-bane og forlengelse av eksisterende baner er viktige for å kunne tilby et miljøvennlig og attraktivt alternativ til bilkjøring. Ny ekspressykkelvei og bussvei i E18-korridoren vil bedre tilgjengeligheten til Oslo, og utbygging av et lokalt gang- og sykkelnett vil fremme sykkel og gange i Bærum. Kommunen har ikke direkte ansvar for kollektivtilbudet, men vil innta en aktiv pådriverrolle overfor Ruter og andre aktører for å bedre kollektivtilbudet «på tvers», slik at det skal bli lettere å reise kollektivt også internt i kommunen.

God tilgjengelighet til kollektivknutepunkter for gående og syklende og sømløse overganger mellom ulike kollektivtilbud er viktige faktorer i et attraktivt kollektivsystem. Økt utbygging av gang- og sykkelveier, sikker sykkelparkering og tilrettelegging for innfartsparkering ved metro- og jernbanestasjoner er tiltak for å redusere personbiltrafikken.

En konkretisering av mål og virkemidler for å bli en klimaklok kommune vil fremkomme i arbeidet med Klimastrategi 2030.

En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft

Bærum kommune må evne å benytte ny kunnskap når tjenester til befolkningen utvikles, og gjøre det som trengs for å gjennomføre endringer. En innovativ og endringsdyktig organisasjon er et mål i seg selv, men også et virkemiddel til å utvikle nye, bedre og mer effektive løsninger. Dette innebærer blant annet satsing for å sikre digitalt førstevalg for innbyggere og næringsliv i Bærum kommune og innovativ sambruk av bibliotek og skoler med bruk av ny teknologi. Den digitale løsningen Meld en feil gir kommunen beskjed om feil og forbedringsmuligheter på en effektiv måte og skal utvides til nye områder, blant annet innenfor park og idrett.

Kommunens samarbeid med næringslivet gjennom Smart City Bærum skal fortsatt bidra til å utvikle nye og bedre løsninger for bedrifter og innbyggere. Etablering av ny bysykkelordning på Fornebu er et godt eksempel på en forbedring av transporttilbudet som bidrar til en mer klimaklok kommune.

En aktivitetsøkning innen kultur-, idretts- og fritidsfeltet som følge av befolkningsvekst kan et stykke på vei møtes ved å utnytte eksisterende infrastruktur på en mer effektiv måte. Det bør legges til rette for innovativ og smart sambruk/merbruk i kommunale bygg og anlegg til kultur- og idrettsformål i lokalsamfunnene, der også selvbetjeningsløsninger videreutvikles i kombinasjon med tilgjengelig teknologi. Hensyn til fremtidige trender innen selvorganisert aktivitet/idrett bør også ivaretas der det er mulig.

Dialog og medvirkning for bedre løsninger

Medvirkning og involvering kjennetegner en åpen og samhandlende kommune. Bærums innbyggere, organisasjoner og næringsliv skal ha muligheten til å bidra med lokalkunnskap, innspill og ideer og kunne påvirke pågående planprosesser. Involvering kan bidra til nye løsninger og avklare forventninger til fremtidig tjenesteyting. Medvirkning bør fungere som en berikelse og et supplement til det representative demokratiet.

Utvikling av gode kultur-, idretts- og fritidstilbud fordrer samarbeid med mange aktører. Økt samskaping av fremtidens tjenester vil innebære at kommunen får en større tilretteleggerrolle i utviklingen av tilbudet på disse områdene, mens eksterne aktører i større grad får ansvar for gjennomføring og deler av finansieringen.

6.2 Kultur og fritid

Kultur og fritid omfatter åtte resultatområder – 231 aktivitetstilbud barn og unge, 370 bibliotek, 375 museer, 377 kunstformidling, 380 idrett og tilskudd til idrettsanlegg, 381 kommunale idrettsbygg/anlegg, 385 andre kulturaktiviteter og 386 kommunale kulturbygg.

6.2.1 Innledning

Kultur og fritid består av tjenestedene Kultur og samarbeid, Ungdom og fritid (omtales under sektor barn og unge), Bærum bibliotek, Bærum kulturhus og Natur og idrett. Mål forankret i kulturmeldingen, kulturanleggsplanen, bibliotekmeldingen, frivillighetsmeldingen og temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er førende for området.
Områdets tjenester skal gi innbyggerne mulighet for deltakelse, opplevelse, aktivitet og mestring. Kommunen skal tilrettelegge for aktivitet og frivillighet og samarbeid med organisasjoner, det private næringsliv og enkeltpersoner.

Deler av natur- og idrettsforvaltningen ligger under Kultur og fritid, dette gjelder blant annet idrett og tilskudd til idrettsanlegg og drift av badene. Det er god drift på idrettsbanene, og badene i Bærum er attraktive med godt besøk.

6.2.2 Status Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Sammenligning med kommunene i ASSS viser at:

  • Netto driftsutgifter til idrett per innbygger er lavere enn gjennomsnittet i ASSS.
  • Netto driftsutgifter til idrettsbygg per innbygger er blant de høyeste i ASSS, noe som dels har sammenheng med at Bærum kommune har flere kvadratmeter idrettsbygg per innbygger enn snittet – i tillegg er det knyttet usikkerhet til om alle kommunene fører regnskapet entydig i henhold til KOSTRA-prinsippene.
  • Indikatorene for kultur er lavere i Bærum enn snittet, bortsett fra netto driftsutgifter til bibliotek. Det er kostnadskrevende i Bærum å drifte fem filialer, men tilgjengelighet for innbyggerne er en politisk satsing.

En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur som ble behandlet i hovedutvalg MIK våren 2017 (møte 6.4.17, sak 028/17).

6.2.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Urbanisering – kulturelt mangfold, identitet og aktivitet Gode møteplasser og arenaer for deltakelse og opplevelser bidrar til kulturelt mangfold og aktivitet. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre dette. Mangfold handler om varierte kulturuttrykk som har bredde og er inkluderende og utfordrende. Kulturelt mangfold og aktivitet skaper tilhørighet, er identitetsdannende og er et viktig bidrag i byutviklingen av Sandvika og Bærum forøvrig.

Kultur er en viktig faktor i attraktive byer og steder. Folk søker kulturopplevelser i nærområdet, og kulturnæringene er ofte attraktive arbeidsplasser for unge og kreative mennesker. Det er viktig å være bevisst på mulig samspill mellom byrom og kulturlivet. Byrommene representerer et mangfold av scener der byens liv «finner sted», fra promenadestrøk hvor en kan «se og bli sett», via mer intime byrom der spontane kulturuttrykk overraskende kan dukke opp, til de formelle kulturarenaer der det organiserte kulturlivet utspilles. Det er folk som skaper steder, derfor spiller kulturen en stor rolle for stedlig identitet. Rådmannen har i tråd med vedtak i kommunestyret 31.5.2017, sak 057/17, påbegynt et arbeid med å se på kultur som motor for i en helhetlig utvikling og profilering av Sandvika.

De utfordringene kommunen og samfunnet står overfor i årene fremover, krever satsing på frivillighet, sosialt entreprenørskap og innbyggerdeltakelse i tjenesteyting og formidling. Dette er også omtalt under Helse og sosial, og er en oppfølging av frivillighetsmeldingen (2012).

Det strategiske arbeidet med frivillighet ble styrket i forrige handlingsprogram, og plassering og organisering av frivillighetsarbeidet ble lagt innunder Kultur.

Utvikle en ordning for kunst i offentlige inne- og uterom

Flest mulig bør få oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom. Det er i dag ingen vedtatt praksis for avsetting til kunstinnkjøp ved nybygg og rehabilitering. Kunst i kommunale bygg og på offentlige plasser kan automatisk sikres gjennom avsetting av midler over byggeprosjektet, tilsvarende statens ordning. Dette vil tilrettelegge for mer integrert kunstnerisk utsmykking i offentlige bygninger og byrom. Det er utformet en skisse på en modell, i samarbeid med Eiendom, som det vil arbeides videre med.

Innovativt sambruk

En aktivitetsøkning innen kultur- og fritidsfeltet som følge av befolkningsveksten, kan et stykke på vei møtes ved å utnytte eksisterende infrastruktur på en mer effektiv måte. Skoler kan stilles til rådighet for økt kulturproduksjon og gi rom for økt aktivitet i lokalsamfunnet, i tillegg til å være arenaer for idrett og fritidsaktivitet (flerbrukshaller, fotballflater, nærmiljøanlegg). Det vil ved enkelte skoler kreve at lokalene tilpasses sambruk og flerbruk. Det må allerede i planleggingen av nybygg og rehabilitering legges til rette for sambruk. For alle nylig vedtatte skoler er dette ivaretatt (Levre, Bekkestua og Oksenøya).

Fleksible anleggsplaner som tilpasses løpende behov

Natur og idrett og Kultur og fritid har anleggsplaner som vedtas i handlingsprogrammet. I anleggsplanene besluttes prioriterte tiltak i samarbeid med brukerorganisasjonene (idretts- og kulturråd). Et slikt samarbeid kan videreutvikles og medføre nye former for samskaping med mål om å utnytte tilgjengelige ressurser enda bedre. Samskaping kan blant annet handle om at kommunen får en større tilretteleggerrolle i utvikling av kultur-, idretts- og fritidstilbud, mens eksterne aktører i større grad får ansvar for gjennomføring og finansieringen.

Utvikle driften av Bærum idrettspark

Bærum idrettspark har blitt kommunes «storstue» hva gjelder idrett. Det er over 20 idretter som kan utøves her. Idrettsparken videreutvikles med nye og mer varierte tilbud i tråd med nye behov og trender i befolkningen, og finansieres med midler fra anleggsplanen. Dette gjelder blant annet parkour-anlegg i 2017. Det planlegges å utvide Bærum idrettspark med et svømmeanlegg som skal inneholde et 50 meters treningsbasseng med hev-senk-bunn, og et 12,5 meters undervisnings- og terapibasseng, også med hevsenk bunn. Svømmeanlegget vil imøtekomme skolens krav om mer plass til svømmeundervisning, samt gi svømmeidretten i Bærum et løft. Bærums befolkning vil også kunne benytte seg av tilbudet. Arbeidet med planlegging av svømmeanlegget er igangsatt innenfor disponibel ramme, midler til gjennomføring er innarbeidet i Rådmannens nye forslag til investeringer i handlingsprogramperioden, se kapittel 8. Se nærmere omtale i Hovedutvalg for miljø, idrett og kulturs sak 75/17, behandlet 14.9.2017. Rådmannen vil komme tilbake til driftsutgifter for svømmehallen i neste handlingsprogram, driftsunderskuddet forventes å ligge på 8–9 millioner kroner årlig.

I forbindelse med konseptutvikling for Nadderud stadion er det vedtatt at friidrettsanlegget på Nadderud stadion skal rives, og at det skal bygges nytt anlegg i Bærum idrettspark. Dette vil gjøre det mulig å legge kunstgress på hovedbanen for fotball på Nadderud, og med det øke aktiviteten. Vi vil med dette tiltaket unngå brukerutfordringer, ved at friidrett og fotball ikke lenger må dele på brukstiden. I tillegg gir det bedre tilgjengelighet for alle, som også inkluderer skoler og egenorganiserte. Arbeidet med planlegging av nytt friidrettsanlegg er igangsatt i dialog med aktuelle brukergrupper.

Se kapittel 8 Investeringer for nærmere omtale av prosjektene.

6.2.4 Endringer drift

6.2.4.1 Nye og endrede merbehov

1. Kultur i by- og stedsutviklingen

Kultur skal være en sentral kraft i by- og stedsutviklingen og styrkes med 0,2 millioner kroner for å imøtekomme ambisjoner og igangsette et systematisk arbeid med kultur- og byprofil i spennet plan–kultur– næring. Planlegging, samordning og profilbygging i regional sammenheng er sentralt for å videreutvikle kulturbyen Sandvika.

2. Styrking av Bærum kulturhus

Bærum kulturhus styrkes med ambisjon å være et ledende kulturhus i landet, samt kunne påta seg oppgaver innen regionen, nasjonalt og internasjonalt. Aktiviteten er økt betydelig de siste årene, og nye oppgaver er kommet til: Den kulturelle skolesekken, regionalt kompetansesenter for dans, turnéarbeid og Underhuset. 

Bærum kulturhus har gjennomført omorganiseringer og effektiviseringstiltak med innsparinger som resultat. Det samlede arbeidsvolumet og aktivitetsnivået er imidlertid blitt så stort at en styrking er nødvendig.

3. Tilretteleggingsmidler kultur og samarbeid

Festivaler og arrangementer er med på å gjøre Sandvika og resten av Bærum til et attraktivt sted både for beboere og besøkende. Både store og små arrangement gir unike opplevelser innen kunst, kultur og idrett.

Kultur og samarbeid styrkes som et ressurskontor for arrangementer i Bærum, spesielt i Sandvika og på Fornebu. Innsatsen bør særlig rettes mot det frivillige kulturlivet og uetablerte arrangører og bidra til bredde og mangfold i kulturtilbudene.

4. Tilskudd til idrettshall ved Eikeli videregående skole

Akershus fylkeskommune utvider Eikeli videregående skole med blant annet ny fleridrettshall. Bærum kommune bidrar til finansiering av hallen, mot rettigheter til bruk. Dette sikrer bedre dekning for fleridrettshaller i et område med underdekning. Ved sambruk av idrettshaller med skolene blir utgiftene lavere for begge parter, og kapasiteten utnyttes. Støtten fra Bærum kommune gis som et driftstilskudd. Rammen for dette tilskuddet har tidligere vært beregnet til 20 mill., men er økt til 32,2 mill. Årsaken til økningen er blant annet endringer i planforutsetningen, som gir økte byggekostnader til idrettshallen.

5. Driftsmidler idrettshall Eikeli videregående skole

Kommunens andel av brukstid i fleridrettshallen ved Eikeli videregående skole er satt til 60 prosent av tilgjengelig tid, og kommunen yter et tilskudd til drift og vedlikehold av hallen i forhold til dette. Det er idrettslagene som vil disponere halltiden.

6.2.4.2 Nye og endrede innsparinger

Det foreslås ingen nye og endrede innsparinger. Tabellen under viser andre tidligere vedtatte innsparinger og mindrebehov.

6.2.4.3 Priser og gebyrer 

Sesongkort for barn og voksne på Bærum idrettspark/friidrettshall er samlet korrigert med prisvekst, men hele prisveksten er lagt på sesongkort for voksne over 18 år. Dette er gjort for å skjerme barn og unge. Rådmannen mener at en prisøkning på 100 kroner på sesongkort for voksne er akseptabelt. Voksenkort vil da koste 2 400 kroner. Prisen for kort for barn og ungdom forblir på 1 050 kroner.

6.2.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 52 Kultur og fritid

6.3 Kirke og andre religiøse formål

Programområdet omfatter tre resultatområder – 390 Den norske kirke, 392 andre religiøse formål og 393 kirkegårder, gravlunder, krematorier.

6.3.1 Innledning

Formålet er å administrere kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt forvaltning og drift av gravplasser og gravlunder og krematoriet på Haslum. Rådmannens hovedforslag er solid og effektiv drift.

6.3.2 Status Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

  • Netto driftsutgifter til Den norske kirke per innbygger er høyere i Bærum enn snittet i ASSS, men lavere enn høyeste verdi. 
  • I Bærum er drift og forvaltning av gravplasser og krematorier flyttet fra Bærum kirkelige fellesråd til kommunen, med hjemmel i § 23 i gravferdsloven. Det er kun fire andre kommuner dette gjelder for. Disse er små og ikke en del av ASSS. Det finnes derfor ikke gode nøkkeltall for sammenligning med andre kommuner. 
  • Netto driftsutgifter til andre religiøse formål er lavere i Bærum enn snittet.
  • Antall medlemmer i Den norske kirke er lik snittet.
  • Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn er lavere i Bærum enn snittet.

En analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur som ble behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur våren 2017 (møte 6.4.17, sak 28/17).

6.3.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Tjenesteytingsavtale med Kirkelig fellesråd

Revidert tjenesteytingsavtale er under arbeid og følges videre opp. Tjenesteytingsavtalen omfatter investeringer innenfor kommunens ansvar etter loven, disposisjonsavtale for valglokaler ved kirkelige valg og vaktmestertjenester ved kirker og menighetsbygg.

Gravplassene

En voksende og aldrende befolkning medfører økt behov for gravplasser i kommunen. Dette medfører også er større vedlikeholdsbehov. Kommunen oppfyller kravet om ledige graver i et antall tilsvarende tre prosent av befolkningen. Det er utarbeidet en gravplassanalyse som beskriver behovet frem til 2030. Behovet for graver sikres ved ny gravplass/gravlund på Fornebu og ny gravplass ved Dælimosen. Gravplass ved Dælimosen er tatt inn i kommuneplanens arealdel.

6.3.4 Endringer drift

Kirkens prioriterte saker er innarbeidet i driftsbudsjettet, som ikke medfører endringer i årets handlingsprogram. Tabellene under viser andre tidligere vedtatte mer- og mindrebehov.

6.3.4.1 Prisendringer

Rådmannen foreslår følgende endringer i prisene:

  • Inskripsjon på navneplater per navn Kommunenes gebyr har ikke dekket faktiske utgifter. Prissetting på navneplate er forenklet, slik at det bare er én pris for navneplate i 20 år, enten den er enkel eller dobbel. Kostnadene til inskripsjon er alene 700 kroner. I tillegg kommer fakturering, forsendelse og montering. For å oppfylle selvkost foreslås det at prisen økes fra 775 kroner til 1 570 kroner.
  • Gravstell – stell, luking, vanning mai/juni–september Kommunens gebyr til gravstell har ikke dekket faktiske utgifter. For å oppfylle selvkost foreslås det at prisen øker fra 775 kroner til 800 kroner.
  • Sommerblomster Tidligere hadde kommunen et tilbud om gravstell inklusiv planting av blomster. Gebyr har ikke dekket faktiske utgifter til sommerblomster, og det anbefales av sommerblomster blir priset særskilt. Det er utarbeidet et tilbud for sommerblomster hvor prisen foreslås til 325 kroner.
  • Felles gravminne Engangsavgift ved første gravlegging med varighet 20 år inkluderer leie, gravstell og sommerblomster. For å oppfylle selvkost foreslås det å øke prisene fra 19 270 kroner til 22 500 kroner.
  • Tilrettelagt kistegrav fra andre kommuner Det forslås å gi et tilbud om kistegrav for avdøde fra andre kommuner som ikke har dette tilbudet, jamfør § 6 i gravferdsloven. Prisen for tilbudet foreslås satt til 20 000 kroner.

Det vises for øvrig til Liste over priser 2018, som vedlegg til Rådmannens forslag til handlingsprogrammet for 2018–2021.

6.3.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 53 Kirke og andre religiøse formål

6.4 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Programområdet omfatter ti resultatområder – 301 plansaksbehandling, 303 kart og oppmåling, 304 bygge- og delesaksbehandling, 305 eierseksjonering, 320 kommunal næringsvirksomhet, 325 tilrettelegging og bistand for næringslivet, 329 landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, 335 rekreasjon i tettsted, 360 naturforvaltning og friluftsliv og 365 kulturminnevern.

6.4.1 Innledning

Plan- og byggesaksbehandlingen skal bidra til å sikre en god og ønsket samfunnsutvikling. Utviklingen skal være bærekraftig. Den skal ta hensyn til vern av natur- og kulturverdier, gode bo- og oppvekstmiljøer, estetikk og tilrettelegging for bolig- og næringsutvikling samt klimavennlige transportløsninger.

Natur-, landbruks- og kulturminneverdiene skal forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser.

Miljø- og klimautfordringene krever betydelige omstillinger i næringsliv, infrastruktur og økonomiske virkemidler. For å nå de internasjonale og nasjonale klimamålene og arbeidet mot det grønne skiftet, ønsker kommunen å mobilisere alle deler av bærumssamfunnet gjennom arbeidet Klimaklok kommune.

6.4.2 Status Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Sammenligning med kommunene i ASSS viser at:

  • Brutto utgifter per innbygger til fysisk planlegging (eksklusiv bygge- og delesaksbehandling og natur, friluftsliv og rekreasjon) er tilnærmet – men noe under – gjennomsnittet i ASSS.
  • Totale gebyrinntekter for bygge- og delesaksbehandling per førstegangsvedtak er høyere enn gjennomsnittet i ASSS. Samtidig er brutto utgifter til bygge- og delesaksbehandling i Bærum lavere enn gjennomsnittet i ASSS.
  • Kommunens gebyrer for oppføring av eneboliger og private forslag til reguleringsplaner er høyest i ASSS.

En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur som ble behandlet i Hovedutvalg miljø, idrett og kultur våren 2017 (møte 6.4.17, sak 28/17).

6.4.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Planberedskap og by- og stedsutvikling

  • Oppfølging av kommuneplanens arealdel (ferdigstilles høst 2017) – Videreføre fortetting i knutepunkt og prioriterte områder, og bidra til at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykkel og gange. – Følge opp utbyggingsrekkefølgen i arealstrategien og bidra til å samordne etablering av sosial infrastruktur med tidspunkt for boligutbygging. – Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.
  • Sandvika – regionsenter, kommunesenter og lokalsenter – Byens rolle som regionby i hovedstadsregionen videreutvikles. – Plan- og utviklingsprosjektene i Sandvika sees i sammenheng. Flerfunksjonalitet skal prege byens tilbud, og mulige sambrukseffekter av samlokalisering av funksjoner vurderes. Det må avsettes arealer til både næring/kontor og bolig. Byrommene skal utgjøre en tydelig struktur som sammen med kulturtilbud og stedlige kvaliteter og identitet utgjør en ramme for utvikling av byen. – Etter ferdigstillelse av områderegulering for Sandvika øst, fortsetter samarbeidet med grunneierne om utvikling av urbane omgivelser med høy kvalitet. – Potensialet for å utvikle Sandvika som elvens og broenes by og som fjordby utløses.
  • Kommunen skal fortsette samarbeidet med utbyggere om tilrettelegging for mest mulig utslippsfrie liv og sikre framdrift i arbeidet med ny Fornebu-bane.
  • Utarbeide områdeplaner for prioriterte sentre som Bekkestua og Stabekk, samt utvikle en sammenhengende Lysaker-by på tvers av bygrensen.
  • Fremdrift og planavklaring i store samferdselsprosjekter som E18. Hensynet til by- og stedsutvikling ved Høvik og Sandvika ivaretas når E18 legges i tunell. 
  • Sykkelstrategi og mobilitetsplan følges opp gjennom konkrete tiltak.

Ivareta kvalitet i by- og stedsutviklingen

Stort trykk i by- og stedsutvikling krever stor oppmerksomhet på kvalitet i byrom, private utearealer og arkitektur. Miljøambisjoner i nye byggeforskrifter (TEK17) må følges opp. Rammeverket og prosedyrer for å sikre arkitektur- og miljøkvaliteter må gjennomgås og eventuelt videreutvikles. Det må vurderes incitamentordninger som kan fremme energisparing/-effektivisering og ambisiøse miljøløsninger, som overgår forskriftskravene.

Involvering og dialog

Evne til å involvere og kommunisere helhetlig og brukerorientert med innbyggere og andre interessenter videreutvikles. Tradisjonelle metoder kan suppleres gjennom bruk av digitale verktøy og kommunikasjonsformer som stimulerer til åpen debatt om by- og stedsutvikling. Kompleks byutvikling stiller høye krav til samarbeid, både offentlige aktører imellom, og mellom kommunen og utbyggere.

Klimaklok kommune

  • Kommunen ønsker å være en pådriver for å bevege hele bærumssamfunnet i mer klima- og miljøvennlig retning. For å nå de internasjonale og nasjonale klimamålene og arbeidet mot det grønne skiftet er det viktig å mobilisere alle deler av bærumssamfunnet: enkeltpersoner, barn og unge særskilt, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet. Rådmannen har lagt frem forslag til klimastrategi 2030, som er omtalt særskilt i kapittel 3. Anbefalingene fra klimapanelet følges opp gjennom medvirkning og involvering.
  • Det skal legges til rette for en bærekraftig utvikling basert på reduserte utslipp, redusert energiforbruk og mer klimanøytrale løsninger. Det må gjennomføres tiltak som medfører reduserte utslipp fra transportsektoren og redusert energiforbruk både i nye og eksisterende boliger, næringsbygg og kommunale bygg.
  •  Vannområde-samarbeidet Indre Oslofjord Vest videreføres. Dette er et samarbeid mellom kommunene vest for Oslo og inngår i Norges forpliktelser overfor EUs vanndirektiv. Bærum er vertskommune for vannområdet.
  • I handlingsprogrammet for 2017–2021 ble det bevilget totalt 23 millioner kroner til miljø- og klimatiltak (klimafond). Tiltak for 2017 tilsvarende 4 mill. ble vedtatt av Hovedutvalg miljø, idrett og kultur i februar 2017, jamfør sak 012/17.

Rekreasjon i nærhet av der folk bor

  • Nye Kadettangen ferdigstilles til badesesongen 2018. Området vil gi bade- og rekreasjonsmuligheter, ny festplass for arrangementer og nytt toalettbygg.
  • Gjønnesparken vil bli opparbeidet i 2018 innenfor vedtatt ramme. Den bidrar til at det skapes en ny møteplass for innbyggerne i Bekkestua-området, og gir mer tilgjengelige friluftsområder for de som bor der.
  • Uteområdet på Sjøholmen har mange brukere: turgåere, elever som får undervisning ved Sjøholmen maritime senter, barnehagebarn og elever ved Sandviksbukta skole. Området er på drøyt 50 dekar og ligger nær og innen gang- og sykkelavstand fra Sandvika. Hovedbygningen gjennomgår i 2017–2018 omfattende rehabilitering, og vil i 2018 åpne i ny drakt og med et nytt og utadrettet tilbud til Bærums innbyggere, blant annet med kafé og barnekunstsenter. Den omfattende bruken er bakgrunnen for at det er satt i gang arbeid med en helhetlig plan for uteområdet.
  • Det jobbes med regulering av turveien Sopelimkroken–Fransekleiva.
  • Ved stor bruk av rekreasjonsområdene vil nedgravde søppelcontainere gi mindre søppel på avveie. Slike containere har stor kapasitet, og risikoen for overfylte søppelkasser, spesielt i helgene, reduseres. De ansatte bruker mindre tid på plukking og tømming av søppel.
  • Det er inngått avtale om åpning av Dæhlibekken med Statens vegvesen. Det gjennomføres samtidig med utbyggingen av E16.
  • Det er et mål å opparbeide to turveier hvert år og/eller parker i henhold til utarbeidet prioriteringsliste.

6.4.4 Endringer drift

6.4.4.1 Nye og endrede merbehov

1. Digitalisering/profesjonalisering

Digitalisering er et virkemiddel for økt profesjonalisering, forenkling og effektivisering av tjenestetilbudet. Det foreslås innkjøp av en løsning som muliggjør printing av fysiske 3D-modeller over aktuelle områder i kommunen. Behovet for driftsmidler med 0,15 mill. gjelder materiell til printeren. Bruk av 3D-modeller i viktige saker vil bedre grunnlag for dialog, involvering og beslutning.

2. FutureBuilt

FutureBuilt er et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere forbildeprosjekter med minimum 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk. FutureBuilt har forbildeprosjekter i Oslo, Bærum, Asker og Drammen og styres av et bredt partnerskap som inkluderer Bærum.

I Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 0,7 mill. for deltakelse i FutureBuilt. Bidraget har vært uendret siden 2013. Styret i FutureBuilt har anmodet om at kommunenes partnerskapsbidrag indeksreguleres. Bærums bidrag økes i 2018 fra 0,7 mill. til 0,8 mill. Det foreslås dermed å dekke merbehovet på 0,1 mill.

3. Drift av Kadettangen og elvepromenaden

Nye Kadettangen ferdigstilles til badesesongen 2018. Området vil gi nye bade- og rekreasjonsmuligheter. I tillegg arbeides det med en forlengelse av dagens elvepromenade. Forlengelsen skal bygges fra Rigmorbrygga til Kinoveibroa. Den delen som ligger rett utenfor Rådhuset, vil også fungere som dette byggets uteområde. Som et resultat av anleggets flotte beliggenhet langs elven, høye kvalitets- og utstyrsnivå, vil dette bli et av Bærums sentrale og mest brukte uterom. Det nye anlegget på Kadettangen og forlengelsen av elvepromenaden vil kreve regelmessig drift og vedlikehold. Økte midler til drift av nye Kadettangen ble vedtatt i forbindelse med handlingsprogrammet for 2017–2020. Denne bevilgningen vil bli sett i sammenheng med tidligere bevilgninger, og dekker utgifter både til drift av Kadettangen og til forlengelsen av elvepromenaden.

4. Klimafond

Klimafondet foreslås styrket for å kunne gjennomføre klimastrategiens handlingsplan. Det vises til en nærmere beskrivelse i egen omtale av Klimaklok i kapittel 3. Samlet innebærer forslaget 32 mill. til bruk over klimafondet i perioden 2018–2021.

5. Tilskudd til lading i boligsameier og borettslag

Tilskudd til lading i eksisterende boligselskaper ble igangsatt i 2017. Etter vedtak i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur 24.8.2017, sak 67/17, er det benyttet 2,4 millioner kroner av klimafondet til å utbetale tilskudd til om lag 2 600 ladepunkter i 2017. Det foreslås å videreføre ordningen som eget tilskudd, med til sammen 10 mill. i perioden 2018–2021. Det vises til egen omtale av Klimaklok i kapittel 3. 

6.4.4.2 Nye og endrede innsparinger

6. Planprosesser

Bærum kommune tar aktive grep for å utvikle Sandvika som en attraktiv by. En helhetlig byutvikling må styrke naturgitte, historiske og bymessige kvaliteter, og utvikle byområder med særpreg og identitet. De siste årene har derfor området vært tilført ekstra ressurser for å håndtere disse viktige prosessene. Høsten 2017 igangsettes et program for utviklingen av sjøfronten i Sandvika fra Bjørnsvika til Sjøholmen (jamfør KST-sak 057/17, 31.5.17). Arbeidet vil gi viktige innspill til Vegvesenets reguleringsarbeid for E18 forbi Sandvika. Dialog og involvering vektlegges i prosessen. Disse viktige planprosessene gjør at ressursene i 2018 de nærmeste årene ikke kan tas ned slik som tidligere forutsatt. I Økonomimelding I 2017 ble budsjettrammen for 2017 styrket med 2,0 millioner kroner til dette arbeidet. Rådmannen foreslår å bevilge 1,5 mill. i 2018, slik at budsjettrammen reduseres med 0,5 mill. i forhold til budsjettrammen for 2017.

6.4.4.3 Gebyr- og prisendringer

Rådmannen foreslår følgende endringer i gebyrene/prisene for 2018:

Bygge-, plan-, dele- og seksjoneringsgebyr Gebyrer for bygge-, plan-, dele- og seksjoneringssaker og gebyrer knyttet til oppmålingstjenester fremgår av kommunens gebyrregulativ. Gebyrene skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Dersom en søknad sendes inn elektronisk eller er uten feil, er basisgebyret lavere.

Rådmannen foreslår at basisgebyret økes med 50 kroner både for søknader som sendes inn elektronisk eller er uten feil, og øvrige søknader. Økningen tilsvarer prisvekst. Et mer detaljert gebyrregulativ vil fremgå av prislisten for 2018 for kommunale tjenester.

Utleie av friområder

Prisen for utleie til riggområder har vært uendret siden 2015. Det foreslås å øke prisen med 3 kroner per kvadratmeter, fra 23 kroner per kvadratmeter til 26 kroner per kvadratmeter. Prisjusteringen tilsvarer forventet prisstigning basert på 2015-tall. Prisjusteringen utgjør en gjennomsnittlig prisvekst fra 2015 på 4,1 prosent.

Prisen for utleie av friområder til kommersiell virksomhet foreslås økt. Prisen per i dag avspeiler ikke verdien som går tapt for samfunnet ved at et friområde en periode er avstengt for allmennheten. Prisen er ikke fastsatt etter størrelsen på arealet som skal leies, og det må tas høyde for både store og små områder. Prisen skal dekke administrative utgifter knyttet til utleie av friområdene. Rådmannen foreslår å øke prisen fra 2 140 kroner til 5 000 kroner per dag.

Det foreslås å innføre en dagbot for overtredelse av frist for pålegg om fjerning av private installasjoner på kommunale friområder. Det er utfordringer ved at personer har tatt seg til rette på kommunale friområder, for eksempel ved utvidelse av private hager. Når kommunen sender brev med pålegg om å fjerne private installasjoner slik at arealene igjen får funksjon som friområde, er det fornuftig å kreve en dagbot dersom pålegget ikke er utført innen fristen. Rådmannen foreslår en dagbot på 500 kroner per dag.

Kjøring på kommunale skogsveier

Prisene for engangsgebyr for kjøring på kommunale skogsveier har vært uendret siden 2015, og foreslås justert. Prisjusteringen utgjør en gjennomsnittlig prisvekst fra 2015 på 2,7 prosent. Rådmannen foreslår en økning fra 120 kroner til 130 kroner per gang.

Felling av og/eller skade på trær

Det foreslås et eget gebyr for felling eller påføring av skade på gatetrær eller parktrær. For skade på trær som er plantet i regi av kommunen langs veier og i parker, settes erstatningssum etter å ha gjennomført en taksering av treet, eller ved å ta en minimumssum på 40 000 kroner. Summen vil dekke kjøp av nytt tre, planting, vanning og beskjæring, og endringen foreslås å gjelde fra 1.1.2018.

Fellingsavgifter

Det foreslås økt pris for leie av utstyr til fangst av levende vilt. Erfaringen tilsier at kommunen bruker mer ressurser til oppfølging og reparasjon enn leien gir i inntekter. Rådmannen foreslår en økning fra 1 000 kroner til 1 500 kroner.

6.4.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

6.5 Brann- og ulykkesvern

Programområdet omfatter to resultatområder – 338 forebygging brann og andre ulykker og 339 beredskap brann og andre ulykker.

6.5.1 Innledning

Brann- og ulykkesvern skal sikre brannberedskap og forebygge branner og andre ulykker. Oppgavene ivaretas av Asker og Bærum brannvesen interkommunale selskap (ABBV).

Det er utarbeidet en rapport, Utredning av brannordning for nye Asker kommune, som er et kunnskapsgrunnlag for å kunne ta stilling til brannordningen for nye Asker og Bærum. Utredningen skal omfatte en gjennomgang av følgende alternativer:

  • fortsatt interkommunalt brannvesen mellom (nye) Asker og Bærum kommuner
  • et sammenslått brannvesen Asker–Bærum–Oslo
  • samarbeid Bærum–Oslo
  • egne brannvesen for henholdsvis Asker og Bærum
  • eventuelt andre alternativer

Utredningsarbeidet gjennomføres i nær dialog med eierkommunene Asker og Bærum. Eierkommunene vil forholde seg til de avtalemessige spørsmål som måtte oppstå som følge av kommunesammenslåingen. Denne utredningen vil komme til politisk behandling høsten 2017.

Rådmannens hovedforslag for 2018 og 2019 er å videreføre dagens tjeneste. Forslag for 2020 og 2021 vil bli korrigert i neste handlingsprogram.

6.5.2 Status Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Sammenligning med kommunene i ASSS viser at:

  • Bærums årsgebyr for feiing er blant de laveste i ASSS.
  • Netto driftsutgifter, KOSTRA-tall for 2015, til brann- og ulykkesberedskap per innbygger er 3 prosent under snittet i ASSS.
  • Netto driftsutgifter, KOSTRA-tall for 2016, til brann- og ulykkesberedskap per innbygger er 1,4 prosent over snittet i ASSS.


En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur som ble behandlet i Hovedutvalg miljø, idrett og kultur våren 2017 (møte 6.4.17, sak 28/17).

6.5.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken /utviklingstiltak

Kvalitet og sikkerhet

Beredskapen for brann- og trafikkulykker holdes på et godt nivå. Dette krever infrastruktur (brannstasjoner, biler og utstyr) og vedlikehold som tilpasses geografi og størrelsen på befolkningen.

Ved passering av 170 000 innbyggere i Asker og Bærum ble det etablert brannstasjon på Fornebu. Denne fungerer godt, i henhold til vedtatte rammer og ambisjoner.

Kommunen har i 2017 anskaffet tomt for lokalisering av ny brannstasjon på Øverland, som erstatning for stasjonen på Bekkestua. Brannstasjonen på Fornebu beholdes som midlertidig brannstasjon frem mot år 2024 i henhold til langsiktig drifts- og investeringsplan (LDIP). Ny brannstasjon ved Øverland vil bli etablert i sammenheng med etablering av ny permanent stasjon på Fornebu.

 6.5.4 Endringer drift

6.5.4.1 Nye og endrede merbehov og innsparinger

Det foreslås ingen nye og endrede merbehov eller innsparinger. Tabellen under viser andre tidligere vedtatte merbehov.

Veksten i overføringene til ABBV har vært høyere enn gjennomsnittlig lønns- og prisvekst ved etableringen av den midlertidige stasjonen på Fornebu. KOSTRA-tall for 2016 viser at netto driftsutgifter per innbygger er 1,4 prosent over snittet i ASSS. Rådmannen vil ha fokus på kostnadsnivået til ABBV. 

Det er lagt til grunn at ABBV tilføres kompensasjon for prisvekst som tidligere år.

Nye Asker vil bli etablert fra 2020, og budsjettet for ABBV i dette handlingsprogrammet gjelder til og med 2019. Det vil i løpet av høsten fremmes en politisk sak om Bærum kommunes fremtidige brannvesen.

6.5.4.2 Priser og gebyrer

Feiegebyr (kroner per år), feiing av ett pipeløp 6–9 tommer:

Det foreslås at gebyret for piper, maskinpiper og kanaler økes med henholdsvis ti kroner og fem kroner, som gir en gjennomsnittlig prisvekst på cirka 2,3 prosent fra 2016.

Det er vedtatt en forskrift om gebyr for å dekke utgifter knyttet til behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri og til gjennomføring av tilsyn av gassanlegg. Det foreslås ingen endring i gebyret for fyrverkeri for 2018. Ved eventuelt avslag belastes søker for halvt gebyr. Det foreslås heller ingen endring i gebyrsatsen for tilsyn av gassanlegg.

6.5.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 62 Brann- og ulykkesvern

6.6 Samferdsel

Programområdet omfatter to resultatområder – 330 samferdselsbedrifter/transporttiltak og 332 kommunale veier.

6.6.1 Innledning

Programområdet har ansvar for parkering, trafikksikkerhet, fremkommelighet, forvaltning av det kommunale veinettet og kommunens havnedistrikt. Dette innebærer:

  • drift og vedlikehold av kommunale veier, havner, parkeringsanlegg og torg
  • gjennomføre trafikksikkerhets-, kollektiv- og miljøtiltak
  • håndheve parkeringsforskriftene
  • være kommunens vei- og trafikkfagetat for reguleringsplaner og byggesaker

6.6.2 Status Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Sammenligning med kommunene i ASSS viser at:

  • Brutto driftsutgifter per innbygger i Bærum er lavere enn gjennomsnittet i ASSS, mens netto driftsutgifter per innbygger er høyere i Bærum.
  • Brutto driftsutgifter, målt per kilometer vei og gate, er lavere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS. Det er kun mindre endringer fra 2014 til 2015.
  • Bærums inntekter målt per innbygger er betydelig lavere enn gjennomsnittet i ASSS. Bærums inntekter er behandlings- og forringelsesgebyr, refusjonsinntekter til drift av private vei- og gatelys, og andre refusjoner.


En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur som ble behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur våren 2017 (møte 6.4.17, sak 28/17).

6.6.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Klima og miljø

Det arbeides med klima og miljø via Klimaklok kommune, og viktige innsatser er å tilrettelegge for mer bruk av kollektivreiser, gange og sykkel. Utvikling av trygge traseer for sykkel og gange og innfartsparkering ved T-banestasjoner er relevante tiltak. Etablering av ladestasjoner for elbiler i henhold til vilkårsparkering blir et viktig tiltak for å nå målene for klima og miljø. Som del av klimastrategien foreslår Rådmannen en tydelig styrking av investeringsmidlene til sykkelhandlingsplanen. Det vises til egen omtale av Klimaklok i kapittel 3 samt til kapittel 8 Investeringer.

Arkitektkonkurransen for sykkelhotell på Kolsås og Østerås er avsluttet, og vinneren ble Sykkelbølgen, utarbeidet av R+F+S Arkitekter i Trondheim. Hotellene skal nå realiseres og vil bli ferdig til sykkelsesongen 2018. Det arbeides med å få på plass en bysykkelordning i Sandvika, tilsvarende den på Fornebu/Lysaker.

Vei og trafikk samarbeider tett med Folkehelsekontoret om oppfølgingen av lokal luftkvalitet i kommunen. Dette innebærer kontinuerlig måling av luftkvaliteten med analyser og rapportering av måleresultater, utarbeidelse av en handlingsplan for tiltak og informasjon til befolkningen.

Kvalitet og sikkerhet

Trafikksikkerheten i Bærum er god, men kontinuerlig innsats er viktig for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde. Dette følges opp ved planer og tiltak via trafikksikkerhetsprogrammet, for eksempel Aksjon skolevei-prosjekter. Andre tiltak er planer for utbedring av fortau, bygging av fartshumper, utbedring av gang- og sykkelveier, trafikkregistrering og nye rekkverk og reparasjoner av rekkverk. Det samarbeides tett med Statens vegvesen og Trygg Trafikk både ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av forskjellige tiltak. Bærum kommune er nå sertifisert som en Trafikksikker kommune.

Veibelysningen skal energieffektiviseres ved å oppgradere tennpunkter og styringssystem. I tillegg skal det i perioden gjennomføres oppgraderingsarbeider for å skifte ut tradisjonell veibelysning med LED-belysning.

Innovasjon, dialog og medvirkning

Utvikling og drift av miljøvennlige løsninger krever dialog og medvirkning med befolkningen og organisasjonslivet. Eksempler på dette er:

  • dialog med NSB, Ruter og Statens vegvesen for å bidra til god kollektivtransport og innfartsparkering. 
  • meld en feil: Varsle om feil ved vei og gater gjennom web-basert løsning 
  • to årlige møter med Bærum Velforbund hvor blant annet samferdselssaker blir drøftet

Meld en feil

Bærums nye feilmeldingstjeneste for kommunale veier, hvor det er tilrettelagt for feilmelding både via nettleser og app til smarttelefon. Det arbeides med å tilrettelegge for at andre tjenestesteder kan benytte denne meldingstjenesten, som for eksempel tjenester knyttet til Natur og idrett. Tiltaket bidrar til å redusere totalt tidsforbruk på henvendelser fra publikum, da alle henvendelser sendes direkte til utførelse eller korrekt saksbehandler.

Nye parkeringsautomater

Kommunen skal innen 2021 bytte ut alle dagens parkingsautomater med nye automater, og det er da pålagt med etterskuddsbetaling på parkeringsautomater. I det kommende anbudet på parkeringsautomater vil dette bli tatt med. Endringer i forskrift om vilkårsparkering Nasjonal forskrift om vilkårsparkering ble endret fra 1.1.2017 og fra 1.1.2018. Kostnadene for Vei og trafikk til dette vil i hovedsak bli dekket av den løpende bevilgningen til investeringer i parkeringsformål. Rådmannen arbeider med en sak om elbil-ladestrategi som også vil berøre Natur og idrett og Eiendom.

6.6.4 Endringer drift

6.6.4.1 Nye og endrede merbehov

1. Deponi av feiemasser/gateoppsop

Feiemasser/gateoppsop er nå definert som forurenset avfall og må deponeres etter forurensningsloven. Det foreslås en økning av driftsbudsjettet på 0,5 mill. til å dekke dette.

2. Sykkeldrift

Det er foreslått å øke investeringene til sykkelhandlingsplanen. Denne bevilgningen fanger opp driftsfølgevirkningene av de økte investeringene. Det vil bli prioritert vinterdrift (svart asfalt) på sykkelveiene inn til knutepunkt og sykkelhotell.

6.6.4.2 Nye og endrede innsparinger/mindrebehov

Det foreslås ingen nye og endrede innsparinger. Tabellen under viser andre tidligere vedtatte innsparinger og mindrebehov.

6.6.4.3 Priser og gebyrer

Rådmannen foreslår å øke parkeringsavgiften fra 14 kroner til 15 kroner per time, og avgiften for gateparkering fra 35 kroner til 37 kroner per time. Prisene ble sist endret i 2014, og det foreslås derfor en justering av disse prisene. Prisjusteringen tilsvarer forventet prisstigning basert på 2014.

Flesteparten av utleieplassene har i dag en pris på 680 kroner per måned. Det foreslås å øke denne til 700 kroner per måned. Det foreslås å utvide denne ordningen med utleieplasser ved Kadettangen under E18. Prisen for utleieplassen ved Sandvika P-hus Trygdegården foreslås økt fra 900 til 950 kroner per måned.

Pris for torgplass avhengig av plassering foreslås økt fra 2 800 kroner per måned til 3 000 kroner per måned. Prisene ble sist endret i 2014, og det foreslås derfor en justering av disse prisene. Prisjusteringen tilsvarer forventet prisstigning basert på 2014.

Forringelsesgebyr: Kommunen kan kreve inn et gebyr for forringelse av veidekket som vilkår for arbeids-/ gravetillatelser. Bakgrunnen for dette er at inngrep stykkevis og delt i veidekket medfører redusert levetid for veidekket og økte vedlikeholdskostnader for kommunen. Samferdselsdepartementet har sendt på høring forslag til nye forskrifter som innebærer at forringelsesgebyr ikke tillates. Rådmannen vil beholde gebyret inntil forskriftene med dette punktet eventuelt blir vedtatt.

Det vises for øvrig til liste over priser 2018, som vedlegg til Rådmannens forslag til handlingsprogram for 2018–2021.

6.6.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 63 Samferdsel

6.7 Selvfinansierende enheter – VAR

Selvfinansierende enheter, VAR, omfatter programområdene Vann og avløp og Renovasjon og avfall. Programområde Renovasjon og avfall omfatter ett resultatområde – 355 innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall. Programområde Vann og avløp omfatter seks resultatområder – 192 felles tekniske støttefunksjoner, 340 produksjon av vann, 345 distribusjon av vann, 350 avløpsrensing, 353 avløpsnett/innsamling av avløpsvann, 354 tømming av slamavskillere og septiktanker og lignende.

6.7.1 Innledning

Tjenester knyttet til Vann og avløp og Renovasjon og avfall er 100 prosent gebyrfinansiert. Vann og avløp har som hovedoppgave å sørge for nok og sikkert drikkevann, samt tilfredsstillende borttransport og rensing av avløpsvann. Forurensning og renovasjon har ansvaret for innsamling og videre håndtering av alt husholdningsavfall i Bærum. På Isi gjenvinningsstasjon kan husholdninger og småbedrifter levere avfall som ikke inngår i henteordningen.

Ny Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø – 2017–2020 ble vedtatt av kommunestyret 25.1.2017, sak 6/17. Planen er kommunens styrende dokument for programområde Vann og avløp. Som en del av arbeidet med den nye hovedplanen ble det laget en langsiktig drifts- og investeringsplan for vann og avløp – LDIP VA.

Det er vedtatt at det skal innføres kildesortering av matavfall. Kildesortering startet opp i februar 2017 i Bærum. Sekkeløsningen skal erstattes av todelt beholder. Det er frivillig om husholdninger vil levere papir/ papp/drikkekartong i sekk (som dagens løsning) eller beholder. Å samle inn papir og papp i sekk er tungt og mer fysisk belastende enn fra beholdere. Ut fra et arbeidsmiljøhensyn er det ønskelig at flest mulig benytter beholder. Dette vil bli drøftet nærmere i en politisk sak som vil bli lagt frem i starten av 2018.

6.7.2 Status Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Sammenligning med kommunene i ASSS viser at:

  • Årsgebyret for vann- og avløpstjenesten i Bærum er lavere enn gjennomsnittet i ASSS.
  • Årsgebyrene for avfallstjenesten er litt høyere enn gjennomsnittet.
  • Kapitalutgiftene for innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall, det vil si utgifter til renter og avskrivninger, er over gjennomsnittet i ASSS. Dette skyldes investeringer i nytt serviceanlegg ved Isi gjenvinningsstasjon og vakuumanlegget på Fornebu. Kapitalutgiftene er redusert i perioden 2013–2015.
  • Det er utarbeidet en analyse av VAR-områdene, med fokus på årsverk og kostnader for årene 2013–2016. Analysen viser at VAR-områdene følger retningslinjene for selvkost. Vann og avløp følges opp via vedtatt hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Renovasjon følges opp via ny renovasjonsplan.

En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur som ble behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur våren 2017 (møte 6.4.17, sak 28/17).

6.7.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Ny hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø

Ny hovedplan, Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø 2017–2020, et vedtatt i 2017 og er kommunens styrende dokument for programområde Vann og avløp. Planen angir hvordan kommunen skal oppfylle krav gitt i lover og forskrifter. Planen skal videre gi grunnlag for nødvendige beslutninger innen sektoren og være retningsgivende ved utarbeidelse av kommuneplan og handlingsprogram. Hovedplanen inneholder, i tillegg til tiltak som krever økte investeringsrammer, også endringer i driften innenfor gjeldende rammer: innføre ny teknologi, bidra ved utvikling av nye løsninger (innovasjon).

Vann og avløps driftsbase på Rud er gammel og lokalene for små. Dette vanskeliggjør en effektiv og rasjonell drift. Behovet for ny driftsbase er påpekt i tidligere handlingsprogrammer og er nå også fremhevet i vedtatt hovedplan. Det gjennomføres en mulighetsstudie for å konkretisere funksjons- og arealbehov, samt lokalisering på Rud. Arbeidet sees i sammenheng med kommunens totale behov for kontorlokaler og arbeidet med rehabiliteringen av Kommunegården.

I hovedplanen for vannforsyning, avløp og vannmiljø er konsekvensene av vedtatt drifts- og investeringsbehov analysert (LDIP – vann og avløp).

Rådmannen vil påpeke at det i denne analysen ikke er innarbeidet kostnadskonsekvenser av sentrumsutviklingen for Sandvika, Bekkestua, Lysaker, Stabekk, Fornebu, eller utbyggingen av E18. Rådmannen vil fremme saker etter hvert som utbyggingsavtalene foreligger. Konsekvensene av planlagt fullrensing ved Holsfjorden vannverk eller økt rensekapasitet ved Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) er heller ikke innarbeidet i budsjettforslaget.

Klima og miljø

I arbeidet med å nå målet om å være en klimanøytral kommune innen 2050 må kommunen fortsette arbeidet med å utvikle og iverksette miljøvennlige løsninger. Det arbeides med klima og miljø via Klimaklok kommune, og viktige innsatser er klimavennlige renovasjonsløsninger, forebygging utslipp til vassdrag og teknologiske og fremtidsrettede løsninger.

Det arbeides med en egen overvannsstrategi for Bærum kommune. Strategien er sektorovergripende og styrende for kommunens planlegging, saksbehandling og utbygging. Strategien vil bli politisk behandlet høsten 2017.

Kommunen gjennomfører i 2017 en ny renovasjonsløsning som medfører at matavfall kildesorteres. Det legges til rette for at husholdningene erstatter sekk med beholdere eller nedgravde beholdere for papir og papp. Ut fra et arbeidsmiljøhensyn er det ønskelig at flest mulig benytter beholdere og ikke sekker. Rådmannen vil fremme en sak om ny renovasjonsordning og beholdere på nyåret 2018, og i denne vil det bli drøftet om det skal bli obligatorisk med beholder for papp og papir. Denne saken vil også inneholde drøftinger om å utløse opsjonen på tømming av matavfall hver uke om sommeren.

Kvalitet og sikkerhet

Vann og avløp Vann og avløp har en aktiv rolle i drift, vedlikehold og utvikling av kommunens vann- og avløpssystemer. Dette innebærer beredskap ved rørbrudd, kvalitetssikring av vannkvalitet og kontinuerlig rehabilitering av vann- og avløpsnettet. Endringer i klimaet fører til økt nedbør. Dette krever forbedrede løsninger for å lede bort overvann.
Viktige innsatser er:

  • Innsatsen for fornying av vannledningsnettet er fra 2017 økt til 1,2 prosent per år. Det arbeides med fornying av noen større knutepunkter.
  • Levere godt og nok drikkevann via Aurevanns-anlegget, samt videreutvikle anlegget. 
  • Tiltak på avløpsnettet for å håndtere mer vann på grunn av urbanisering og klimaendringer. Innsatsen for fornying av avløpsnettet er på en prosent.
  • Jobbe for å redusere fosfor-utslipp i Nadderudbekken. Feilsøking og utbedring av dårlige rør. 
  • Delta i videreutviklingen av VEAS (renseanlegg) og Asker og Bærum vannverk IKS (drikkevann).

Forurensning og renovasjon

Viktige innsatser er:

  • Få innbyggerne til å sortere ut matavfallet, det vil si skille matavfall fra restavfall.
  • Få innbyggerne til å levere annet avfallet på Isi gjenvinningsstasjon, med dette menes alt avfall som ikke hentes fra hjemmene eller kan leveres til et returpunkt. 
  • Utvikle nye løsninger på områder med høy fortetting av boliger.
  • Utvikle ny innsamlingsløsning for farlig avfall fra husholdningene. 
  • Videreutvikle Isi miljøstasjon, for å ivareta tjenesten på en miljøforsvarlig måte.

Innovasjon, dialog og medvirkning

Utvikling og drift av miljøvennlige løsninger krever dialog og medvirkning med befolkningen og organisasjonslivet. Eksempler på dette er dialog med innbyggerne ved utvikling av gode løsninger for sortering av matavfall og sortering/fjerning av avfall (via Miljøtipset og app). En slik dialog kan gi forslag til innovative løsninger, samt generere endringsvilje ved innføring av ny avfallsplan.

Området vannmiljø er blitt styrket med ett årsverk for å gjennomføre tiltak for bedret vannmiljø. Dette vil bidra til at kommunens forpliktelser i regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram blir gjennomført.

Sortering av avfall – minst mulig restavfall

Innføringen av ny ordning for renovasjon medfører utsortering av matavfall og utrulling av beholdere for mat- og restavfall. Målet er mest mulig sortering og minst mulig restavfall. Alle husholdninger i Bærum må tenke nytt angående kildesortering, og kaste matavfall i rett beholder. Dette er en holdningsskapende endring som gjelder hele Bærum. I forslaget til klimastrategi 2030 er det satt mål om at restavfallet skal reduseres med 30 prosent innen 2025.

Det er et mål å etablere kildesortering på alle større kommunale tjenestesteder i løpet av 2018 og 2019. Rådmannen vil jobbe for å få til en holdningsskapende endring i hele organisasjonen.

Isi gjenvinningsstasjon skal være en servicebedrift for våre kunder, med best mulig mottak og god sortering av avfallet som kommer inn. Transport og behandling av alt avfall skal være miljøvennlig. Samarbeidet med OBOS, ABBL og velforbund er viktig for alle parter.

Henteordning for blokkbebyggelser og felles boområder

Det er ønskelig at blokker og boenheter med fellesløsninger investerer i nedgravde beholderløsninger. Papir og papp er tungt, og dette er viktig i en arbeidsmiljøsammenheng.
Kommunen vil invitere til samarbeid for å finne ut hva som må til for at dette skal bli en god løsning for disse boenhetene – nedgravde beholderløsninger vil medføre et estetisk bedre alternativ og mindre lukt. For kommunen vil det gi en enklere henteordning.

6.7.4 Endringer drift

Måleindikatorer og mål For perioden 2018–2021 gjelder følgende måleindikatorer og mål:

Økte ressurser til HMS og kvalitetsoppfølging

Innen Forurensning og renovasjon er det behov for å styrke arbeidet med HMS. Miljøaspektet blir mer og mer viktig, og Forurensning og renovasjon er en viktig aktør i kommunes arbeid med Klimaklok kommune. Sikkerhet er også viktig, spesielt på Isi miljøstasjon. Videre er det behov for ressurser til oppfølging av klager og avvik fra innbyggere, og til dokumentasjon av utviklingen når det gjelder klager og avvik. Rådmannen foreslår å styrke ressursene til disse oppgavene med to årsverk.

6.7.4.1 Priser og gebyrer

Vann og avløp

Årsgebyret for vann øker med 50 øre, fra 9 kroner til 9,50 kroner per kubikkmeter, og årsgebyret for avløp med 1 krone, fra 15 til 16 kroner per kubikkmeter, en samlet økning på om lag seks prosent. For en standardbolig på 120 kvadratmeter vil de nye prisene utgjøre 1 710 kroner for vann, og 2 880 kroner for avløp, jamfør tabell nedenfor. Innenfor vann er det et positivt fond, mens avløp har et negativt fond. En endring som er høyere enn prisstigningen foreslås for en balansert saldering av fondene frem mot 2021. En mer detaljerte oversikt over gebyrene vil fremgå av prislisten for 2018 for kommunale tjenester.

Renovasjon

Kommunen har per 31.12.2016 et fond på 9,9 millioner kroner. Driften i 2017, jamfør Økonomimelding I 2017 indikerer en avsetning til fond på 2,4 mill. Totale driftsutgifter for 2018, når kildesorteringen er ferdig implementert, er vanskelig å beregne. På grunn av positivt fond anbefaler Rådmannen ingen økning av gebyret for renovasjon for 2018. Rådmannen vil følge utviklingen nøye og rapportere ved endringer i markedet. En mer detaljert oversikt over gebyrene vil fremgå av prislisten for 2018 for kommunale tjenester.

6.7.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 64 Renovasjon og avfall

6.7.6 Økonomiske driftsrammer for programområde 65 Vann og avløp 1) 

6.8 Internfinansierte enheter – Transport og Prosjekttjenester

Internfinansierte enheter omfatter to programområder: 67 Transport og 68 Prosjekttjenester. Disse programområdene omfatter følgende resultatområder: 195 transport og 196 prosjektenhetens tjenester.

6.8.1 Innledning

Tjenester knyttet til Transport og Prosjekttjenester er internfinansierte. Transport skal bidra med å løse kommunens transportbehov, og Prosjektenheten skal utføre prosjekttjenester og forvalter kommunens ansvar som profesjonell byggherre ved gjennomføring av prosjekter innen anleggssektoren.

Rådmannen foreslår å videreføre tjenester knyttet til Prosjekttjenester på dagens nivå. Transport skal løse kommunen transportbehov på en miljøeffektiv måte. De skal i tillegg bistå brukerne med anskaffelser og utskiftning, slik at bil- og maskinparken blir mest mulig effektiv og miljøvennlig innenfor det økonomiske handlingsrommet.

6.8.2 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Klima og miljø

I arbeidet med å nå målet om å være en klimanøytral kommune innen 2050 må kommunen fortsette arbeidet med å utvikle og iverksette miljøvennlige løsninger. Det arbeides med klima og miljø via Klimaklok kommune. En viktig innsats er arbeidet knyttet til en miljøvennlig personbilpark. Kommunens anskaffelsesstrategi innebærer at det som hovedregel skal velges utslippsfrie personbiler. Utrullingen av elbiler til sektor Pleie og omsorg fortsetter. Kommunen er i gang med å teste ut hydrogenbiler.

Per sommeren 2017 disponerte kommunen cirka 90 elbiler. Det planlegges cirka 20 nye elbiler per år for 2018 og 2019. I dag er det enheter lokalisert i Sandvika-området som har flest biler som kan byttes til elbiler.

Kvalitet og sikkerhet

For å ivareta kvalitet, sikkerhet og utviklingsbehov er det nødvendig å rekruttere riktig fagkompetanse til kommunen. Spesielt viktig er dette for Prosjektenheten, som har prosjekt- og byggeledelse av kommunens investeringer innen teknisk infrastruktur. Det holdes stor fokus på å gjennomføre prosjektene med minst mulig ulemper for lokalbefolkning og trafikanter.

For å styrke ledelsen og oppfølgningen av prosjekttjenestene er det fra 2016 innført en ny avdelingsledermodell for Prosjektenheten. Enheten er delt inn i to avdelinger: vann- og avløpsprosjekter og miljø og samferdsel. Den nye organiseringen gir en mer effektiv drift og en tydeligere organisering av tjenesten.

Transport til dagsentrene

Transport har syv busser som betjener dagsentrene. De kjører alle hverdager hele året, det vil si også hele sommeren. Dette medfører at Transport må ha åtte sjåfører i tillegg til innleide vikarer ved ferieavvikling (hovedsakelig om sommeren).

6.8.3 Endringer drift

Måleindikatorer og mål

For perioden 2018–2021 gjelder følgende måleindikatorer og mål:

6.8.3.1 Priser og gebyrer

Prosjektenheten har prisliste med timepriser som dekker opp kostnader, og disse fordeles på de prosjektene de til enhver tid jobber med.
Transport fakturerer sine kunder for faktiske kostnader til biler og maskiner, inklusiv lønns- og prisvekst, jamfør SSBs indeks for transporttjenester for foregående år. Kundene kompenseres årlig for disse merkostnadene. Denne modellen tydeliggjør hvilke utgifter som skal dekkes av brukerne av transporttjenester.

6.8.4 Økonomiske driftsrammer for programområde 67 Transport

6.8.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 68 Prosjekttjenester