Hovedutvalg for bistand og omsorg inviterer til høringsmøte onsdag 11. oktober kl. 18.00. Påmelding innen 10. oktober kl 15.00 til Randi.Lie@baerum.kommune.no. Velkommen!

Hovedutvalget for bistand og omsorg har det politiske ansvaret for programområdene  32 Pl.eie og omsorg, 33 Sosialtjeneste og bolig og 36 Kommunehelse.

5.1 Samlet omtale av sektoren

Tjenestene innenfor Bistand og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne slik at de kan klare seg selv og være uavhengige av det offentlige hjelpeapparat lengst mulig. Samtidig skal det sikres at de som har behov for og rett på tjenester, mottar nødvendige tjenester.

Tjenestene retter seg mot personer i alle aldre som har pleie- og omsorgsbehov. I tillegg ivaretar sektoren innbyggernes behov for helsetjenester, herunder psykisk helsehjelp, samt sosiale tjenester. Tjenestene har et ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og være inkludert i et lokalsamfunn.

Utfordringer

Kommuneplanens samfunnsdel peker på fire hovedutfordringer innen bistand og omsorg.

Ressursutfordringen

Bærum kommune vil oppleve en betydelig befolkningsvekst i årene fremover. Andelen eldre over 80 år vil øke kraftig, og økningen blir markant fra 2022. Det vil i løpet av en 15-årsperiode også være økte behov for tjenester til en økende gruppe unge mennesker med psykisk utviklingshemming som skal etablere seg i egen bolig og inkluderes i arbeid og aktivitet.

Helseutfordringen

Helsetilstanden hos bærumsbefolkningen er stort sett god. Men selv om folkehelsen i Bærum er god, er det også her en relativt hyppig forekomst av typiske livsstilssykdommer. Det er dokumentert at det også i Bærum er levekårsforskjeller. Helsebelastningen er størst for de som har de dårligste levekårene.

Reell innbygger- og brukerdialog

Fortsatt er det til dels slik at det er kommunens politikere og fagfolk som dimensjonerer og former tjenestene på bakgrunn av hva de mener er best for brukerne. Brukerne blir i for liten grad tatt med når tilbud utformes og tjenestene ytes. Dette kan bidra til at brukerne påføres en passiv rolle som bidrar til å opprettholde behovet for kommunal hjelp. Økt medvirkning bidrar til mestring, motivasjon og verdighet. Reell innbygger- og brukermedvirkning er avgjørende for å utvikle bærekraftige løsninger.

Samarbeid

I et tjenesteperspektiv er fragmenteringen av ansvar og manglende koordinering av tjenestene en utfordring for å kunne gi effektive og gode tjenester. Både i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og i andre organisasjoner viser det seg at enkelte tilbud er overlappende. Bedre samarbeid og koordinering gir mer treffsikkert og helhetlig tilbud til brukeren.

5.1.1 Hovedgrep for å møte kommunens hovedmål og utfordringer

Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hovedgrepene for bistand og omsorg. Tjenestene skal forebygge og redusere behov for helse- og omsorgstjenester, og samtidig tilby effektive tjenester til de som har behov for hjelp.

Forebygging og tidlig innsats, mestring og selvhjulpenhet, samt effektive tjenester er felles hovedgrep for hele velferdsområdet. Felles satsing skal sikre et helhetlig tilbud til innbyggerne, bidra til økt samarbeid mellom sektorer, samt tydeliggjøre sammenhenger og bedre overganger fra tilbud til barn og unge til tilbud til voksne.

Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring

Som i tidligere år økes de økonomiske rammene for å kompensere for flere eldre innbyggere og veksten blant yngre brukere. Samtidig skal tidligere vedtatte effektiviserings- og omstillingstiltak gi betydelig innsparing i handlingsprogramperioden. Tjenestetildelingen skal fortsatt sikre lovpålagte og forsvarlige tjenester.

Både økonomiske begrensninger og begrensninger i tilgjengelig arbeidskraft kan medføre store utfordringer i fremtiden. Sektoren har tre hovedgrep for å sikre bærekraftige tjenester.

Forebygging og tidlig innsats

Arbeidet overfor risikogrupper og grupper som allerede har et helseproblem, foregår innenfor helsetjenesten, som forebyggende og helsefremmende arbeid. Rådmannen vil videreføre arbeidet med å samordne lavterskeltilbud og gjøre tilbudet tydelig og tilgjengelig for innbyggere. Friskliv og mestrings-tilbud og tverrfaglig innsats rettes mot de grupper som trenger det mest og tilbudene som videreføres skal ha dokumenterbar effekt.

Rådmannen vil i perioden styrke innsatsen for å forebygge barnefattigdom, med særlig vekt på innsats og tiltak i Nav. Nav Bærum skal delta i et nasjonalt forsøk for å prøve ut en oppfølgingsmodell rettet mot lavinntektsfamilier. Arbeid og/eller aktivitetstilbud innen aktuelle tjenenesteområder i sektor Bistand og omsorg styrkes.

Økt mestring og selvhjulpenhet

I sektor Bistand og omsorg handler økt selvhjulpenhet og mestring om å gi innbyggerne økt livskvalitet ved at de i større grad kan klare seg selv, og samtidig redusere behovet for tjenester. Når behovet for tjenester oppstår, skal tjenestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til å få tilbake hele eller størst mulig del av funksjonsnivået som er tapt. Tildelingspraksis og arbeidsmetoder som vektlegger brukerens egen mestring og selvhjulpenhet, forsterkes.

Tjenestene skal bidra til at innbyggere med pleie- og omsorgsbehov skal kunne bo lengst mulig hjemme. Demensomsorg, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring er sentrale satsingsområder.

Effektive tjenester

Kravet om effektive tjenester gjelder både for de tjenester kommunen selv utfører, og de tjenester kommunen kjøper av private utførere. Effektive tjenester forutsetter riktig sammensetning av tjenester. Samordning av tjenester, og tydelige og tilgjengelige tilbud, skal gi effektive tilbud for brukere, og erfaring viser at dette også er effektiv for drift.

Bruk av digitale løsninger og ny teknolog skal bidra til effektive tjenester. Rådmannen vil øke besparelsen beregnet i handlingsprogrammene for 2014–2017 og 2016–2019 om bruk av velferdsteknologi som reduserer behov for våkne nattvakter.

Rådmann vil gjennomføre betydelige investeringer i større bygg og i mer robust struktur innen heldøgns omsorg. Omlegging av Husbankens tilskuddordninger fører til at erstatningsplasser for umoderne og uhensiktsmessige plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester er prioritert, og realisering av enkelte prosjekter søkes forsert.

Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban

Rådmannen viderefører arbeidet med formålstjenlige og arealeffektive bygg, som en vesentlig satsing i en balansert samfunnsutvikling og en klimaklok kommune.

Lokalisering av kommunale boliger er viktige elementer i en balansert samfunnsutvikling. Rådmannen vil vektlegge en spredning av kommunale boliger, og samtidig jobbe med gode bomiljøer og inkluderende lokalsamfunn. Kommunen satser stort på samferdsel, utbygging og utdanning, og på forebygging og tidlig innsats. Felles for disse satsinger er at de sammen og hver for seg bidrar til et mer klimavennlig samfunn. Folkehelsearbeidet er en innsats for å opprettholde, bedre og fremme folks helse. Helseatferd betegnes som atferd som kan forbedre eller opprettholde livsstil, helse og levekår. Mangelfull eller dårlig helseatferd har ofte betydning for livsstil og levekår, og helseatferd og klimaatferd vil dermed påvirke hverandre.

En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft

Både økonomiske begrensninger og begrensninger i tilgjengelig arbeidskraft kan medføre store utfordringer i fremtiden innen sektor Bistand og omsorg. Dette forutsetter evne og vilje til å tenke nytt. Rådmannen vil satse videre på digitale løsninger og velferdsteknologi. Bruk av velferdsteknologi økes på områder hvor det kan oppnås effektiviseringsgevinster og forbedret kvalitet.

Dialog og medvirkning for bedre løsninger

Det offentlige kan ikke dekke alle behov alene, det forutsettes arbeidsdeling. Bedre løsninger finner vi først og fremst ved medvirkning. Fremtidens velferdstjenester skapes i samarbeid med innbyggere, brukere, frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og næringsliv. Områderettet innsats, utstrakt samarbeid med frivillige aktører og sosialt entreprenørskap samt utvikling av helsefremmende lokalsamfunn er grep som skal bidra til et inkluderende og mangfoldig bærumssamfunn.

5.2 Pleie og omsorg

Programområdet omfatter fem resultatområder: 234 aktivisering av eldre og funksjonshemmede, 261 institusjonslokaler (FDVU), 253 pleie/omsorg/hjelp i institusjon, 254 pleie/omsorg/hjelp i hjemmet og 256 akutthjelp i helse- og omsorgstjenester.

5.2.1 Innledning

Sentrale tjenester innen programområdet er seniorsentrene, hjemmebaserte tjenester og bo- og behandlingssentre med langtids- og korttidsplasser og dagaktivitetsplasser for eldre. Hjemmebaserte tjenester yter pleie- og omsorgstjenester til alle aldersgrupper og omfatter ambulerende tjenester og boliger med heldøgnsbemanning for eldre. I tillegg kommer dagtilbud og boliger med og uten heldøgnsbemanning for mennesker med utviklingshemming. Området inkluderer også tilbud av ulike avlastningstjenester, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse.

5.2.2 Status Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Nedenfor kommenteres kun de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRA- og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg som ble behandlet i hovedutvalget for bistand og omsorg våren 2017 (møte 5.4.2017, sak 027/17). Virksomhetsanalysen oppdateres årlig.

KOSTRA-tallene for 2015 viser at Bærum fortsatt ligger over gjennomsnittet av ASSS-kommunene hva gjelder netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester per innbygger. Produksjonsindeksen (ASSS) viser at kommunen i 2015 produserte 1,3 prosent mer tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, men brukte hele 6,4 prosent mer ressurser enn ASSS-snittet. I forhold til gjennomsnittet for kommunene i ASSS-nettverket har Pleie og omsorg i Bærum 4,8 prosent lavere effektivitet. Effektiviteten har nærmet seg ASSS-snittet, og dette skyldes at korrigerte utgifter har gått ned.

Prognosene for 2017 har vist at utgiftsnivået er over budsjettet. Dette skyldtes både for høye utgifter i den løpende driften og manglende effekt av vedtatte kutt. Rådmannen arbeider systematisk for å få kontroll på utgiftene og for å sørge for at et eventuelt merforbruk i 2017 blir minimert. Dette er avgjørende for at 2018-budsjettet skal kunne nås.

5.2.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Tiltak for økt mestring og selvhjulpenhet

Arbeidet med å redusere behovet for kommunale tjenester må videreføres, gjennom blant annet å prioritere tildelingspraksis og arbeidsmetoder som vektlegger brukerens egen mestring og selvhjulpenhet. Hverdagsrehabilitering videreføres som metode, og tildelingspraksis skal i større grad legge vekt på hverdagsmestring. Mestrings- og motivasjonskonsept med tilrettelagte treningstilbud tilbys ved omsorgsboliger og dagaktivitetssentre. Pleie og omsorg har på dette området et aktivt samarbeid med Bærum frisklivs- og mestringssenter.
Målrettet bruk av teknologi vil øke muligheten for mestring og selvhjulpenhet. Bruk av velferdsteknologi på områder hvor det kan oppnås forbedret kvalitet og effektiviseringsgevinster, må økes.

Tilpasning av tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemming

Det er i neste tiårsperiode forventet opp mot en dobling i antall tjenestemottakere. I Bærum får en større andel av mennesker med utviklingshemming tilbud utenfor foreldrehjemmet enn gjennomsnittet for ASSS. Det vil være vanskelig for kommunen å møte økningen i brukergruppen i årene som kommer med samme nivå på døgnbemannet tjenestetilbud. Gjennomsnittskostnadene per bruker er også høye i Bærum. Dette er en ekstra stor utfordring sett opp mot den sterke vekst i tjenestemottakere, noe som tilsier at ressursbruken må reduseres. Et viktig element i dette er å avvikle små ressurskrevende enheter og øke størrelse på boliganleggene. Rådmannen har også iverksatt en gjennomgang av tildelingspraksisen sammenlignet med andre kommuner.

Etablere en mer robust struktur på tjenestetilbudet

Et bærekraftig tjenestenivå (omfang av ytelser) og struktur på tjenestetilbudet, innebærer blant annet at forholdet mellom institusjon, omsorgsbolig og ambulerende hjemmebaserte tjenester, justeres for å tilpasse virksomheten til endrede økonomiske rammer. Det er viktig å basere endringene på faktiske erfaringer og best mulig analyse og kunnskap om både den økonomiske effekt og om hvilke konsekvenser endringene vil ha for brukerne. Teknologi vil være et viktig verktøy for å øke produktivitet og kvalitet på tjenestene. Dette gir grunnlag for nye analyser av dagens driftsenheter og driftskonsepter med tanke på en effektiv drift. Tjenesteprofilen vil kunne endres for i enda større grad å kunne støtte opp rundt innbyggernes mestring og for å sikre bærekraftige pleie- og omsorgstjenester i fremtiden.

Dialog og arbeidsdeling

I årene som kommer endres demografien slik at behovet for tjenester innen bistand og omsorg vil øke. Det medfører økte krav til styring og ressursutnyttelse itjenestene, og det vil være behov for en tydeligereavgrensning av hva som skal være kommunale oppgaver. En bærekraftig arbeidsdeling mellom kommunen og sivilsamfunnet kan bare skapes gjennom dialog med brukere og innbyggere.

Et konkret eksempel på brukerinvolvering er Unikt-konseptet (modell for bo- og behandlingsentre utformet slik at beboerne skal ha mulighet til å leve individuelt tilpassede liv med økt selvbestemmelse og aktivitet) som vil bidra til å styrke og utvikle brukermedvirkning og dialog i kommunens bo- og behandlingssentre. Sammen med brukere og pårørende skal ledelse og ansatte ved hvert sykehjem sørge for felles tiltak som bidrar til økt trivsel og livskvalitet.

Kommunen skal sørge for best mulige overganger fra avlastningstjenestene og barneboligene ved å benytte kunnskap fra Brobyggerprosjektet (et prosjekt for utvikling av mer helhetlige tjenester for mennesker med utviklingshemming).

Tenke langt og handle nå – investeringer

Tenke langt – handle nå betyr stort fokus på å gjøre investeringer som kan sikre en god og rasjonell drift av tjenester i fremtiden. Av de viktigste investeringene som ferdigstilles i handlingsprogramperioden er:

  • Lindelia bo- og behandlingssenter med 131 plasser
  • Dønskveien 39–47, bofellesskap for mennesker med demens (landsbykonsept) med 158 plasser
  • rehabilitering og utvidelse av to eksisterende omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming
  • flere nye omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming
  • utskifting av seks pasientvarslingsanlegg

Vedtak i hovedutvalgssak BIOM 98/16, 16.11.16 Behov for plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester, innebærer at kommunens plantall er 22 plasser per 100 innbygger over 80 år. Behovet kan splittes i langtidsplasser for personer med demens og korttidsplasser.

Satsing på demensomsorg fortsetter i handlingsprogramperioden. Det gjelder både kompetanseheving, fysisk tilrettelegging av plasser, avlastning og utforming av tjenestetilbud. Bofellesskap for mennesker med demens (landsbykonsept) planlegges realisert i nytt anlegg med 158 plasser på Dønski. Den fysiske utformingen planlegges langt på vei slik det er gjennomført i Nederland. Det arbeides med et driftskonsept tilpasset norske forhold. Det er lagt til grunn for arbeidet at løsningen som velges, skal gi et bedre tilbud til brukerne, samtidig som driftskostnadene reduseres i forhold til et tradisjonelt institusjonstilbud. Også de øvrige investeringene i institusjonsplasser vil i denne handlingsprogramperioden erstatte umoderne og lite hensiktsmessige institusjoner og gi nye plasser tilpasset morgendagens standard, teknologiløsninger og brukerbehov.

Behovsanalysen viser at kommunen har behov for å øke antall boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming. Samtidig med volumøkning er det nødvendig å sikre tilrettelagte bygg som gir effektiv drift.

Teknologi vil være et viktig verktøy for å øke produktivitet og kvalitet på tjenestene og i tillegg både gi trygghet og redusere behovet for hjelp. Teknologi kan bidra til å redusere behovet for tjenester og til å effektivisere tjenesteyters arbeidsprosesser.

Nærmere omtale av de enkelte investeringene finnes i investeringskapitlet, kapitel 8.

Klimaklok kommune

De arealene vi ikke bygger, er de mest klimavennlige. Nye investeringer er delvis knyttet til nødvendige erstatninger av små, umoderne og lite hensiktsmessige bygg. Nybygg etableres som større enheter med tilbud til flere brukere i samme bygg. Dette gir muligheter for økt arealeffektivitet og vesentlig høyere standarder for energieffektivitet enn tilfellet er for de bygg som erstattes.
Pleie og omsorg har positive erfaringer med byttet til nullutslippsbiler og ser frem til videre utskifting av fossile biler. Bærum storkjøkken bidrar til god utnyttelse av råvarer med minimalt matsvinn. Utkjøring av middag til hjemmeboende og transport av kolonialinnkjøp for brukere koordineres, og ruteplanleggingen er optimert for lavest mulig ressursbruk.

Samarbeid og avhengigheter på tvers

Pleie og omsorg er avhengig av samarbeid med andre kommunalsjefsområder for å oppnå sektorens hovedgrep. Størst avhengighet er det til Eiendom, DigIT og Helse og sosial i forhold til driftseffektive og klimakloke bygg, velferdsteknologi og teknologisk infrastruktur, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering.

5.2.4 Endringer drift

5.2.4.1 Demografikompensasjon

1. Oppdatert beregnet demografikompensasjon

For å kompensere for endring i folketall og alderssammensetning økes demografikompensasjonen med 24,7 millioner kroner fra 2017 til 2018, og den er beregnet til å øke til 108 mill. i 2021.

Modellen for demografikompensasjon er oppdatert med nye befolkningsprognoser, regnskapsdata og gjeldende dekningsgrader i institusjoner og hjemmetjenester. Med utgangspunkt i nåværende kvalitet og omfang på tjenestene, er det kun direkte kostnader til brukerrettede tjenester som påvirkes av demografiendringer som er medregnet i modellen. Demografikompensasjonen vil gi samme behovsdekning som i dag.

5.2.4.2 Nye og endrede merbehov

2. Korrigert behov for nye boliger til yngre brukere

I tråd med vedtatte føringer gjøres det årlig en skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet til yngre brukere. Beregningen bygger på faktiske tall etter dialog og samarbeid med brukere og pårørende. Modellen oppdateres årlig med ny kunnskap om brukere og planlagt ferdigstillelse av omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming i investeringsplanen for perioden. I forhold til Handlingsprogram 2017–2020 er det i 2018 beregnet halvårseffekt for bosetting av 22 brukere i omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming. I 2019 er det beregnet halvårseffekt for 12 nye brukere og helårseffekt for 5 nye brukere. I 2020 er det beregnet helårseffekt av 8 nye særlig ressurskrevende brukere i tillegg til 12 nye ordinære brukere. I 2021 er det beregnet 12 nye brukere. I tråd med planlagt tiltak for redusert enhetskostnad er det lagt til grunn en enhetskostnad på 0,95 mill. per bruker for ordinære leiligheter, og 1,7 mill. for særlig ressurskrevende brukere.

3. Bærum kommunale dagtilbud

Ved Bærum kommunale dagtilbud er det i perioden 2018–2021 en økning i antall brukere som bor i foreldrehjemmet. Det er derfor behov for å øke ressursene ved Bærum kommunale dagtilbud slik at det legges til rette for at brukerne kan bo lengst mulig i foreldrehjemmet. Bærum kommunale dagtilbud har en målrettet innsats med fokus på ADL-ferdigheter (opplæring i dagliglivets gjøremål), slik at brukerne er mest mulig selvhjulpne når de flytter i egen bolig.
Tiltaket bidrar til effektive tjenester og økt mestring og selvhjulpenhet.

4. Vederlag for institusjonsplass

Vederlagene har i mange år hatt en realvekst per institusjonsplass, fordi nye beboere på institusjon har hatt høyere pensjoner enn tidligere beboere (lengre yrkesaktivt liv bak seg, høyere pensjonsgrunnlag). Basert på tidligere års erfaringer har budsjettet forutsatt fortsatt realvekst. Vederlagsinntektene for langtidsopphold i institusjon har de senere årene flatet ut, og budsjettet er ikke nådd. Det har i 2016 vært en gjennomgang av vederlagsinntektene, men det er ikke avdekket noe med de interne rutinene som forårsaker inntektssvikten. Dersom budsjettkravet for vederlagsinntekter skal opprettholdes, må andre kostnader reduseres for å kompensere for inntektssvikten. Dette betyr at årsverk i tjenesten må reduseres. Rådmannen vil gjennomføre en analyse av inntektsdata for relevante aldersgrupper for å belyse årsaker til inntektssvikten og skape bedre prognosegrunnlag for vederlagsinntekter. Økningen i vederlagsinntekter i 2016 var null prosent fra 2015. I Økonomimelding 1 2017 ble reduserte vederlagsinntekter kompensert i budsjettrammen for 2017 med 7,7 mill. Rådmannen foreslår at det fortsatt kompenserer for reduserte vederlagsinntekter i budsjettrammen for handlingsprogramperioden.

5. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Det er en sterk økning i antall BPA-brukere, og gjennomsnittlig antall timer per bruker øker. Antallet øker mest i aldersgruppen 18–50 år. Fra januar 2013 til våren 2017 har antall brukere økt fra 93 til 145, en økning på 56 prosent. Utgiftene totalt sett har økt med 89 prosent, og utgiftene per bruker med 29 prosent. Antall mottakere er ikke veldig høyt, i 2016 mottok 129 brukere (gjennomsnitt for året) tjenester for 73,5 millioner kroner. Dette gir en enhetskostnad på cirka 575 000 kroner.

BPA ble rettighetsfestet 1.1.2015, og som en konsekvens fikk kommunen gjennom statsbudsjettet 2015 og 2016 en samlet rammeøkning på 11,8 millioner kroner. I Økonomimelding I 2016 ble budsjettrammen til Pleie og omsorg økt med 11,8 mill. til BPA. Selv med et styrket budsjett ble merforbruket i 2016 11 mill.

I tråd med vedtatte føringer gjøres det årlig en skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet til yngre brukere. Behovet for budsjettmidler til BPA dekkes ikke gjennom demografimodellen, og det er nå nødvendig å beregne budsjettbehov for BPA. Utgiftsveksten har et stort avvik fra budsjettrammen, og Rådmannen foreslår å styrke rammen for å opprettholde dagens tjenestenivå. I Økonomimelding I 2017 ble 2017-budsjettet styrket med 13,6 millioner kroner. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet i handlingsprogramperioden med ytterligere 10,4 mill. ut over det som ligger i budsjettrammen for 2017.

Den sterke veksten er svært utfordrende for kommunen, som allerede ligger høyere enn øvrige ASSSkommuner i ressurser brukt for mennesker med utviklingshemming. Rådmannen vil innhente ekstern bistand til å gjennomføre en sammenligning av Bærum kommunes tildelingspraksis og tjenesteutmåling med andre kommuners praksis.

6. Merbehov institusjon

Institusjonstjenesten har de siste årene hatt et merforbruk i forhold til vedtatt budsjettramme. Noen vedtatte tiltak har vært og er forsinket. Dette gjelder tiltak knyttet til redusert nattbemanning, som er forsinket grunnet fremdriften i installasjon av pasientvarslingsanlegg. Vedtatt reduksjon i antall støttepersonell tar vesentlig lenger tid, ettersom det ikke er startet en nedbemanningsprosess, kun gjennomført ved naturlig avgang. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre og man ikke lykkes med omplassering, kan det bli nødvendig med nedbemanning. Rådmannen vil vurdere andre reduksjoner i støttepersonell enn de vedtatte. Dette for å oppnå vedtatt effekt tidligere. Rådmannen vil også redusere bruken av ekstrahjelp og vikarer. Dette brukes i dag i større grad enn det er budsjettmessig dekning for.

Innsparing ved effektivisering av dagsenterbussene har vist seg ikke å kunne gjennomføres. Det har vært forsøkt å redusere antall busser i samarbeid med BK transport. Dette førte til lengere kjøretid for bruker og kortere tid på dagaktivitetssenter. Forsøket ble derfor avsluttet.

Rådmannen har igangsatt en gjennomgang av ressursbruk i institusjonstjenesten for å sikre mer effektiv ressursbruk.

5.2.4.3 Nye og endrede innsparinger/mindrebehov

7. Velferdsteknologi – redusere behovet for våkne nattvakter

Pleie og omsorg øker besparelsen beregnet i handlingsprogrammene for 2014–2017 og 2016–2019 innen bruk av velferdsteknologi for å redusere behovet for våkne nattvakter. Gjennomføringen av tidligere vedtatte tiltak er forsinket grunnet forsinket fremdrift i installasjon av pasientvarslingsanlegg. Det installeres nå flere pasientvarslingsanlegg enn det som lå til grunn for tidligere vedtatte innsparinger, og nattbemanningen kan reduseres ved ytterligere to bo- og behandlingssentre.

Tiltaket skal bidra til mer effektive tjenester og lavere enhetskostnad.

For beboerne er konsekvensen av tiltaket at de kan sove uforstyrret gjennom natten, sensorer vil varsle dersom de trenger bistand. For den kommunale driften betyr tiltaket et redusert behov for ansatte på natt. Ansatte kan måtte endre sin arbeidstid fra natt til dag/kveld, eller bytte arbeidsplass dersom det totalt sett er ledige årsverk i tjenesten. Hvis ikke må det igangsettes en nedbemanningsprosess. Risikoen er i hovedsak knyttet til forsinkelser i installasjonen av pasientvarslingsanleggene.

8. Kolsås bo- og behandlingssenter

Beregnet besparelse i Handlingsprogram 2017–2020 var knyttet til avvikling av Kolsås bo- og behandlingssenter. Effekten videreføres ett år, da de 28 plassene ikke blir erstattet før Lindelia bo- og behandlingssenter er innflyttingsklart høsten 2020.

9. Reduksjon, 32 langtidsplasser på Dønski

To avdelinger ved Dønski bo- og behandlingssenter, med totalt 32 langtidsplasser, er i handlingsprogrammet for 2016–2019 vedtatt erstattet når bofellesskap for mennesker med demens (landsbykonsept) er ferdigstilt. Rådmannen foreslår å fremskynde avviklingen med to år. Innsparingen er estimert til 0,1 millioner kroner per plass (forskjell i utgiftsnivå mellom det å bo i et bo- og behandlingssenter og det å få ambulerende tjenester i eget hjem). Dønski bo- og behandlingssenter er kommunens eldste bo- og behandlingssenter, og er bygningsmessig ikke i tråd med dagens standard.

Dette tiltaket vil, sammen med tiltak 11 og 12, gi en liten reduksjon i dekningsgrad for plasser med heldøgns omsorg for eldre (dekningsgrad er antall plasser i prosent av antall innbyggere på 80 år og eldre), og innebærer at tjenester gis på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Dekningsgraden vil likevel være over målet på 22 prosent i hele handlingsprogramperioden:

Beboere må flytte til et annet bo- og behandlingssenter. Ansatte må bytte arbeidsplass dersom det totalt sett er ledige årsverk i tjenesten. Dersom omplassering ikke lykkes, kan tiltaket føre til nedbemanning. Det er liten risiko for at tiltaket ikke kan gjennomføres.

10. Tryggere hverdag

Trygghetspakken Tryggere hverdag omfatter digitalisering av den gamle trygghetsalarmen, samt nye tjenester som brann- og røykvarsling, bevegelses- og fallsensor og elektronisk lås (e-lås). I tillegg gir kontrakten som er inngått med Telenor Objects, mulighet for lokaliseringstjenester (GPS) og annen velferdsteknologi, blant annet elektronisk medisineringsstøtte. Leverandøren leverer teknisk drift, responssentertjenesten og utrykningstjenesten.

Tiltaket skal bidra til økt mestring og selvhjulpenhet og lavere behov for tjenester høyere oppe i omsorgstrappen. Tryggere hverdag bidrar også til å redusere indirekte tid i hjemmebaserte tjenester og fører til mer effektive tjenester.

Beregnet selvkost øker fra 305 kroner per måned i 2017 til 404 kroner per måned i 2018-kroner. Innenfor denne selvkostberegningen er det inkludert trygghetsalarm, brann- og røykvarsling, bevegelsessensorer og e-lås. Kostnadene til et relativt lite antall brukere som forventes å benytte bevegelsessensorer, foreslås belastet alle brukere av trygghetsalarm. I beregningen utgjør dette 5 kroner per måned per trygghetsalarmbruker. Kostnadene til e-lås er 89 kroner per måned.

Brukeren får en trygghetspakke med flere trygghetsskapende teknologier enn i dag. Dette vil medføre en økt kostnad for brukeren. For ansatte vil trygghetspakken Tryggere hverdag innebære en endring av arbeidsprosesser.

11. Reduksjon, tre trygghetsplasser

Rådmannen forslår å redusere budsjettrammen med tre trygghetsplasser, fra ni til seks plasser. Trygghetsavdelingen ved Solvik bo- og behandlingssenter består av seks rom som i perioder med høyt belegg kan benyttes som dobbeltrom. En reduksjon fra ni til seks trygghetsplasser ville for 2016 gitt en gjennomsnittlig beleggsprosent på 88 prosent. Enkelte dager/perioder kan det være overbelegg, men da kan dobbeltrom benyttes.

Tiltaket innebærer at behovet dekkes med lavere kostnader.

På lik linje som i dag vil brukere måtte dele rom dersom det er over seks brukere samtidig på trygghetsavdelingen. Dersom omplassering av ansatte ikke lykkes, kan tiltaket føre til nedbemanning. Det er liten risiko for at tiltaket ikke kan gjennomføres.

12. Reduksjon, fire mottaksplasser

Rådmannen foreslår å avvikle fire mottaksplasser ved Solvik bo- og behandlingssenter. Totalt er det 10 mottaksplasser i institusjonstjenesten. Reduksjon fra 10 til 6 mottaksplasser ville for 2016 gitt en gjennomsnittlig beleggsprosent på 136 prosent. Mottaksplassene på Dønski er lokalisert sammen med 15 kommunale akutte døgnplasser (KAD). Beleggsprosenten på KAD-plassene for 2016 var 61 prosent. Ved for lav kapasitet på mottaksplassene vil tilgjengelige KAD-plasser kunne benyttes som mottaksplasser. Dersom det enkelte dager ikke er tilgjengelig kapasitet, vil kommunen måtte betale for utskrivningsklare pasienter. Dette vil likevel være rimeligere enn å opprettholde dagens kapasitet på mottaksplasser. Dekningsgraden reduseres, men er fremdeles i tråd kommunens mål. De fire mottaksplassene som avvikles, må holdes ledige for at effekten skal oppnås.

Tiltaket innebærer at behovet dekkes med lavere kostnader.

Brukere blir ivaretatt i kommunen eller på sykehuset. Ansatte må bytte arbeidsplass dersom det totalt sett er ledige årsverk i tjenesten. Dersom omplassering ikke lykkes, kan tiltaket føre til nedbemanning. I perioder med stor etterspørsel etter institusjonsplasser kan det bli utfordrende å holde fire plasser ledig selv om budsjettet for disse er tatt bort.

13. Bofellesskap for mennesker med demens (landsbykonsept)

Tiltaket som ble vedtatt i Handlingsprogram 2016–2019 baserte seg på en ferdigstillelse i 2018–2019. Innsparingen var basert på beregninger som viste av drift av en plass i landsbykonseptet vil koste omkring 20 prosent mindre enn en ordinær sykehjemsplass. Dette tilsvarer omkring 18,7 millioner kroner per år, og denne effekten vil kunne tas ut når landsbykonseptet er ferdigstilt og i drift. Investeringsprosjektet er forsinket og er nå planlagt ferdigstilt sommeren 2020. Det vil si at vi først kan ta ut effekt når konseptet er i full drift i 2021.

14. Nattbemanning institusjonstjenesten, Lindelia

I Handlingsprogram 2017–2020 ble det vedtatt en innsparing på to nattvakter ved flyttingen av Kolsås bo- og behandlingssenter og Berger bo- og behandlingssenter til Lindelia bo- og behandlingssenter fra 2020, grunnet byggets utforming og pasientvarslingssystem. Prosjektet er forsinket og er planlagt ferdigstilt sommeren 2020. Det er først mulig å ta ut effekten når bygget er ferdigstilt.

5.2.4.4 Prisendringer

Rådmannen foreslår å endre egenbetalingen, jamfør tiltak 10 Tryggere hverdag. Den gamle trygghetsalarmen vil bli erstattet med trygghetspakken Tryggere hverdag og GPS. Trygghetspakken inkluderer flere tjenester, se forklaring i tiltak 10 Tryggere hverdag. Prisen for både trygghetspakken og GPS er satt til selvkost. Prisene er oppgitt i prislisten (henholdsvis 404 kroner og 232 kroner).

Rådmannen forslår å øke prisene ved Emma Sansehus Prisene for enkeltbillett og familiebillett har vært uendret siden 2015. Det foreslåes å øke enkeltbillettene med 5 kroner (voksne fra 100 kroner til 105 kroner, barn, pensjonister og funksjonshemmede fra 70 kroner til 75 kroner) og 10 kroner for familiebillett, fra 340 kroner til 350 kroner. Leieprisene har vært uendret fra 2016. Det foreslåes å øke prisene fra 1 300 kroner til 1 350 kroner for leie på hverdager og fra 1 500 til 1 550 kroner på lørdager.

5.2.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 32 Pleie og omsorg

Tabeller i PDF (pdf)

5.3 Helse og sosial

Området Helse og sosial omfatter tjenester innenfor fem ulike programområder:

  • Programområde 32 Pleie og omsorg – tre resultatområder: 234 aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 253 helse og omsorgstjenester i institusjon og 254 helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende.
  • Programområde 33 sosialtjeneste og bolig – åtte resultatområder: 276 kvalifiseringsprogrammet, 242 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 265 kommunalt disponerte boliger, 281 økonomisk sosialhjelp, 243 tilbud til personer med rusproblemer, 283 bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig, 273 kommunale sysselsettingstiltak og 275 introduksjonsordningen.
  • Programområde 36 Kommunehelse – to resultatområder: 233 annet forebyggende helsearbeid, og 241 diagnose, behandling, rehabilitering.
  • Programområde 22 Grunnskole – ett resultatområde: 213 voksenopplæringen. 
  • Programområde 27 Barnevern – ett resultatområde: 252 barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet.

5.3.1 Innledning

Kommunalområdet Helse og sosial består av psykisk helse, rus, bolig, legevakt, krisesenter, folkehelsekontor, helsetjenesten ved Ila fengsel, friskliv og mestring, seniorsentrene, flyktninger, tilrettelagt arbeid, ergo- og fysioterapi/rehabilitering, sosialtjenesten i Nav, botiltak for enslige mindreårige flyktninger og voksenopplæringen. Tjenestene ivaretar innbyggernes behov for helse- og sosialtjenester og retter seg mot hele befolkningen og spesielle målgrupper.

Kommunens øyeblikkelig hjelp-tilbud skal fremstå samordnet og koordinert. «En legevakt for alle men ikke for alt» er den overordnede føringen for Asker og Bærum legevakt. Rådmannen vil i handlingsprogramperioden iverksette tiltak for å optimalisere håndteringen av pasienter for øyeblikkelig hjelp. Dette gjelder både Asker og Bærum legevakt og fastlegetjenesten.

Rådmannen vil satse på en ny og forsterket innsats innen psykisk helse og rus. Det er spesielt behov for å trappe opp innsatsen innenfor oppfølgingstjenestene og skape et samordnet og tydelig tilbud for innbyggerne. Dette for å sikre tidlig innsats, fleksible tjenester og arbeid med hverdagsmestring.

Økningen i bosetting av flyktninger de siste to årene har aktualisert behovet for å samordne kommunens tilbud til flyktninger og stilt nye krav til kommunens arbeid med inkludering. Arbeidet med samordning av tilbudene til flyktninger videreføres i planperioden for å øke gjennomføringskraften og gi mer effektive tjenester.

5.3.2 Status

Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Nedenfor kommenteres de viktigste trendene i KOSTRA-tallene for 2015. En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg som ble behandlet i Hovedutvalg for bistand og omsorg våren 2017 (møte 5.4.2017, sak 027/17). Virksomhetsanalysen rulleres våren 2018.

Sosiale tjenester

På de aller fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen for 2015 ligger Bærum lavest, under eller nært gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette har vært gjeldende over tid og henger sammen med de sosioøkonomiske forholdene i kommunen. Tallene viser imidlertid at Bærum har hatt en høyere vekst hva gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Denne utviklingen er også gjeldende for 2016-tallene, hvor det har vært en økning i både andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og i stønadslengden.

Kommunehelse

KOSTRA-tallene viser at Bærum fortsatt bruker mest penger per innbygger til kommunehelsetjenester. Imidlertid er veksten i Bærum lavere enn for gjennomsnittet av ASSS-kommunene, slik at kommunen nærmer seg gjennomsnittet. Denne trenden er også gjeldende for 2016-tallene.

5.3.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Økt mestring og selvhjulpenhet

Tjenestene skal medvirke til at den enkelte selv i størst mulig grad skal kunne mestre egen livssituasjon. Bruk av velferdsteknologi skal også bidra til dette. Hverdagsmestring innføres som metode og tankesett i alle tjenestene og vektlegges i forsterket grad innen psykisk helse. Resultatene skal følges tett og måles.

Forebygging og tidlig innsats

Satsing på forebygging og tidlig innsats samt samordning av lavterskeltilbud videreføres i handlings programperioden, særlig innenfor psykisk helse. Dette vil kreve nye arbeids- og samarbeidsformer, som sikrer god tverrsektoriell medvirkning. For å få til dette kreves en tydeligere presisering av hva som er tidlig innsats og behov, og kunnskap om hvilke tiltak som har dokumentert effekt. Nytt tjenesteområde Friskliv og mestring videreutvikler og styrker sitt arbeid med tverrfaglig forebyggende innsats.

Kommunalt øyeblikkelig hjelp-ansvar – legevakt og fastleger

Kommunen vil benytte innovative og fremtidsrettede tekniske løsninger i tråd med kommunens digitaliserings strategi, for å fremskaffe gode styringsdata for oppfølging av legevakten og fastlegekontorene. Bemannings plan ved legevakten skal følge behovet, det vil si at tider på døgnet og i uken med flest øyeblikkelig hjelp-henvendelser skal bemannes deretter. Responstid på telefon skal innfris, og dette vil bli målt.

Kommunen fortsetter det gode samarbeidet med fastlegene og videreutvikler de gode samarbeidsarenaene. Det vil videre være en tett dialog og oppfølging av hvert enkelt fastlegekontor når det gjelder tilgjengelighet – åpningstider, kontortid, telefontid, responstid og digitale løsninger – samt en fortløpende vurdering av den totale fastlegekapasiteten i kommunen. Nye forskrifter med økte kompetansekrav til ansatte på legevakt inntrer fra 2018. Asker og Bærum kommuner ligger lavt i andel fastleger i vakt på legevakt. Andelen skal i handlingsprogramperioden økes, og målet er en andel på 50 prosent.

Det lages en helhetlig kommunikasjonsstrategi med mål om lett tilgjengelig og riktig informasjon til innbyggerne om hvordan de skal forholde seg ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Øyeblikkelig hjelp-behov til pasienter med rus og psykiske helseplager skal samordnes med øvrige døgnbaserte kommunale tilbud til denne gruppen. Det er i 2018 planlagt etablering av mottaksplasser og kommunale akutte døgnplasser (KAD) innen psykisk helse og rus. Parallelt pågår en samordning av lavterskel psykisk helse-tilbudet i kommunen i tråd med Handlingsprogram 2016–2019.

Arbeidsdeling, medvirkning, frivillighet og sosialt entreprenørskap

Økte forventninger og tiltagende knapphet på ressurser gjør det nødvendig å involvere flere aktører ved tilrettelegging av kommunens tjenester. Arbeidsdeling mellom kommunen og det øvrige samfunnet er en viktig forutsetning for å kunne imøtekomme fremtidens behov for tjenester. Ved utvikling og tilrettelegging av tjenestetilbud skal medvirkning og involvering vektlegges som en viktig ressurs. Det skal tilrettelegges slik at innbyggernes initiativ og engasjement blir ivaretatt.

Rådmannen vil i handlingsprogramperioden jobbe med bedre koordinering av frivillig innsats, ved en overordnet stilling for innbyggersamarbeid og frivillighet, samt frivillighetskoordinatorstillinger på flere av velferdsområdene. Helse og sosial vil utvikle et tydelig system for mottak av henvendelser fra frivillige, ildsjeler, organisasjoner, næringsliv med mer, og samtidig avklare områder hvor det kan være aktuelt med mer frivillig innsats. I tillegg skal det arbeides med å videreføre og videreutvikle medvirkning og dialog i tjenesteutviklingen, som for eksempel nabodialog i bomiljøer. Det skal også legges til rette for bruk av sosialt entreprenørskap som skal bidra til å løse utfordringer i sosiale og samfunnsmessige forhold. I tillegg er det behov for å ta i bruk større grad av involvering og medvirkning innenfor mer komplekse og krevende områder, som for eksempel psykisk helse og rusomsorg og når det gjelder andre vanskeligstilte.

Arbeid og aktivitet

Arbeid og/eller aktivitetstilbud er en vesentlig forutsetning for mestring og livskvalitet. Tilbudene skal styrkes, og det skal legges økt vekt på arbeid og aktivitet i alle tjenesteområder. Andel brukere i arbeid eller aktivitet innen psykisk helse og rus skal økes med minimum ti prosent. Det er behov for et mer samordnet og helhetlig aktivitets- og arbeidstilbud. Eksterne aktører er et viktig supplement til kommunal drift.

Fontenehus Bærum er en viktig satsing i handlingsprogramperioden, og tilbudet skal supplere eksisterende tilbud. Andre viktige innsatser er blant annet:

  • Videreføre arbeid med IPS (individuell jobbstøtte).
  • Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere ved blant annet Steget på Bjørnegård aktivitetssenter.
  • Flere oppgaver og nye arbeidsplasser på Bærum arbeidssenter, tilbudet skal omfatte flere målgrupper.
  • Frelsesarmeens Jobben og Steget ansees som et viktig supplement til kommunale tjenester, likeledes Ung i jobb, Aurora verksted og Arba. Villa Walle fremheves også som et godt utviklet og brukerstyrt tilbud.

Integrering og mangfold

Ressurser som ligger i et mangfoldig samfunn skal synliggjøres, og utfordringer knyttet til utenforskap skal forebygges. Arbeidet må sees i sammenheng med både folkehelse, frivillighet og kultur.

I 2017 er det vedtatt at kommunen skal bosette til sammen 190 flyktninger, eksklusive inntil 100 familiegjenforeninger. I denne gruppen er 15 enslig mindreårige flyktninger. Prognoser for ankomster av flyktninger til Norge er usikre og kan raskt endres.

Gjennom utviklingsarbeidet Et større vi, hvor flyktningene selv har bidratt til økt forståelse og ny innsikt, er det utviklet klare kvalitetsmål. God måloppnåelse når det gjelder andel flyktninger i arbeid og utdanning er overordnet. Og Bærum har satt seg ambisiøse mål. 60 prosent skal være i arbeid eller utdanning rett etter avsluttet introduksjonsprogram, og 70 prosent ett år etter avsluttet program. Etter fem år er målet 90 prosent.

De øvrige kvalitetsmålene skal bidra til et mer effektivt løp for flyktningene, et mer individuelt tilrettelagt kvalifiseringsløp og et forsøk med i arbeid fra dag en.

Antall plasser i botiltak for enslig mindreårige flyktninger tilpasses det reduserte bosettingsbehovet ved å slå sammen bofellesskap og redusere antall plasser i hybelfellesskap. Botiltak for enslig mindreårige flyktninger skal utvikles til en tjeneste som har fleksibel kapasitet og differensierte tilbud for å kunne møte variasjoner i bosettingsbehov.

Digital satsing skal bidra til økt selvhjulpenhet og mestring for deltakere ved introduksjonsprogrammet. Voksenopplæringssenteret har allerede gode resultater med bruk av teknologi og Ipad i språkopplæringen, og blir besøkt av andre som ønsker å lære av deres erfaringer. I 2018 inngår Voksenopplæringssenteret i Digital skolehverdag-prosjektet.

Det jobbes videre med kontinuerlig opptak på introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, samt innretting av programmet i Introtrappa for en mer effektiv gjennomstrømning av programmet. Samtidig økes fokuset på individuell tilrettelegging, gode språkferdigheter som fundament for varig tilknytning til arbeid og bedre kobling mellom flyktningens interesse for fremtidig yrkes-, språk- og arbeidspraksis. I tett samarbeid med Nav og Flyktningkontoret videreføres erfaringer med Arbeid fra dag 1. Arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet videreutvikles. Erfaringer fra nyoppstartede tiltak (forberedende voksenopplæring som bygger mot fagbrev i byggfag, i samarbeid med Rud videregående skole) og erfaringer fra andre etablerte kurs blir videreført. Målet er at deltakerne får en fastere fot inn i arbeidslivet og en varig tilknytning til arbeid.

Rett bolig til rett tid, på rett sted

De boligsosiale virkemidlene skal bidra til økt bo-evne for vanskeligstilte, og til trygge bomiljøer. Kommunen har lyktes med å innhente etterslep for velferdsboliger, og det er fremskaffet boliger i tråd med økt bosetting av flyktninger. Andel bostedløse er redusert fra 160 i 2014 til 55 i 2016. Rett bolig til rett tid og på rett sted blir en vesentlig innsats i handlingsprogramperioden. Det skal utvikles nye bo-konsepter og mindre enheter (firemannsboliger) til de mest utsatte. Av viktige boligprosjekter som skal fullføres i handlingsprogramperioden, nevnes Lindelia 41, som skal være en omsorgsbolig for brukere med store og sammensatte behov som det i dag kjøpes eksterne plasser for. Ellers legges det opp til kjøp av velferdsboliger tilpasset venteliste på dette, samt prognoser for bosetting av flyktninger i perioden. Se kapittel 8 Investeringer for nærmere omtale. Tjenestene dreies ytterligere fra boliger med fast bemanning til boliger med mer fleksibel oppfølging. Når flest mulig skal bo i egen bolig med fleksibel oppfølging, vil det være behov for en gradvis opptrapping til 24/7-tilgjengelighet i oppfølgingstjenestene.

Beboeroppfølging og tilgjengelige tjenester blir avgjørende for å kunne bidra til økt boevne og skape gode bomiljøer. Ett telefonnummer, én epost-adresse og én skranke for psykisk helse og rus innføres. Beboeroppfølgingen skal følge metodikk i tråd med Housing First og i hverdagsmestring. Strategien fra leie til eie videreføres, og det er behov for styrket oppfølging av brukere som har fått innvilget startlån. Andel brukere som får innvilget startlån og fremskaffer bolig, skal øke med ti prosent. Brukerne skal gis anledning til å kjøpe kommunal bolig når dette er hensiktsmessig. Andelen flyktninger som fremskaffer boliger selv på det private markedet, skal opprettholdes.

Det er i 2017 igangsatt et prosjekt i Skytterdalen. Det legges blant annet opp til opprustning og oppfriskning av innvendige og utvendige arealer, medvirkningsprosesser for beboere, frivillig innsats og sosialt entreprenørskap. Visjonen er å skape et bomiljø beboerne kan være stolte av. Planer konkretiseres i samarbeid med beboere og vil bli gjennomført i 2018. Skytterdalen inngår som ett av flere nærmiljøer hvor man ser nærmere på en tverrfaglig områderettet innsats.

Velferdsteknologi og digitale tjenester

Fremtidige bærekraftige tjenester krever en omlegging av hvordan kommunen tilrettelegger og tilbyr sine tjenester. Det handler om endringer hvor bruk av velferdsteknologi og digitale tjenester vil være viktige faktorer. Det er behov for å tilføre ny kunnskap og implementere digitale og teknologiske løsninger som kan bidra til økt mestring og selvhjulpenhet for brukerne. Dette vil skape effektive tjenester. I tillegg vil helsepersonell få frigjort ressurser til de pasientene som trenger det mest.

Det skal i handlingsprogramperioden gjøres forsøk med bruk av virtuell boligoppfølging etter modell fra Århus kommune. Videre skal hjelpemiddelutlånet sees i sammenheng med velferdsteknologi og tjenesteområdet Psykisk helse og rus skal prøve ut nye teknologiske løsninger.

I planperioden legges det en digital utviklingsplan i samarbeid med DigIT i tråd med kommunens digitaliseringsstrategi, herunder en vurdering av eksisterende og nye fagsystemer, utprøving av automatiske søknads prosesser, flåtestyring av bilpark og digital kollegavarsling. Digitale innbyggertjenester i Nav utvikles gradvis i samarbeid med flere andre kommuner, KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Folkehelse og klima

Kommunen satser stort på samferdsel, utbygging, utdanning og innenfor helse og sosial blant annet på forebygging og tidlig innsats. Felles for disse satsinger er at de sammen og hver for seg bidrar til et mer klimavennlig samfunn.

I denne sammenheng er folkehelsearbeidet en innsats for å opprettholde, bedre og fremme folks helse, og dessuten redusere faktorer som kan medføre helserisiko. Helseatferd betegner atferd som kan forbedre eller opprettholde livsstil, helse og levekår. Mangelfull eller dårlig helseatferd har ofte betydning for livsstil og levekår. Helseatferd og klimaatferd vil dermed påvirke hverandre.

Helse og sosial har som målsetting å iverksette tiltak som vil medvirke til en sunn livsstil og god folkehelse som dermed direkte og/eller indirekte kan medvirke til en forbedring av klima og miljø. Utvikling av helsefremmende nærmiljøer med utforming av fysiske omgivelser, samspill i trafikken og tilrettelegging av aktiv gåkultur, vil være et viktig bidrag innenfor folkehelse og klima.

Handlingsplan for bedre luftkvalitet er vedtatt i 2017. Tiltakene følges opp.

5.3.4 Endringer drift

5.3.4.1 Nye og endrede merbehov

1. Ny anmodning bosetting av flyktninger

I forbindelse med redusert bosetting for 2017, jamfør vedtak om bosetting av flyktninger i kommunestyret 25.1.2017, sak 8/17, foreslår Rådmannen å redusere budsjettet til utbetaling av introduksjons- og etableringsstønad, samt sosialhjelp, kommunal bostøtte og kvalifiseringsstønad til flyktninger. Det antas at nivået for bosetting vil ligge på nivå med 2017 også utover i handlingsprogramperioden. Budsjettet for 2017 ble i Økonomimelding I redusert med 10,6 millioner kroner som følge av reduserte utgifter til bosetting og integrering. Nedgangen i utgiftene er beregnet ut ifra at målene om effektivisering og enhetskostnader skal oppfylles.

2. Styrking av kommunens øyeblikkelig hjelp-tilbud

Tiltaket består av tre ulike elementer som omfatter legevakten og fastlegetjenesten i kommunen. Øyeblikkelig hjelp-tilbudet ved Asker og Bærum legevakt og merutgifter til nødnett ble allerede styrket i Økonomimelding I 2017, med til sammen 2,2 mill. Styrkingen foreslås trappet ned i handlingsprogramperioden.
Styrking av øyeblikkelig hjelp-tilbudet – Asker og Bærum legevakt Det er nødvendig å kompensere for vedvarende merforbruk ved Asker og Bærum legevakt for å imøtekomme kravene i akuttmedisinforskriften. Det planlegges en gradvis reduksjon i planperioden som følge av et holdningsendrende arbeid rettet mot innbyggere og en redusert andel pasienter med lav hastegrad som oppsøker legevakten. Rådmannen vil følge nøye med på utviklingen i andel fastleger som tar legevakt, samt telefontilgjengelighet.

Styrking av oppfølging av fastleger

Det er behov for å styrke kommunens oppfølging av fastlegeordningen fra ett til to årsverk. Bærum ligger på dette området svært lavt i ressursbruk sett opp mot sammenlignbare kommuner. Samarbeidet med fastlegene er godt, men det er et krevende regelverk, og det forventes en økt oppfølging som en følge av akuttmedisinforskriften som krever spesialister i allmennmedisin på alle skift fra og med mai 2018. Dette vil kreve et tettere samarbeid mellom Folkehelsekontoret og legevakten. Hjemmelsutlysning og oppfølging er ressurskrevende, og alle 104 fastleger har krav om årlig samtale, noe som har vært utfordrende å gjennomføre med dagens bemanning. En oppfølging av kvalitet og tilgjengelighet i tråd med anbefalingene i Agenda Kaupangs rapport vil vektlegges. Rådmannen foreslår å øke bemanningen midlertidig for en periode på to år. Tiltaket evalueres underveis.

Økte utgifter til nødnett

Det er investert betydelige midler for å innføre et nytt digitalt radiosamband i Norge for landets nød- og beredskapsetater. Regjeringen har bestemt at brukerutstyret i nødnettet, det vil si radioterminaler og IKTutstyr på kommunikasjonssentralene, skal overføres eiermiljøene i henholdsvis justis- og helsesektoren. Dette innebærer for helsesektoren at eierskapet til brukerutstyret overføres til Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO). Som en følge av dette, vil det innføres en ny betalingsmodell for både helseforetakene og kommunene som skal ivareta kostnadene til fremtidige investeringer, drift, forvaltning og utvikling av nødnett.

Dette betyr for Bærum kommune at fra og med januar 2017 økes driftskostnadene fra 5,10 kroner til 7,27 kroner per innbygger. I tillegg vil det påløpe en variabel kostnad som er avhengig av forbruk (utstyr og forvaltning). Denne er estimert til 7,25 kroner per innbygger. Det er beregnet at kommunens utgift vil øke med mellom 0,8 og 1,2 millioner kroner per år, avhengig av forbruk og fornyelser av utstyr som jevnlig må byttes ut. Det foreslås å øke budsjettet med 1 mill.

3. Styrking av oppfølgingstjenestene innen rus og psykisk helse

Tjenestene innen psykisk helse og rus er samordnet, og tjenestetilbudet er tydeligere og mer tilgjengelig for brukerne. I tråd med sektorens hovedmål om forebygging og tidlig innsats, samt økt mestring og selvhjulpenhet, er det behov for å styrke oppfølgingstjenestene innen rus og psykisk helse. I tillegg ser man en økning i behovet for tjenester til brukere med store og sammensatte behov, blant annet i forbindelse med kjøp av eksterne plasser innen psykisk helse.

Kommunens frie inntekter ble i statsbudsjettet for 2017 styrket med 6,3 mill. som følge av en ønsket opptrapping av rusfeltet. Økningen er overført til Helse og sosial for å styrke rammen for eksterne kjøp. Økningen trappes ned utover i handlingsprogramperioden, tanken er at styrking av oppfølgingstjenestene skal bidra til å redusere dette behovet på sikt.

Rådmann foreslår å styrke oppfølgingstjenestene med 1 mill. i 2018, stigende til 2 mill. resten av handlingsprogramperioden.

Tabellen viser at det har vært en stor andel avsluttede vedtak innen ambulerende tjenester psykisk helse. Dette skyldes blant annet en økt innsats for å identifisere hjelpebehovet. Tildelingspraksisen har blitt strammere, og vedtakene følges tettere opp og justeres raskere i tråd med endringer i behov som følge av økt innsats for økt selvhjulpenhet og mestring.

5.3.4.2 Nye og endrede innsparinger/mindrebehov

4. Ny anmodning om bosetting av enslige mindreårige flyktninger

I Handlingsprogram 2017–2020 er det forutsatt en økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger i et antall på 65 i 2016 og ytterligere 100 i 2017. Bosettingen hittil er langt lavere enn forutsatt, og hittil i år er det bosatt 6 nye enslige mindreårige. Lavere bosetting reduserer tidligere beregnet merbehov. Mindrebehovet må også ses i sammenheng med tiltak 8: Nedleggelse av Kantarellgrenda bofellesskap. IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) varsler at det ventes en sterk reduksjon i bosettingsanmodningen for 2018. Den endelige bosettingsanmodningen for 2018 er ventet i siste kvartal av 2017. Rådmannen kommer tilbake med egen sak når bosettingsanmodningen for 2018 er mottatt.

5. Ny anmodning bosetting av flyktninger – voksenopplæringen

Bosettingen av flyktninger er lavere enn det som lå til grunn for handlingsprogramperioden. Det foreslås her at midlene som ble bevilget i Handlingsprogram 2017–2020 tilbakeføres. Det er foretatt formålstjenlige strukturelle grep på området som har medført god balanse mellom inntekter og utgifter. I tillegg er det iverksatt endringer i forhold til kartlegging av elever og dermed individuell gjennomstrømning i henhold til den enkelte elevs progresjon, språkutvikling og trygghet. I innføringsklassene er det også et klart uttrykt mål at elevene blir tilbakeført til sin nærskole og får sin videre tilnærming til norsk språk og kultur i en naturlig kontekst og i elevens naturlige oppvekstmiljø.

Kvaliteten på skoletilbudet til flyktninger opprettholdes og sikrer et godt fundament for videre skolegang.

6. Generelle administrative tiltak

Helse og sosial Helse og sosial har vært gjennom flere omorganiseringer, og tjenestestedene har de siste årene blitt færre og større. Dette gir mulighet til å foreta ytterligere effektiviseringer innen administrative utgifter. Det kan eksempelvis være å få bedre utnyttelse av bilparken ved i større grad å bruke bilene på tvers, samordning av serviceavtaler, redusert bruk av vikarbyråer med mer.

Det arbeides med å tilrettelegge for redusert møtevirksomhet og snarere økt bruk av digital dialog, både innad i tjenestene og ut mot de øvrige sektorene. Det skal også foretas en vurdering når det gjelder innsparinger på kurs og konferanser ved økt bruk av e-læring og innleie av foredragsholdere.

Flere av tjenestene i Helse og sosial har de senere årene hatt økte utgifter knyttet til tomgangsleie. Det arbeides med å redusere dette, blant annet ved effektiv planlegging av eierskifter.
Det forventes en total effekt på 1 million kroner i hele tjenesten ved at alle tjenestestedene i større grad foretar vurderinger av ulike driftsbehov.

Tiltaket innebærer å øke bevisstheten ytterligere i alle ledd, bidra til mer kostnadseffektive løsninger, samt legge til rette for likere praksis i alle tjenester. Det er ingen konsekvenser forbundet med tiltaket, verken for brukerne eller de ansatte.

7. Tilpasning av tjenestevolum og vedtakstid i boliger innen Psykisk helse

Det ble i handlingsprogrammet for 2016–2019 vedtatt en innsparing på 2 millioner kroner i 2016 stigende til 6 mill. i 2018, ved å dreie tilbudet fra stasjonær til ambulant tjenesteyting. Innsparingen har vært gradvis gjennomført, og det er lagt planer for den siste gjennomføringen mot 2018. Ved å styrke oppfølging og tidlig innsats innen rus og psykisk helse og herunder iverksette ambulerende oppfølging kveld og helg i disse tjenestene, vil det være mulig å øke innsparingen i boligene med ytterligere 1 mill. fra og med 2019.

Det er satt i gang en gjennomgang av økonomien på hele området Psykisk helse og rus for å sikre riktig fordeling av budsjetter og en effektiv drift. Dette vil gi mer innsikt i hvordan effektene kan tas ut.

Brukerne blir i større grad stimulert til økt mestring og selvhjulpenhet, og tidlig innsats skal bidra til å utsette og redusere hjelpebehov. Dreiningen fra stasjonær til ambulant oppfølging skal bidra til at færre brukere er i boliger med fast bemanning og flere brukere er i egen bolig med fleksibel oppfølging. Kostnadsgjennomgangen skal bidra til rett ressursbruk i tråd med føringer om tidlig innsats og økt selvhjulpenhet.

Effektiviseringen kan føre til overtallighet med i overkant av ett årsverk. Ved god planlegging vil dette trolig kunne tas ved naturlig avgang.

8. Nedleggelse av Kantarellgrenda bofellesskap for enslige mindreårige

Kommunen har bygd opp kapasitet til å øke bosettingen med 25 enslige mindreårige flyktninger i året. I siste anmodning er behovet redusert til 15 i 2017. På grunn av redusert bosettingsbehov har botiltakene for stor kapasitet, og det er nødvendig å redusere denne. Ambisjonen er å fase ut dyre botiltak og organisere større enheter tilpasset varierende behov for bosetting. Kantarellgrenda bofellesskap er lagt ned fra 1.7.2017. Ressursene omdisponeres og engasjementer fases ut. Botiltakene må til enhver tid tilpasses brukernes behov med spesiell tilrettelegging og med sosialfaglig kompetanse.

Det er vurdert at tiltaket ikke har negative konsekvenser for brukerne. Tjenesten har fremdeles et bredt spekter av differensierte tilbud som sikrer nødvendig og tilpasset oppfølging og bistand ut fra individuelle behovsvurderinger. Avviklingen av Kantarellgrenda bofellesskap er drøftet med berørte ansatte, vernetjenesten og HR-enheten. Alle medarbeidere i Kantarellgrenda har fått tilbud om tilsvarende eller større stillinger i de andre botiltakene.

5.3.4.3 Prisendringer innen Helse og sosial

Akershus fylkeskommune mener det er viktig at elever fra de tilrettelagte avdelinger ved de videregående skolene skal tilbys en arbeidspraksis som forberedelse på en hverdag etter endt opplæring. Ifølge fylkesdirektør for videregående opplæring må den enkelte skole dekke utgiftene knyttet til praksisplasseringen. Bærum arbeidssenter ønsker å tilby praksis og benytte den som grunnlag for et rett og godt arbeidstilbud senere. Det forventes at skolen dekker praksiskostnaden fra skoleåret 2018. Praksis kan inngå som en del av arbeidsevnevurderingen Nav bør gjennomføre for alle med tilrettelagt skoleplass. Behovet for hospitantplasser ved Bærum arbeidssenter vil øke kraftig i handlingsprogramperioden.

Det foreslås å innføre betaling for hospitanter fra videregående skoler fra og med 1. januar 2018. Prisen vil være 1 250 kroner per dag, hvilket er samme pris som det Arba Inkludering AS i dag opererer med. Det vil være gunstig at alle praksisstedene praktiserer en lik ordning for å unngå at ulik godtgjøring påvirker valg av plass.

Det er i prislisten gjort noen endringer hva gjelder treningstilbud (tidligere rehabiliteringstilbud) fra fysio- og ergoterapitjenestene. Alle grupper (slag- og parkinsongruppe, saltrening, bassengtrening og i sal og basseng) er slått sammen til to grupper: treningsgruppe i basseng og treningsgrupper for styrke, balanse og kondisjon.

Når det gjelder egenandel for leie av kommunale hjelpemidler, har denne økt med cirka 7,1 prosent, det vil si noe over det som er vanlig prisjustering. Dette skyldes at dette tidligere har vært priset for lavt.

5.3.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 33 Sosialtjeneste og bolig 

5.3.6 Økonomiske driftsrammer for programområde 36 Kommunehelse