Hopp til innhold

Søk

Sektor barn og unge

Hovedutvalg for barn og unge inviterer til høringsmøte tirsdag 10. oktober kl. 18.00. Påmelding innen 9. oktober kl 15.00 til stig.kapskarmo@baerum.kommune.no. Velkommen!

Hovedutvalget for barn og unge har det politiske ansvaret for programområdene 22 Grunnskoleopplæring, 23 Barnehager og 27 Barnevern.

4.1 Samlet omtale av sektoren

Sektor barn og unge omfatter tjenester innenfor områder som skole, barnehage, barnevern, PP-tjeneste, helsetjenester for barn og unge, ungdom og fritid, utekontakt og ulike avlastningstiltak. Målgruppen er det enkelte barn, den enkelte unge og deres foreldre/pårørende. Sektoren skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår og et godt tilrettelagt opplæringstilbud, og sørge for tidlig innsats slik at den enkelte i størst mulig grad er i stand til å mestre eget liv. 

Utfordringer Kommuneplanen beskriver Bærums ressurser og langsiktige utfordringer. Sentrale utfordringer innenfor sektoren er:

  • Gode oppvekstvillkår for alle – tjenester og tilbud skal utformes og gis på en slik måte at de bidrar til en positiv utvikling og styrker barn og unges egne ressurser og mestring av eget liv.
  • Reell innbygger- og brukermedvirkning – tjenestene skal rettes inn på en slik måte at barn og unge får mulighet til å finne frem til det som motiverer dem til utvikling og vekst.
  • Ressursutfordringen – ressursbruken må i større grad dreies inn mot prioriterte områder, målgrupper og tidlige barneår.
  • Mangfold og inkludering – tjenester til barn og unge skal trekke i samme retning når det gjelder arbeid med inkludering og aksept av mangfold.
  • Et økt antall barn og unge – krever bygging av nye og mer kostnadseffektive barnehager og skoler.

4.1.1 Sektorens hovedgrep for å møte kommunens hovedmål og utfordringer

Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hovedgrep og delmål for å møte kommunens hovedmål og sektorens utfordringer.

Forebygging og tidlig innsats, mestring og selvhjulpenhet, samt effektive tjenester er felles hovedgrep for hele velferdsområdet. Felles satsing skal bidra et økt samarbeid mellom sektorer, samt tydeligere sammenhenger og bedre overganger fra tilbud til barn og unge og tilbud til voksne.

Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring

Strukturelle grep med planlegging og etablering av større driftsenheter er viktige grep for å skape bærekraftige tjenester. I handlingsprogramperioden gjennomføres det betydelige investeringer i større bygg og i mer robust struktur innenfor helsestasjon, barnehage og skole. Digital skolehverdag og ny teknologi skal samtidig bidra til effektive tjenester og nye læreformer. Sektoren har tre hovedgrep for å sikre bærekraftige tjenester:

Forebyggende arbeid og tidlig innsats

Det forebyggende og helsefremmende arbeidet skal skje på barn og unges arenaer, på helsestasjonen, i barnehagen, i skolen og i fritidssektoren, gjennom økt innsats med ulike aktivitets- og fritidstilbud. Dette skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.

Tidlig innsats betyr for sektor barn og unge først og fremst målrettet innsats mot familier og barn med sårbarhet og risikofaktorer, allerede under svangerskapet og i barnets første leveår, for å forhindre at problemer oppstår. Rådmannen legger opp til en tverrfaglig innsats der kunnskap om barn i risiko settes ut i praksis. Felles verktøy for å kartlegge risiko skal utvikles, og dette skal danne grunnlag for å iverksette tiltak rettet mot de grupper som trenger det mest. Tidlig innsats rettet mot psykiske lidelser, press og stress og ungdom og rus, skal styrkes. 

Opplæringsprogrammet Barn i risiko videreføres, dette skal bidra til å styrke barnehageansattes kompetanse til å se, oppdage og handle overfor barn i utsatt omsorgssituasjon. Veiledningssenteret for barnehager skal bidra til økt kompetanse hos ansatte i barnehagene og på den måten bidra til at barn får riktig og tidlig hjelp.

Skole tar i bruk nye, felles kartleggingsverktøy for tidlig å se elever som strever med lesing og regning, men også som verktøy for å følge effekten av tiltak i intensiv opplæring. Rådmannen vil videreføre arbeidet med et trygt og inkluderende psykososialt læringsmiljø i barneskolene, ved tiltak som skal bidra til en rausere normalitetsforståelse, mer opplæring i fellesskap og ulike tiltak for ulike grupper.

Rådmannen vil videreføre et systematisk arbeid med å forebygge radikalisering og ekstremisme. Barn og unge skal inkluderes i et fellesskap, både i skolen og på fritiden. Innsatsen for å forebygge barnefattigdom vil bli styrket i perioden, og barnehagene vil inngå i støtteordningen som eksisterer i skole.

Med tanke på tidlig innsats og inkluderende nærmiljøer vil Rådmannen foreta en gjennomgang av tilbudet til enslige mindreårige flyktninger og barn og unge i flyktningfamilier.

Økt selvhjulpenhet og mestring

Tidlig innsats og forebyggende arbeid skal ha dokumenterbar effekt og bidra til økt selvhjulpenhet og mestring. Evidensbaserte metoder skal tas i bruk for bedre omsorgsbetingelser for barn og unge og gjennom det også nå sårbare grupper som trenger det mest. For særlig utsatte grupper vil Rådmannen satse videre på forskningsbaserte metoder og familiebaserte tilbud innenfor barnevernet. Det skal i perioden utvikles bedre verktøy både for måling og oppfølging av effekt. 

Tiltaksplanen Sammen for barn og unge skal videreutvikles i perioden og følges opp med tydeligere resultatmål. Tiltakene omfatter:

  • Opplæringsprogrammet Barn i risiko i regi av barnevernstjenesten og PP-tjenesten.
  • Tidlig innsatsteam er iverksatt for at tjenester overfor barn og unge kan samarbeide om utsatte barn og unge og deres foreldre.
  • Videreutvikling av innsatsen knyttet til trygge oppvekstmiljø for alle. Tryggkontakter og miljølærere i skolen skal bidra til inkludering og forebygge utenforskap.
  • Program i skolen som kan tilpasses som lavterskeltilbud og systematisk gir elever kunnskap om og trening i de naturlige utfordringer og den motgang de fleste møter i ulike faser av livet.

Digital skolehverdag videreføres som en vesentlig satsing som skal bidra til økt mestring og læring. 

Effektive tjenester

Økonomiske begrensninger vil medføre store utfordringer i fremtiden, og Rådmannen vil stille høye krav til effektiv drift og bærekraftige løsninger. Digitale løsninger og ny teknologi skal bidra til mer effektiv læring og bedre utnyttelse av ressurser. 

Strukturelle grep med planlegging og etablering av større enheter er viktige grep for å skape bærekraftige tjenester. I handlingsprogramperioden gjennomføres det betydelige investeringer i større bygg og i mer robust struktur innenfor helsestasjoner, barnehager og skoler.

Rådmannen følger behovsanalysene og den langsiktige investeringsplanen for å skaffe den kapasitet som er nødvendig i barnehager og skoler. Samtidig skal det arbeides med å få på plass løsninger som er klimakloke, arealeffektive og gir gode driftsløsninger.

Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban

Noen områder i kommunen har en befolkningssammensetning som av ulike grunner gir behov for ekstraordinær innsats fra kommunens tjenester. Rådmannen vil jobbe videre med områderettet innsats og nærmiljøutvikling på Rykkinn, Fornebu, Emma Hjorth, Skytterdalen og Bærums Verk. Barnehage, skole og barne- og ungdomstjenester vil utarbeide felles tiltakspakke for å sikre god språkopplæring og foreldreveiledning for barn og foreldre i Emma Hjorth-området.

Barnehage og skole legger vekt på klima og miljø, og arbeidet skal preges av kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid. I kommende periode vil det bli arbeidet for at flest mulig går eller sykler til og fra skolen. Dette fordrer en spesifikk satsing i samarbeid med foreldrene hvor trafikksikkerhet og trygg skolevei følges opp med konkrete tiltak.

En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft

Økonomiske begrensninger og fremtidens utfordringer forutsetter evne og vilje til å tenke nytt. Innenfor sektor barn og unge videreføres satsingen på digital skolehverdag og utstrakt bruk av digitale verktøy. Innen utgangen av 2018 vil alle bærumsskolene være del av innsatsen Digital skolehverdag. Vel 16 000 elever har dermed mulighet til å lære hva som helst, når som helst, hvor som helst og sammen med hvem som helst. Teknologi skal tas i bruk i alle sammenhenger der det gir en merverdi. Følgeforskning knyttet til pilotering av digital skolehverdag kan gi nyttige erfaringer knyttet til tilpasset opplæring.

Dialog og medvirkning for bedre løsninger

Bedre og bærekraftige løsninger finner vi først og fremst ved hjelp av medvirkning og dialog. Nye rutiner er utarbeidet for å bedre overgangen mellom barnehage og skole, og skal sikre medvirkning fra elever og foresatte tidlig i prosessen.

For å sikre barn og unges medvirkning i saker som angår dem, legges det til rette for dialog også med yngre barn, ikke bare unge. I barnevernstjenesten gjøres dette gjennom barnesamtalen.

Sektor barn og unge vil arbeide videre med barns medvirkning, og et ungdomsråd vil være på plass i 2018.

Områderettet innsats vil vektlegge medvirkning og bidrag fra barn og unge og deres foreldre i utviklingen av inkluderende og helsefremmende nærmiljøer.

4.2 Grunnskoleopplæring

Programområdet omfatter seks resultatområder: 202 grunnskole, 213 voksenopplæringen, 215 skolefritidstilbud, 222 skolelokaler (FDVU), 223 skoleskyss og 383 kulturskole.

4.2.1 Innledning

Bærumsskolen er en viktig felles arena for det enkelte barns læring og utvikling og skal gi hver enkelt elev kunnskap, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv. Grunnskolen skal bidra til å utvikle elevenes kunnskap og kompetanse slik at de kan bli aktive deltakere i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn. Samtidig skal skolen også støtte elevene i deres personlige utvikling. Skolen som fellesarena har også fått en større betydning. Uavhengig av bakgrunn og hjemmeforhold skal skolen sikre den enkelte elev optimale utviklingsmuligheter som gjør dem i stand til å delta og bidra produktivt i hjem og fritid samt i fremtidig arbeids- og organisasjonsliv.

4.2.2 Status

Nedenfor kommenteres de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse finnes i virksomhetsanalysen for sektor barn og unge som ble behandlet i Hovedutvalg for barn og unge våren 2017 (møte 4.4.2017, sak 030/17). Virksomhetsanalysen rulleres våren 2018.

Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

  • Netto driftsutgifter per elev er redusert fra 2015 til 2016, og er lavest av ASSS-kommunene. Dette må ses i sammenheng med sosioøkonomiske forhold.
  • Gjennomsnittlig gruppestørrelse for 1.–10. trinn er på samme nivå som i 2015. Gruppestørrelsen på 1.–7. trinn er redusert, og gruppestørrelsen på 8.–10. trinn har økt.
  • Andel elever med spesialundervisning er redusert fra 7,1 prosent til 6,4 prosent.

4.2.3  Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

Tidlig innsats i form av intensivopplæring for elever på 1.–4.trinn som ikke viser en progresjon i tråd med forventet utvikling

Skolene skal ta i bruk nye kartleggingsverktøy for tidlig å avdekke elever som strever med lesing og regning, samt verktøy for å følge effekten av de tiltak som iverksettes i intensiv opplæring. Læring er en selvforsterkende prosess der tidlig læring fostrer mer læring. Tidlig innsats på disse prioriterte områdene vil også ha betydning for annen læring. Tiltaket knyttes også opp mot digital skolehverdag og alle muligheter for variert og systematisk trening. Tiltaket skal gi en tydelig effekt i form av færre elever under kritisk grense ved nasjonale kartleggingsprøver i lesing og regning.

Rausere normalitetsforståelse og tilpasset opplæring i fellesskapet

Systematisk tidlig innsats vil over tid redusere elevers behov for spesialundervisning. Det skal i perioden utarbeides nye pedagogiske verktøy til bruk i den ordinære skolehverdagen. Digital skolehverdag er i den sammenheng en vesentlig bidragsyter. Parallelt må det utføres et holdningsarbeid for en felles forståelse for et raust normalitetsbegrep. En forståelse som på den ene siden sikrer særskilte tiltak for alle som har rett til og utbytte av dette, men som på den annen side tilrettelegger for flest mulig i det ordinære fellesskapet. Tiltaket skal gi en effekt hvor flere elever får sin tilpassede opplæring i fellesskapet og færre elever har behov for spesialundervisning.

Robuste elever som mestrer personlige, sosiale og emosjonelle vansker knyttet til oppvekst og utvikling

Årsaken til at en elev sliter, er ofte sammensatt. Det er derfor utilstrekkelig å satse kun på tiltak med skolefaglig innretning. Sosiale og emosjonelle ferdigheter som utholdenhet, evne til å håndtere egne følelser, nysgjerrighet og evne til å takle motgang spiller en stor rolle for elevenes læring. Det er søkt om deltakelse i et nasjonalt program som kan tilpasses som lavterskeltilbud og systematisk gir elever kunnskap om og trening i de naturlige utfordringer og den motgang de fleste møter i ulike faser av livet. Dette er en innsats med klart mål om opplevd mestring av eget liv og motivasjon for egen deltakelse i samfunnsutvikling og demokrati. Tiltaket følges opp via elevenes tilbakemelding i Ungdata og Ungdata junior. 

Et trygt og inkluderende psykososialt læringsmiljø

Rådmannen ønsker en videreutvikling av innsatsen knyttet til trygge oppvekstmiljø for alle. Enkelt sagt er inkludering det som hindrer utenforskap. Opplevd inkludering for alle fordrer tydelige holdninger og konkrete handlinger fra alle voksne som er rollemodeller for barn og unge. Den enkelte skole skal parallelt ha et aktivt system som overvåker og griper tak i krenkelser og ekskludering.

Dette systemiske arbeidet styrkes ytterligere i perioden via sentralt ledet arbeid med miljølæreres og sosiallæreres proaktive rolle.

I perioden vil også nytt lovverk i opplæringslovens § 9A være et sentralt innsatsområde, hvor bærumsskolen skal implementere presise retningslinjer for den enkelte skoles ansvar for å sikre hver elev et trygt og inkluderende læringsmiljø. Effekten av tiltaket måles blant annet via elevenes tilbakemelding i Elevundersøkelsen.

Områdeinnsats læringsmiljø Snarøya–Fornebu

Høsten 2016 fikk fire bærumsskoler mulighet til å delta i den nasjonale læringsmiljøsatsingen i regi av Universitetet i Stavanger. Dette har vært en innsats i samarbeid med barnehagene. Denne innsatsen fortsetter. Svært positive erfaringer og systematisk arbeid har skapt grunnlag for en tilsvarende kommunal modell som skal implementeres for skoler og barnehager i området Fornebu–Snarøya. Det er et omfattende arbeid som tar utgangspunkt i ståstedsanalyse, systematisk kompetanseheving for alle ansatte og tilhørende tiltak innen forebygging og tett oppfølging av elevenes læringsmiljø. Effekten av tiltaket følges blant annet via halvårige ikke-anonyme spørreundersøkelser (Spekter) for alle elever ved involverte skoler.

Elever med stort læringspotensial

I skoleåret 2016/2017 ble en digital ressursperm (forsknings- og teorigrunnlag for målgruppen) og tilhørende kartleggingsverktøy tatt i bruk. Videre fortsatte skoleringen av lærere og skoleledere. Skoleringen innebar kompetanseheving og praktisk utprøving knyttet til organisering og undervisning som fremmer denne elevgruppens motivasjon, læringsutbytte og opplevelse av anerkjennelse.

I kommende periode utvides innsatsen ved systematisk utprøving av forsering av fag, og berikelse i form av forsøk med ukentlige samlinger hvor elevene får fokusoppgaver og jobber sammen med andre elever som også har et spesielt læringspotensial. Arbeidet følges spesifikt med tanke på effekt og elevenes opplevelse av tilpasset og relevant skolehverdag. Effekten av tiltakene måles via spørreundersøkelser og intervju.

Digital skolehverdag

Innen utgangen av 2018 vil alle bærumsskolene være del av innsatsen Digital skolehverdag. Vel 16000 elever har dermed mulighet til å lære hva som helst, når som helst, hvor som helst og sammen med hvem som helst. Teknologi skal tas i bruk i alle sammenhenger der det gir en merverdi. I perioden fortsetter følgeforskning med utgangspunkt i funn fra rapport fremlagt i juni 2017, men videre skal det også måles effekt knyttet til spesifikke elevgruppers utbytte av sin opplæring. Spesialundervisning, tidlig innsats, språkopplæring for minoritetsspråklige elever og opplevd sosial utjevningseffekt knyttet til barnefattigdom vil være viktige fokusområder i videre følgeforskning.

Digital skolehverdag er en innsats som inkluderes i en rekke områder. Eksempelvis vil teknologi være et verktøy når bærumsskolen skal gjøre kompetanser for fremtidens arbeidsliv til en naturlig del av skolehverdagen. Problemløsning, utforskning og kreativitet, kritisk tenkning, og evne til å skape og formidle skal være en sentral del av bærumselevenes kompetanse etter et tiårig skoleløp. Dette fordrer også en solid kompetanse i digital høflighet, kunnskap om kildekritikk og gode digitale ferdigheter.

Klimakloke barn og unge

Bærumsskolens fokus på klima og miljø skal preges av kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid på tvers av fag og årstrinn. I kommende periode vil det bli lagt vekt på tiltak som øker andelen som går eller sykler til og fra skolen. Dette fordrer en spesifikk satsing i samarbeid med foreldrene hvor trafikksikkerhet og trygg skolevei følges opp med konkrete tiltak. Innsatsen settes også i sammenheng med den positive effekt tiltaket har for barnas helse i form av økt fysisk aktivitet og den effekt arenaen «følge på skoleveien» har for vennskap og omsorg/ansvar for yngre elever. I tillegg miljøvennlige skolebygg en viktig innsats. 

Elevtallsvekst og behov for økt skolekapasitet

Mulige løsninger for fremtidig skolekapasitet ble presentert i Skolebehovsanalyse 2016-2025. Elevtallsveksten indikerer at det er behov for en omfattende økning av skolekapasiteten. Også i 2018 handler dette først og fremst om å utnytte den kapasiteten som er ved dagens skoler ytterligere, samt øke kapasiteten ved skoler der det naturlig ligger til rette for å kunne utvide med ekstra paralleller. I handlingsprogramperioden vil Bekkestua barneskole, Levre barneskole og Oksenøya skole ferdigstilles. I tillegg vil Emma Hjorth barneskole og Bekkestua ungdomsskole utvides med ekstra paralleller. Gommerud skole rehabiliteres og utvides med ekstra paralleller. Som del av skolebehovsanalysen ble det også besluttet samorganisering av Bærums Verk og Lesterud barneskoler og Rykkinn avdeling Gommerud og Belset ungdomsskoler. Skoler under prosjektering skal bære preg av arealeffektive og miljøvennlige løsninger parallelt med løsninger som imøtekommer rammer for fremtidens skole. For nærmere omtale av skoleinvesteringenes, se kapittel 8 Investeringer.

Lærere og ledere i videreutdanning

Den nasjonale satsingen på videreutdanning for lærere (Kompetanse for kvalitet) har et klart mål om å bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring. Det er utbredt enighet om at høy faglig kompetanse har stor betydning for elevenes utbytte av opplæringen. Det er utarbeidet en oversikt over hvilke lærere som har behov for hvilke fag og på hvilket tidspunkt disse lærerne ønsker sin videreutdanning. Andel bærumslærere i videreutdanning er prosentvis den høyeste i nasjonal sammenheng. En nylig gjennomført kartlegging viser at hele 87 prosent av avdelingsledere og rektorer har spesifikk videreutdanning innen skoleledelse.

4.2.4 Endringer drift

4.2.4.1 Demografikompensasjon 

1. Demografikompensasjon

Demografikompensasjonen opprettholder dagens ressursbruk per elev i henhold til økt befolkningsvekst. Haug skole og ressurssenter er nå også omfattet av denne ordningen.
Elevene vil oppleve tilsvarende kvalitet i undervisningen som i dag, samt at lærertettheten opprettholdes.

4.2.4.2 Nye og endrede merbehov

2. Digital skolehverdag – nettbrett 1:1

Digital skolehverdag handler først og fremst om elevenes læring og utvikling. De digitale verktøyene skal blant annet bidra til å øke elevens motivasjon, mestring, kreativitet og læringsutbytte. Læreren får tilgang til verktøy som kan bidra til økt tilpasset opplæring og større grad av samarbeid mellom elev og lærer, og mellom lærere. Nettbrett 1:1 gir også helt nye muligheter til å spisse innsatsen for enkeltelever og grupper av elever med helt spesielle tilretteleggingsbehov.

Digital skolehverdag er en satsing for bedre læring, men også for organisasjonsutvikling og nye arbeidsformer i skolen. Foreløpige vurderinger synliggjør positive effekter knyttet til tidlig innsats og redusert behov. Elevene gir tydelig uttrykk for en mer tids- og kvalitetseffektiv skolehverdag. Lærere påpeker effektivisering i sitt arbeid. Spesialpedagoger og tospråklige lærere når sine elever via helt nye flater. Basert på oppdaterte beregninger vil det være et merbehov i perioden med full utrulling, men deretter en innsparing i forhold til dagens drift.

Effektiviseringsberegningen baseres på realiserbare effekter:

  • undervisningsmateriell
  • redusert omfang av kopiering og utskrifter
  • utfasing av eksisterende løsning, utstyr og pedagogisk programvare
  • IT-support
  • drift av infrastruktur, IT-enheten

Det ligger også en forventning om ytterligere effektivisering utover i handlingsprogramperioden. Blant annet kan dette knyttes til skolekapasitetsutfordringer løst via omdisponering av det som skolene hittil har benyttet som datarom.

Elevene skal ha mulighet til å lære hva som helst, hvor som helst og sammen hvem som helst. Utviklingsarbeidet fordrer blant annet en ny elev- og lærerrolle og legger spesielt godt til rette for en skolehverdag som trekker verden inn i skolen og er åpen for kunnskapsutviklingen i samfunnet. Innsatsen krever solid opplæring av ansatte i skolen, en nær dialog med foreldre samt et tett samarbeid med kommunens spisskompetanse innen IT og personvern.

3. Økt lærerressurs

Hauger skole I påvente av en endelig avklaring om rehabilitering / nytt skolebygg på Hauger skole, er det behov for to ekstra lærerårsverk. Skolen kan, med dagens tilstand, kun ha 25 elever i hvert klasserom for å få godkjent ventilasjonen og luftkvaliteten i bygget. Tiltaket gjør at skolen kan drives med godkjent ventilasjon og luftkvalitet for elever og lærere.

4. Forsterket skoleledelse på Snarøya

Snarøya skole startet høsten 2017 en toårig innsats knyttet til oppvekst- og læringsmiljø. Det iverksettes et arbeid som krever tett lederoppfølging. I Økonomimelding I 2017 ble 2017-rammen styrket med 0,4 mill. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med ytterligere 0,3 mill. i 2018 og 2019 utover det som ligger i budsjettrammen for 2017. Målet er å sikre et trygt og inkluderende oppvekstmiljø for alle barn og unge i tett dialog med foreldrene.

4.2.4.3 Nye og endrede innsparinger/mindrebehov

5. Endret skolestruktur

Dette tiltaket gjelder sammenslåing av Bærums Verk og Lesterud skoler, samt skolene Belset og Rykkinn, avdeling Gommerud. Vedtatt innsparing er ikke realiserbar og må derfor reduseres. I Handlingsprogram 2015–2018 ble det lagt inn en innsparing på endret skolestruktur på 2 millioner kroner årlig. Dette var en ikke-spesifisert omstilling. I Handlingsprogram 2017–2020 ble det ytterligere lagt inn en innsparing i forhold til sammenslåing av Bærums Verk og Lesterud. Imidlertid ble det politisk besluttet å fusjonere de to skolene fra høsten 2018. Dette gir da økonomisk halvårseffekt i 2018 og helårseffekt på 5,9 millioner kroner fra og med 2019. Strukturinnsparingen økes til 6,8 mill. når Belset skole og Rykkinn skole, avdeling Gommerud slås sammen fra høsten 2021. Når denne sammenslåingen får helårseffekt fra 2022, vil den samlede innsparingen i forhold til budsjettet for 2017 komme opp i 7,8 mill. Hovedutvalg for barn og unge (22.8.2017, sak 63/17) har sendt på høring et forslag om forsering av sammenslåingen av Belset skole og Rykkinn skole avdeling Gommerud, noe som medfører at den siste opptrappingen av effekten kan komme tidligere enn skoleåret 2021/2022.

For å kunne møte den høye befolkningsveksten i kommunen mener Rådmannen at det er nødvendig å organisere skoletilbudet effektivt ut ifra lokale behov, samt sørge for best mulig utnyttelse av eksisterende og kommende skoleanlegg.

Kommunen har en rekke skoler som skal rehabiliteres og/eller utvides. Det er et stort behov for avlastningsskoler som kan brukes i slike sammenhenger. Ved å bruke skoleanlegget som avlastningsskole vil kommunen unngå å måtte anskaffe andre lokaler av tilsvarende størrelse. Dette gir en årlig besparelse på om lag 5,7 mill.

Fusjonen av to skoler følges tett opp med forutgående risikoanalyser og tilhørende tiltak. Arbeidet organiseres som et prosjekt og ledes av medarbeider i grunnskoleavdelingen sentralt. Involvering av medarbeidere, elever og foreldre i hver fase er en viktig del av innsatsen for en vellykket fusjon.

6. Nytt skoleadministrativt system – strukturelle endringer

Dagens fagsystem blir ikke lenger videreutviklet av leverandøren, og vedlikehold/support vil etter hvert opphøre helt. Det er behov for et nytt system som imøtekommer brukernes krav til funksjonalitet og brukergrensesnitt basert på moderne IT-arkitektur og -verktøy og anerkjente åpne teknologiske standarder. DigIT har i tråd med kommunens styringssystem for IT, ansvaret for at anskaffelsen er i tråd med kommunens digitaliseringsstrategi Ett Bærum – digitalt førstevalg. Skole finansierer driftskostnadene og har ansvar for at løsningen understøtter kommunens visjoner og mål om Digital skolehverdag, og bidrar til samhandling, innovasjon, effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen.

Ambisjonen er å anskaffe et system som støtter opp om samhandling, innovasjon, effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen. Systemet skal være basert på kommunens IT-arkitektur og -verktøy og anerkjente åpne teknologiske standarder og være driftssikkert, stabilt og med høy tilgjengelighet. Videre fordrer et nytt system nye arbeidsprosesser for å hente ut effekt og rasjonelle løsninger.
Prosjektet har etablert følgende mål:

  • Effektivisere og redusere administrative prosesser i skole og skolefritidsordning.
  • Standardisere løsninger og rutiner slik at det blir en lik praksis på alle skoler.
  • Bidra til bedre og mer enhetlige tjenester til innbyggerne.
  • Redusere tid til rutineoppgaver slik at fokus kan være på kjerneoppgaver.

4.2.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 22 Grunnskoleopplæring

4.3 Barnehager

Programområdet omfatter tre resultatområder: 201 førskole, 211 styrket tilbud til førskolebarn (herunder PP-tjenesten) og 221 førskolelokaler (FDVU) og skyss.

4.3.1 Innledning

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller og sørge for at alle barn møter en praksis som gir et betydningsfullt fundament for videre utdanningsløp. Fra 1. august 2017 gjelder ny forskrift om rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver, og fra 2017 har alle som er født før 1. desember året før, rett til barnehageplass innen ett år. Bærum har en egen barnehagemelding.

4.3.2 Status

Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

De viktigste endringene fra 2015 til 2016 viser at Bærum har den sterkeste veksten blant ASSS-kommunene i andel barn 3–5 år med barnehageplass. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage viser en nedgang fra 2015 til 2016 på 1,9 prosent. Innvandrerbefolkningen økte i samme periode med 3,5 prosent.

En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall for ASSS finnes i virksomhetsanalysen for sektor barn og unge som ble behandlet i Hovedutvalg for barn og unge våren 2017 (møte 4.4.2017, sak 030/17). Virksomhetsanalysen rulleres våren 2018.

4.3.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

1. Endring av ressursbruk – oppfølging handlingsprogramvedtak og store barnehager

I tidligere handlingsprogram er det vedtatt en generell budsjettreduksjon for barnehagene på grunn av lav pedagog- og fagarbeiderdekning slik at rammene ble tilpasset dette. Det siste året har andel pedagoger og fagarbeidere i barnehagene økt. Som en følge av dette har barnehagene fått budsjettutfordringer. Rådmannen vil følge nøye med på utviklingen.

Arbeidet med å gjennomføre vedtak i handlingsprogram 2016–2019 fortsetter. Gjennom tiltakene Omorganisere barnehagetilbudet, Optimalisere barnehagetilbudet og Tilpasse barnehagekapasiteten skal det avvikles barnehageplasser i noen områder mens antall plasser skal økes i andre områder. Optimalisere barnehagetilbudet betyr at sammensetning av barnegrupper skal gi full pedagogutnyttelse (mer kostnadseffektiv drift), noe som også innebærer at det vil bli ledige barnehagearealer i enkelte barnehager. Gjennomføringen av tiltaket har blitt utfordret på grunn av en lovendring som medfører et økt antall barn med rett til barnehageplass. Uforutsett avvikling av barnehager har også virket negativt inn på gjennomføring av tiltaket. Hovedopptaket til barnehageplass vil vise hvilke budsjettmessige konsekvenser endringene vil få, og Rådmannen kommer tilbake til dette i Økonomimelding II 2017 og eventuelt i en tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet.

Vedtaket om endret bemanningsnorm i nye barnehager er gjennomført. Regjeringen har gjennom en høring varslet om fast bemanningsnorm for barnehagene, og dette forslaget samsvarer ikke med kommunens vedtak om bemanningsnorm for nye barnehager. Regjeringen har også gjennom en høring varslet om krav om økt pedagogdekning i barnehagene, noe som vil kreve økt andel barnehagelærere. Gjennom forskrift har kommunen blitt pålagt å øke tilskudd til private barnehager for å sikre økt pedagogandel i private barnehager. Rådmannen kommer tilbake til eventuelle budsjettmessige konsekvenser i Økonomimelding II 2017 og eventuelt i en tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet.

Nye barnehager blir i tråd med vedtatte strategiske føringer etablert som store enheter. Nansenparken kommunale barnehage (permanent) planlegges åpnet i august 2018, samtidig som kommunale Forneburingen barnehage øker kapasiteten med 150 plasser. Barnehage i Oksenøya senter planlegges for ferdigstillelse i 2021. Alle er store, robuste barnehager med plass til 200 barn eller flere. Store barnehager vil ivareta god barnehagekvalitet, men vil kreve god bygningsmessig struktur, og god ledelse og organisering av driften. For nærmere beskrivelse av investeringene i nye barnehager, se kapittel 8 Investeringer.

2. Ny rammeplan for barnehager

Fra 1. august 2017 gjelder en ny forskrift for rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen bygger videre på den norske barnehagetradisjonen der leken har en helt sentral plass. Rammeplanen tydeliggjør foreldres rettigheter og gir føringer om at barnehagene skal arbeide systematisk med mangfold, språk og vennskap, og styrke arbeidet med de yngste. Den forplikter kommunen til å ha gode overgangsordninger mellom barnehage og skole. Rammeplanen uttrykker også at barnehagene skal bli mer bevisste på å bruke måltider og matlaging til å utvikle matglede og sunne helsevaner hos barn. Rammeplanen gir flere andre føringer som barnehagene skal implementere i sin virksomhet.

3. Kvalitetsplan for bærumsbarnehagene

På bakgrunn av barnehagemeldingen vedtatt av kommunestyret har Hovedutvalg for barn og unge vedtatt Kvalitetsplan for bærumsbarnehagene. Denne planen gjelder alle – kommunale og private – barnehager i Bærum. Innholdet i kvalitetsplanen for barnehager samsvarer i stor grad med innholdet i ny rammeplan for barnehager. Barnehagene vil arbeide med følgende områder for oppfølging av kvalitetsplanen:

  • lekens betydning for barns utvikling
  • arbeid mot mobbing
  • realfag i barnehagene
  • språk i barnehagene
  • kosthold og fysisk aktivitet i barnehagene
  • foreldreveileder
  • overgang barnehage–skole/SFO
  • ståstedsanalyse barnehager

4. Andre innsatser

Utdanningsbarnehager Hundsund, Høvik og Lønnås barnehager deltar i et fireårig innovasjonsprosjekt om utvikling av utdanningsbarnehager, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og med støtte fra Forskningsrådet. Målet med prosjektet er å styrke kvaliteten på barnehagelærerutdanningen gjennom et likeverdig samarbeid mellom utdanning og profesjonsfelt. Det særegne ved prosjektet er tanken om at praksisfelt og utdanning påvirker hverandre gjensidig, og at styrking av kvalitet må foregå parallelt begge steder i et jevnbyrdig samarbeid.

Klimakloke barnehager

Barnehagene har med sitt samfunnsmandat et spesielt stort ansvar for å bidra til et fremtidig klimaklokt bærumssamfunn. Det gjennomføres mange gode klimakloke aktiviteter og tiltak i barnehagene i dag. Klimaklokt arbeid i bærumsbarnehagene skal styrkes ved at det lages en mer samlet plan med standarder for alle barnehager, og at det klimakloke arbeidet i større grad blir dokumentert. Det vil bli lagt opp til at barnehagene skal utarbeide en klimaklok aktivitets- og tiltaksplan som alle barnehager skal forplikte seg til. Rådmannen vil også se nærmere på hvorvidt det kan la seg gjennomføre at det utarbeides en felles søknad for miljøsertifisering for alle barnehager i Bærum.

Det må tilrettelegges for at alle barnehager kan gjennomføre kildesortering slik det kreves i privathusholdningene fra 2017. Dette er spesielt viktig for at kildesortering og tanken bak dette tiltaket skal bli oppfattet som troverdig av den oppvoksende generasjon. Barnehager trenger nødvendig utstyr og returpunkter for at dette skal kunne gjennomføres.
Veiledningssenter for barnehager Veiledningssenteret for barnehager skal videreutvikles for å sikre barnehagene kompetanse til å kunne møte et økt antall barn med spesielle behov.

Barn med stort læringspotensial I løpet av 2018 skal det tilrettelegges for at barn med stort læringspotensial gis tilbud og opplegg som ivaretar disse barnas evner.

Psykologisk førstehjelp i barnehagene

Psykologisk førstehjelp er et tiltak i barnehager som kan brukes for å stimulere barns tanke- og følelsesbevissthet. Tiltaket har sin forankring i grunnleggende utviklingspsykologi og kognitiv atferdsterapi (KAT). Når barna lærer hvordan tanker og følelser henger sammen, får de hjelp til å forstå og akseptere både egne og andres følelser og tanker. På denne måten kan tiltaket hjelpe barna til å regulere egne følelser samt fremme empati og prososial atferd. Dette kan bidra til å skape en god hverdag i barnehagen for både barn og voksne. I samarbeid med helsetjenesten ønsker Rådmannen å starte et arbeid med å implementere tiltaket i barnehagene.

Digitalt verktøy i barnehagene

I Bærum kommunes digitaliseringsstrategi ligger en uttrykt ambisjon om å utvikle digitale verktøy til bruk i det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Kommunens barnehagemelding har uttrykt samme ambisjon, «for å stimulere til kreativitet og lærelyst». Ny rammeplan for barnehager gir også føringer: «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barns lek, kreativitet og læring.» Rådmannen vil utarbeide en egen handlingsplan for hvordan digitale verktøy skal benyttes i det pedagogiske arbeidet.

Nye barnehagetomter

Barnehagebehovsanalysen 2016–2035 viser et behov for nye barnehageplasser i flere av kommunens områder, også etter handlingsprogramperioden 2018–2021. På grunn av tomtemangel i kommunen vil dette kreve et fortløpende arbeid for å klargjøre tomter for nye barnehager.

4.3.4 Endringer drift

4.3.4.1 Demografikompensasjon

1. Demografikompensasjon

Befolkningsprognosen vil medføre et redusert behov for barnehageplasser i kommunen samlet i handlingsprogramperioden. Samtidig viser prognosen et økt behov for barnehageplasser i årene etter denne perioden. I handlingsprogramperioden vil det være behov for et økt antall barnehageplasser i deler av kommunen.

Redusert etterspørsel etter barnehageplasser kan medføre at barnehager blir avviklet. Barnehagebehovsanalysen som revideres hvert annet år, vil vise hvilke barnehager som bør og kan vurderes i så henseende. Mindre private barnehager og familiebarnehager er utsatt ved at de kan miste driftsgrunnlaget på grunn av redusert søkermasse.

4.3.4.2 Nye og endrede merbehov

2. Styrking av tidlig innsats – spesialpedagogisk hjelp

Kommunen har plikt til å sørge for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene. Andelen barn med behov for spesialpedagogiske tiltak og for tilrettelagte tiltak, har over tid økt, uten budsjettjusteringer. Lovendringer har medført en tydeliggjøring av retten til tilrettelagte barnehagetilbud for barn med nedsatt funksjonsevne, og antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp er stigende.

Kommunen har hatt ventelister for å iverksette vedtak om spesialpedagogisk hjelp basert på sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten. Budsjettet er ikke dimensjonert til å ansette et tilstrekkelig antall spesialpedagoger. Mangel på iverksettelse av vedtak om spesialpedagogisk hjelp har medført klager fra foreldrene til Fylkesmannen.

Rådmannen foreslår å tilsette flere spesialpedagoger. Styrkingen må ses som tidlig innsats, for å bidra til at barn blir bedre rustet til å starte på skolen og til at barnets vansker blir avhjulpet på et tidlig tidspunkt.

For å ivareta behov for tidlig innsats foreslår Rådmannen å styrke budsjettet med 5,5 mill.

4.3.4.3 Nye og endrede innsparinger/mindrebehov

3. Tilpasse barnehagekapasiteten til lokale behov

I Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 ble det foreslått en avvikling av barnehageplasser på Rykkinn og Skui. Det ble foreslått avvikling av Ståvi barnehage avdeling Skui.
Barnehagebehovsanalysen, behandlet av kommunestyret i mars 2017, tilsier at det kan være behov for barnehagen, selv om erfaringer fra hovedopptaket til barnehageplass både i 2016 og 2017 har vist en nedgang i antall søkere, og barnehagen har i dag ledig kapasitet. Boligutbyggingen på Vøyenenga vil gi økt etterspørsel, men dette vil i hovedsak bli møtt med ny barnehage i det nye boligområdet. Med bakgrunn i behovsanalysen som tilsier at det kan bli behov for Skui barnehage fremover, anbefaler Rådmannen at Ståvi barnehage, avdeling Skui, inntil videre opprettholdes, og at situasjonen vurderes på nytt ved rullering av barnehagebehovsanalysen.

4.3.4.4 Prisendringer

Foreldrebetalingen i barnehagene følger de maksimalpriser Stortinget til enhver tid bestemmer. Tilskuddssatser til private barnehager for 2018 vil bli fastsatt innen 31.10.2017.

4.3.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 23 Barnehager

4.4 Barne- og ungdomstjenester

Området barne- og ungdomstjenester omfatter tjenester innenfor syv ulike programområder: 27 Barnevern, 22 Grunnskoleopplæring og 23 Barnehager (PP-tjenesten), 32 Pleie og omsorg (avlastning, Homestart, akutthjelpen, tilrettelagt fritid), 36 Kommunehelse (helsetjenester barn og unge inkludert rehabilitering barn og unge og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT), 33 Sosialtjeneste og bolig (Utekontakten) og 52 Kultur og fritid (ungdom og fritid).

Området barne- og ungdomstjenester har en andel av budsjettene på flere sektorer, både barn og unge, bistand og omsorg og miljø, idrett og kultur:

  • Barnevernet på programområde 27 og PP-tjenesten på programområdene 22 og 23 vedtas innenfor hovedutvalget for barn og unge.
  • Avlastning, tilrettelagt fritid, Homestart og akutthjelpen på programområde 32, utekontakten på programområde 33 og helsetjenester til barn og unge på programområde 36 vedtas innenfor hovedutvalget for bistand og omsorg.

Ungdom og fritid på programområde 52 vedtas innenfor hovedutvalget for miljø, idrett og kultur.

4.4.1 Innledning

Barne- og ungdomstjenester bidrar til å fremme robusthet hos barn og unge gjennom forebyggende tjenester i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og fritidstilbud rettet mot hele barne- og ungdoms befolkningen i Bærum kommune. Programområdet har også ansvar for tjenester til barn og unge som av ulike årsaker har behov for ekstra støtte eller oppfølging. Disse tjenestene og tiltakene skal innrettes på en slik måte at barn og unge, uavhengig av utfordringsbilde, får mulighet til å utvikle og utnytte sine iboende ressurser. En slik innsats støtter opp under en utvikling som skal bidra til at behovet for kommunens tjenester reduseres. Det skal utvikles felles kartleggingsverktøy som sørger for å fange opp barn i risiko, og tidlig innsats og tverrfaglige løsninger skal bidra til å fremme inkludering og hindre utenforskap.

4.4.2 Status Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil

Nedenfor kommenteres de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse finnes i virksomhetsanalysen for sektor barn og unge som ble behandlet i Hovedutvalg for barn og unge våren 2017 (møte 4.4.2017, sak 030/17). Virksomhetsanalysen rulleres våren 2018.

Helsetjenester for barn og unge

  • Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste har økt siden 2015.
  • Dekningsgrader for helsestasjons- og skolehelsetjeneste har også økt, og helsesykepleierdekningen innen skole (6–20 år) og kommunen ligger noe over gjennomsnittet i ASSS. Antall årsverk til helsestasjon per innbygger 0–5 år ligger fremdeles litt under gjennomsnittet i ASSS-nettverket.

Barnevernet

  • Antall meldinger og undersøkelser har økt i tråd med målet, men meldinger for de yngste barna har gått ned. Bærum har fremdeles de laveste dekningsgradene i ASSS-nettverket, noe som må sees i sammenheng med kommunens sosioøkonomiske forhold.
  • Enhetskostnaden til administrasjon og saksbehandling viser en liten økning, men økningen er lavere enn lønns- og prisveksten.
  • Enhetskostnad per barn som har vedtak om tiltak i hjemmet, har økt siden 2015. Økningen var ventet og skyldes innføringen av familietiltaket MST-CAN. Enhetskostnaden per barn som har vedtak om fosterhjem eller institusjonsplass, viser en betydelig nedgang siden 2015, og Bærum ligger nå under gjennomsnittet i nettverket. Nedgangen skyldes økning i ettervern og økning i antall enslige mindreårige som plasseres i hybelfellesskap med lavere bemanning.

Avlastningstjenester

  • Antall brukere innen individuell avlastning har gått noe ned, men antall timer per bruker har økt.
  • Antall døgn i institusjon har gått noe ned, mens døgnprisen er uendret fra 2015 til 2016.
  • Kjøp av eksterne plasser har økt de siste årene. I 2017 opprettes en ny avlastningsbolig i kommunal regi med fire plasser som erstatter eksternt kjøp av plasser til barn med store psykiske lidelser. Døgnprisen for egne plasser er 36,5 prosent lavere enn ved kjøp av plasser.

4.4.3 Viktige innsatser og endringer av ressursbruken/utviklingstiltak

1. Tidlig innsats, kartlegge risiko, forebyggende og oppfølgende arbeid

Programmer som skal gi barn og unge forståelse for psykisk helse samt redskaper for å takle vanskelige følelsesmessige situasjoner, er innført både i grunnskolen (Psykologisk førstehjelp) og videregående skole (VIP – Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen). Forskning viser at programmene har en forebyggende effekt. Gruppevirksomhet til foresatte i grunn- og videregående skole, temakvelder vedrørende dataspillproblematikk og skolefravær bidrar til å styrke ungdom og foreldres relasjoner, mestring og selvhjulpenhet. Dette arbeidet vil Rådmannen videreføre i handlingsprogramperioden.

Som et ledd i satsingen på tidlig innsats skal barneverntjenesten utarbeide rutiner for å involvere andre tjenester når de mottar bekymringsmeldinger som ikke ender med tiltak i barnevernet, men hvor det likevel vurderes at barnet eller familien trenger annen form for oppfølging. MST-CAN, som er et nytt evidensbasert innovasjonstiltak for familier med høy problembelastning, har vist gode resultater og foreslås styrket i handlingsprogramperioden. Rådmannen viderefører også de evidensbaserte programmene Funksjonell familieterapi (FFT) i barnevernet og veiledningsprogrammet Tidlig innstas for barn i risiko (TIBIR) overfor barnehager og skoler.

Statlige myndigheter har gitt kommunene økt oppgave- og finansieringsansvar i barnevernet. For Bærum vil det i store trekk ha konsekvenser ved at utgifter knyttet til fosterhjem og institusjonsplasseringer vil øke. Regjeringen har varslet at endringene skal kompenseres i rammeoverføringene til kommunene.

Antallet nye henvisninger til PP-tjenesten har holdt seg relativt stabilt de to siste årene. Høsten 2016 ble det innført ett års varighet for sakkyndige vurderinger og revurderinger. Målet var å bidra til større konkretiseringsgrad i de sakkyndige vurderingene, hyppigere evalueringer med potensiell justering, samt bedre og mer målrettet spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Ordningen har imidlertid også medført noe lengre ventetid for sakkyndige vurderinger. Rådmannen har iverksatt tiltak for å redusere ventetiden. Blant annet er det funnet nødvendig å utsette satsingen på systemarbeid inntil ventetiden er redusert. Rådmannen kommer tilbake med en sak som omhandler dette.

Arbeidet med å implementere Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2018 videreføres. Det rusforebyggende programmet Utsett og resultater fra ungdomsundersøkelsen i 2017 følges opp med sikte på å redusere andelen som eksperimenterer med alkohol i svært ung alder. Lavterskeltilbud til ungdom under 18 år med rusutfordringer styrkes. Et helhetlig tilbud utvikles i samarbeid med tilbud til unge voksne.

2. Inkludering, hindre utenforskap og forebygge marginalisering

Spillhuset er et tilbud som retter seg mot unge som er interessert i gaming, og som enten har isolert seg sosialt, er i ferd med å marginaliseres, eller står i fare for å falle ut av skolen. På Spillhuset opplever ungdommene tilhørighet i et større sosialt miljø – sammen med jevnaldrende som deler den samme interessen. Flere av deltakerne er kommet tilbake til skole eller i annet opplæringsløp etter at de begynte ved Spillhuset. Tilbudet er en viktig arena for å forhindre marginalisering og utenforskap og videreføres og videreutvikles i handlingsprogramperioden. Spillhuset drives nå i et samarbeid mellom kommunen og brukerne selv, og har høy grad av brukerstyring og frivillig innsats.

Arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstreme holdninger fortsetter med veiledning og systemisk arbeid i barnehage og skole. Det er viktig at barn og unge opplever tilhørighet og inkluderes i fellesskapet både i skolen og i fritiden. Det vil bli lagt spesielt vekt på å redusere andelen elever i grunnskolen med periodevis høyt fravær. Mentorordningen som bistår ungdom og/eller familier som er i risikosonen for å havne utenfor samfunnet, videreføres og videreutvikles. Mentorordningen vil kobles til LOS-metodikken i Utekontakten (tett, individuell oppfølging med én kontaktperson), og utvides til andre aktuelle fritids- og aktivitetsarenaer. Arbeidet med å implementere lokal handlingsplan mot ekstremisme fortsetter i samarbeid med politiet og innvandrerorganisasjonene i perioden.

3. Redusere konsekvens av barnefattigdom

Kommunen har mottatt 1 million kroner fra Kulturdepartementet i arbeidet for å motvirke barnefattigdom. Det er et krav for tilskuddet at det utvikles en knutepunktfunksjon mellom kommune og frivillige. Denne funksjonen skal prioritere oppsøkende arbeid mot familier som ellers er vanskelige å nå, og sørge for at kommunen har god oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og frivillig regi. På den måten etableres et bindeledd mellom de familiene som behøver hjelp, og tiltakene som finnes i kommunen. I tillegg til at foreldre og de frivillige organisasjonene har ett sted å henvende seg, er en knutepunktfunksjon tenkt å sikre et system som ivaretar foreldres styringsrett i henhold til barneloven. Gjennom å koordinere foreldres økonomi, Navs stønadsmuligheter, kultur- og idrettsorganisasjonenes bidrag, og ulike tilskuddsordninger, skal barn og unge sikres en reell valgfrihet. Modellen skal også bidra til å legge til rette for at foreldre skal kunne være med i de frivillige organisasjonene, på lik linje med andre foreldre. Rådmannen foreslår å styrke innsatsen i perioden. Barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt skal sikres likeverdige muligheter når det gjelder deltakelse i fritidsaktiviteter.

4. Dialog med barn og unge

Gjennom arbeidet med barn og unges medvirkning er barnekonvensjonen satt på kartet i alle barne- og ungdomstjenester. For å sikre barn og unges medvirkning i saker som angår dem, legges det til rette for dialog også med yngre barn, så vel som med ungdommer. Arbeidet med å sikre barn og unges rett til å bli hørt i alle saker som angår dem, vil være et satsingsområde som videreføres i kommende periode.

Ungdomsundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og gir kommunen viktige tilbakemeldinger om hvordan ungdom selv opplever sin hverdag i skole, hjem og fritid. I 2017 ble det i samarbeid med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) for første gang gjennomført en pilot for barnetrinnet (5–7 trinn) – kalt Ungdata junior. Tjenestene vil følge opp resultatene fra denne undersøkelsen med tiltak i handlingsprogramperioden.

Et ungdomsråd opprettes og erstatter det tidligere Ungdommens kommunestyre. Formålet med opprettelse av et ungdomsråd er å styrke dialogen mellom unge innbyggere i kommunen og administrative og politiske beslutningstakere, samt øke ungdoms innflytelse i saker som angår dem.

5. Områdeinnsats på Fornebu

Det er et økende antall unge på Fornebu. Gjennom en medvirkningsprosess med blant annet Barnetråkk, har kommunen fått innspill fra elever ved Snarøya, Storøya og Hundsund skoler om hvilke ideer de har til å gi flest mulig barn og unge noe å gjøre på fritiden. Det er også samarbeidet med FAU, som har gitt innspill til lokaler. Rådmannen anbefaler at det lages en kortsiktig løsning med fritidsklubb i allerede eksisterende lokaler fra høsten 2017.

6. Tjenester til brukere som har behov for langvarig oppfølging/tjenester

Det har vært en betydelig økning av antall individuelle planer og ansvarsgrupper som skal sikre et helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barn og unge med behov for langvarig oppfølging fra flere tjenester. Basert på resultater fra Brobyggerprosjektet (tjenestedesign og brukerreiser for målgruppen mennesker med funksjonshemming) har Rådmannen besluttet at koordinatorrollen skal profesjonaliseres og at ansvaret for koordinering av helsetjenester skal legges til koordinerende enhet i Pleie og omsorg.

Det opprettes en ny avlastningsbolig som erstatning for eksterne kjøp av plasser til barn og unge med store psykiske lidelser. Eksterne kjøp av plasser til barn/unge med 100 prosent vedtak fra Tildelingskontoret vil dermed avvikles. Høvik avlastningssenter utvides høsten 2017, noe som vil gi avlastningstilbud til ca. åtte flere familier. Avlastning skal bidra til at behovet for samlokalisert bolig utsettes.

I tidligere handlingsprogram (2016–2019) er det vedtatt innstramminger i tildeling av støttekontakter og individuelle avlastere. For å nå vedtatt innstramming er det nødvendig med et målrettet samarbeid med Tildelingskontoret om å innføre timebudsjett samt gi flere vedtak om avlastning og støttekontakt i gruppe. Økt andel tjenester i gruppe vil gi rom for flere vedtakstimer, og gi mer effektive tjenester. Tilbakemeldingene fra brukere om deltakelse i grupper er positive. Det reduserer ensomhet, styrker sosial kompetanse og gir gode mestringsopplevelser sammen med andre. Aktivitetsnivået innenfor avlastningsområdet har vært stigende de siste årene. Prognosene for 2019–2021 er usikre.

Høyesterett avsa 23.1.2016 en dom som begrenser kommunal sektors adgang til å bruke oppdragstakerkontrakter. Arbeids- og sosialdepartementet har nå lagt frem et høringsforslag om arbeidstidsregler som gjør det mulig å fortsette å tilby døgn- og helgeavlastninger. Endringen vil gi store merkostnader for kommunen, selv om unntak fra arbeidstidsbestemmelser forhindrer at overtid utløses. Hvis det forutsettes at avlastere vil få samme vilkår som arbeidstakere (rett til pensjon, feriepenger, tillegg for kvelds- og nattarbeid og søndagstillegg), viser foreløpige beregninger at de økte lønnsutgiftene for Bærum kommune vil utgjøre opp mot 17 millioner kroner per år. Bærum vil avvente resultatene av KS’ arbeid opp mot departementet, og vil komme tilbake til dette enten i en eventuell tilleggsinnstilling til dette handlingsprogrammet eller i Økonomimelding I 2018.

7. Sosialt entreprenørskap – partnerskap for nye løsninger

Sosiale entreprenører opererer inn mot ulike deler av offentlig sektor, og ett av hovedområdene er oppvekst. Ungdom og fritid har et samarbeid med BUA, en nasjonal forening som skal gjør det enklere for barn og unge å låne sports- og fritidsutstyr og stimulere til aktivitet. Det er en sosial entreprenørskaps-modell som er utviklet med støtte fra FERD. BUA er programvareleverandør til utstyrsboden på fritidshuset Marie Plahte, som ble kåret til Norges nest mest brukte i 2016.

Det vil bli arbeidet videre med å finne kandidater for gode partnerskap som fremmer nye løsninger. Områder som utenforskap og medvirkning og løsninger på ungdomsproblematikk kan være aktuelle satsingsområder. Samarbeid med Skole, Pleie og omsorg og Helse og sosial rundt ungdomsbedrifter er også meget aktuelt. Ungdom finner løsninger for ungdom og samtidig får de jobb og tjener penger.

8. Klimaklok kommune

Alle tjenester i Barne- og ungdomstjenester arbeider med tiltak knyttet til klimaklok kommune: Bevisst kopiering, klimavennlig transport i jobb, Fairtrade, strømsparing, kollektivreise i jobbsammenheng, kildesortering, kortreist aktivitet i nærmiljøet og økt digitalisering for å redusere papirbruk.

4.4.4 Endringer drift

4.4.4.1 Nye og endrede merbehov

1. Forebygge utenforskap, redusere konsekvenser av barnefattigdom

Noen barn i Bærum lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen. Dette kan ha negative konsekvenser, både på kort og lang sikt.  Barnekonvensjonens artikkel 27 gir barn rett til en levestandard som er tilstrekkelig. I tillegg til foreldrenes ansvar, innebærer artikkelen at staten har plikt til å støtte foresatte, og det finnes mange statlige støtteordninger for barn og familier som lever i fattigdom. Bærum kommune har tiltak og ordninger rettet direkte mot barn som på grunn av foreldres økonomi ikke kan delta i ulike aktiviteter. Det vises til sak behandlet i hovedutvalgene for barn og unge (7.3.2017, sak 19/17), bistand og omsorg og miljø, idrett og kultur. 

Rådmannen foreslår å øke denne satsingen og bygge videre på tiltak som er igangsatt. Satsingen skal gi flere barn og unge støtte til å delta i fritidsaktiviteter, samt utvide ferie- og fritidstiltak. Barn i sentrum-midlene styrkes, slik at arbeidet med knutepunktfunksjonen for kommunale og frivillige aktører forsterkes ytterligere. Totalt foreslår Rådmannen at tiltakene styrkes med 1 million kroner. Rådmannen vil komme tilbake med en sak som synliggjør en strategi for gjennomføring av tiltak mot barnefattigdom.

2. Sammenslåing av helsestasjoner

For å oppnå en mer robust tjeneste med et bedre faglig og tilgjengelig tilbud til brukerne, samlokaliseres seks små helsestasjoner til tre større helsestasjoner med beliggenhet ved sentrale knutepunkter på Bekkestua, Kolsås og Eiksmarka. Kommunen har ikke egne egnede lokaler til formålet, og det leies derfor eksterne lokaler, som gir kostnader til husleie, fellesutgifter, strøm og renhold. Noen av de fraflyttede kommunale lokaler kan brukes til andre formål eller leies ut. Helsestasjonene på Bryn og Eiksmarka kan leies ut. Potensielle leieinntekter for disse lokalene er anslått til 0,8 mill. Meglergården på Bekkestua rives slik at FDV-utgiftene der bortfaller. Dette gir en årlig besparelse på 0,3 mill. Sammenslåingen gir samtidig stordriftsfordeler med økonomiske gevinster når det gjelder lønnskostnader til helsesekretærer og vikarer og til diverse driftsutgifter. Merutgiftene for økte husleiekostnader er beregnet til 5,8 mill. Innsparinger ved sammenslåing er beregnet til 1,4 mill., slik at netto merbehov er beregnet til 4,4 mill. fra 2018. Innsparing FDV og økte leieinntekter på til sammen 1,1 mill. kommer i tillegg (føres under programområde 93 FDV/55 Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø) slik at netto merkostnader for kommunen ved tiltaket vil være 3,3 mill. årlig.

3. Ungdom og fritid – styrke områdesatsingen på Fornebu

Områdeutvikling på Fornebu er et satsingsområde for kommunen. Prognosen for befolkningsveksten på Fornebu viser en sterk økning i antall barn og unge. Det er et delmål å tilrettelegge for selvorganiserte nærmiljøaktiviteter for denne målgruppen i samarbeid med ungdom, befolkningen, frivillige og kommunale aktører.

Rådmannen foreslår å videreføre og styrke igangsatt nærmiljøarbeid ved å skape en møteplass i fritidssenter/ ungdomshus for ungdom på Fornebu. En ytterligere styrking av nærmiljøarbeidet anbefales av FAU ved Hundsund skole, SLT og politiet.

Merbehovet er knyttet til utvidelse av miljøarbeiderstilling med en halv deltidsstilling og er beregnet til 0,5 mill. fra 2018.

Den videre utviklingen av Fornebu har et stort potensial. I takt med utbyggingen av boliger, utearealer og teknisk infrastruktur, er det viktig å utvikle sosiale møteplasser og aktivitetstilbud som speiler behovene til ulike aldersgrupper i nærmiljøet. Et robust lokalsamfunn med gode områdekvaliteter som gir rom for god helse, god livskvalitet og trivsel for alle innbyggere er målet. I den videre utviklingen av Fornebu-området er Rådmannen opptatt av å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår. En møteplass som ungdom har eierskap til og hvor de kan møtes på egne premisser, kan bidra til økt følelse av tilhørighet i området, samt gi et tilbud til ungdom som ikke deltar i organiserte aktiviteter.

4.4.4.2 Nye og endrede innsparinger

4. Etablering og oppfølging av ungdomsråd 

Etablering av et ungdomsråd vil gi kommunen en bedre plattform for medvirkning og dialog. Merbehov knyttet til etablering og oppfølging av ungdomsrådet tilsvarende et halvt årsverk ble bevilget for 2017. Gjennom omdisponeringer og omprioriteringer dekkes dette merbehovet innenfor budsjettrammen fra 2018. I forbindelse med kommunestyrets vedtak om opprettelsen, ble også ungdomsfondet (tilskuddsmidler) besluttet nedlagt. Tilskuddsmidler på 0,3 mill. inndras. Totalt mindrebehov i 2018 (fra 2017) er 0,7 mill.

5. MST-CAN

Det er ikke behov for endring i netto rammer, men tiltaket omtales grunnet endrede forutsetninger for tiltaket. Barnevernstjenesten etablerte et nytt evidensbasert innovasjonstiltak, MST-CAN, i 2017. Så langt viser MST-CAN gode resultater, og behovet for tiltaket overstiger nåværende kapasitet. Økt behov er knyttet til en psykologstilling til 0,8 mill. Denne økningen finansieres gjennom forutsatte reduserte kostnader til plasseringer utenfor hjemmet, og dekkes dermed innenfor budsjettrammen. Tiltaket skal føre til at færre barn enn før trenger plassering utenfor hjemmet.Tiltaket er i dag operativt med en veileder, tre terapeuter og en miljøterapeut. Ved å øke med ytterligere én terapeut vil både sårbarheten i tiltaket reduseres og kapasiteten i teamet økes med tre plasser (hver plass representerer behandling for én familie). I Handlingsprogram 2017– 2020 forutsettes det at innsparingen reduserer behovet for kostbare plasseringer utenfor hjemmet med 2,1 mill. fra 2018. Endringen i tiltakets forutsetninger medfører at ressursbehovet økes med 0,8 mill. men samtidig at forutsatte innsparinger ved kostbare plasseringer utenfor hjemmet økes til 2,9 mill., slik at netto endring blir null. 

Tiltaket gjør at flere barn kan vokse opp hjemme under gode omsorgsbetingelser. Det opparbeides en kompetanse som kommer hele organisasjonen til nytte. I de mest alvorlige tilfellene vil barnet fremdeles bli plassert utenfor hjemmet.

 6. Avvikle eksternt kjøp av avlastningsplasser

Når ny permanent bolig for voksne kommer i drift høsten 2017, får flere brukere ved Høvik avlastningssenter tilbud om plass. Dette frigjør kapasitet slik at eksterne kjøp reduseres. Netto innsparing etter refusjon er beregnet til 1,2 mill.

4.4.4.3 Prisendringer kulturanlegg – Tanken aktivitetshus

På Tanken aktivitetshus har utgiftene til service og sjekk før og etter utleie blitt mer omfattende, grunnet økt bruk. Brukere er både medlemmer, seniormedlemmer (unge entreprenører som leier lokaler til musikk- og kulturproduksjon) og eksterne aktører. Utleie til kommersielle/profesjonelle aktører er markedsbasert. Rådmannen forslår å øke prisen for sceneleie for preproduksjon fredag, lørdag og søndag fra 4 500 kroner per dag til 6 500 kroner per dag. Sceneleie for preproduksjon hele helgen foreslås satt til 15 000 kroner. Medlemmer får rabatt på leie av øvingslokaler og sceneleie.

4.4.5 Økonomiske driftsrammer for programområde 27 Barnevern

Publisert 27. sep. 2017 kl. 09.47 Oppdatert 29. jun. 2020 kl. 14.37