Programområdet omfatter tre resultatområder: 201 førskole, 211 styrket tilbud til førskolebarn (herunder PP-tjenesten) og 221 førskolelokaler FDVU og skyss.
Barnehage skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Fra 2016 vil alle som er født før 1. november året før, ha rett til barnehageplass innen et år. Barnehagebarn oppholder seg i barnehagen i gjennomsnitt cirka åtte timer daglig, og personalet møter foreldre to ganger daglig. Barnehagen har på denne måten en unik mulighet til å se og vurdere utvikling hos barn, og til å se og vurdere samspillet mellom barn og foreldre. Barnehagen er på denne måten en svært viktig aktør i arbeidet for kommunens satsing på tidlig innsats.
På bakgrunn av kommunestyrets barnehagemelding har Hovedutvalget for barn og unge vedtatt Kvalitetsplan for Bærumsbarnehagen, som gjelder for alle barnehager i Bærum — kommunale og private.
Det foreslås driftstilpasninger som reduksjon i administrasjons- og lederressurser i barnehagene, økt husleie for den midlertidige barnehagen på Fornebu, tilpasning av moderasjonsordningen for oppholdsbetaling i barnehage, og det avsettes investeringsmidler til en ny barnehage.
Status
Nøkkeltall ASSS — tjenesteprofil
De viktigste endringene fra 2014 til 2015 viser at Bærum har hatt en høyere økning i barnehagedekningen for barn 1–2 år og i andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning, enn snitt—et blant ASSS-kommunene. I Bærum har dekningsgraden for barn 1–2 år steget med 5,3 prosent til 86,6 prosent, og antall ansatte med barnehagelærerutdanning har steget med 8 prosent til 46,3 prosent fra 2014 til 2015.
En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall for ASSS finnes i Virksomhetsanalyse for sektor barn og unge som ble behandlet i Hovedutvalg for barn og unge våren 2016. Virksomhetsanalysen rulleres våren 2017.
Viktige innsatser og endringer av ressursbruken
På bakgrunn av barnehagemelding vedtatt av kommunestyret har Hovedutvalg for barn og unge vedtatt Kvalitetsplan for Bærumsbarnehagene 2015–2018. Denne planen gjelder alle barnehager i Bærum — kommunale og private. Kvalitetsplanen redegjør for arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagene mer generelt og for arbeidet med spesielle satsingsområder.
I kvalitetsplanen presiseres det at arbeidet med områdene språk, foreldresamarbeid, barn i risiko, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet, og "fra barnehage til skole" skal videreføres i barnehagene. Kvalitetsplanen har tre nye satsinger de nærmeste årene: lekens betydning for barns utvikling, arbeid mot mobbing og realfag — undring og glede knyttet til matematikk og naturfag. Kvalitetsplanen har ambisjoner som å utarbeide et system for å måle resultater av barnehagenes arbeid med planen. Det redegjøres også for arbeidet for å oppnå nødvendig kompetanse i barnehagene.
Ny barnehagebehovsanalyse legges frem høsten 2016. Flere forhold må hensyntas ved beregning av behov.
- Ny barnehagelov vil gi flere barn rett til barnehageplass, og tilsier økt antall plasser.
- Selv om alle rettighetsbarn som det søkes for, får barnehageplass i Bærum, er det ikke alltid samsvar mellom etterspørsel og kapasitet i de ulike geografiske områdene. Selv om det alltid vil være slik at ikke alle kan få plass i nærområdet (mange søker også temabarnehager utenfor nærområdet), bør ulikheter i dekningsgrad hensyntas når nye barnehager planlegges.
- Mange eldre barnehager er små og i svært dårlig forfatning og trenger omfattende rehabilitering. Det må vurderes hvorvidt noen eldre barnehager med svært store rehabiliteringsbehov kan inngå i nye store barnehager som skal etableres. Det er gitt føringer om at nye barnehager skal bygges som store enheter som gir mer kostnadseffektiv drift. Videre skal barnehagebygg sees i sammenheng med både flerbruksmuligheter og samlokalisering med øvrige kommunale tjenester.
Endringer drift
Økt ressursbruk
| Nr. | Økt ressursbruk, mill. 2017-kr | Budsjettramme | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Oppdatert beregnet demografikompensasjon | 1070,6 | 18,7 | 25,9 | 23,2 | 29,2 |
| 2 | Husleie ny barnehage Fornebu | 2,5 | 10,0 | 10,0 | 10,0 | 10,0 |
| — herav tidligere vedtatt | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | ||
| 3 | Drift nytt fagsystem | 0,3 | 0,4 | 0,4 | 0,4 | 0,4 |
| Sum | 29,1 | 36,3 | 33,6 | 39,6 |
1. Demografikompensasjon
Beskrivelse av tiltaket
Barnehagebudsjettet justeres årlig i henhold til endringer i barnebefolkningen. Dette skjer ved bruk av demografikompensasjonsmodell.
Fra 2015 viste befolkningsprognosen langt færre barnehagebarn enn tidligere prognoser. Det medførte at demografikompensasjonsmodellen tilsa en betydelig budsjett- og kapasitetsreduksjon for barnehagene fra 2016. Det var usikkerhet både om prognosenes validitet og om fleksibiliteten i barnehagetjenesten i forhold til å kunne tilpasse seg et så vidt betydelig nedtak på kort sikt.
Rådmannen foreslo derfor i handlingsprogram 2016–2019 at barnehagebudsjettet i første omgang ikke skulle reduseres i tråd med de tall demografikompensasjonsmodellen viste, men at både modellen og de økonomiske behov i stedet skulle vurderes nærmere inn mot Økonomimelding 1 2016. I tillegg til at omstilling skulle skje i tråd med mer langsiktige utviklingstrekk for de ulike områdene av kommunen. Tiltakene: Omorganisere barnehagetilbudet, optimalisere barnehagetilbudet og tilpasse barnehagekapasiteten til lokale behov, ble lagt frem og vedtatt i handlingsprogram 2016–2019.
Erfaringene frem mot Økonomimelding I 2016 var både at utvikling i barnetall i stor grad viste seg å stemme med beregningene i demografikompensasjonsmodellen, og at det var fleksibilitet i tjenesten til å ta ned volumet i tråd med utviklingen i barnetall. Rådmannens konklusjon var derfor å opprettholde demografikompensasjonsmodellen slik den foreligger, i det videre budsjettarbeidet.
Befolkningsprognosen utarbeidet i 2016 viser en jevn vekst i antall barn i barnehagealder frem mot år 2036, se kapittel 8 — Befolkningsvekst og boligbygging. Det er usikkert hvor høy veksten vil bli fordi det er høy mobilitet (mye flytting) i familier med barn i denne aldersgruppen. Demografikompensasjonsmodellen vil derfor kunne vise store svingninger fra år til år. I planleggingen av barnehagekapasitet er det derfor nødvendig å planlegge for at utviklingen kan avvike fra det framskrivingen legger opp til.
For å kompensere for økningen i barnetallet i handlingsprogramperioden foreslås det å øke driftsrammen med 18,7 millioner kroner fra 2016 til 2017, og videre øke med 29,2 mill. frem til 2020. Med denne demografikompensasjonen opprettholdes dagens nivå på tjenestene.
2. Husleie ny barnehage Fornebu
Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket vil ivareta behov for nye barnehageplasser på Fornebu. Tiltaket planlegges også for å frigjøre lokaler til nye skoleplasser i tilknytning til Storøya skole. Det planlegges at Nansenparken midlertidige barnehage fraflytter sine lokaler for å frigjøre lokaler til skoleplasser.
Forhandlinger så langt om leieavtale av lokaler til ny barnehage gir et estimat på 10 mill. kroner per år. Det ble i handlingsprogram 2016–2019 bevilget 2,5 mill. til husleiekostnader. Merbehovet blir 7,5 mill. i året. Det arbeides aktivt for at ny barnehage skal stå klar til oppstart 1. januar 2017.
Tiltaket vil bety at kommunen vil kunne oppfylle ønsket om barnehageplass i nærmiljøet for foreldre på Fornebu. Barn og foreldre som i dag har plass i Nansenparken barnehage, vil oppleve å måtte skifte barnehage en gang før ny flytting til permanent barnehage i 2018. Ansatte vil også oppleve tilsvarende flytting av sitt arbeidssted.
3. Drift nytt fagsystem
Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket sikrer drift av nytt fagprogram for behandling av søknader om barnehageplass. Fagprogrammet er anskaffet etter en anskaffelsesprosess våren 2016. Investeringsmidler ble lagt inn i økonomiplanen for 2013–2016. Tiltaket gjelder drift av nytt fagprogram. Nytt fagprogram har høyere årlig driftskostnad enn gammelt fagprogram.
Nytt fagprogram er mer brukervennlig for barnehager og foreldre. Effekt av tiltaket ble tatt ut i handlingsprogram 2016–2019 ved nedbemanning av et årsverk.
Fagprogrammet er anskaffet og er en forutsetning for at barnehageopptaket kan gjennomføres fra 2017.
Nye og endrede innsparinger
| Nr. | Innsparinger, mill. 2017-kr | Budsjettramme | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 4 | Redusert toppressurs | 52,3 | -4,5 | -4,5 | -9,0 | -0,9 |
| — herav tidligere vedtatt | -6,5 | -9,0 | -9,0 | -0,9 | ||
| 5 | Statlig moderasjonsordning foreldrebetaling | 6,5 | -1,9 | -1,9 | -1,9 | -1,9 |
| 6 | Administrative reduksjoner | 3,6 | -1,8 | -2,2 | -2,7 | -2,7 |
| — herav tidligere vedtatt | -1,2 | -1,6 | -2,1 | -2,1 | ||
| 7 | Strukturendringer i barnehagene | 365,1 | -6,4 | |||
| Sum | -8,2 | -8,6 | -13,6 | -20,0 |
4. Redusert toppressurs
Beskrivelse av tiltaket
I handlingsprogram 2015–2018 foreslo Rådmannen å effektivisere driften i barnehagene ved å øke antallet barn per lederressurs i store barnehager. Når kommunen reduserer utgifter til kommunale barnehager, får det etter regelverket tilsvarende effekt for private barnehager to år senere. Tiltaket var derfor beskrevet med en gradvis opptrapping av effekten, fra 2 mill. første år, 4,5 mill. andre år, 6,5, mill. tredje år til 9 mill. siste år. Kommunestyret vedtok at tiltaket skulle starte i 2017 i stedet for i 2015, og fjernet dermed innsparingsbeløpene for de to første årene. Forventet innsparing for de neste årene (2017 og 2018) ble ikke endret. Rådmannen foreslår å tilføre ressurser til barnehagene i to år for å kunne gjennomføre en opptrapping av reduksjon i lederressurser i barnehager i henhold til opprinnelig plan, men med to års forskyvning ut i tid. Det vises i denne sammenheng til tilstandsrapport for skoler og barnehager hvor det fremgår at barnehagene i dag har færre fagstillinger med dispensasjon fra lovpålagt utdanning.
5. Statlig moderasjonsordning foreldrebetaling
Beskrivelse av tiltaket
Regjeringen innførte med virkning fra mai 2015 en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling for foreldre med lav inntekt. Bærum hadde allerede en ordning med redusert foreldrebetaling for foreldre med lav inntekt. Nasjonal ordning er delvis overlappende med kommunal ordning. Det ble i handlingsprogram 2016–2019 informert om at Rådmannen vil komme tilbake med forslag til hvordan ny nasjonal ordning og etablert kommunal ordning kunne tilpasses. Rådmannen foreslår å avvikle kommunal ordning som en tilpasning til nasjonal ordning.
Den nasjonale ordningen medfører at flere foreldre får redusert foreldrebetaling, og at de med lavest inntekt vil få mer reduksjon i foreldrebetalingen enn etter den etablerte kommunale ordningen. Noen foreldre vil få en mindre reduksjon i foreldrebetalingen.
Opprettholdelse av kommunal ordning vil kreve økt administrativ ressursbruk.
6. Administrative reduksjoner
Beskrivelse av tiltaket
Det vil bli gjennomført en reduksjon av ett administrativt årsverk som er holdt ledig siste år.
Konsekvenser og risiko
Mindre ressursbruk i administrasjonen.
7. Strukturendringer i barnehagene
Beskrivelse av tiltaket
Det er gitt føringer om at nye barnehager skal bygges som store enheter som tilrettelegger for mer effektiv drift. Rådmannen vil fortsette arbeidet med å se på hvilke strukturelle endringer i barnehagene som kan gi en mer kostnadseffektiv drift. Samlokalisering med øvrige kommunale tjenester vil også kunne gi flerbruksmuligheter og en økonomisk gevinst for kommunen totalt.
Konsekvenser og risiko
Tiltaket må utredes videre i tråd med det enkelte byggeprosjekt, tiltaket vil ikke få konsekvenser for antall ansatt, siden det er vekst i antall barnehageplasser, men det kan føre til at ansatte må bytte arbeidssted ved nybygg.
Utviklingstiltak innenfor driftsrammen
| Nr. | Utviklingstiltak |
|---|---|
| 8 | Kvalitetsplan for Bærumsbarnehagen — systematisk kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging |
| 9 | Kvalitetsplan for barnehage — økt kompetanse |
| 10 | Kvalitetsplan for barnehagen — satsingsområder i perioden 2015–2018 |
| 11 | Tidlig innsats — veiledningssenter |
8. Kvalitetsplan for Bærumsbarnehagen — systematisk kvalitetsutvikling og kvalitetsoppfølging
Beskrivelse av tiltaket
Det er utviklet et verktøy — lokal ståstedsanalyse — for kartlegging av barnehagenes utgangspunkt for videre arbeid med de mål som framgår i Kvalitetsplan for Bærumsbarnehagen. Resultat fra denne kartlegingen legges frem høsten 2016. Det vil bli utviklet et system for videre oppfølging av barnehagene, et system for å bistå den enkelte barnehage i arbeidet med kvalitetsplanen.
Årsplanen er et lovpålagt og viktig dokument for den enkelte barnehage. Det arbeides for at alle barnehager skal få en felles mal for årsplan.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Barnehagene har gjennomført ståstedsanalysen | 0 % | 95 % | 100 % |
| Barnehagene får systematisk oppfølging | 0 % | 100 % | 100 % |
| Barnehagene bruker felles mal for årsplan | 0 % | 80 % | 90 % |
Konsekvenser og risiko
Oppfølging av barnehagemeldingen, sikre kvalitetsutvikling i alle barnehager.
9. Kvalitetsplan for barnehagene — økt kompetanse
Beskrivelse av tiltaket
Den mest avgjørende faktoren for god kvalitet i barnehagene er personalets kompetanse. Det legges opp til å gi alle ansatte en grunnkompetanse, og det legges opp til at kompetanseutvikling i stor grad skal foregå ute i barnehagene. I tillegg tilbys barnehagene faglig påfyll og støtte i form av kurs. Pedagogisk ledelse, grunnkompetanse for assistenter, observasjonskompetanse og kompetanse om barns sosiale og emosjonelle utvikling er valgt ut som viktige kompetanseområder.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Andel pedagogiske ledere som har gjennomfør opplæring i tema pedagogisk ledelse | 64 % | 90 % | 95 % |
| Andel assistenter som har gjennomført opplæring i grunnkompetanse for assistenter (pilot i 2015 med 24 deltakere) | 2,4 % | 60 % | 98 % |
| Andel ansatte som har gjennomført kurs/opplæring i observasjonskompetanse | - | 75 % | 95 % |
| Andel ansatte som har gjennomført kurs/opplæring i kompetanse om barns sosiale og emosjonelle utvikling | 14,4 % | 85 % | 95 % |
Konsekvenser og risiko
Oppfølging av barnehagemeldingen, sikre kompetanseutvikling i alle barnehager.
10. Kvalitetsplan for barnehagene — satsingsområder i perioden 2015–2018
Beskrivelse av tiltaket
I Kvalitetsplan for Bærumsbarnehagene presiseres det at arbeidet med utvikling av arbeidet med områdene språk, foreldresamarbeid, barn i risiko, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet, og "fra barnehage til skole" skal videreføres.
Kvalitetsplan for Bærumsbarnehagene har tre nye viktige satsinger de nærmeste årene: Lekens betydning for barns utvikling, arbeid mot mobbing og realfag — undring og glede knyttet til matematikk og naturfag. Kvalitetsplanen tydeliggjør mål og strategier for arbeidet med disse satsingsområdene.
Lekens betydning for barns utvikling
Lek er den viktigste aktiviteten for barnehagebarn, og den skal ha en stor plass i deres liv. Leken er barnas måte å være på og det er gjennom leken barna gjør livskvalifiserende erfaringer. Leken handler om læring på alle områder, samtidig som den er viktig for kreativ utfoldelse. Leken har også en egenverdi, og den gir barna glede, frihet og fravær av forventninger. Undersøkelser viser at det viktigste for barnehagebarn er å få delta i lek, og at det verste for barn er å ikke få delta i lek. Alle barn skal ha muligheter til å ha venner og oppleve vennskap i Bærumsbarnehagen. Barnehagene skal arbeide systematisk med å stimulere og utvikle samspillsferdigheter hos alle barn, gi tid og rom til leken i barnehagen og sørge for synlig tilstedeværelse og aktiv voksendeltagelse i lek.
Arbeid mot mobbing
Ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Barns opplevelse av seg selv og sin egenverdi utvikler seg i samspill med omgivelsene. Mobbing er alvorlig fordi det har store personlige konsekvenser. Barn som utsettes for mobbing, fratas både livsmot og verdighet. Forskning viser at barn som mobber og som har opplevd mobbing, har en forhøyet risiko for å utvikle psykiske vansker senere. Arbeidet for å forebygge mobbing, marginalisering og utenforskap starter derfor allerede i barnehagen. Barnehagene i Bærum skal handle raskt og ta de grep som er nødvendige for at eventuell mobbing opphører. Samarbeid med foreldrene står sentralt i det miljøskapende og mobbeforebyggende arbeidet i barnehagene. Aktiv medvirkning og godt samarbeid med foreldre er avgjørende dersom mobbing oppstår. Handlingsplan mot mobbing trådte i kraft 1.1.2016. Med utgangspunkt i handlingsplanen utarbeider hver enkelt barnehage en tiltaksplan.
Realfag — undring og glede knyttet til matematikk og naturfag
Realfag er en fellesbetegnelse for de naturvitenskapelige fagene og omfatter både matematikk og naturfag. Barn har en naturlig interesse for realfag og evne til å lære realfag allerede i barnehagealder. Matematikk og naturfag er ofte en naturlig del av det som skjer i barnehagen. Realfag stimulerer barns kognitive utvikling, og dette vil kunne påvirke senere prestasjoner i både realfag og andre fag. Det barn lærer av realfag i barnehagen, danner et viktig grunnlag for senere læring i realfagene på skolen. Barns tidlige matematikkunnskaper har effekt på senere skoleprestasjoner og danner et viktig grunnlag for senere matematikklæring. Tall og telling blir fremhevet som spesielt viktige områder. Forskningen i både matematikk og naturfag legger stor vekt på at læring i barnehagen bør innrettes som undersøkende læring. Læringen bør ta utgangspunkt i det barn vet og ønsker å vite, deres nysgjerrighet og undring. Barnehagene skal gi barna ulike opplevelser fra lek med tall og former og stimulere til barns glede over naturen og skape undring over naturens mangfoldighet. Barnehagene skal delta i realfagsprosjektet i Bærum.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Barnehagene jobber aktivt for å sikre at alle barn opplever et godt lekemiljø | Ikke registrert | 100 % | 100 % |
| Barnehagene har en egen plan og arbeider aktivt med forebygging av mobbing | Ikke registrert | 100 % | 100 % |
| Barnehagene jobber aktivt med matematikk og naturfag | Ikke registrert | 100 % | 100 % |
Konsekvenser og risiko
Oppfølging av Barnehagemeldingen, sikre kvalitetsutvikling i alle barnehager.
11. Tidlig innsats — veiledningssenter
Beskrivelse av tiltaket
Barnehagen har en unik posisjon til barn og foreldre. Samtidig som barnehagen vil kunne fange opp skjevutvikling tidlig, er barnehagen også en arena hvor nødvendige tiltak kan iverksettes raskt, jamfør tidlig innsats.
I dag får mange barnehagebarn med særlige behov ekstra støtte i form av spesialpedagogiske tiltak, på bakgrunn av sakkyndig utredning av PP-tjenesten og etter enkeltvedtak etter barnehageloven. Dette dreier seg om tiltak som medfører saksbehandlingstid som igjen fører til at det tar tid før tiltak iverksettes. Det brukes også forholdsvis mye ressurser til gjennomføring av forvaltningsoppgavene som enkeltvedtak krever. I samarbeid med PP-tjenesten foreslås det opprettet et veiledningssenter for barnehagene. Tiltaket skal styrke personalet i barnehagen til å raskt kunne se behov for og iverksette nødvendige tiltak overfor enkeltbarn i barnehagen.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Opprette veiledningssenter i samarbeid med PP-tjenesten | Ikke registrert | Oppnådd | Oppnådd |
| Barnehagene benytter veiledningssenteret (språk/adferd) | Ikke registrert | 95 | 100 |
Konsekvenser og risiko
Flere barn med særlige behov får riktig hjelp tidligere. Personalet i barnehagene får kompetanseheving, og barnehagene får hjelp med organisasjonsutvikling.
Økonomiske driftsrammer for programområdet 23 Barnehager
