De fleste barn og unge i Bærum kommune har gode oppvekstsvilkår, men utfra nasjonale tall antas det at cirka 10–15 prosent sliter med problemer av ulik art og at cirka tre prosent faller utenfor ordinære tilbud.
Barne- og ungdomstjenestenes ambisjon er å fremme inkludering, mestring og medvirkning og å forhindre sosialt utenforskap gjennom tidlig innsats og tverrfaglige tjenester. Dette følges opp gjennom tverrfaglig satsing med utgangspunkt i Tiltaksplan sammen for barn og unge og Lokal handlingsplan mot ekstremisme. Hensikten er en mer målrettet innsats som fanger opp flere barn, unge og familier i risiko. Barnekonvensjonen er satt på kartet i alle tjenester.
Status
Nøkkeltall ASSS – tjenesteprofil
Nedenfor kommenteres de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRA og nøkkeltall ASSS finnes i virksomhetsanalyse for sektor barn og unge og virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg som ble behandlet i henholdsvis Hovedutvalg for barn og unge og Hovedutvalg for bistand og omsorg våren 2016. Virksomhetsanalysene vil rulleres våren 2017.
Helsetjenester barn og unge
- Bærum bruker mindre på helsetjenester til barn og unge enn ASSS-snittet.
- Kommunen har god helsesykepleierdekning på ungdomstrinnet. I videregående skole er Bærum høyest i nettverket.
- Barneskolen ligger på snittet i ASSS, mens helsestasjonene ligger 16 prosent lavere enn de andre kommunene i nettverket.
Barnevernet
- Målet om økning i antall meldinger og undersøkelser er nådd.
- Antall meldinger til barnevernet økte fra 2014 til 2015, men Bærum ligger fortsatt laveste i ASSS-nettverket. Dette kan ha sammenheng med kommunens sosioøkonomiske profil.
- Enhetskostnadene til administrasjon er redusert.
- Antall saker per saksbehandler har økt fra 10,1 i 2014 til 11,5 i 2015.
- Kommunen har flere kostbare plasseringer i fosterhjem sammenlignet med andre kommuner. Alternative tilbud som kan redusere behovet for fosterhjemsplasseringer vil bli iverksatt.
Avlastningstjenester til barn og unge
- Antall brukere er stabilt, men antall timer per bruker til individuell avlastning er økt.
- Nedgang i enhetskostnad per bruker i institusjon.
- Økning i antall produserte døgn i institusjon, og kostandene ligger fortsatt høyere enn i sammenlignbare kommuner.
Viktige innsatser og endringer av ressursbruken
Tidlig innsats
Implementere vedtatt tiltaksplan Sammen for barn og unge. Gjennom tidlig innsats skal de ansatte handle når de er bekymret for barn og unges livssituasjon og livskvalitet. Tverrfaglig samhandling og involvering av barn og unge og deres foresatte skal sikre riktig og god oppfølging til rett tid for å hindre at vanskene utvikler seg til mer langvarige problemer. Dette skal gjøres ved et lett tilgjengelig tjenestetilbud, omdisponering av ressurser, samt ved at de yngste barna og de barn og unge som har størst behov, prioriteres.
Barne- og ungdomstjenester vil bidra med systemisk kompetanse i PP-tjenesten til å redusere andelen barn og unge som trenger ekstra oppfølging/spesialundervisning ved å gjøre det ordinære tilbudet/opplæringen mer differensiert. Dette er et innsatsområde initiert i tett samarbeid med programområdene Grunnskoleopplæring og Barnehage.
Rådmannen foreslår å styrke skolehelsetjenesten på skolene med lavest dekning. Dette vil gi bedre mulighet til å følge opp barns fysiske og psykososiale utvikling, slik at barn i risiko fanges opp og tiltak kan iverksettes så tidlig som mulig. I barneskolen er det behov for at helsesykepleier er mer tilgjengelig i en kjernetid hver ukedag. Dette tilpasses etter avtale med skolen med bakgrunn i behov. Tiltaket er en del av en samlet psykososial styrking av barns oppvekstvillkår, og må ses i sammenheng med Rådmannens forslag om ny dedikert miljølærerressurs ved samtlige barneskoler.
Psykisk helse – økt robusthet og mestring av eget liv
Sektor barn og unge skal legge til rette for en barne- og ungdomstid som utvikler robusthet for å dempe stress og press som et samfunn i hurtig utvikling kan forårsake. Tilbud skal utformes og gis på en slik måte at de styrker barn og unges egne ressurser for å mestre eget liv. Det skal skje på barn og unges arenaer, ute i barnehagen, skolen og fritidssektoren, gjennom økt innsats med ulike aktiviteter og fritidstilbud.
Krafttak for psykisk helse videreføres med fast etablering av ressursteam for ungdom, styrking av psykisk helse-team og et utvidet tilbud om psykologisk førstehjelp.
Innsatsen krever et tett samarbeid med skolene og barn og unges foresatte og det øvrige tjenestetilbud til barn og unge.
Det er økt fokus på spiseforstyrrelser i Bærum. Ungdomsskolene vektlegger forebygging i undervisning og kompetanse til lærere i samarbeid med skolehelsetjenesten.
Barn og unge med omfattende hjelpebehov
Selv med et godt forebyggende arbeid og tidlig innsats på dette området, er det et lite antall barn og unge med store psykiske lidelser som trenger tilrettelagte tiltak utenfor hjemmet. Kommunen må kjøpe eksterne plasser inntil disse barna kan ivaretas av et egnet tilbud i kommunen. Dette vil bli utredet.
Ungdom og rus
Ny folkehelseprofil 2016 for Bærum viser at Bærum kommune ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet på antall ungdom i ungdomsskolealder som har vært beruset, med 18 prosent mot 14 prosent ellers i landet. (Ungdata-undersøkelsen 2014). I videregående skole øker denne andelen til 69 prosent i Bærum mot 56 prosent ellers i Norge. Tiltak i Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016–2020 skal bidra til at antall unge som har vært beruset, reduseres til tilsvarende nivå som i landet for øvrig i 2020. Dette måles gjennom ungdomsundersøkelsene i 2017 og 2020.
Marginalisering, utenforskap og ekstremisme
Bærum kommunes arbeid med å forebygge radikalisering og ekstreme holdninger fortsetter med veiledning og systemisk arbeid i både barnehage og skole. Barn og unge som er i ferd med å marginaliseres, fanges opp tidligere enn før. Kommunen og politiet har utarbeidet en lokal handlingsplan mot ekstremisme, og en foreldreveileder i tett samarbeid med innvandrerorganisasjonene. Det er opprettet en kjernegruppe på tvers av kommune og politi, som koordinerer arbeidet.
Det vil bli lagt spesielt vekt på å samarbeide tett med skole for å redusere andelen elever i ungdomsskolen med høyt fravær.
Enslige mindreårige flyktninger
Kommunen skal ta imot 65 enslig mindreårige flyktninger i 2016 og 100 i 2017. For årene 2018–2020 forutsettes det 50 per år. Nye boløsninger ved leie eller kjøp skal utvikles og etableres. Målsettingen er mer fleksibel drift og reduserte enhetskostnader, samtidig som godt integreringsarbeid skal sikres.
Et nytt tilbud for inkludering i samarbeid med videregående skoler planlegges, likeledes ulike fritids-/aktivitetstilbud i regi av Ungdom og fritid i samarbeid med frivillige organisasjoner. Målsetting er å gi barn og unge med flyktningebakgrunn et helhetlig opplærings- og oppveksttilbud.
Økt bosetting vil medføre økte kostnader. Store deler av kostnadene dekkes imidlertid av staten gjennom refusjon av utgifter og særskilt tilskudd for enslig mindreårige. Kommunen får refundert 80 prosent av driftsutgiftene utover en kommunal egenandel.
Avlastning i institusjon
Det er nødvendig med en tydeligere prioritering for å sikre plass til flere barn der foreldrene har særlig tyngende omsorgsarbeid.
For å skape bedre flyt i tjenesten og gode overganger fra barn til voksen, skal det gjennomføres en grundigere kartlegging og vurdering av behov for å fatte nye vedtak om avlastning i institusjon.
Ved å styrke bruk av døgnavlastning til foreldre til unge voksne med funksjonsnedsettelse, kan unge de bo lenger hjemme før de får vedtak om plass i kommunal bolig.
Avlastningstilbud er et satsingsområde, og mål for disse tjenestene er å gi flere tilbud om døgnavlastning og redusere/utsette behov for samlokalisert bolig.
Endringer drift
| Nr. | Programområde | Økt ressursbruk, mill. 2017-kr | Budsjettramme | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Barnevern | Enslige mindreårige flyktninger (EM) | 172,6 | 7,4 | 11,5 | 7,2 | 6,5 |
| 2 | Pleie og omsorg | Økt antall plasser avlastning i institusjon | 77,4 | 1,0 | 1,9 | 1,9 | 1,9 |
| 3 | Pleie og omsorg | Individuell avlastning og støttekontakter | 47,7 | 4,9 | 4,9 | 4,9 | 4,9 |
| 4 | Pleie og omsorg | Avlastning, kjøp av plasser | 8,9 | 1,6 | 1,6 | 1,6 | 1,6 |
| 5 | Kommunehelse | Marginalisering, utenforskap og ekstremisme | 81,0 | 1,3 | 1,3 | 1,3 | 1,3 |
| 6 | Pleie og omsorg | Ressurskrevende brukere | 8,9 | 1,7 | 1,7 | 1,7 | 1,7 /td> |
| 7 | Administrasjon | Dialog og medvirkning | 4,0 | 0,4 | |||
| 8 | Kultur og fritid | Fornebu - nærmiljøarbeid ungdom | 20,2 | 0,5 | 0,5 | 0,5 | 0,5 |
| 9 | Kommunehelse | Styrke helsesykepleiers tilgjengelighet ved barneskolene, Haug skole og innføringsklassen | 81,0 | 2,8 | 2,8 | 2,8 | 2,8 |
| Sum | 21,5 | 26,1 | 21,9 | 21,1 |
1. Merbehov enslig mindreårige flyktninger
Beskrivelse av tiltaket:
Ambisjonen er å bosette flere enslige mindreårige i kommunen på en mer effektiv måte med lavere brutto enhetskostnader. Det er opprettet et nytt tjenestested for oppfølging av enslige mindreårige (EM). Netto merbehov etter statlig refusjon og tilskudd er beregnet til 7,4 millioner kroner i 2017, økende til 11,5 mill. i 2018 og deretter redusert til 6,5 mill. i 2020. Dette må ses i sammenheng med økt integreringstilskudd til kommunen. Endringen gjelder programområde Barnevern.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Lavere gjennomsnittlig brutto enhetskostnad, mill. kroner | 1,7 | 0,9 | 0,9 |
| Bemanningsfaktor/antall ansatte per EM | 1,6 | 0,9 | 0,9 |
2. Økt antall plasser avlastning i institusjon
Beskrivelse av tiltaket:
Høvik avlastningssenter utvides med to plasser. Unge voksne kan bo lenger i familiehjemmet og tiltaket medvirker til å utsette behovet for omsorgsbolig. Strukturelle endringer med mer fleksibel bruk av personalet på tvers i institusjonene og gjennomgang av arbeidstidsordninger reduserer kostnadene og finansierer deler av merbehovet til drift av nye plasser. Netto merbehov er beregnet til 1,0 mill. i 2017 og 1,9 mill. fra 2018. Endringen gjelder programområde Pleie og omsorg.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2017 |
|---|---|---|---|
| Avlastning i institusjon til flere unge voksne | 23 | 31 | 31 |
3. Individuell avlastning og støttekontakter
Beskrivelse av tiltaket:
I tråd med føringer i omsorgsmeldingen gjøres det årlig en skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet til yngre brukere. Beregning av merbehov individuell avlastning og støttekontakter er basert på erfaringstall og utvikling i vedtakstimer og tiltak for å tilpasse tilbudet til dagens brukermasse. Det foreslås en betydelig økning i budsjettrammen for avlastning og støttekontakter, noe som vil gi mulighet for at brukere kan bo lenger hjemme.
Økt bruk av gruppetilbud kan redusere ensomhet, styrke sosial kompetanse og gi gode mestringsopplevelser. Endringen gjelder programområde Pleie og omsorg.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Antall brukere med spesifisert vedtak om støttekontakt i grupper | 10 | 20 | 50 |
| Antall brukere med spesifisert vedtak om gruppeavlastning | 0 | 10 | 30 |
4. Avlastning, kjøp av plasser
Beskrivelse av tiltaket:
Avlastningstjenesten har mange unge voksne brukere med vedtak om omsorgsbolig som fortsatt bor i barne-/avlastningsbolig. Ved manglende kapasitet i avlastningstjenesten og mangel på omsorgsboliger må kommunen kjøpe eksterne plasser i det private markedet. Dette gir et merbehov som er beregnet til 1,6 mill. Endringen gjelder programområde Pleie og omsorg.
Kommunen arbeider for å etablere tilbud til brukere i egen kommune, men må dekke akutte behov som oppstår.
5. Marginalisering, utenforskap og ekstremisme
Beskrivelse av tiltaket: Rådmannen foreslår å opprettholde kommunens satsing på tydelig forebygging av marginalisering, utenforskap og ekstremisme. Merbehov i arbeidet mot marginalisering, utenforskap og ekstremisme (se omtale under innsatser) er beregnet til 1,3 mill. fra 2017. Det omfatter videreføring av mentorordning med ett årsverk samt videreføring av etablerte tiltak i arbeidet med forebygging av ekstremisme vedtatt i 2015 og 2016. Tiltakene er rettet mot grupper med høyrisiko for marginalisering, utenforskap, frafall fra skole. Endringen gjelder programområde Kommunehelse.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Videreføre tiltak om mentorordning - antall unge deltagere | 40 | 40 | |
| Videreføre og videreutvikle tiltak Spillhuset ARENA – antall deltagere | 8 | 20 | 30 |
6. Ressurskrevende brukere
Beskrivelse av tiltaket:
Kommunen har et lite antall barn og unge med psykiske lidelser hvor pårørende får vedtak fra Tildelingskontoret på 50 til 100 prosent avlastning i institusjon. Tjenesten har ikke egnede barneboliger, og det kjøpes derfor eksterne tjenester. Dette gir et netto merbehov på 1,7 mill. Tjenesten vil utrede muligheten for å opprette tiltak i egen regi. Brukergruppen ser ut til å øke. Egen drift vil gi bedre kontroll på både kvalitet og kostnader.
Endringen gjelder programområde Pleie og omsorg.
7. Dialog og medvirkning
Beskrivelse av tiltaket:
Barnekonvensjonen brukes aktivt i alle tjenester som omhandler barn og unge, blant annet gjennom å styrke arbeidet med barn og unges medvirkning. Ungdommenes kommunestyre (UKS) avvikles og erstattes av ungdomsråd. Hvordan ungdomsrådet skal koordineres, må utredes. Merbehovet er knyttet til etablering og koordinering av ungdomsrådet. Oppgaven lå tidligere i grunnskolesektoren. Merbehovet er beregnet til 0,4 mill. Et godt fungerende ungdomsråd vil gi kommunen en bedre plattform for dialog med innbyggerne og bidra i utformingen av treffsikre tilbud til barn og unge.
Endringen gjelder programområde Administrasjon.
8. Fornebu – nærmiljøarbeid ungdom
Beskrivelse av tiltaket: Utvikling av et godt nærmiljø på Fornebu er et satsingsområde for kommunen. Prognosen for befolkningsvekst viser en tredobling av antall barn og unge i Fornebu-området i alderen 6–19 år i perioden 2016–2022. Økning i antall unge samt utfordringer i dagens ungdomsmiljø på Fornebu gjør det nødvendig å styrke ungdomsarbeidet ved miljøverkstedet ved Hundsund ungdomsskole med en halv stilling. Behovet for uformelle sosiale møteplasser er stort. Styrking av tilbudet skal gi bedre kontakt og oppfølging av målgruppen og gode muligheter for brukermedvirkning i utviklingen av aktiviteter og tilbud.
Endringen gjelder programområde Kultur og fritid.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Ungdomsundersøkelsen i 2017 for Hundsund ungdomsskole – bedre trivsel i lokalmiljøet | Likt | Økt med 10 % | |
| Ungdomsundersøkelsen i 2017 for Hundsund ungdomsskole – ikke økt rusmisbruk | Ikke økt | Nedgang med 10 % | |
| Ungdomsundersøkelsen i 2017 for Hundsund ungdomsskole – redusert press og stress | Ikke økt | Redusert med 10 % |
9. Styrke helsesykepleiers tilgjengelighet ved barneskolene, Haug skole og innføringsklassen
Beskrivelse av tiltaket:
For å følge opp fysisk og psykososial utvikling, samt fange opp barn i risiko så tidlig som mulig, må skolehelsetjenesten styrkes. I barneskolen foreslår Rådmannen en styrking av skolehelsetjenesten, for at helsesykepleier skal være mer tilgjengelig i en kjernetid hver dag som avtales med skolen på bakgrunn av behov. Tilgjengeligheten økes fra tre til fem dager. I tillegg vil noen skoler prioriteres utfra høyt elevtall og psykososiale utfordringer. I tillegg innføres psykologisk førstehjelp på 2. trinn. Satsingen Rådmannen foreslår, er en del av tidlig innsats og må sees sammen med styrkingen skolene gjør med miljølærere på barnetrinnet.
Det foreslås en styrking av helsesykepleiertjenesten til barn med spesielle behov ved innføringsklassene og Haug skole. Endringen gjelder programområde Kommunehelse.
Økt tilgjengelighet og oppfølging av elever på barnetrinnet gjør at barn i risiko fanges opp tidligere slik at nødvendige tiltak settes inn.
Nøkkeltall
Ny ungdomsundersøkelse er planlagt i 2017 og 2020. Det utvikles og gjennomføres en ny Ungdata Junior for 5.–7. trinn i barneskolen. Resultater i 2017 skal sammenlignes med 2014 og brukes til nye konkrete tiltak med effekt i handlingsprogramperioden, jamfør Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016–2020.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Økt helsesykepleierdekning barneskolen – antall elever per helsesykepleierårsverk | 664 | 530 | 475 |
| Antall saker psykisk helseteam | 1 060 | 100 | 1 100 |
| Psykologisk førstehjelp – antall elever | Alle på 5. og 8. trinn | I tillegg alle på 2. trinn | I tillegg alle på 2. trinn |
| Andel unge i ungdomsskolen som har vært beruset | 18 % | 18 % | 14 % |
| Andel unge i videregående skole som har vært beruset | 69 % | 69 % | 56 % |
Nye og endrede innsparinger
| Nr. | Programområde | Innsparinger, mill. 2017-kr | Budsjettramme | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 10 | Barnevern | Innføre ny metode for å hindre omsorgsovertagelse | 172,6 | -2,1 | -2,1 | -2,1 | |
| 11 | Diverse | Administrative tiltak innen barne- og ungdomstjenester | 443,3 | -1,0 | -1,0 | -1,0 | -3,7 |
| Sum | -1,0 | -3,1 | -3,1 | -5,8 |
10. Innføre ny metode for å hindre omsorgsovertagelse i barnevernet
Beskrivelse av tiltaket:
Norge ved Bærum kommune er det femte landet i verden som er valgt til å prøve ut en ny spennende metode for å hindre omsorgsovertagelse:Multisystemic Therapy for Child Abuse and Neglect (MST CAN). Det er en tidsavgrenset evidensbasert behandlingsmetode for familier med barn og ungdom hvor det forekommer fysisk mishandling og/eller grov omsorgssvikt. Tiltaket skal føre til færre omsorgsovertakelser og akuttplasseringer i barnevernet. Erfaringer med MST CAN i London og Cambridge i England viser at 2/3 av de som får tiltaket, unngår institusjonsplasseringer. Tiltaket finansieres innenfor rammen og skal på sikt gi reduserte kostnader. Metoden skal evalueres etter tre års prosjektarbeid.
Endringen gjelder programområde Barnevern.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Færre institusjonsplasseringer | 24 | 19 | 16 |
Konsekvenser og risiko:
Mindre bruk av tiltaket enn forutsatt.
11. Administrative tiltak innen barne- og ungdomstjenester
Beskrivelse av tiltaket:
Det vil bli gjennomført innsparinger ved å redusere utgifter til administrasjon, 1,0 mill. i 2017 stigende til 3,7 mill. fra 2020. Tiltaket innebærer ikke endringer i tilbudet til innbyggerne eller brukerne. Endringen gjelder alle programområdene i tjenesten.
Konsekvenser og risiko:
Risiko er knyttet til mindre fleksibilitet i forhold til anskaffelser.
Prisendringer Tanken kulturanlegg
Med virkning fra 1. januar 2017 endres følgende priser ved Tanken kulturanlegg:
- Medlemsprisen økes fra 600 kroner til 1 000 kroner og 2 000 kroner i halvåret for seniormedlemmer.
- Bruk av scenelokaler økes fra 1 220 kroner til 4 500 kroner per dag.
Økte priser for scenelokaler gjelder utleie til kommersielle aktører. Medlemmer vil ivaretas av egne ordninger med reduserte priser.
Nye priser er utarbeidet i samarbeid med brukere og medlemmer ved Tanken. Prisene har ikke vært økt på flere år, og har ligget betydelig lavere enn for sammenlignbare tilbud. Inntekten fra brukerne skal bidra til å vedlikeholde og videreutvikle den etablerte standarden på fasiliteter og aktiviteter.
Utviklingstiltak innenfor driftsrammen
| Nr. | Utviklingstiltak |
|---|---|
| 12 | Veiledningssenter PP-tjenesten |
| 13 | Tidlig innsats |
| 14 | Akutthjelpen |
| 15 | Bruke tjenestedesign for å videreutvikle tjenester til personer med psykisk utviklingshemming i aldersgruppen 0–30 år |
12. Veiledningssenter PP-tjenesten
Beskrivelse av tiltaket:
Rådmannen foreslår at språksenteret utvides ved etablering av et veiledningssenter som også retter seg mot barn med utfordrende adferd. Målet er at flere barn får tidlig hjelp gjennom kompetanseheving og organisasjonsutvikling i barnehagen.
Barn med særlige behov er barn som får ekstra støtte, enten i form av spesialpedagogiske tiltak (enkeltvedtak etter opplæringsloven) eller ved at barnets barnehage får ekstra ressurser i henhold til barnehagelovens bestemmelser. Tidlig innsats tilsier at ressursinnsatsen styres mot yngre aldersgrupper for derigjennom å nå utsatte barn tidligst mulig uten at enkeltvedtak fattes.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Antall barnehager som har benyttet veiledningssenteret (språksenteret) | 87 | 95 | 100 |
| Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp | 3,1 % | 2,7 % | 2,1 % |
Konsekvenser og risiko:
Flere barn vil få tidlig hjelp gjennom kompetanseheving og organisasjonsutvikling i barnehagene. Kan medføre økt ventetid for utredning / sakkyndig vurdering i en periode, grunnet omdisponering av stillinger i PP-tjenesten og i Barnehage.
13. Tidlig innsats
Beskrivelse av tiltaket:
Implementere vedtatt tiltaksplan Sammen for barn og unge. Gjennom tidlig innsats skal tjenestene handle når en er bekymret for barn og unges livssituasjon og livskvalitet. Tjenestetilbudet skal være lett tilgjengelig for barn og unge og deres foresatte. Tverrfaglig samhandling og involvering av barn og unge og deres foresatte skal sikre riktig og god oppfølging til rett tid.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Antall saker som er behandlet i tidlig innsatsteam (TIT) | 160 | 320 | |
| Andel saker i TIT hvor foresatte- og/eller ungdommen er til stede | 100 % | 100 % | |
| Antall brukere som opplever at de har fått god hjelp etter behandling i TIT i prosent | 95 % | 100 % |
Konsekvenser og risiko:
Utsatte barn og unge som får hjelp på et tidlig tidspunkt har bedre forutsetninger for å klare seg godt senere i livet og kan oftere hjelpes innenfor de ordinære rammer. Hvis vi ikke klarer å komme inn med hjelp tidlig nok, vil dette få konsekvenser for barn og unges trivsel og utvikling. Tiltak på et senere tidspunkt i barnets/ungdommens liv vil bli dyrere og kreve mer av ressurser, og problemer kan ha manifestert seg.
14. Akutthjelpen
Beskrivelse av tiltaket:
Akutthjelp skal sikre barnefamilier hjelp i hjemmet i en akutt krise. Statistikken viser imidlertid at mange av familiene som mottar akutthjelp, har to omsorgspersoner. Akutthjelpen er ikke et tilbud ut over 14 dager.
Tildelingspraksis vil bli gjennomgått, og tildeling vil bli sikret i tråd med kriterier og rettigheter.
| Beskrivelse | Status 2015 | Mål 2017 | Mål 2020 |
|---|---|---|---|
| Antall familier som mottar akutthjelp | 55 | 40 | 40 |
Konsekvenser og risiko:
Brukerne henvises til rett tjeneste. Ved behov vil annen type tjeneste dekke behov ut over 14 dager.
15. Bruke tjenestedesign for å videreutvikle tjenester til personer med psykisk utviklingshemming i aldersgruppen 0–30 år.
En prosjektgruppe bestående av representanter fra velferdsområdet har, sammen med valgt leverandør, våren 2016 jobbet med å kartlegge dagens tjenestemodell gjennom bruk av tjenestedesign. Prosjektgruppen er nå utvidet til å inkludere flere ansatte fra velferdsområdet og har siden juni 2016 jobbet med å utvikle ny tjenestemodell for personer med utviklingshemming i aldersgruppen 0–30 år.