Formannskapet ble orientert om tidsplan og prosess for arbeidet med årets handlingsprogram i møte 28. november 2017, sak 228/17 Økonomisk rapportering og årshjul 2018.
9.1 Arbeidet med Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019–2022
Formannskapet ble orientert om tidsplan og prosess for arbeidet med årets handlingsprogram i møte 28. november 2017, sak 228/17 Økonomisk rapportering og årshjul 2018.
I møte 6. mars ble formannskapet orientert om hovedpunktene for økonomisk handlingsrom for handlingsprogram 2019–2022, sak 036/18 Handlingsprogram 2019–2022 – Prosess og økonomisk handlingsrom. Saken ble også behandlet i:
- Hovedutvalg for barn og unge, møte 13.3.2018, sak 024/18
- Hovedutvalg for bistand og omsorg, møte 14.3.2018, sak 019/18
- Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur, møte 15.3.2018, sak 020/18
- Utvalg for samarbeid, møte 14.3.2018, sak 012/18
- Eldrerådet, møte 10.4.2018, sak 032/18
- Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, møte 9.4.2018, sak 031/18
- Ungdomsrådet, møte 9.4.2018, sak 022/18
Det ble ikke utarbeidet virksomhetsanalyser for områdene i årets handlingsprogramprosess siden det er besluttet å fremlegge virksomhetsanalysene annethvert år. Neste virksomhetsanalyse fremlegges våren 2019.
Kommuneproposisjonen 2018 ble lagt frem 15. mai. Rådmannen utarbeidet et notat til formannskapet som ble behandlet som referatsak i møte 12. juni.
Den administrative prosessen har involvert ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten, og det har vært innhentet faglig og administrativ støtte underveis i prosessen.
Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019–2022 er basis for den politiske behandling av det nye handlingsprogrammet.
Tilleggsinnstilling inklusive effektene av regjeringens forslag til statsbudsjett 2019, fremmes som egen sak i november, og er en del av Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019–2022.
9.2 Leseveiledning til kapitlene om sektorer og
programområder
Kommunens styringsdokumenter og politiske vedtak om budsjett og regnskap er inndelt i sektorer og programområder. Tabellen nedenfor gir oversikt over de sektorer og programområder kommunestyret fastsetter økonomiske rammer for. Sektorinndelingen nedenfor tilsvarer den politiske organiseringen, hvor sektorene beskriver hovedutvalgenes ansvarsområder
Resten av budsjettet gjelder funksjoner som er felles for hele kommunen, for eksempel inntekter fra skatt og rammetilskudd, renter og avdrag, og kostnader som skal fordeles på sektorer og programområder senere.
9.2.1 Budsjettendringer – drift
Rådmannen forslag til nye endringer av prinsipiell betydning i driftsbudsjettet omtales særskilt under hvert kapittel, med en tilhørende tabell som viser endringene. I tabellene vises også summen av andre tidligere vedtatte merbehov eller innsparinger/mindrebehov, samt hva samlet endring utgjør i prosent av områdets totale driftsramme.
Helt til slutt i tjenestekapitlene vises detaljert de samlede endringene i driftsrammene.
Gjeldende budsjett etter økonomimelding I 2018 er lagt til grunn for endringene. Alle endringer for årene 2019–2022 vises i forhold til denne budsjettrammen. Det betyr at tidligere vedtatte budsjettiltak vises, så lenge de for årene fremover gir en endring i forhold til budsjettrammen for 2018.
Der det foreslås endring i et tidligere vedtatt budsjettiltak, vises det hva som er tidligere vedtatt og hva som er forslag til endring i dette handlingsprogrammet. Summen av tidligere vedtatt beløp og foreslått endring gir samlet endring i forhold til budsjett etter økonomimelding I 2018.
I økonomimelding I 2018 ble enkelte av merbehovene fremmet kun for 2018. Noen av disse merbehovene er vedvarende, og fremmes da på nytt i dette handlingsprogrammet. Dette er samme praksis som i fjor. Endringen søker ivaretakelse av politiske føringer om at økonomimeldingene kun skal gjelde korrigeringer for det aktuelle budsjettåret, og ikke innebære en ny budsjettbehandling.
Budsjettramme angir, så langt det er mulig, hva som er den vedtatte budsjettrammen per økonomimelding I på området der et tiltak foreslås. (Noen tiltak omfatter flere ulike budsjettposter og deler av budsjettposter, slik at det er vanskelig å relatere det til en meningsfull nåværende budsjettramme.) I driftsrammetabellene er vedtatt budsjett for 2018 presentert i 2018-kroner. Prisjustering til 2019-kroner er vist som egen endringslinje for handlingsprogramperioden.
Reduserte utgifter og økte inntekter er angitt med minustegn. Økte utgifter og reduserte inntekter er angitt uten fortegn.
9.2.2 Investeringer
Til forskjell fra tidligere handlingsprogram, er Rådmannens forslag til investeringsprosjekter presentert i et eget vedlegg i dette handlingsprogrammet. Det vises til vedlegget for en grundig redegjørelse av investeringene. Rådmannens forslag til økonomimelding II 2018 er grunnlaget for Rådmannens forslag til investeringer i handlingsprogram 2019–2022.
9.2.3 KOSTRA (KOmmune–STat-RApportering)
I tekst og tabeller henvises det til KOSTRA og ASSS 1). Innenfor hvert område kommenteres kort de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av nøkkeltall for KOSTRA/ASSS finnes i rapporten om KOSTRA-nøkkeltall og foreløpige tall for 2017 for de ulike sektorene, som ble behandlet i formannskapet 22.5.2018, sak 104/18 og i hovedutvalgene:
Hovedutvalg for barn og unge, møte 5.6.2018, sak 066/18
Hovedutvalg for bistand og omsorg, møte 6.6.2018, sak 062/18
Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur, møte 7.6.2018, sak 054/18
9.2.4 Forklaring av økonomiske begreper
I kapittel 10 Vedlegg finnes en oversikt over økonomiske begreper som brukes i dette handlingsprogrammet, og en forklaring av disse.
1) KOSTRA er et felles system for rapportering av nøkkeltall fra kommunene til staten. Nøkkeltallene, som bearbeides og offentliggjøres gjennom Statistisk sentralbyrå, gjør det mulig å sammenligne kommuner på tvers, uansett hvordan tjenestene er organisert. Bærum samarbeider om utvikling og presentasjon av nøkkeltall med et utvalg av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med: Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammen med Bærum er dette landets ti største kommuner, med om lag en
tredjedel av landets befolkning. (ASSS: Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner – for landets ti største bykommuner.)