2. Økonomi

Befolkningsutviklingen og alderssammensetning gir kostnadspress.

• Høyt investeringsnivå.
• Vekst i lånegjeld.
• Moderat lønnsvekst.
• Moderat renteoppgang.

2.1 Hovedtrekk

De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) utgjør om lag 74 prosent av kommunens inntekter, og danner rammen for kommunens utgiftsnivå. Rådmannen legger til grunn en realvekst på 0,8 prosent fra 2018 til 2019, som er innenfor intervallet i regjeringens anslag for landet i kommuneproposisjonen for 2019. Det økte vekstanslaget har sin bakgrunn i forventet økt vekst i den yrkesaktive delen av befolkningen, noe som igjen bidrar til høyere skatteinntekter og en nominell skattevekst på 4,4 prosent.

Den samlede befolkningsveksten i ny befolkningsprognose avviker ikke vesentlig fra befolkningsprognosen lagt til grunn i forrige handlingsprogram, men det er endringer i alderssammensetningen. Det forventes reduksjon i de yngste aldersgruppene og høyere vekst enn tidligere for gruppene i yrkesaktiv alder. I de eldste aldersgruppene forventes det noe lavere vekst. Endringene i de yngre årsklassene er imidlertid ikke stor nok til å påvirke investeringsbehovet i skoler og barnehager.

Planlagte innvesteringer de neste fire årene er på nesten 10 milliarder kroner. Dette er om lag på nivå med forrige handlingsprogram. Av større investeringer kan Oksenøya senter på Fornebu, Carpe Diem demenslandsby og Levre barneskole nevnes. Dersom alle investeringene gjennomføres som planlagt, forventes gjeldsgraden å stige fra 66 prosent ved utgangen av 2017, til 87 prosent i 2022. Det er relativt høyt, og innebærer isolert sett at kommunen blir mer eksponert ved renteoppgang. Tilgjengelige buffere og finansielle sikringer gjør at risikoen vurderes som akseptabel. 

Slik økonomien ser ut ved utarbeidelsen av dette handlingsprogrammet, anses de vedtatte innsparingstiltakene å være på riktig nivå. Det er imidlertid helt essensielt at innsparingstiltakene gjennomføres. Rådmannen har ikke foreslått vesentlige endringer i tidligere vedtatte innsparingstiltak frem til 2022, men legger opp til en effektiviseringstakt på 50 mill. årlig (0,7 prosent) fra og med 2022. Dette for å sikre handlingsrom og komme opp mot det innsparingsnivået som angis i langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019–2038 (LDIP). Dette innsparingsnivået tilsvarer også det regjeringen har synliggjort som kommunesektorens effektiviseringspotensial i de siste års statsbudsjetter, og som de senere år er lagt til grunn for årlige effektiviseringskrav i staten.

Utgiftsbehovet er økt betydelig de siste årene, blant annet som følge av eksterne forhold som kommunen ikke direkte kan påvirke. Dette gjelder blant annet brukerstyrt personlig assistanse (BPA), styrkede brukerrettigheter, normeringskrav i tjenestene og svikt i vederlagsinntektene innen Pleie og omsorg. Da det meste av disse behovene ble innarbeidet i forrige handlingsprogram, har det ikke vært behov for å øke utgiftssiden av budsjettet tilsvarende i dette handlingsprogrammet. Dette sammen med en streng prioritering av merbehovene har medført at det heller ikke har vært nødvendig å bruke av reservene for å saldere budsjettet. Forslag til økninger i dette handlingsprogrammet gjelder blant annet for FDV-utgifter (forvaltning, drift og vedlikehold) til kommunale formålsbygg, nye boliger til yngre brukere og erstatningslokaler ved rehabilitering av Kommunegården.

Etter Rådmannens forslag til disponeringer er netto resultatgrad 5,5 prosent i 2019 og avtar til 4,3 prosent i 2022. Dette er over vedtatte økonomiske handlingsregler med anbefalt netto resultatgrad på 4 prosent og minimum 3 prosent. 

Veksten i de eldste aldersgruppene har ennå ikke satt inn for alvor, og det gir kommunen tid og handlingsrom for endring. Strategien fra forrige handlingsprogram videreføres derfor ved å tilrettelegge for langsiktig bærekraft. Økonomisk sett innebærer dette å skape et driftsresultat som kan bære et høyt investeringsnivå, samt å omstille til kostnads- og ressurseffektive driftsformer som kan gjøre det mulig å fortsatt levere kvalitativt gode tjenester når andelen omsorgstrengende innbyggere øker. Brukere har fått styrkede rettigheter på flere områder samtidig som det er innført nasjonale normkrav i tjenestene. Dette begrenser i betydelig grad kommunens handlingsrom for omstilling og endring av driftsmodeller.

Forventningen om en kraftig vekst i de eldste aldersgruppene, samtidig som statens inntekter over tid kan bli mindre, gjør at vi må være forberedt på mer økonomisk krevende tider i årene etter dette handlingsprogrammet. Regjeringen varsler et stramt statsbudsjett for 2019, og det er mulig at en utvikling med strammere nasjonale kommunebudsjetter vil møte oss allerede i handlingsprogramperioden. Det kan derfor bli nødvendig med sterk prioritering av merbehovene i de neste års handlingsprogram, samtidig som nye innsparingstiltak må vurderes løpende.

Det ble i forrige handlingsprogram innarbeidet 11,8 mill. til et økt antall barnehagelærere som tilsvarer det kommunen ble kompensert for via rammetilskuddet. Ny pedagognorm tilsier en helårseffekt/merutgift beregnet til 27,3 mill. Rådmannen vil følge kostnadsutviklingen nøye. Ny nasjonal bemanningsnorm for barnehagene trer i kraft fra 1. august 2018. Ny norm tilsvarer den normen som Bærum i hovedsak har hatt over lengre tid.

Innført nasjonal lærernorm vil følges tett. Det er knyttet usikkerhet til finansieringen av den nye normen. Alle kommunene beholder det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet ut kalenderåret 2018. Delkostnadsnøkkelen for grunnskolen revideres for å ta høyde for de nye forskriftene om lærertetthet. Bevilgningen til lærernormen blir så en del av rammetilskuddet til kommunene, og fordeles etter ordinære kriterier i inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel foreligger. Dette skal etter planen skje i 2020. I mellomperioden gis kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen som et øremerket tilskudd. Rådmannen legger til grunn en full finansiering fra staten. Ny vurdering foretas hvis så ikke skjer.

2.1.1 Investeringsbudsjettet i handlingsprogrammet

Til forskjell fra tidligere handlingsprogram, er Rådmannens forslag til investeringer presentert i eget vedlegg i dette handlingsprogrammet. Det vises til vedlegget for en grundig redegjørelse av investeringene. I kapittel 2.4 foretas en overordnet gjennomgang av investeringsområdet. I perioden 2019 til 2022 foreslår Rådmannen investeringer på 9,9 milliarder kroner, som er på nivå med forrige handlingsprogram. Investeringene er fordelt slik mellom rentable1) og ikke-rentable2) investeringer:

For å ta igjen kapasitetsetterslep, samt møte forventet vekst i antall barn, skal det i handlingsprogramperioden investeres mye i skoler og barnehager. Innen bistands- og omsorgssektoren fortsetter arbeidet med å legge til rette for strukturelle grep med etablering av større, robuste og driftseffektive boliganlegg, og det er avsatt over 1,4 milliarder kroner til omsorgs- og velferdsboliger. Forslag til investeringer innenfor vann-, avløps- og renovasjonsområdet (VAR) bygger på hovedplanen for vann og avløp, og i tråd med langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2019–2038 har Rådmannen innarbeidet de aller høyest prioriterte behovene innen kirke, kultur og idrett. Det er eksempelvis avsatt midler til ny Nadderud stadion og svømmehall og friidrettsanlegg på Rud i handlingsprogramperioden. Disse prosjektene er planlagt avsluttet i 2021/2022. I perioden starter også utbyggingen av fase 2 på Fornebu.

1. Rentable investeringer og lånegjeld er selvfinansierende investeringer hvor lån til disse investeringene betjenes av brukere, via husleie, gebyrer og avgifter. I Bærum kommune defineres investeringer i vann, avløp og renovasjon (VAR) og boliger som rentable investeringer. I tillegg knyttes formidlingslån til denne kategorien.
2. Ikke-rentable investeringer og lånegjeld er investeringer som ikke er selvfinansierende, og hvor lån til disse investeringene må betjenes av kommunens egne midler (kommunens frie inntekter og fond).

Målet om å legge om kursen i en klimaklok retning reflekteres i investeringsplanene i løsninger som gir redusert energiforbruk i kommunale bygg. Handlingsplan for sykkel og ladepunkter for offentlig parkering og kommunale tjenester vil iverksettes.

For detaljer rundt periodens investeringsplaner henvises det til eget investeringsvedlegg.

Budsjettet i økonomiplanperioden (2020–2022) representerer en oversikt over økonomien ut ifra den kunnskapen man har i dag. Planene for disse årene vil bli revidert med hensyn til både rammer, tiltak og fremdrift i de neste års handlingsprogram. Grunnlaget for investeringsdelen i den langsiktige driftsanalyse- og investeringsplanen (LDIP) oppdateres årlig i forkant av handlingsprogramarbeidet. I henhold til planen vil LDIP revideres primo 2020 med utgangspunkt i ny vedtatt arealplan og ny kommunedelplan for Fornebu.

2.1.2 Driftsbudsjettet i handlingsprogrammet

Den forventede økningen i kommunenes inntekter, signalisert i kommuneproposisjonen for 2019, skal dekke opp for kommunenes utgifter som følge av forventet endring i befolkningen. I tillegg skal inntektsveksten dekke pris- og lønnsveksten fra 2018 til 2019.

For å skape rom for finansiering av investeringsbehovet er det i forslag til handlingsprogram lagt opp til en resultatgrad (netto driftsresultat/driftsinntekter) på 5,5 prosent i 2019, synkende til 4,3 prosent i 2022. Dette er over vedtatte økonomiske handlingsregler med anbefalt netto resultatgrad på 4 prosent og minimum 3 prosent.

Rådmannen har funnet rom for å:

• Kompensere for sektorenes pris- og lønnsvekst.
• Kompensere for endringer i demografiske forhold.
• Dekke øvrige prioriterte merbehov i sektorene med 161 mill. i 2019, økende til 331 mill. i 2022.
• Økningene gjelder blant annet FDV-utgifter til kommunale formålsbygg, nye boliger til yngre brukere og erstatningslokaler ved rehabilitering av Kommunegården.

Rådmannen har videreført omstillingstiltakene fra forrige handlingsprogram. Hovedelementene i omstillingstiltakene handler i stor grad om å gjøre strukturelle endringer i tjenestene. Større bygg innen skoler og barnehager vil på sikt gi lavere driftskostnader. Det er fortsatt fokus på effektivisering og optimalisering av tjenestene. Rådmannen vil varsle om at det innen noen områder kan være utfordringer med å gjennomføre enkelte tiltak. Dette gjelder spesielt der det er innført normer i tjenestene. Dette vil følges opp gjennom den løpende rapporteringen, og ved behov vil alternative tiltak vurderes i de kommende handlingsprogram.

Samlet legges det opp til en brutto innsparing på 110 mill. i 2019 stigende til 270 mill. i 2022, sett i forhold til 2018-nivået. Innsparingene kombinert med de foreslåtte merbehovene samt kompensasjon for demografiske forhold, innebærer en samlet netto økning i områdenes driftsrammer på 69 mill. i 2019, stigende til 187 mill. i 2022. I tillegg kommer pris- og lønnsveksten.

Det vises til nærmere redegjørelse i kapittel 2.2.3 Merbehov og innsparinger/mindrebehov.

Det store investeringsbehovet er i 2019 og 2022 saldert med bruk av investeringsfond. Samtidig er det satt av tilsvarende beløp til investeringsfond fra driftsbudsjettet de neste årene i handlingsprogramperioden. Investeringsfondet er derfor ikke svekket ved utgangen av perioden.

Beregningene fra pensjonskassene viser en økning i pensjonskostnadene for 2019 på 34 mill. (5,1 prosent) sammenlignet med vedtatt budsjett for 2018. Økningen er noe over forventet lønnsvekst i 2018.

Det vil alltid være usikkerhet i forutsetningene som legges til grunn for både skatteinntektene og finansområdet. Rentenivået er historisk lavt, og det kan komme endringer som gjør at renten stiger raskere enn det som ligger til grunn i Rådmannens forslag. I tillegg kan avkastningen fra forvaltningsfondet avvike betydelig fra budsjettet i det enkelte år. Fondet har en bufferkapital for å møte de årlige svingningene. Avkastningen slår likevel ut på det årlige netto driftsresultatet for kommunen. Videre vil usikkerhet rundt fremdriften av investeringsprosjektene og utlånsbehov påvirke utviklingen i gjeldsnivået.

2.2 Grunnlag for budsjetteringen

2.2.1 Budsjettforutsetninger for 2019

• prisvekst 1,6 prosent
• lønnsvekst 3,5 prosent
• deflator 2,9 prosent
• pengemarkedsrente 1,5 prosent
• befolkningsvekst 0,9 prosent

 2.2.2 Demografi og demografikompensasjon

Befolkningsprognosen for Bærum kommune viser en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på cirka 1,3 prosent i handlingsprogramperioden. Budsjettene til programområdene Barnehager, Grunnskoleopplæring og Pleie og omsorg justeres årlig i henhold til endringer i befolkningen. Dette skjer ved bruk av demografikompensasjonsmodeller. For Barnehager justeres cirka 90 prosent av barnehagebudsjettet, for Grunnskoleopplæring cirka 70 prosent av budsjettet, og for Pleie og omsorg cirka 55 prosent, basert på endringer i befolkningsveksten.

Ny befolkningsprognose gir reduksjon i antall barn i barnehagealder sammenlignet med forventet 2018-nivå. Prognosen viser vekst i antall elever i grunnskolen, men veksten er lavere enn i forrige prognose. Forventet vekst i de eldste aldersgruppene (over 67 år) er noe høyere enn i forrige prognose.

Det vises for øvrig til kapittel 8 Befolkningsutvikling og boligbygging.

Tabellen under viser oppdatert beregnet demografikompensasjon (økte driftsrammer som følge av befolkningsvekst) for årene 2019–2022, i forhold til budsjett 2018 etter økonomimelding I 2018.

2.2.3 Merbehov og innsparinger/mindrebehov

Merbehov

Rådmannen foreslår å dekke øvrige merbehov i sektorene som vist i tabellen under. Tabellen inkluderer tidligere vedtatte merbehov og viser økning fra vedtatt budsjett etter økonomimelding I 2018:

Økningene gjelder blant annet FDV-utgifter til kommunale formålsbygg, nye boliger til yngre brukere og erstatningslokaler ved rehabilitering av Kommunegården. Tiltakene er beskrevet nærmere under tjenestene.

Innsparinger/mindrebehov

For å sikre økonomisk handlingsrom og bærekraft på sikt har Rådmannen videreført omstillingstiltakene vedtatt i forrige handlingsprogram, samt gjort enkelte endringer. I tillegg er det lagt inn et effektiviseringsmål i 2022 på 50 mill. som Rådmannen vil konkretisere i de neste handlingsprogrammene. Fordelingen er vist i
tabellen under. Tiltakene er beskrevet nærmere under tjenestene.

Merbehov og innsparinger/mindrebehov

Tabellene under viser summen av endringer i demografikompensasjon, merbehov og innsparinger/mindrebehov. Endringene vises i forhold til vedtatt budsjett etter økonomimelding I 2018.

I tillegg foreslår Rådmannen å kompensere for sektorenes pris- og lønnsvekst.

2.3 Drift

2.3.1 Hovedoversikt

Kolonnen budsjett 2018 er inkludert vedtatte endringer i økonomimelding I 2018 og tekniske endringer.

1. Inneholder netto premieavvik og ufordelte tiltak.
2. Lønnsreserven skal dekke effektene av lønnsoppgjørene for 2018 og 2019, økning i pensjonspremie og merutgifter til avtaler med private. Reserven er foreløpig ikke fordelt på sektorene, men fordeles på sektorene når lønnsoppgjørene og fordelingen av pensjon er gjennomført.

Bruk av netto driftsresultat

Netto driftsresultat brukes til å overføre midler for å finansiere investeringene og for å avsette midler til bundne og ubundne fond. Bruk av fond vil medføre reduksjon i kravet til netto driftsresultat. Overføringene til investeringsbudsjettet er høyere de to første årene enn de neste, da investeringsnivået da er høyere enn i 2021 og 2022.

Prinsipper for bruk av og avsetning til investeringsfondet er at fondet styrkes i år med «lavt» investeringsnivå, og brukes av i år med store investeringer. Det siste for å dempe presset på driften. Det foreslås derfor avsetninger til investeringsfond i 2021 og 2022 der investeringsnivået er relativt lavt.

Avkastningen fra forvaltningsfondet avsettes for å opprettholde realverdien av fondet og for å finansiere investeringene i handlingsprogrammet.

Videre foreslås tidligere vedtatte avsetninger til risikopott og forsknings- og innovasjonsfond videreført.

Avsetning til transport blir benyttet til nyinvesteringer i kommunens bilpark.

Linjen for bufferfond viser hva som brukes eller avsettes årlig for å nå målet om et bufferfond på minimum 100 mill. i 2021.

Noen definisjoner av fond:

Fond generelt
I kommuneregnskapet er det to typer regnskapsmessige fond, ubundne og bundne fond. I tillegg klassifiseres fond for henholdsvis driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Alle fond er en del av egenkapitalen.

Bundne fond
Bundne fond omfatter avsetninger som kommunestyret ikke kan disponere fritt. Midlene er bundet gjennom lov, forskrift eller avtale med giver.

Ubundne fond
Ubundne fond i driftsregnskapet (disposisjonsfond) er ikke bundet til spesielle formål, og kommunestyret kan fritt disponere disse fondene. Eksempler på dette er:

• bufferfondet
• disposisjonsfond investeringer
• pensjonsfondet
• skattereguleringsfondet

2.3.2 Pensjonskostnadene

Litt om pensjonsbegrepene

Utjevning av premiesvingninger
For å jevne ut svingningene i pensjonspremiene har kommunene siden 2002 hatt anledning til å fordele premietoppene over flere år. Ordningen bidrar til økt stabilitet og mer forutsigbare budsjettrammer. Ordningen fungerer slik at kommunene utgiftsfører beregnede pensjonskostnader i stedet for årlig betalt premie. Beregningen av pensjonskostnadene utføres av egne fagfolk, forsikringsaktuarer, i tråd med anerkjente faglige standarder. Den beregnede kostnaden som kommunen skal regnskapsføre, vil normalt være forskjellig fra den betalte premien. For Bærum har den beregnede pensjonskostnaden i alle år vært lavere enn premien, og kommunen har opparbeidet seg et såkalt akkumulert premieavvik, se forklaring under.

Utjevningsperiode
For å sikre at det over tid blir samsvar mellom regnskapsførte pensjonskostnader og betalte premier, må kommunene også utgiftsføre differansen mellom årlig betalt premie og pensjonskostnad (premieavviket). Dette kalles amorteringskostnaden og kommer i tillegg til den beregnede pensjonskostnaden. Kommunene kan velge om amortiseringen – altså premieavviket – skal utgiftsføres over ett eller flere år. Bærum kommune har valgt å utgiftsføre over flere år. (Premieavviket har frem til 2011 vært amortisert over 15 år. Premieavvik oppstått fra og med 2011 amortiseres over 10 år. Premieavvik som oppstår fra og med 2014, amortiseres over 7 år.) Det betyr at de kostnadene Bærum har utsatt over tidligere år, må regnskapsføres i årene som kommer. Summen av disse kostnadene kalles akkumulert premieavvik.

G-regulering
Grunnbeløpet benyttes ved beregning av pensjoner fra folketrygden, og justeres hvert år. Til grunn for reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste år. Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2018 er 96 883 kroner.

Forklaring til handlingsprogrammet

Alle endringer er i forhold til vedtatt budsjett 2018. Aktuarberegningene fra pensjonskassene viser en økning i pensjonskostnadene for 2019 på 34 mill. Økningen tilsvarer 5,1 prosent og er over forventet lønnsvekst.

Pensjonspremien til pensjonskassene (BKP, KLP og SPK) reduseres med totalt 70 mill. (8,9 prosent) til 715 mill. At det er en reduksjon og ikke en økning, skyldes en spesielt stor økning i G-reguleringen i 2018 som medfører en høy premie dette året.

Premieavviket (inntekt) reduseres med 67 mill. til 229 mill. Amortiseringen av premieavviket økes med 36 mill. til 220 mill.

Akkumulert premieavvik var 980 mill. ved utgangen av 2017. Når det årlige amortiseringsbeløpet blir større enn premieavviket, vil effekten av ordningen bli negativ i regnskapet, og det gjenstående akkumulerte premieavviket vil gradvis reduseres. Beregninger basert på forutsetningene lagt til grunn i dette handlingsprogrammet viser at effekten vil bli negativ i 2020. Det vil si at kommunen da begynner å betale tilbake på tidligere utsatte kostnader. I 2022 forventes det akkumulerte premieavviket
å være redusert til 800 mill. Det akkumulerte premieavviket vil aldri bli null så lenge ordningen med premieavviket består og nye premieavvik amortiseres over flere år.

 Sammenhengen mellom premieavvik, amortisering (nedskriving) av premieavviket og det gjenstående akkumulerte premieavviket i balansen er vist i figuren.

2.3.3 Finansutgifter og inntekter

Finansutgiftene øker utover i handlingsprogramperioden, og vil utgjøre i størrelsesorden 6 prosent av kommunens inntekter i 2022. En viktig årsak er de omfattende  investeringsplanene og medfølgende gjeldsøkning. Netto lånegjeld ventes å tilsvare 87 prosent av kommunens inntekter i 2022. Da er lån til videre utlån holdt utenom. Samtidig forventes noe stigning i renten. De første årene er budsjettert med samme
markedsrente som i forrige handlingsprogram (1,5 til 2,5 prosent), og siste år med 3,0 prosent. Renteanslagene er forbundet med usikkerhet. Høyere renter vil gjøre gjelden tyngre å betjene.

Den budsjetterte avkastningen fra forvaltningsfondet bidrar til å redusere kommunens netto finansutgifter.

2.3.4 Sentrale inntekter

2.3.4.1 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

De frie inntektene er de klart største inntektene for Bærum kommune. Av kommunens samlede inntekter utgjør de frie inntektene om lag 74 prosent.

Revidert nasjonalbudsjett 2018 og kommuneproposisjonen for 2019 er en del av grunnlaget for beregningen av de frie inntektene. Regjeringen legger opp til en realvekst i de frie inntektene på mellom 0,7 og 0,9 prosent fra 2018 til 2019. I tillegg ligger det en forventning om en effektivisering av kommunal sektor. Regjeringens beregninger viser at om kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 prosent,
tilsvarer det 1,2 milliarder kroner i 2019, som kan brukes til styrking av tjenesten i tillegg til det som følger av inntektsveksten. I handlingsprogrammet har Rådmannen lagt opp til en årlig innsparing på mellom 110 og 270 millioner kroner.

I tillegg vurderer Rådmannen skatteanslaget på bakgrunn av forventet skatteinngang i 2018, ny befolkningsprognose for landet og Bærum, og forventet lønnsvekst og arbeidsledighet.

I Rådmannens forslag til handlingsprogram legges det opp til en gjennomsnittlig nominell vekst på 3,3 prosent i de frie inntektene fra 2019 til 2022. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig realvekst på 1,1 prosent. Veksten i de frie inntektene er forventet å bli noe lavere enn det som har vært tilfellet de siste årene. Hovedårsaken ligger i en forventning om noe svakere utvikling i skatteinntektene fremover.

Andel frie inntekter av sum driftsinntekter.

 Realvekst i de frie inntektene

Skatt
Bærum kommune opplever store årlige variasjoner i skatteinntektene. Årsaksforholdene er sammensatte og komplekse, noe som gjør det utfordrende å lage treffsikre prognoser. I tillegg til utviklingen i lønnsutgifter og antall skatteytere vil statlige endringer i skattøre og skatteregelverket påvirke skatteinngangen.

I perioden 2019 til 2022 legger Rådmannen opp til en gjennomsnittlig nominell skattevekst på 4,4 prosent, som er noe høyere enn i forrige handlingsprogram, men lavere enn det som har vært tilfellet de fem siste årene.

De siste fem årene har gjennomsnittlig årlig skattevekst vært på 7,9 prosent. I 2016 ble veksten på hele 16,3 prosent. I hovedsak antas den høye skatteveksten å ha sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som følge av skattereformen, og i mindre grad være knyttet til realøkonomiske forhold som sysselsettingsvekst og lønnsutviklingen i samfunnet. Merskatteveksten forventes ifølge KS ikke å påvirke det langsiktige inntektsnivået for kommunesektoren. Rådmannen anslår derfor en noe lavere vekst utover i perioden.

I tillegg viser ny befolkningsprognose en gjennomsnittlig vekst i aldersgruppen 20–66 år i perioden 2019–2022 på om lag 1,1 prosent. Veksten er noe høyere enn i forrige befolkningsprognose, men 0,4 prosentpoeng lavere enn hva som har vært tilfellet de siste fire årene. Denne aldersgruppen er den viktigste i vurderingen av utviklingen i antall skatteytere, og lavere vekst vil påvirke veksten i skatteinntektene i negativ retning.

Det som trekker i positiv retning, er den lave arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten har holdt seg stabilt lavt de siste årene, og det forutsettes at ledigheten fortsetter å holde seg lav i kommende handlingsprogramperiode. Andre forhold er forventet lønnsvekst. Landstallene fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser en prognose som anslår en noe høyere gjennomsnittlig lønnsvekst fremover sammenlignet med de fem siste årene.

2.3.4.2 Andre sentrale inntekter

Vertskommunetilskudd
Dette omfatter tilskudd til tjenester for bærumsbosatte personer med psykisk utviklingshemming fra tidligere Emma Hjorths hjem. Rådmannen forutsetter samme tilskudd som i 2018 i hele perioden. Tilskuddet utgjør årlig om lag 60 mill.

Rente- og investeringskompensasjon fra staten
Bærum får kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen (seksårsreformen), kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for kirkebygg, og rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (gammel og ny ordning). Tilskuddet utbetales fra Husbanken, og det er Husbankens egen flytende rente som ligger til grunn for beregningen av rentekompensasjonen. Det er lagt til grunn en rente på 2,0 prosent i 2019, stigende til 3,5 prosent i 2022-inntektsanslagene. Kompensasjonen utgjør om lag 20 mill. årlig.

Integreringstilskudd for flyktninger
Rådmannen forutsetter en lavere bosetting i dette handlingsprogrammet enn det som lå til grunn i Handlingsprogram 2018–2021. Beregningene tar utgangspunktet i en bosetting av 165 nye flyktninger hvert år i handlingsprogramperioden, hvorav 4 er enslige mindreårige. Dette er en reduksjon på gjennomsnittlig 125 flyktninger i året sammenlignet med handlingsprogram 2018–2021. Integreringstilskuddet faller utover i perioden, fra 158 mill. i 2019 til 127 mill. i 2022.

Kalkulatoriske renter og avskrivninger
For områdene Vann og avløp, Renovasjon og Byggesak baseres gebyrene på selvkost, inkludert kapitalkostnader. Hvordan investeringene finansieres (lån eller egenkapital) skal ikke påvirke beregningene. Det benyttes derfor kalkulatoriske renter og avskrivninger. I kommunale regnskaper og budsjett vil det også være reelle rente- og avdragsutgifter. For at de kalkulatoriske renter og avskrivninger ikke skal føres dobbelt, blir disse utlignet ved en inntektsføring under de sentrale inntektene. De kalkulatoriske renter og avskrivninger og samsvarende inntektsside reguleres årlig. Kalkylerenten er satt til femårig swaprente pluss et tillegg på 0,5 prosentpoeng.

2.4 Investeringer

2.4.1 Innledning

Rådmannen legger opp til et omfattende investeringsprogram i handlingsprogramperioden. Rådmannens forslag tar utgangspunkt i langsiktig investeringsplan fremlagt i KST-sak 027/18, 29.3.17, Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019–2038 (LDIP).

Skolebehovsanalyse 2018–2037, KST-sak 076/18, 20.6.18, gir føringer for skoleinvesteringene. I neste års handlingsprogram vil Rådmannen komme tilbake til de fulle investeringskonsekvenser av ny skolebehovsanalyse og vil derfor kun beskrive noen spesifikke innsatser i dette handlingsprogrammet. Det er søkt å etablere et investeringsprogram som ivaretar hensynet til både totaløkonomi og gjennomføringsevne.

Den største usikkerheten vedrørende gjennomføring av prosjekter i tiden fremover er vanskeligheter med å få tak i prosjektledere/prosjektkapasitet både internt og eksternt. Dette kan forsinke fremdriften og bidra til økte kostnader og usikre prognoser. Markedet er presset, og kommunen har utfordringer med å være konkurransedyktige ved ansettelser. Kapasiteten hos eksterne konsulentselskaper og/eller entreprenører er begrenset.

Utfordringen gjelder spesielt innen eiendom, kommunalteknisk og IT. Det arbeides løpende med å understøtte egne prosjektledere med annen type personell/kompetanse som kan øke den enkelte prosjektleders kapasitet. Kommunen ønsker også, gjennom å heve innkjøperkompetansen og ved aktiv bruk av rammeavtaler, å bli sett som en attraktiv kunde og på den måten sikre tilstrekkelig kapasitet.

Figuren viser langsiktig investeringsplan korrigert for Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019–2022.

Investeringsnivå i investeringsplanen, totalt

 Investeringsbehovet i denne planen er på nivå med forrige handlingsprogram. Som figuren viser, er nivået i handlingsprogramperioden godt over gjennomsnittet fra tidligere år og for perioden 2018–2038. Rådmannen viser til tiltak for mer arealeffektive løsninger og fokus på livsløpskostnader for å optimalisere ikke minst eiendomsinvesteringene.

2.4.2 Hovedtrekk investeringer

Her redegjøres det overordnet for kommunens samlede investeringer. For detaljerte redegjørelser omkring de enkelte investeringer som er foreslått i perioden, vises det til eget investeringsvedlegg.

Hovedoversikt

En opptrappingsplan er vedtatt, og det er gjennomført en tilstandsanalyse av hele kommunens bygningsmasse. Tilstandsanalysen gir et godt grunnlag for riktig prioritering i årene som kommer. I tråd med Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2019–2038 legges det opp til en fortsatt gradvis økning i den årlige bevilgningen til formuesbevaring, fra 125 millioner kroner i 2019 til 200 mill. i 2022. Samlet for handlingsprogramperioden foreslår Rådmannen å sette av om lag 650 mill.

Ny Digitaliseringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret i sak 33/17, 29. 3.2017. Strategien beskriver hva Bærum kommune ønsker å oppnå innen fire satsingsområder knyttet til:

• innbyggere
• ansatte
• ledelse og informasjonsdeling
• virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling

For kommunens digitaliserings- og IT-prosjekter håndteres investeringene samlet. Rådmannen legger frem et ambisiøst investeringsprogram for kommende handlingsprogramperiode hvor det er estimert et investeringsbehov på 700 mill. I tillegg til omtale i eget investeringsvedlegg, vises det til revidert handlingsplan for digitalisering for perioden 2019–2022 som legges frem i tilknytning til handlingsprogram 2019–2022. I denne planen konkretiseres tiltakene for handlingsprogramperioden.

Skoleinvesteringene i investeringsplanen er i hovedsak basert på vedtatt skolebehovsanalyse 2016–2025. Behovet for skoleinvesteringer er høyt de nærmeste årene, grunnet kapasitetsetterslep og befolkningsvekst. De største enkeltstående prosjektene i perioden er (antatt ferdigstillelse i parentes):

• Bekkestua barneskole – ny 4-parallell (2019)
• Levre barneskole – ny 4-parallell (2020)
• Emma Hjorth barneskole – utvidelse til 3-parallell (2020)
• Bekkestua ungdomsskole – utvidelse til 10-parallell (2021)
• Eineåsen ungdomsskole – utvidelse til 6-parallell – rehabilitering og utvidelse (2023)
• Sandvika barneskole – ny 4-parallell (2024)

Vedtatt barnehagebehovsanalyse 2016–2035 ligger til grunn. De største enkeltstående prosjektene i perioden er (antatt ferdigstillelse i parentes):

• Jarenga barnehage – 160 plasser (2020)
• Omstrukturering barnehageområde Sandvika – 200 plasser (2022)
• Permanent avlastningsbarnehage, østre Bærum (2022)
• Omstrukturering barnehageområde Bærums verk – 200 plasser (2023)

Vedtatt behovsanalyse for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger, 2017–2036 ligger til grunn. De største enkeltstående prosjektene perioden er (antatt ferdigstillelse i parentes):

• Bo- og behandlingssenter – Lindelia (132 plasser) (2020)
• Carpe Diem demenslandsby (158 plasser) (2020)
• Omsorgs- og velferdsboliger samlet, 1,4 mrd. i perioden

Investeringsvolumet kommunen står overfor for å kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver, er så omfattende at kultur og idretts ønsker må vurderes, og forsøksvis samordnes med andre behov. Blant annet legges det til grunn at behovet for økt hallkapasitet primært ivaretas ved at nye skoler planlegges med stor idrettshall der det ligger til rette for dette og lokale behov tilsier det. I tråd med Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2019–2038 har Rådmannen innarbeidet de høyest prioriterte behovene innen kirke, kultur og idrett. Dette er krevende, men gjennomførbart.

De største enkeltstående prosjektene i perioden er (antatt ferdigstillelse i parentes):

• Elvepromenaden – Sandvika (2019)
• Friidrett – Rud (2020)
• Svømmeanlegg Rud (2021)
• Ny Nadderud stadion
• Sandvika øst – parkeringsanlegg

Kommuneplanens arealdel peker på knutepunktfortetting i mange områder i Bærum som en del av det å bli en klimaklok kommune. I investeringsplanen er noen store kommunale prosjekter innenfor by- og stedsutvikling gitt egne budsjettposter. Imidlertid er det behov for investeringsmidler til planoppgaver, blant annet som grunnlag for utbyggingsavtaler og mindre tiltak før de store grepene gjennomføres. I tillegg til Sandvika er Bekkestua, Stabekk, Høvik og Lysaker blant de områder som er under arbeid. I dette handlingsprogrammet er det estimert og avsatt midler til kommunale bidrag i utbyggingsavtaler med utbyggerne til opparbeidelse av gater, plasser og torg.

Forslag til investeringer innenfor VAR-området bygger på hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø 2017–2020.

I kommende handlingsprogramperiode vil utbyggingen av Fornebu fase 2 begynne. De største enkeltstående prosjektene i perioden er (antatt ferdigstillelse i parentes):Ny gravplass Fornebu (2020).

• Oksenøya senter (skole, barnehage, flerbrukshall og tilhørende uteområder planlegges ferdigstilt til skolestart 2022 – bo- og behandlingssenteret planlegges klart for innflytting i januar 2023).
• Brannstasjon Fornebu (2024).

Figuren viser brutto investeringsutgifter per hovedområde i perioden 2019 til 2022

Investeringsutgifter per område

Investeringsaktiviteten er høy, og en større del av driftsrammen vil gå med til å betale renter og avdrag.

Investeringsaktivitet i 2021 og 2022 er lavere sammenlignet med de to foregående årene, men ligger fortsatt langt over gjennomsnittet de siste fem årene. Grunnet uforutsette forsinkelser er det ikke usannsynlig at veksten vil bli jevnere, og investeringsaktiviteten ventes å stige igjen de første årene etter handlingsprogramperioden.

Figuren viser netto investeringer i prosent av samlede driftsinntekter i perioden 2013–2022.

Netto investeringer i prosent av driftsinntektene

 Om ikke gjelden skal stige for mye, vil en større andel av driften måtte gå med til å finansiere investeringene enn hva som har vært nødvendig de ti siste årene. I tillegg foreslår Rådmannen å bruke 200 mill. av investeringsfond for å dempe trykket på driften i en periode med høye investeringer. Dette er i tråd med foreslåtte løsninger for bærekraftig økonomi i LDIP, men vil resultere i en svekkelse av kommunens reserver.

Dispensasjonen som ble gitt for at utbyggerne på Fornebu fortsatt skal kunne gi bidrag til sosial infrastruktur, vil være med på å bedre kommuneøkonomien i en svært krevende periode, men bidraget vil først komme etter at sosial infrastruktur er bygget ut.

Prioritering av utbyggingsområdene

Siden kommunen i stor grad får dekket økte driftskostnader knyttet til økning i antall innbyggere, er det kostnadene til investeringene for å tilrettelegge for boligbygging som er utfordringen. Det er altså ikke antall boliger, men åpning av nye boligfelt med tilhørende behov for å etablere sosial infrastruktur som må styres for å begrense innvirkningene på kommunens drift. I et kommunaløkonomisk perspektiv er det derfor gunstig med en klar tidsmessig (sekvensiell) prioritering av de største utbyggingsområdene. Da unngås parallelle investeringer, og det begrenser risikoen for at nye kommunale bygg ikke blir tatt i bruk fullt ut, med påfølgende kostbar drift (høye enhetskostnader). De investeringer som gjøres, bør derfor utnyttes maksimalt, ved at områdene bygges ut med boliger så raskt som mulig før nye områder åpnes for utbygging. Nye innbyggere vil på den måten være med på å finansiere det etablerte tilbudet.

En bærekraftig kommuneøkonomi innebærer at investeringer og boligutbygging bør prioriteres der:

• kommunen i størst mulig grad kan benytte eksisterende teknisk og sosial infrastruktur
• kommunen kan få ekstern finansiering
• investeringer legger til rette for mange prosjekter slik at risikoen er lavest mulig om boligmarkedet i en
• periode skulle få en markant nedgang
• det er etablerte eller planlagte kollektivknutepunkter

2.4.3 Finansiering

Investeringene finansieres ved egenkapital, tilskudd og lån. Figuren under viser finansieringssammensetningen av de samlede investeringer i handlingsprogramperioden, det vil si både rentable (selvfinansierende) og ikkerentable investeringer.

Egenkapital består av:

• bidrag fra driften, inklusive avkastning fra forvaltningsfondet
• bruk av tidligere oppsparte midler (ubundne investeringsfond og disposisjonsfond)
• MVA-kompensasjon for investeringer
• salgsinntekter (fremkommer i hovedoversikten)

Målet det styres etter og som er i henhold til vedtatte økonomiske nøkkeltall og handlingsregler, er 50 prosent egenkapitalfinansiering av de ikke-rentable investeringene. Dette for bedre å kunne styre og begrense gjeldsveksten. I dette handlingsprogrammet er, som omtalt tidligere, en større andel av egenkapitalfinansieringen bruk av oppsparte fondsmidler.

Tilskuddene gjelder i hovedsak bo- og behandlingssentre, idrettsformål, boliger og fremskyndingsbidrag fra utbyggerne på Fornebu. I handlingsprogramperioden er det anslått at kommunen skal motta over 1,3 mrd. i tilskudd fra andre. Av dette utgjør 0,8 milliarder kroner tilskudd fra Husbanken og 0,4 mrd. fremskyndingsbidrag.

Bærum får for øvrig kompensasjon for investeringskostnader som kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for kirkebygg, og rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg (gammel og ny ordning). Tilskuddene utbetales fra Husbanken og kommer i tillegg til tilskuddene kommentert over. Disse tilskuddene føres imidlertid ikke under investeringer, men i driften. Årlige tilskudd i handlingsprogramperioden anslås til om lag 20 millioner kroner.

Lån deles inn i:

• ordinære lån til kommunens rentable og ikke-rentable investeringer
• lån til videre utlån, såkalt formidlingslån

Det vises til eget investeringsvedlegg for detaljer innen det enkelte tjenesteområde.

2.5 Balanse

2.5.1 Gjeld

1.  Lån til ikke-rentable investeringer må dekkes av egne midler (salgsinntekter, drifts- og fondsmidler).
2.  Lån til rentable formål er lån der renter og avdrag dekkes av brukere, f.eks. via husleie, gebyrer og avgifter.

1. Ved beregning av netto lånegjeld er lån til videreformidling og ubenyttede lånemidler holdt utenom.

Med bakgrunn i investeringsprogrammet og den tilhørende finansieringen som er omtalt foran, er gjelden beregnet å øke fra 8,4 milliarder kroner i 2018 til 11,0 mrd. i 2022. Det er en vekst på 31 prosent. Den sterkeste veksten er i lån til boliger (63 prosent). Det knytter seg usikkerhet til gjeldsveksten. Veksten i gjeld til investeringer kan bli lavere dersom investeringstakten reelt sett blir lavere enn planlagt. Veksten i formidlingslån påvirkes av omfanget av nye utlån og ekstraordinær nedbetaling fra låntakere. Finansiering ved finansiell leasing er inkludert i den samlede lånegjelden. Dette gjelder Rykkinn skole (OPS).

Utviklingen i lånegjeld ikke-rentable investeringer og driftsinntekter (2013=100)

 Ved analyser av gjelden er ikke-rentabel gjeld, det vil si den delen av gjelden der renter og avdrag dekkes av kommunens frie inntekter, ofte viet spesiell oppmerksomhet. Den ikke-rentable gjelden øker med 25 prosent, mens veksten i rentabel gjeld er 39 prosent. Ikke-rentabel gjeld øker mer enn driftsinntektene i handlingsprogramperioden, se figur.

I 2012 ble det besluttet å dempe avdragstakten, beregnet til en reduksjon på 60 millioner kroner per år. Innsparingstiltaket er videreført i dette budsjettforslaget. Ved neste rullering
av handlingsprogrammet for 2020–2023 vil Rådmannen vurdere om tiltaket skal videreføres eller om det ut ifra en helhetsvurdering bør utgå.

2.5.2 Fond

Kommunens samlede fondsbeholdning utgjorde 5 218 millioner kroner per 31.12.2017, hvorav forvaltningsfondet utgjorde 2 547 mill.

Fondsmidler 2017

Forvaltningsfondet er kommunens langsiktige finansielle midler. Midlene forvaltes i henhold til en langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret, og disponeres i henhold til vedtatte prinsipper for bruk. Det vises til behandling av finansreglementet i kommunestyret (KST) i sakene 066/09, 048/12, 063/14 og 006/16 (27.1.2016).

Forvaltningsfondets midler består av en grunnkapital som kun kan brukes til investeringer, og en bufferkapital som kan benyttes til drift og dekning av finansielle tap. Ved utgangen av 2017 var bufferkapitalen i fondet 1 019 mill. Forvaltningsfondet utgjør cirka 50 prosent av kommunens samlede fondsbeholdning.

Ved utgangen av juli 2018 var markedsverdien 2 594 mill. Per juli lå avkastningen noe lavere enn periodisert budsjett. Resultatet for året er usikkert, da det globale aksjemarkedet kan endres raskt.

Budsjettet bygger på samlet årlig avkastning etter kostnader på 3,6 prosent (96 mill.), og en inngangsverdi på 2 598 mill. i 2019. Avkastningsprosenten fra forrige handlingsprogram er derved videreført.

Avkastningen justert for forventet inflasjon er antatt å være på 1,6 prosent årlig (44 mill.), og benyttes i finansiering av investeringsbudsjett for de enkelte år. Denne handlingsregelen er fulgt siden oppstart av fondet i 2001. Forvaltningsfondet har en langsiktig målsetting om å opprettholde realverdien av fondet. Resultatene svinger fra år til år. Ved utgangen av 2017 var verdien av fondet 129 mill. over målet om uendret realverdi.

Det vises for øvrig til nøkkeltallsvedlegget bak i dokumentet for ytterligere informasjon og nøkkeltall, inkludert budsjett-tabell for forvaltningsfondet.

2.6 Sunn økonomi – overordnet analyse

Bærum har en sunn økonomi og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med de fleste andre kommunene. Økonomien presses likevel gjennom økt investeringsaktivitet som følge av forventet befolkningsvekst, et økt antall eldre og mulige strammere nasjonaløkonomiske rammer. I tillegg vil nasjonale føringer knyttet til rettighetsfesting og normeringer kunne påvirke kommunens handlingsrom.

Tabellen viser kommunes vedtatte nøkkeltall (måltall) for sunn økonomi og forventet utvikling i handlingsprogramperioden.

 De vedtatte nøkkeltallene for sunn økonomi er anbefalte måltall over tid. Disse indikerer hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene gir rom for nødvendige investeringer fremover og gjør kommunen robust i forhold til fremtidige økonomiske svingninger. Nøkkeltallene for sunn økonomi er i Rådmannens forslag til handlingsprogram oppfylt i hele handlingsprogramperioden.

Selv om det ikke foreligger direkte vedtatte måltall for gjeld og gjeldsutviklingen, er dette et område som Rådmannen følger nøye.

2.6.1 Utviklingen i de viktigste nøkkeltallene

2.6.1.1 Resultatgrad (netto driftsresultat av sum driftsinntekter)

Resultatgrad og kravet til resultatgrad bestemmes i stor grad av hvor stor del av investeringene som må finansieres fra driften for å oppnå ønsket  egenkapitalfinansieringsgrad. Ved fallende egenkapitalkrav reduseres kravet til resultatgrad, og belastningen på driften vil på kort sikt bli lavere. Effekten på lang sikt er høyere lånegjeld og høyere rente- og avdragsutgifter. Rådmannen legger opp til å bruke av investeringsfond for å unngå uforholdsmessig høy belastning på driften i år med høye investeringsbehov. I tillegg kan kravet til egenkapital i enkelte år med høye investeringsbehov reduseres. Redusert egenkapitalkrav er ikke foreslått i dette handlingsprogrammet.

Figuren viser årlig resultatgrad i perioden 2013 til 2022.

Resultatgrad, korrigert for MVA-kompensasjon

Frem til 2014 ble MVA-kompensasjonen for investeringer ført i driftsregnskapet, deretter i investeringsregnskapet. For å få sammenlignbare størrelser er det korrigert for dette i figuren over.

De fem siste årene har gjennomsnittlig resultatgrad vært 5,1 prosent.

Bærum kommunes økonomi er i endring, på grunn av både befolkningsvekst, investeringsnivå og demografisk utvikling. Resultatgraden i dette handlingsprogrammet ligger derfor på et relativt høyt nivå for å oppnå ønsket egenkapitalfinansiering av investeringene og for å tilrettelegge for langsiktig bærekraft.

2.6.1.2 Bufferfond

Bufferfondet er kommunens salderings- og reservefond. Målsettingen er at fondet skal være på over 100 mill. i slutten av handlingsprogramperioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram tilfredsstiller dette kravet.

2.6.1.3 Likviditetsreserven

Likviditetsreserven er godt over målet på 300 mill. i alle år. Dette har sammenheng med relativt stor fondsbeholdning.

2.6.1.4 Egenkapitalfinansiering (ikke-rentable investeringer)

Figuren viser egenkapitalfinansieringen for de ikke-rentable investeringene i perioden
2008 til 2022.

Figuren viser at måltallet for egenkapitalfinansiering av de ikke-rentable investeringene først har blitt innfridd de siste årene. Investeringsaktiviteten i handlingsprogramperioden er høy, men målet om 50 prosent egenkapitalfinansiering er oppfylt i hele perioden.

Forutsetningen for å oppfylle egenkapitalfinansieringen er gode netto driftsresultat. I tillegg oppsparte midler som kan brukes i år med spesielt høye investeringsnivå.

2.6.1.5 Gjeld og gjeldsgrad

Netto lånegjeld 3) som andel av driftsinntektene (gjeldsgraden) nådde en midlertidig topp i 2012. De siste fem årene har andelen falt noe. Fremover ventes gjeldsgraden å øke igjen, da det er budsjettert med betydelige investeringer i handlingsprogramperioden. Det legges imidlertid opp til lavere vekst i netto lånegjeld enn i forrige handlingsprogram. De ikke-rentable investeringene finansieres 50 prosent med egenkapital og 50 prosent med lån, mens rentable investeringer er 100 prosent lånefinansiert. Gjeldsgraden ventes å nå 87 prosent i 2022. Det er relativt høyt, og innebærer isolert sett at kommunen blir mer eksponert ved renteoppgang. Tilgjengelige buffere og finansielle sikringer gjør at risikoen vurderes som akseptabel. I langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019–2038 (LDIP) ventes gjeldsgraden å være høy i neste tiårsperiode, men reduseres gradvis når investeringstakten avtar fra 2025.

Gjeldsgraden er et uttrykk for størrelsen på den samlede gjelden, målt i forhold til hvor stor andel den utgjør av kommunens årlige inntekter. En økende gjeldsgrad vil si at gjelden stiger mer enn sum driftsinntekter.

Figurene viser utviklingen i gjeldsgraden og gjeld per innbygger i perioden 2013 til 2022.

Gjeldsgrad, netto lånegjeld

 Netto lånegjeld – kroner per innbygger

Bærum kommune lå lavere enn Asker, gjennomsnittet av ASSS-kommunene og landets kommuner som helhet når det gjelder netto lånegjeld i 2017. Det gjelder både målt per innbygger og i forhold til inntektene (gjeldsgrad). Figurene viser at kommunens lånegjeld øker i løpet av handlingsprogramperioden, og posisjonen ventes å endres i forhold til andre kommuner.

Riksrevisjonen definerer nivået for høy lånegjeld til 75 prosent av inntektene. Gjeld mellom 65 og 75 prosent defineres som moderat. KS mener at et nivå over 100 prosent må unngås av hensyn til risikoeksponering.

3) Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.