Årsberetningen i kapittel 2 har fokus på 2018. Kapittel 5 beskriver trender og gir mer utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet.*
Nøkkeltall – sunn økonomi
Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene skal gi rom for nødvendige investeringer, og gjøre kommunen robust i forhold til fremtidige økonomiske svingninger.
Fotnot: * Hvis ikke noe annet er nevnt, er det brukt faste 2018-kroner for å vise realverdien i sammenligningen
over år. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2018 er KPI 2,7 prosent.
Det viktigste måltallet i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Et godt netto driftsresultat (resultatgraden) vil medvirke til at målkravet for de andre nøkkeltallene også kan oppnås. Med unntak av i 2014, har resultatgraden vært innenfor målkravene i hele femårsperioden. I 2016 og 2017 har resultatgraden vært særskilt høy. Dette skyldes i hovedsak ekstraordinært høye skatteinntekter. I 2018 er resultatgraden lavere, men over målsettingen.
Bufferfondet har vært stigende fra 2014 til 2017, og er på omtrent samme nivå i 2018 som i 2017.
Målet for egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene har i hovedsak vært på måltallet alle år, bortsett fra 2014 der strammere innlånspraksis førte til høy egenkapitalfinansieringen.
Likviditetsreserven er godt over målet på 300 millioner kroner. Dette har sammenheng med økningen i disposisjonsfondene de siste årene.
Driftsregnskapet
Under beskrives trender og det gis utfyllende informasjon om de like delene av regnskapet.
Brutto og netto driftsresultat
Utviklingen i brutto og netto driftsresultat påvirkes av flere forhold, men lønnsutviklingen, endringer i skatteinntekter og avkastningen i forvaltningsfondet er sentrale størrelser. Lønnsutgiftene utgjør om lag 65 prosent av kommunens samlede driftsutgifter, og skatteinntektene er den klart største inntektskilden for Bærum kommune. I ekstraordinære år, som perioden 2016 til 2018 har vært, utgjør skatteinntektene om lag 60 prosent av sum driftsinntekter. Den gode skatteinngangen de tre siste årene, sammen med en moderat lønnsutvikling, har gitt høye brutto driftsresultater i perioden.
Avkastningen fra forvaltningsfondet er den størrelsen som bidrar til de største endringene i finanspostene og netto driftsresultat. Forvaltningsfondet har hatt en positiv avkastning i hele perioden 2014 til 2017, med en topp i 2017. Dette har gitt en kraftig vekst i netto driftsresultat fra 2014 til 2017. I 2018 ble avkastningen fra forvaltningsfondet negativt, noe som ga et fall i netto driftsresultat.
Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter
I 2014 økte driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. Høy vekst i lønns- og pensjonsutgifter i tillegg til moderat skatteinngang er de viktigste forklaringene. Samhandlingsreformen ble avsluttet i 2015 og påvirker både utgifts- og inntektssiden med cirka 130 mill.
En skattevekst på over 16 prosent i 2016 er årsaken til den høye inntektsveksten. Skatteinngangen i 2017 ble også god, men veksten ble noe lavere enn 2016. En lavere vekst i skatteinngang i 2018 og vekst i de frie inntektene gir en lavere vekst i driftsinntektene enn hva som har vært tilfelle de siste årene. I tillegg har lavere lønnsoppgjør og gjennomførte omstillingstiltak påvirket utviklingen i driftsutgiftene.
Mindreforbruket i sektorene har bortsett fra i 2018 vært positivt. Trenden er imidlertid negativ. Dette indikerer at eventuelle slakk i budsjettene er i ferd med å bli brukt opp, samtidig som det ikke har lykkes å gjennomføre omstillingstiltakene som planlagt.
«Farten» inn i 2019 er for høy og dette kan gi konsekvenser for resultatene i 2019. I tillegg er det lagt opp til en økning i omstillingstiltakene både i 2019 og i årene som kommer for å tilpasse tjenestene til strammere økonomiske rammer. Rådmannen vil derfor legge stor vekt på å følge opp tiltakene og eventuelt vurdere alternative tiltak.
Eksterne finansutgifter og finansinntekter
Finansutgifter og finansinntekter utgjør forskjellen mellom netto og brutto driftsresultat. Driftsregnskapets finansposter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter og avdrag, samt gevinst og tap knyttet til forvaltningsfondet.
Tabell 9 viser at netto finansutgifter svinger betydelig fra år til år. Det skyldes i stor grad avkastningen i forvaltningsfondet. Årets tap kommer etter et meget godt resultat i 2017. Netto finansutgifter økte derved betydelig i 2018 sammenlignet med 2017. Dersom forvaltningsfondet holdes utenom, og en ser på utviklingen i rente- og avdragsutgifter for seg, har det vedvarende lave rentenivået medvirket til avtagende og forholdsvis stabile finansutgifter over flere år.
Figuren viser hvor stor del av de samlede driftsinntektene som går med til å dekke finansutgiftene. Finansutgiftenes andel har gått fra 5,5 prosent til 4,5 prosent i perioden 2009 til 2018.
På bakgrunn av investeringsaktiviteten som legges til grunn i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2019–2038 og en forventning om høyere renter, er det sannsynlig at finansutgiftenes andel av inntektene vil øke fremover.
Investeringsregnskapet
- Investeringsaktiviteten har variert mellom 932 og 1 751 mill. per år de siste ti årene.
- Gjennomsnittet for de samlede investeringene har vært i overkant av 1,2 milliarder kroner per år.
- Gjennomsnittet for de ikke-rentable investeringene har vært om lag 880 millioner kroner per år.
- 2009 skiller seg ut på grunn av utbyggingen av sosial infrastruktur på Fornebu fase 1 og utbyggingen av Mariehaven bo- og behandlingssenter.
- 2018 er året med høyest investeringsaktivitet i perioden.
Større enkeltstående prosjekter:
– Levre barneskole
– Bekkestua barneskole
– Nansenparken barnehage
– Lindelia bo- og behandlingssenter
– Carpe Diem demenslandsby
– Elvepromenaden i Sandvika
– Kadettangen / Sandvika fjordpark - Store investeringer i skoler i hele perioden.
- Store investeringer i barnehager i perioden 2009 til 2011 som effekt av innføringen av barnehagereformen.Utbyggingen av Bærum idrettspark ble i hovedsak gjennomført i perioden 2011–2013.
- De selvfinansierende (rentable) investeringene til vann, avløp og renovasjon og omsorgs- og velferdsboliger har i gjennomsnitt utgjort 29 prosent av de samlede investeringene de ti siste årene. I 2018 utgjorde de rentable investeringene 17 prosent.
Balansen
- Avsnittet tar for seg utviklingen i likviditet, fondsmidler og lånegjeld de siste fem årene. Noen hovedpunkter:
- Bærum kommune har styrket sin likviditet. Arbeidskapitalen er 2,9 milliarder kroner, og både likviditetsreserve og likviditetsgrad ligger over måltallene i hele perioden.
- Samlede fondsmidler ved utgangen av 2018 utgjorde 5,4 mrd. og er økt med 1,2 mrd. i perioden 2014 til 2018.
- Langsiktig gjeld utgjorde 8 215 millioner kroner per 31.12.2018, en økning på 428 mill. fra 2017. Økningen de siste fem årene er 0,8 milliarder kroner.
Den finansielle situasjonen ble ytterligere styrket i 2018. Likviditetsreserven er økt med 1,3 mrd. i perioden 2014 til 2018. Arbeidskapitalen utgjør 2,9 mrd. Det viser at det er tilstrekkelig omløpsmidler til å dekke den regnskapsførte kortsiktige gjelden i balansen. Det vil også gjelde dersom det ble tatt hensyn til sertifikatlån, som i tråd med regnskapsforskriften er klassifisert som langsiktig gjeld.
Forvaltningsfondet er her trukket ut, men representerer regnskapsmessig sett en ekstra buffer.
Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjorde samlede fondsmidler 5 391 millioner kroner ved utgangen av 2018. Dette er 30 mill. høyere enn i 2017. Endringen i perioden fra 2014 til 2018 er 1 198 mill., og skyldes i hovedsak økning i disposisjonsfond, som vist i figur 9.
Fondsmidlene utgjør et volum som tilsvarer 51 prosent av årets driftsinntekter, en økning på 6,8 prosentpoeng fra 2014.
Figuren viser sammensetningen av fondsmidlene, med forvaltningsfondet skilt ut for seg.
Forvaltningsfondet utgjør en betydelig del av kommunens fondsbeholdning. Resultatene for fondet er omtalt kort i årsberetningen i dette dokumentet, samt mer utførlig i Finansrapport 2018 (vedlegg). I mange analyser er det nødvendig å holde disse midlene utenfor, for å få frem et bilde av den løpende økonomiske situasjonen. Det skyldes at midlene er avsatt for langsiktig forvaltning, og det er forutsatt at realverdien skal opprettholdes. Årets resultat i form av gevinst eller tap føres mot fondet. Det er kun den budsjetterte realavkastningen som tas ut hvert år.
Samlet langsiktig lånegjeld, som består av lån og finansiell leasing, økte med 782 mill. (11 prosent) i perioden 2014 til 2018. Økningen fordelte seg jevnt mellom rentabel og ikke rentabel gjeld.
Gjeldsgraden har avtatt noe siden 2012, men hadde en liten oppgang i 2018 som følge av økning i gjennomførte investeringer. Det er planlagt et høyt investeringsprogram de neste årene, noe som vil øke gjeldsgraden fremover.
Kommunens lånegjeld tilsvarer en gjeld på cirka 65 000 kroner per innbygger i 2018. Av dette utgjør den ikke rentable gjelden cirka 37 000 kroner (57 prosent).
Hoveddelen av lånegjelden er serielån som avdras hver investeringenes løpetid, men kortere lån som må refinansieres ved forfall inngår også i porteføljen. Lån som skal refinansieres innen ett år utgjorde 623 mill. per 31.12.2018. Det vises til Finansrapport 2018 og noter i Regnskap 2018 for ytterligere informasjon om gjeldsporteføljen.
Utlån
Totale utlån utgjorde 1 034 mill. i Regnskap 2018, en økning på 61 mill. fra 2017. Videre utlån av husbankmidler til boligformål (startlån med videre) utgjør hoveddelen med 1 012 mill.