Årsberetningen er en del av Rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å kunne bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt for andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner.

Kap 2 Årsberetening foto Tom-Atle Bordevik
Foto Tom-Atle Bordevik

Nøkkeltall for sunn økonomi

  • Netto driftsresultat ble 966 millioner kroner, som er 453 mill. høyere enn budsjettert, og skyldes ekstraordinær skatteinngang og god avkastning i forvaltningsfondet.  resultatgraden ble 9,4 prosent, som er godt over målsettingen på 4 prosent.
  • Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene var på 50 prosent, som er likt målkravet.
  • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, utgjorde 457 mill. ved utgangen av 2017, som er i samsvar med budsjett. Målkravet er minimum 100 mill.
  • Likviditetsreserven er økt med 481 mill. fra 2016 og var 1 665 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill., og høyere enn budsjettert

Det var brutto disponibelt 2 001 mill. til investeringer i 2017, herav 524 mill. overført fra 2016. Av dette er 1 283 mill. eller 64 prosent brukt. Målsettingen er på 70 prosent. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart eller for tidsoptimistisk periodisering for flere prosjekt. Som en følge av dette ble det i 2017 tatt opp 447 mill. mindre i lån til investeringer enn budsjettert.

Driftsregnskapet for 2017

Brutto driftsresultat ble 1 212 mill., som er 12 mill. lavere enn i 2016, og 293 mill. bedre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak en ekstraordinær høy skatteinngang (6,2 prosent) og avkastning av forvaltningsfondet. Netto avkastning fra forvaltningsfondet var på 9,7 prosent, eller 228 mill., som er 143 mill. høyere enn budsjettert. Dette bidrar, sammen med lavere netto renteutgifter, til et netto driftsresultat på 996 mill., som er 119 mill. høyere enn 2016 og 453 mill. høyere enn budsjett 2017. Driftsregnskapet for 2017 viser, etter budsjetterte avsetninger, netto avsetning til forvaltningsfondet og øvrige avsetninger, et regnskapsmessig resultat på 227 mill., som er 49 mill. lavere enn i 2016. Rådmannen foreslår at resultatet disponeres slik:

  • 50 mill. til skattereguleringsfond
  • 177 mill. til investeringsfond

Driftsutgiftene har økt med 2,9 prosent og driftsinntektene med 2,1 prosent fra 2016. Den relativt lave veksten i inntektene har sammenheng med at tilsvarende vekst i 2016 var spesielt høy, grunnet god skatteinngang. I 2016 var veksten i utgiftene lav. For å møte de store investeringene og demografiutfordringene kommunen står overfor de nærmeste årene, er det viktig at utgiftsøkningen ikke overstiger inntektsøkningen. Utviklingen må derfor følges nøye fremover, og nødvendige innsparinger gjennomføres. Avstemming av inntektsførte refusjonskrav og mottatte innbetalinger fra Nav har i lengre tid vært utfordrende. Dette har sammenheng med avstemmingsproblematikk i lønns- og personalsystemet, og at Nav har innført et nytt saksbehandlersystem. Det pågår et arbeid med å avdekke reelt utestående beløp, som vil bli klar i løpet av 2018. I påvente av endelig resultat er det foretatt en ikke-budsjettert tapsavsetning på 25 mill. Årsberetningen er en del av Rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å kunne bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt for andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner.

Tabell 1 viser hovedoversikten for drift med budsjettavvik
Tabell 1 viser hovedoversikten for drift med budsjettavvik

1) Budsjettet omfatter vedtatt budsjett justert for endringer i økonomimelding I og II. Sektorenes overførte midler fra 2016 til 2017 er ikke med, og det vil derfor vises et annet avvik i denne tabellen enn i tabeller som viser sektorenes mindreforbruk.
2) Denne posten inneholder premieavvik og amortisering, midler til fordeling og andre midler som ikke er ført på sektorene.
3) Avviket på Organisasjon, styring og utvikling skyldes i hovedsak sentralt posterte fellesutgifter.

Disponering av netto driftsresultat

Tabell 2 viser budsjettert og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat

Tabell 2 viser budsjettert og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat

1) Fullmakt gitt i KST-sak 82/12
2) Herav transport, selvforsikring, eiendom og selvfinansierende enheter

Mindreforbruk i sektorene

Figur 1 viser utviklingen i sektorenes mindreforbruk over tid

Figur 1 viser utviklingen i sektorenes mindreforbruk over tid

Mindreforbruket i sektorene viser en økning i 2017 fra de to forrige årene. Dette indikerer at de konkretiserte innsparingstiltakene i 2017 i hovedsak er gjennomført. Nivået på mindreforbruket ligger likevel betydelig under nivået fra noen år tilbake. Det er lagt opp til en økning i innsparingstiltakene i årene som kommer for å tilpasse tjenestene til strammere økonomiske rammer. Det vil fortsatt være viktig å fokusere på gjennomføring av tiltakene.

Det er mindreforbruk i alle sektorer bortsett fra Miljø, idrett og kultur. I forhold til disponible midler (budsjett 2017 og overførte midler fra 2016) er det et samlet  indreforbruk på 144 mill. Øremerkede midler utgjør 77 mill., som overføres uavkortet til 2018. De frie midlene på 67 mill. utgjør 1 prosent av disponibel ramme. Dette er midler som kan tilføres sektorene i 2018. Det vises til sak 38/18, som ble behandlet i formannskapet 6.3.2018, der det ble vedtatt at 53,4 mill. stilles til sektorenes disposisjon i 2018. Saken behandles i kommunestyret i april.

Tabell 3 viser mer- og mindreforbruk per sektor og programområde

Tabell 3 viser mer- og mindreforbruk per sektor og programområde

Tabellen er eksklusiv intern- og selvfinansierende enheter.
1) Netto budsjett og overførte midler fra 2016
2) Prosent avvik ubundne midler

Forklaringer til de største avvikene:

  • Organisasjon, styring og utvikling hadde 24,7 mill.i mindreforbruk som i hovedsak knyttes til sentralt posterte felleskommunale utgifter.
  • Grunnskole hadde 16,3 mill. i mindreforbruk.Av mindreforbruket skyldes 10,0 mill. ubrukte tilskuddsmidler til norskopplæring ved Voksenopplæringssenteret. Dette er midler som er forskuttert for norskopplæring og som er ment brukt over en 3-5-årsperiode. I tillegg er det merinntekter ved Kunnskapssenteret (fra HiOA, som gjelder husleie for 2015 og 2016) på 3,4 mill. Øvrig mindreforbruk knyttes til ubrukte leirskolemidler og opplæringsmidler til digital skolehverdag på enkelte skoler.
  • Barnehager hadde 5,1 mill. i mindreforbruk som følge av færre barn i barnehagene enn forutsatt i budsjettet
  • Barnevern hadde 2,3 mill. i merforbruk. Dette er sammensatt av et merforbruk på 5,0 mill. i barnevernstjenesten og et mindreforbruk på 2,7 mill. knyttet til botiltak for enslige, mindreårige asylsøkere. Merforbruk i barnevernstjenesten henføres til flere tiltak enn det som ble forutsatt i budsjettet, samt erstatningsutbetalinger etter oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn.
  • Pleie og omsorg hadde 3,9 mill. i merforbruk som knyttes til flere ressurskrevende brukere innen Psykisk helse boliger enn budsjettert. I tillegg er det merforbruk på seniorsentrene som skyldes noe høyere aktivitetsnivå enn budsjettert og svikt i inntekter.
  • Sosialtjeneste og bolig hadde 27,9 mill. i mindreforbruk som i hovedsak skyldes høyere husleieinntekter fra utleieboliger enn budsjettert og lavere fellesutgifter og kommunale avgifter ved boligene enn budsjettert. I tillegg er det mindreforbruk som knyttes til bosetting av flyktninger og ledige stillinger på noen områder. Merinntekter og mindreforbruk ved boligene på til sammen 16,0 mill. er avsatt til et boligforvaltningsfond for vedlikehold og andre styrkinger innen sosialtjeneste.

  • Kultur og fritid hadde et mindreforbruk på 8,9 mill. som skyldes dels at kommunen har mottatt utbetaling av spillemidler vedørende Nadderud Arena AS på 4,9 mill. og dels forsinkelse i kulturaktiviteter. I tillegg er det mindreforbruk som følge av ledige stillinger hos kultursjefen og Bærum Kulturhus.

  • Kirke og andre religiøse formål hadde et merforbruk på 5,7 mill. som gjelder utbetalinger av tilskudd til andre trossamfunn. Tilskuddet beregnes med samme sats som tilskudd per medlem i Den norske kirke. Det var spesielt investeringsmidler til Tanum kirkestue i beregningsgrunnlaget som medførte at tilskuddet til andre trossamfunn ble høyere enn budsjettert.
  • Samferdsel hadde 11,8 mill. i merforbruk, som i hovedsak knyttes til høyere utgifter til vinterdrift med flere brøyterunder og strørunder enn budsjettert. Utover det er det et merforbruk som skyldes høyere drifts- og vedlikeholdsutgifter til parkeringsanlegg og vei- og gatelys enn budsjettert.

Frie inntekter (skatter og rammetilskudd) 

Høy skatteinngang i 2017
2017 ble igjen et år med god skatteinngang for Bærum kommune med nesten 6,2 milliarder kroner i skatteinntekter. Det tilsvarer en nominell skattevekst på 372 mill. (6,2 prosent) fra 2016 til 2017.

De siste fem årene har gjennomsnittlig årlig skattevekst vært på 7,9 prosent. I 2016 ble veksten på hele 16,3 prosent. Rådmannen antok at dette var en utvikling som ikke ville fortsette, og la til grunn at veksten ville reduseres med 4,2 prosent fra 2016 i budsjettet
for 2017. 

På grunn av den gode skatteinngangen gjennom 2017, ble budsjettet for skatt oppjustert i Økonomimelding II 2017 tilsvarende en vekst på minus 0,2 prosent fra 2016. Den faktiske skatteinngangen for 2017 ble vesentlig bedre enn det reviderte budsjettet 

I hovedsak antas den høye skatteveksten å ha sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som følge av skattereformen, og i mindre grad å være knyttet til realøkonomiske forhold som sysselsettingsvekst og lønnsutviklingen i samfunnet.  Merskatteveksten forventes ifølge KS ikke å påvirke det langsiktige inntektsnivået for kommunesektoren. Rådmannen har derfor foreslått å avsette 50 mill. til skattereguleringsfondet av årets resultat. Samlet ble de frie inntektene i Bærum kommune på nesten 7,6 mrd. Dette er en merinntekt på om lag 205 mill. sammenlignet med revidert budsjett. Rammetilskuddet ble 167 mill. lavere enn budsjettert, noe som i sin helhet skyldes høyere skatteutjevning på grunn av den ekstraordinære skatteinngangen.

Figur 2 viser årsavvik frie inntekter

Figur 2 viser årsavvik frie inntekter

Figur 3 viser skattevekst for Bærum

Figur 3 viser skattevekst for Bærum

Lønn

Utgiftene til lønn, eksklusive sosiale utgifter, økte med 164 mill. fra 2016 til 2017 (3,8 prosent). Av dette utgjorde effekten av lønnsoppgjøret i 2017 cirka 2,4 prosent og volumveksten cirka 1,4 prosent. Sosiale utgifter ble redusert med 49 mill. fra 2016 (-3,8 prosent), som i hovedsak skyldes reduksjon i pensjonspremien. Lønnsreserven viser et mindreforbruk på 42 mill., hovedsakelig som følge av at lønnsoppgjøret ble lavere enn budsjettert samt dekning av tapsavsetning sykelønnsrefusjon

Pensjon

Pensjonskostnaden i regnskapet for 2017 utgjorde 660 mill., som er 34 mill. (5,4 prosent) høyere enn i 2016 og på nivå med budsjett. Det er innbetalt 662 mill. i pensjonspremie (inklusive arbeidstakers andel). Dette er en reduksjon på 51 mill. (-7,2 prosent) fra 2016 og 28 mill. høyere enn budsjettert. Avviket i forhold til budsjett skyldes i hovedsak lavere bruk av premiefond (avsetninger i pensjonskassene) som har medført økt fakturering av premie. Reduksjonen i forhold til 2016 skyldes for det meste reguleringskostnadene som følge av trygde- og lønnsoppgjør. I alt er det i 2017 inntektsført 167 mill. i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnader). Dette er 54 mill. lavere enn i 2016 og 26 mill. høyere enn budsjettert. Samtidig er 165 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/nedskrevet. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 980 mill. Effekten av ordningen med premieavvik har gitt en positiv effekt på 2 mill. i regnskapet for 2017. Dette er 85 mill. lavere enn i 2016. Det forventes at premieavviket vil gi en negativ effekt i regnskapet de neste årene.

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP)

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) har nå hatt sitt tredje driftsår. BKP hadde en samlet verdijustert avkastning på 7,3 prosent for 2017. Forvaltningskapitalen utgjorde 8,1 mrd. per 31.12.2017, mot 7,3 mrd. per 31.12.2016. For ytterligere resultat vises det til egen årsrapport for pensjonskassen.

Finansutgifter/-inntekter

Ordinære renter og avdrag er 19 mill. lavere enn budsjettert, det skyldes hovedsakelig høye renteinntekter som følge av god likviditet.

Forvaltningsfondet (BKFF)

Ved inngangen til 2017 utgjorde forvaltningsfondet 2 358 mill., herav en bufferkapital på 830 mill. Fondet hadde 40 prosent globale aksjer og 60 prosent norske obligasjoner i 2017, og særlig aksjemarkedet bidro til et godt resultat.

  • Forvaltningsfondet har i 2017 hatt en netto avkastning på 228 mill., som er 143 mill. høyere enn budsjettert.
  • Samlet prosentvis avkastning i 2017 var 9,7 prosent (aksjeavkastning på 19,8 prosent og avkastning på obligasjoner på 2,8 prosent).
  • Gjennomsnittlig avkastning siden oppstart i år 2000 er 5,3 prosent.
  • 39 mill. er avsatt til finansiering av investeringer i samsvar med budsjettet.
  • 189 mill. er brukt til å styrke fondets bufferkapital.

Realverdien av fondet er nå 129 mill. over målet om å opprettholde realverdien fra 2002. Fondet utgjør totalt 2 547 mill. ved utgangen av 2017, herav en bufferkapital på 1 019 mill.

Investeringer

Tabell 4 viser hovedoversikt investeringer 2017

Tabell 4 viser hovedoversikt investeringer 2017

1) Budsjett 2017 inkluderer tap på fordringer (8,5 mill.)

  • Av den samlede disponible rammen på 2 001 mill. til investeringer i 2017 er 1 283 mill. brukt. Dette tilsvarer 64 prosent av budsjettet som er noe under målsettingen på 70 prosent, men 219 mill. over ealiserte investeringer i 2016.
  • Ved årsslutt var ingen av de store formålsbygg-prosjektene forsinket i forhold til planlagt sluttdato selv om det er enkelte avvik i forhold til periodisert budsjett.
  • Tradisjonelt har ubrukte investeringsmidler i sin helhet blitt overført til disposisjon for neste års budsjett, vurdert og rebudsjettert som del av investeringsbudsjettet i økonomimelding I året etter sist avlagte regnskap. Som vedtatt i sak 228/17 Økonomisk rapportering og årshjul 2018, behandlet i formannskapet 28.11.2017, har rådmannen fremmet egen sak om overføring av investeringsmidler fra 2017 til 2018, hvor beløpet foreslås redusert fra 719 mill. til 476 mill. Se sak 037/18, som ble behandlet i formannskapet 6.3.2018.
  • Hovedårsaken til avvikene mellom disponibelt og realisert budsjett for 2017 er knyttet til periodiseringseffekter (noe fortung profil), en noe optimistisk profil i forhold til gjennomføringsevne og markedsforhold, samt at man i områder med samlebevilgninger har realisert færre tiltak enn planlagt.

De største investeringsprosjektene i 2017

 

Modell 1

Fase 0 (F0) – foranalysefase – frem til beslutningspunkt 1 (BP1)
Fase 1 (F1) – konseptfase – frem til beslutningspunkt 2 (BP2)
Fase 2 (F2) – planleggingsfase – frem til beslutningspunkt 3 (BP3)
Fase 3 (F3) – gjennomføringsfase – frem til beslutningspunkt 4 (BP4)
Fase 4 (F4) – avslutningsfase

Prosjekter i planleggingsfase (F2)

Oksenøya senter

Omfattet opprinnelig fem-parallell barneskole, barnehage til 300 barn, flerbrukshall, kunstgressbane, parkeringskjeller og nærmiljøanlegg. I 2017 ble omfanget økt med et bo- og behandlingssenter på 150 plasser. Prosjektet skal være et Futurebuilt-forbildeprosjekt og sertifiseres i henhold til BREEAM Excellent. Se sak 231/17, som ble behandlet i formannskapet 12.12.2017. Prosjektet har utarbeidet byggeprogram til de ulike formålsbyggene, og prekvalifisering av entreprenører er gjennomført. 
Økonomi: Prosjektets kostnadsramme vil fastsettes ved BP3-behandling årsskiftet 2018/2019.
Fremdrift: I henhold til BP2. Se sak 065/17, som ble behandlet i formannskapet 18.4.2017.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

Levre barneskole

Omfatter en ny fire-parallell barneskole med flerbrukshall. Tilbudsevaluering og samspillsfase med forprosjekt er gjennomført i 2017. Prosjektet er optimalisert
med gode uteområder og solceller på vegg. Entreprenør Veidekke AS skal forestå drift, vedlikehold, renhold og servicetjenester på bygg og utomhus i fem år, men opsjon på ytterligere 2 + 2 år. 
Økonomi: Prosjektets kostnadsramme er satt til 419,3 mill. Se sak 010/18, som ble behandlet i formannskapet 23.1.2018.
Fremdrift: Prosjektet er i rute. Rivearbeidene er
begynt, og ny skole skal ferdigstilles høsten 2020.
Kvalitet: I henhold til konsept.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

Bekkestua skole

Omfatter en ny fire-parallell barneskole. Prosjektet har gjennomført rivning av eksisterende bygg og påbegynt grunn-/fundamentarbeider. Prosjektet sertifiseres etter BREEAM Very good, som det første av kommunens prosjekter. Byggeplassen er fossilfri. Entreprenørens første innsendte rammesøknad ble ikke godkjent, og dette medførte en forsinket oppstart på plassen. 
Økonomi: Mindreforbruket i 2017 skyldes noen måneder senere byggestart grunnet nevnte forsinkelser i søknadsprosessen.
Fremdrift: Prosjektet ferdigstilles til skolestart 2019. Se sak 038/17, som ble behandlet i formannskapet 14.2.2017.
Kvalitet: I henhold til konsept.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

Skole IT–infrastruktur

Økonomi: Samlebevilgning utgjorde 20,1 mill. for 2017. Ytterligere avsatt beløp i 2017 på 11 mill. er overført til 2018 etter budsjettering på bakgrunn av kostnadserfaringer fra tidligere skoler. Forbruk i 2017 ble 2,4 mill. høyere enn budsjettert, blant annet på grunn av bygningsmessige årsaker.
Fremdrift: Leveranse i henhold til plan. Digital skolehverdag med nettbrett 1:1 rulles ut til skoler i puljer. Oppgradering og utvidelser av infrastruktur var på plass for pulje tre-skoler i august 2017 og for pulje fire-skoler i januar 2018.
Kvalitet: Prosjektet omfatter oppgradering og utvidelse av infrastruktur på skolene, herunder nettverk, skjermer og digitalt undervisningsutstyr. Det har vært god kvalitet i leveransene. Brukere har generelt vært fornøyde.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

Nansenparken barnehage

Omfatter ny barnehage med 12 baser for 200 barn på Fornebu. Prosjektet bygges med ekstra høy kvalitet på uteområdet og har p-kjeller for bil og sykkel på grunn av trangt uteareal. Bygget er et passivhus med solceller på tak.
Økonomi: Prosjektet holder seg innen vedtatt kostnadsramme på 145,6 mill. Prosjektets kostnadsramme vil vurderes redusert noe i Økonomimelding II 2018. Merforbruk av midler i 2017 skyldes at mer byggearbeider enn forutsatt har blitt gjennomført i 2017. Dette vil dekkes ved fremskynding av 2018-midler.
Fremdrift: Prosjektet er på plan i henhold til forventet
ferdigstillelse til barnehagestart 2018. Se sak 155/16, som ble behandlet i formannskapet 20.9.2016.
Kvalitet: I henhold til konsept

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

Bofellesskap for mennesker med demens (landsbykonsept)

I 2017 har samspillsentreprenør blitt kontrahert, og samspillsfasen med leveranse av forprosjekt ferdigstilles i mars 2018. Energi- og miljømål er passivhusstandard med fjernvarme, samt 35 prosent reduksjon i klimagassutslipp i forhold til normalbygg.
Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor estimert ramme. Mindreforbruk i 2017 skyldes et lavere kostnadspådrag enn avsatt i samspillsfasen, hvor kostnadene er basert på medgått tid. Prosjektets endelige kostnadsramme vil fastsettes i BP3 etter endt planleggingsfase, planlagt andre kvartal 2018.
Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift
i henhold til plan. Se sak 144/16, som ble behandlet i formannskapet 6.9.2016.
Kvalitet: I henhold til konsept vedtatt i BP2. Se sak
144/16, som ble behandlet i formannskapet 6.9.2016.

Prosjekter i konseptfase (F1)

Elvepromenaden, Sandvika

Elvepromenaden langs Sandvikselven er et viktig utviklingsområde, som strekker seg fra Kadettangen til Løkketangen bro. Elvepromenaden skal oppgraderes og utvikles med flere møteplasser. Målet er at det skal være attraktivt å bevege seg langs elven for alle brukergrupper hele året. 
Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme. Grunnet forsinket oppstart/faseforskyvning, har man ikke benyttet seg av hele rammen for 2017. 
Fremdrift: Entreprenør er kontrahert, og planlagt ferdigstillelse er sommeren 2018.
Kvalitet: I henhold til konsept. Se sak 099/17, behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur 16.11.2017.

Samlebevilgninger (S)

By- og stedsutvikling

Posten inneholder flere prosjekter. Prosjektene igangsettes for en stor del i samarbeid med andre aktører. Blant prosjektene nevnes bidrag til istandsetting rundt Sandvika stasjon og sykkelhotell, masseforvaltning, VPOR – veiledende plan for offentlige rom (Stabekk, Hamang, Lysaker, Bekkestua), bysykkel Fornebu/Lysaker, fergekai Fornebu (tilbakeføres fra Akershus fylke), samt lønnsutgifter for prosjektledelse. 
Økonomi: Posten holder seg ikke innenfor vedtatt samlebevilgning i 2017. Det skyldes i hovedsak at kostnader tilhørende Sandvika lastekai på 15,6 mill. er ført på dette prosjektet. Bevilgningen til Sandvika lastekai ble i henhold til sak 020/17, som ble behandlet i formannskapet 31.1.2017, lagt til Kadettangen/Sandvika fjordpark. Merforbruk på prosjektene innen by- og stedsutvikling må derfor sees i sammenheng med mindreforbruket på Kadettangen/Sandvika fjordpark. Dette vil bli korrigert i Økonomimelding I 2018.
Fremdrift: Flere av prosjektene er løpende oppgaver,og VPOR-arbeidene er grunnlag for kommende utbyggingsprosjekter/-avtaler.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)/avslutningsfase (F4)

Kadettangen/Sandvika fjordpark

Utvidelsen av Kadettangen med Sandvika fjordpark skal gi Bærums befolkning et større parkområde langs fjorden for bading og annen fysisk utfoldelse året gjennom. Tunnelmassene fra E16 Kjørbo–Vøyenenga skaper det nye landskapet. Fjordparkens strandområde ble delvis åpnet for publikum sommeren 2017. 
Økonomi: Prosjektposten går med et mindreforbruk i 2017, men vil ikke holde seg innenfor vedtatt totalramme, blant annet som følge av økt tilrettelegging for konserter/festivaler, tilpasninger til Sandvika
stadion og merkostnad ved endring av terrengformasjoner og utkjøring av overskuddsmasser fra anlegget. Ny kai ble omtalt i sak 020/17, som ble behandlet i formannskapet 31.1.2017 – om Kadettangen og midler lagt sammen med fjordparken. Entreprisene for kaien og den siste etappen for Sandvika fjordpark gir økte kostnader. Sandvika lastekai er ført på prosjekt By og stedsutvikling, det medfører at rammen i 2017 ikke er brukt fullt ut. Merforbruk på Prosjektene By- og stedsutvikling må sees i sammenheng med mindreforbruket på Kadettangen/Sandvika fjordpark. Rådmannen vil komme nærmere tilbake i Økonomimelding I 2018 med et eventuelt tilleggsbehov.
Fremdrift: Prosjektene ser ut til å holde overordnet fremdrift, og vil ferdigstilles sommeren 2018.
Kvalitet: I henhold til konsept. Se sak 020/17,behandlet i formannskapet 31.1.2017.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

Sjøholmen

Prosjektets hovedmålsetting er å rehabilitere hovedhuset på Sjøholmen og tilrettelegge slik at leietaker kan drive sin virksomhet og tilby opplevelser til innbyggere og besøkende.
Økonomi: Prosjektet har fått økt kostnadsrammen til 58 mill. Se orienteringssak 17/195988, lagt frem i formannskapet 19.9.2017. 
Fremdrift: Grunnet større rehabiliteringsbehov enn forutsatt, konsekvenser av pålegg knyttet til bruksendring og komplikasjonene knyttet til at dette er et eldre verneverdig bygg, er prosjektet forsinket, og det er stram fremdrift videre i prosjektet. Mindre avvik kan få konsekvenser for fremdriften. Ferdigstillelse er planlagt i juli 2018.
Kvalitet: Prosjektet innebærer etablering av utstillingslokaler/sanseloft og etablering av produksjonskjøkken,etablering av separate garderober og toaletter for ansatte. Etablering av nytt HC-WC, tilpasning til universell utforming (UU), samt tilpassing av branntekniske løsninger til ny bruk og etablering av heldekkende slokkeanlegg. Elektrisk anlegg må totalrehabiliteres, sanitær- og varmeanlegg må rehabiliteres, og det må etableres balansert ventilasjon til berørte arealer.

Prosjekter i gjennomføringsfase (F3)

Brynsveien 153 – omsorgsboliger for utviklingshemmede

Prosjektet har i 2017 gjennomført konkurranse og innstilt totalentreprenør til arbeidet. Tegninger er optimalisert med tanke på arealeffektivisering av det opprinnelige tegningsunderlaget som ble kjøpt av en foreldregruppe i 2016. Prosjektet forventer å få innvilget rammesøknad i første kvartal 2018 slik at bygging kan starte. Arealeffektivisering og rammesøknadsprosessen har tatt lengre tid enn forventet og prosjektet har derfor en oppstart som er senere enn opprinnelig forventet. 
Økonomi: Kostnadene til prosjektet har økt noe i forhold til det som var estimert i Handlingsprogram 2018–2021. Rådmannen har fastsatt kostnadsramme, og prosjektet forventes å holde seg innenfor denne. Grunnet forsinkelse var det et relativt stort mindreforbruk i 2017, som det er behov for at overføres til 2018. 
Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift i henhold til vedtatte rammer ved overgang til gjennomføringsfasen. 
Kvalitet: I henhold til konsept.

Samlebevilgninger (S)

Anskaffelse av velferdsboliger

I 2017 har det blitt kjøpt og solgt velferdsboliger i henhold til plan. Det er solgt ni v velferdsboliger til kommunale leietakere og kjøpt ti erstatningsboliger. I tillegg er det anskaffet ytterligere tolv velferdsboliger, hvorav elleve ble overtatt i 2017. 
Økonomi: Mindreforbruk skyldes at en tomanns- og to firemannsboliger er under oppføring og ferdigstilles i tredje kvartal 2018 og andre kvartal 2019. Udisponerte midler avsatt til disse prosjektene må overføres til 2018. Mindreforbruk knyttet til erstatningssalg (erstatningskjøp for salg av boliger til leietakere) er et resultat av overførte midler fra tidligere år. Disse midler kan fristilles. 
Fremdrift/omfang: Tomteutfordringer og grunnforhold har medført senere oppstart på prosjektene enn opprinnelig forutsatt. Ferdigstillelse er forventet i løpet av 2018 og 2019.

Samlebevilgninger (S)

Sosial boligprofil

Økonomi: Det har ikke vært egnede boliger til salgs på Fornebu. Udisponerte midler på 51,2 mill. overføres til 2018.
Fremdrift: Midlene vil benyttes når egnede boliger er tilgjengelige i markedet på Fornebu.

Samlebevilgninger (S)

Vann og avløp

Økonomi: Investeringene er knyttet til fornying og forsterking av vannledninger og avløpsnett. Mindreforbruket er knyttet til at det i 2017 var mange prosjekter i prosjekteringsfasen. 
Fremdrift: Det er utfordringer knyttet til tilstrekkelig gjennomføringskapasitet som blant annet skyldes et presset marked for konsulenter og entreprenører. Kvalitet/omfang: Kommunen rehabiliterer vann- og avløpsledninger i henhold til vedtatt hovedplan for
vannforsyning, avløp og vannmiljø

Ferdigstilte investeringsprosjekter

Tabell 5 viser ferdigstilte prosjekter i 2017

1) Prosjektene er ferdigstilt, men sluttoppgjør kommer først i 2018.
2) Profil har et merforbruk på 3,5 mill. Resterende kostnader tilhører KAL (klargjøring og administrasjon av legemidler), som skal finansieres fra Velferdsteknologi – infrastruktur.

Prosjekter i avslutningsfase (F4)

Stabekk skole

Utvidelse til tre-parallell ble tatt i bruk skolestart 2017. Rehabiliteringen har gjenskapt byggenes opprinnelige karakter med tegl, skifer og sink med tilhørende bygningsmessig utsmykking. Viser til sak 138/15, behandlet i formannskapet 1.12.2015 – Stabekk skole, utvidelse til tre-parallell – forankring av prosjekt og kostnadsramme, hvor prosjektets kostnadsramme ble fastsatt til 169 mill.
Økonomi: Prognose for sluttkostnad er tilsvarende 169 mill., som er innenfor vedtatt kostnadsramme.
Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt til skolestart 2017 og er i prøvedriftsfase inntil sommeren 2018.
Kvalitet: I henhold til konsept.

Prosjekter i avslutningsfase (F4)

Ramstad skole

Utvidelse til åtte-parallell. Se sak 106/15, behandlet i formannskapet 24.6.2015. Arbeidene omfatter blant annet tilbygg og revitalisering av eksiterende fellesarealer. Noe utendørsarbeider, som vil gjennomføres våren 2018, gjenstår. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor gjeldende kostnadsramme på 120 mill.
Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt til skolestart 2017. Prosjektet er i prøvedrift inntil høsten 2018.
Kvalitet: I henhold til konsept.

Prosjekter i avslutningsfase (F4)

Forneburingen barnehage, midlertidig paviljong for 300 barn på Fornebu

Paviljongene er leide lokaler. Investeringskostnaden er knyttet til tilpasning av moduler, mobilisering på tomten, opparbeidelse av uteareal og vei, vann og avløp. 
Økonomi: Det er knyttet noe usikkerhet til sluttkostnad, da det fortsatt er i forhandlinger om sluttoppgjøret, men prosjektet vil trolig kunne leveres innenfor avsatt kostnadsramme. Mindreforbruket i 2017 skyldes at sluttoppgjøret ikke er ferdigstilt.
Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt til barnehagestart
2017, med meget kort ferdigstillelsestid.
Kvalitet: I henhold til konsept.

Prosjekter i avslutningsfase (F4)

Profil – nytt dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenester

Økonomi: Bevilget total kostnadsramme til Profil er 60 mill. Profil er avsluttet med et merforbruk på 3,5 mill. I tillegg er det på prosjektet regnskapsført 14,4 mill. som gjelder prosjekt Klargjøring og administrasjon av legemidler (KAL). KAL er et fagsystem for klargjøring og administrasjon av legemidler, som ikke ligger inne i den samlede kostnadsrammen for Profil. Profil dekket ikke behovet for håndtering av legemidler, og Helios kunne ikke videreutvikles for integrasjon mot Profil. Konsekvensen var derfor å utvikle et nytt fagsystem (KAL). Dette fagsystemet er i utgangspunktet ikke en del av finansieringen av Profil, men finansieres gjennom omdisponering av prosjekter innenfor dette programområdet (fra prosjekt Velferdsteknologi – infrastruktur). Det samlede merforbruket på 17,9 mill. må derfor sees i sammenheng med dette prosjektet, som gikk med et mindreforbruk på 15 mill. i 2017.
Fremdrift: Prosjektet Profil er gjennomført. KALprosjektet er i gjennomføringsfasen og fortsetter i 2018.
Kvalitet: Bærum kommune har ved dette prosjektet fått et standard elektronisk pasientjournalsystem (EPJ) som ivaretar lovkrav og kravene til elektronisk
meldingsutveksling, mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Prosjekter i avslutningsfase (F4)

Solbergveien 7, 38 nye velferdsboliger

Prosjektet har levert 38 nye velferdsboliger, med ett-roms, to-roms og tre-roms familieleiligheter. Det er etablert 28 p-plasser, herav tre HC-plasser, og utvendige boder til hver leilighet. Bygget ble klart til ibruktagelse 16. oktober 2017. Boenhetene er levert med energiklasse B, og bygget er tilkoblet fjernvarme. 
Økonomi: Totalt kommer prosjektet under vedtatt kostnadsramme på 95 mill. med ca. 3 mill. Prosjektet hadde et merforbruk på budsjettet i 2017, som vil dekkes ved fremskynding av 2018-midler. Prosjektet har fått utbetalt tilskudd fra Husbanken på 16,38 mill.
Fremdrift: Prosjektet er levert på plan.
Kvalitet: I henhold til prosjektbeskrivelse.

Balansen

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 5 218 mill., som er 628 mill. høyere enn i 2016. Likviditetsreserven økte med 481 mill. til 1 665 mill. i 2017. Samlet lånegjeld ble økt med 339 mill. fra 2016, til 7 393 mill. I lån til ikke-rentable investeringer er det en økning på 129 mill., til 3 996 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger samt lån til videreformidling, som samlet økte med 210 mill. til 3 397 mill. Formidlingslånene utgjorde cirka 30 prosent av de rentable lånene. Lånegjelden til ikke-rentable investeringer utgjorde 38 prosent av driftsinntektene i 2017. Av den samlede lånegjelden er 58 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2017 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 2,2 prosent.Ubenyttede lånemidler til investeringsprosjekter utgjør 41 mill. i 2017, som er en reduksjon på 12 mill. fra 2016. Ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 45 mill., en reduksjon på 2 mill. fra 2016.

Tabell 6 viser hovedtall fra balansen

Tabell 6 viser hovedtall fra balansen

Økonomiske perspektiver

Det nasjonaløkonomiske utfordringsbildet er lite endret fra foregående år. Velferdsnivået i Norge er i stor grad basert på oljeinntektene. Oljeprisen er fortsatt på et lavt nivå, men stigende. Hvorvidt den fortsetter å stige vil være av stor betydning for landets økonomi. Dette sammen med takten i omstillingen fra en råvarebasert økonomi til andre sektorer vil påvirke statens muligheter til å opprettholde velferdsnivået. Økningen i kommunenes skatteinntekter og overføringer fra staten forventes å bli avtagende på sikt. Sammen med en
forventet kraftig vekst i antall innen de eldste aldersgruppene, og lavere vekst innen aldersgruppen 25–67 år, nye/forsterkede brukerrettigheter og innføring av nasjonale bemanningsnormer på store velferdsområder vil dette gi utfordringer for kommuneøkonomien. De nærmeste årene forventes det størst befolkningsvekst blant barn og unge. Sammen med kapasitetsetterslep betyr dette høye investeringsbehov til barnehager og skoler. Flere av disse prosjektene er allerede igangsatt. Deretter forventes en kraftig vekst i antall innen de eldste aldersgruppene (over 80 år), som vil medføre behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I tillegg vil etterspørselen etter hjemmebaserte
tjenester øke. De siste årene har det vært et historisk lavt rentenivå, men sannsynligheten for at renten øker er økende, da økonomiene i USA og Europa viser tegn til bedring. Det er derfor viktig at det tas høyde for renteøkninger i økonomiplanleggingen samtidig som gjeldsnivået holdes på et forsvarlig nivå. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende
drifts- og finansutgiftene, samt nødvendig egenfinansiering av planlagte investeringer. Det er gjennomført flere innstramminger i budsjettene for å gi bedre budsjettbalanse. Det økte innsparingsbehovet som er lagt til grunn i Handlingsprogram 2018–2021, forventes i hovedsak å være tilstrekkelig til å finansiere det økende investeringsbehovet i denne perioden. Forventningen om en strammere kommuneøkonomi gjør at Rådmannen planlegger med ytterligere økninger i innsparingene fra og med 2021 tilsvarende 0,7 prosent årlig av sektorenes driftsbudsjett. I tillegg vil merbehov påregnes å dekkes innenfor eksisterende rammer. Rådmannen vil de neste årene fortsette arbeidet med omstilling for at Bærum kommune skal være forberedt på å møte fremtidens utfordringer. Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) vil rulleres med jevne mellomrom og være et viktig verktøy i den økonomiske planleggingen. Det vises også til Perspektivmeldingen 2017.

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskiftet involvert i følgende tvistesaker:

  1. Sak hvor entreprenør krever 1,2 mill. Dette gjelder anke i sak hvor kommunen ble frikjent for krav på 5,3 mill.
  2. Sak hvor grunneier krever at kommunen skal innløse en byggetomt. Størrelsen på kravet er ikke avklart, men kan dreie seg om et betydelig beløp. Dersom kommunen blir dømt til å betale innløsningserstatning for tomten, vil kommunen så langt det er rettslig adgang kreve beløpet dekket av staten, eventuelt også fylkeskommunen. Dette gjelder samme sak som ble omtalt under Pågående rettstvister, nummer fire, i Årsrapport 2016.
  3. Krav om erstatning i barnevernssak, både krav og grunnlag foreløpig uavklart.

Styring og kontroll

Virksomhetsstyring i Bærum kommune omfatter den helhetlige styringen av kommunen, fra vedtatte politiske planer, strategier og saker, til iverksetting av disse gjennom rådmannens interne styring av virksomheten. I Bærum kommune skal risikostyring og internkontroll være en integrert del av virksomhetsstyringen. Bærumssamfunnets visjon – Sammen skaper vi fremtiden – og verdiene – Åpenhet, respekt og mot – skal ligge til grunn for virksomhetsstyringen. Etisk standard gjelder for alle medarbeidere i kommunen og skal signeres av alle medarbeidere og innleid personell. Rådmannens årsbrev til virksomheten med tilhørende lederavtaler og resultatkrav gir overordnede føringer for virksomhetsstyringen. Rådmannen videredelegerer sin myndighet i linjen gjennom delegasjon som signeres. Alle ledere inngår lederavtaler og resultatavtaler. Lederplakaten er grunnlaget for utøvelse av lederrollen i kommunen. Kommunens styringssystem omfatter vedtatte styringsdokumenter, kommunens kvalitetssystemer og håndbøker og skal sikre oppnåelse av fastsatte målsetninger, effektiv og hensiktsmessig drift, etterlevelse av gjeldende lover og regler, og pålitelig intern og ekstern rapportering.

Virksomheten rapporterer til politisk ledelse gjennom årsrapport, økonomimeldinger og månedlig rapportering til formannskapet på økonomisk utvikling og sentrale nøkkeltall. I tillegg fremlegges det politiske saker som oppfølging av politiske vedtak, ved behov for politiske vedtak eller for å orientere om viktige saker. 

Risikostyring og god intern kontroll er viktig for oppnåelse av vedtatte målsettinger. Ansvar for internkontroll og risikostyring ligger i linjen. Risikovurderinger er verktøy for god risikostyring, og risiko skal rapporteres i linjen i tråd med regler for risikostyring og mal for rapportering av risiko. Et viktig fundament for god internkontroll, og for å forebygge korrupsjon og misligheter, er den etiske standarden hos alle medarbeidere. Som ledd i arbeidet med å implementere Etisk standard, har alle medarbeidere fått tilsendt korte e-læringer hvor alle tema i Etisk standard er gjennomgått. Varsling om kritikkverdige forhold er et viktig område som er omtalt i flere leksjoner. I tillegg er opplæring av etikkveiledere satt i system, herunder bruk av etisk refleksjon. For å kunne møte fremtidige utfordringer er det utarbeidet en langsiktig driftsanalyse og investeringsplan som gir et samlet grunnlag for analyse av investeringsbehovene i et 20-årsperspektiv. Den tar utgangspunkt i kommunens arealplan, befolkningsprognoser og langsiktige behovsanalyser for skoler, barnehager og omsorg, samt planer for IT, nye bygg, eiendomsbevaring og behov innenfor vann og avløp.

Samfunnsansvar

Bærum kommune skal anskaffe bærekraftige løsninger
som vektlegger etisk handel, miljø/klima og fravær av  sosial dumping. Med samfunnsansvar menes forebyggende arbeid med etisk handel i leverandørkjeder, miljøkrav i anskaffelser, bruk av arbeidsmarkedsbedrifter og lærlinger, samt arbeid med etisk bevissthet i anskaffelsesprosesser, herunder korrupsjonsforebyggende tiltak.

Etiske kriterier i finansforvaltningen

Kommunestyret i Bærum har vedtatt at etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av forvaltningsfondet og gjennom dette ekskludere:

  • Selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd.
  • Tobakksprodusenter.
  • Selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, ta miljøansvar og bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2017 var 182 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet. Det er en økning sammenlignet med 2016 (20 stk.). KLP kapitalforvaltning som forvalter den globale
aksjeforvaltningen, inkluderer i tillegg fravær av kullkraft i fondenes etiske kriterier.

Likestilling

Per 31.12.2017 har kommunen 7 533 årsverk, hvorav 5 563 (73,9 prosent) er kvinnelig ansatte og 1 969 (26,1 prosent) er mannlige ansatte. Gjennomsnittsalderen for kvinnene er 45,2 år og for mennene 43,8 år. I gruppen tjenesteledere og avdelingsledere er forskjellen i lønn mellom kjønnene 5,2 prosent. Fra 2017 inngår avdelingslederne i samme gruppe som tjenestelederne. Størst forskjell mellom kvinner og menn i kvinners disfavør finner vi i gruppen toppledere, der forskjellen er 7,6 prosent. Her inngår rådmannens lønn (som er mann) samt kommunaldirektører, kommunalsjefer og direktører. Gruppen består av 18 personer, hvor 50 prosent er kvinner. Likestillingsarbeidet i Bærum kommune følger
planen som ble vedtatt i 2014. Kommunens andel av medarbeidere med minoritetsbakgrunn utgjør 14 prosent i 2017. Det vises for øvrig til utfyllende informasjon om likestilling under kapittel 13: Organisasjon, styring og utvikling.

Beredskap

I desember 2016 inngikk Asker, Oslo og Bærum kommuner, Oslo Universitetssykehus og Oslo politidistrikt (OPD) en intensjonsavtale om å utvikle et konsept om helhetlig kriseledelseshåndtering i OPD. Målet er å utnytte de samlede ressursene til samfunnets beste. Sluttrapport levert i 2017, arbeidet videreføres i 2018. Det er gjennomført to øvelser i kommunens kriseledelse. Den ene handlet om bortfall av elektronisk kommunikasjon og håndtering av dette. Den andre øvelsen handlet om metodikk for første møte i kriseledelsen, for å få en god start på håndteringen av en hendelse. Arbeidet med å samordne planverk mellom Oslo, Asker og Bærum kommuner er startet.