For å nå de internasjonale og nasjonale klimamålene, og arbeidet for «det grønne skiftet» er det viktig å mobilisere alle deler av Bærumssamfunnet: enkeltpersoner, barn og unge, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet. Kommunen skal utvikle en helhetlig og langsiktig strategi for en klimaklok kommune og slik bidra til det grønne skiftet.
Klimaklok kommune
For å bidra til de nasjonale og internasjonale klimamålene har Bærum igangsatt utviklingsprogrammet Klimaklok kommune. Politikerne etablerte i februar 2016 et eget klimapanel, ledet av Jens Ulltveit-Moe, som i oktober ga råd om hvordan Bærum skal oppnå det grønne skiftet. I oppfølgingen av rådene skjer en bred involvering av innbyggere og næringsliv med mer.
2016 og deler av 2017 brukes til å innhente kunnskap og gi Bærums politikere innsikt. Det er gjennomført temamøter for formannskapet og Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur om bygg, ressursutnyttelse og transport. Klimaklok er organisert som et prosjekt direkte under rådmannen, samtidig som man fastholder at alle kommunes virksomheter har ansvaret for å ivareta miljø og klimahensyn. Rådmannen vil før sommeren 2017 legge frem forslag til en ny klimastrategi for Bærum.
Transport
Kommunen har gjennomført tiltak for å redusere CO2-utslipp fra den kommunale personbilparken. Utslipp er redusert med fem prosent i 2016 og med 33 prosent i perioden 2009–2016. Kommunestyret har i ny anskaffelsesstrategi vedtatt at kommunen som hovedregel skal anskaffe null-utslippsbiler. I 2016 er det anskaffet 20 elbiler og tre hydrogenbiler, med leveranse i 2017.
Det arbeides for å tilrettelegge for økt bruk av sykkel og gange. En bysykkelordning på Lysaker og Fornebu er igangsatt i 2016, i samarbeid med SmartCity Bærum. Sammen med Trygg Trafikk skal det arbeides for å sikre at Bærum blir en trafikksikker kommune. Det er vedtatt en handlingsplan for sykkel for 2016–2019. Bærum kommune lanserte sammen med Asker en ny kartportal, Pedaltråkk, der innbyggere kunne bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med ny sykkelstrategi.
Vann og avløp
Det er vedtatt en ny hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø for 2017–2020. Gjenåpning av gamle bekkeløp inngår som kommunens overvannshåndtering. Solbergbekken ble gjenåpnet i 2016 slik at den kan ta overvann ved store regnskyll.
Forurensning og renovasjon
Som et ledd i innføringen av ny renovasjonsordning fra 2017, er renovasjonsforskriften revidert og vedtatt. Nye gebyrforskrifter som ivaretar utsortering av matavfall og beholdere er vedtatt.
Naturforvaltning
I 2015 ble det vedtatt en plan for å redusere de sanitære problemene som grågås, kanadagås og hvitkinngås forårsaker. Målinger viser at veksten i hvitkinngåsbestanden har avtatt de siste årene. Det antas at kommunenes årlige punktering av egg har gitt ønsket effekt.
Det ble felt totalt 20 elg i Bærum kommune i 2016. Antallet er det laveste på mange år. Kommunestyret vedtok helårs båndtvang på Lilløya, Storøya og i Nansenparken.
Samarbeidsavtalen med Lilløyplassen naturhus ble fornyet våren 2016. Avtalen gjelder for fem år og gir skoleklasser undervisning om bærekraftig utvikling og bruk av naturområdene i Bærum.
Sandvikselva oppfyller den nasjonale kvalitetsnormen i forhold til vannkvalitet, vassdragsinngrep, sykdom/parasitter og genetisk integritet. I 2016 ble gytebestandsmålet på 330 kg hunnfisk nådd for elva, og 76 laks og 279 sjøørret ble registrert fisket. Hamang klekkeri ble fylt opp med ca. 60 liter rogn fra laks og sjøørret.
Parkdriften har tatt i bruk varmtvannsbekjempelse av ugress i stedet for å bruke kjemikalier. Metoden er ressurskrevende, men gjør at man unngår eksponering og spredning av kjemikalier.
Kommunale bygg
Energi- og miljøkrav er sentrale i kommunens mange byggeprosjekter. Rykkinn skole ble ferdigstilt til skolestart 2016. Skolen er et FutureBuiltforbildeprosjekt. Det er et passivhus med lavt energiforbruk og lavt klimagassutslipp.
Erfaringene videreføres til nye prosjekter, som Nansenparken barnehage, Bekkestua skole og Levre skole. I disse prosjektene er standard energi- og miljøkrav supplert med krav som BREEAM-sertifisering, fossilfri byggeplass og bruk av solceller, slik at kommunen systematisk opparbeider kompetanse og en mer bærekraftig bygningsmasse.
For den eksisterende bygningsmassen har det vært en målsetting å oppnå tre prosent årlig reduksjon i energiforbruket (Energi- og klimaplanen 2013–2017). Målsettingen er så langt ikke nådd, blant annet fordi tradisjonell energieffektivisering har vist seg utilstrekkelig.
Leverandør av energioppfølgingssystem er skiftet i 2016. Det jobbes systematisk med kartlegging av arealer og tilhørende energiforbruk for å bidra til at kommunen oppnår en mer energieffektiv bygningsmasse.
I 2016 startet et nytt energieffektiviseringsprosjekt (EPC). Gjennomførte tiltak har hittil bidratt med en reduksjon på nærmere 2 millioner kWh. Full energibesparelse av tiltakene (estimert til 9,5 mill. kWh per år) vil kunne bli realisert med helårseffekt i 2018.
Varmepumper med energibrønner er tatt i bruk ved Solvik bo- og behandlingssenter og Rykkinn skole. Som del av EPC-prosjektene installeres tilsvarende varmepumper på skolene Lesterud, Haug, Eiksmarka, Gullhaug, Haslum, Mølladammen og Blommenholm, samt Lønnås bo- og behandlingssenter, Nadderudhallen og Jar kirke.
Eiendomsdrift gjennomfører et samarbeidsprosjekt med NTNU og Folkehelsekontoret for å redusere kjemikalier og vannbruk i kommunens svømmebassenger. Hensikten er å oppnå både miljøgevinst og økonomisk besparelse.
Energireduserende tiltak i idrettsanlegg er gjennomført. I samarbeid med Bærum idrettsråd tildeles midler til energieffektivisering.
Klimaklok innovasjon
Sommeren 2016 ble toalettene ved Burudvann og Pelvikodden oppgradert med vakuumtoaletter drevet av solcellepanel. Det har vært en utfordring å ha tilfredsstillende tilbud ved badeplassene fordi det ikke har vært tilgang til elektrisitet eller avløpsanlegg ved lokalitetene. Med et lukket avløpssystem og gjennom bruk av solenergi gjør toalettet ingen store inngrep på natur og landskap i områder med sårbart terreng og vegetasjon.
Ansatte i Bærum kommune må fra 2016 autorisere papirutskrifter ved printeren. Utskrifter som ikke autoriseres blir ikke produsert, og vil forsvinne fra køen i løpet av natten. På den måten reduseres unødvendige kostnader, vi etterlater et grønnere fotavtrykk fordi papirforbruket går ned og kommunen får mindre papiravfall. Det anslås at det årlige papirforbruket er redusert med omlag 20 prosent. Som en ekstra bonus forhindrer vi samtidig at eventuell sensitiv informasjon blir liggende tilgjengelig for andre enn mottakeren, samt at brukeren kan hente utskriften på den skriver som er nærmest der man befinner seg.