Den økonomiske utviklingen

Årsberetningen har fokus på 2016. Dette kapittelet beskriver også trender og gir mer utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet. Hvis ikke noe annet er nevnt, er det brukt faste 2016-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2016 er KPI 3,6 prosent.

Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene skal gi rom for nødvendige investeringer fremover og gjøre kommunen robust i forhold til fremtidige økonomiske svingninger.

Det viktigste måltallet i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Et godt netto driftsresultat (resultatgraden) vil medvirke til at målkravet for de andre nøkkeltallene også kan oppnås. Med unntak av 2014 har resultatgraden vært innenfor målkravene i hele femårsperioden. Rådmannen mener at resultatgraden også de neste årene minst bør innfri anbefalt nivå (fire prosent) for å kunne finansiere det økte investeringsbehovet uten at gjelden øker for mye.

Egenkapitalfinansieringen har frem til 2014 vært under målkravet. På grunn av strammere innlånspraksis ble egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene høy i 2014. I 2015 og 2016 er målet nådd. Dette måltallet må sees over flere år, og gjennomsnittlig egenkapitalfinansiering de siste fem årene har vært 48 prosent.

Utviklingen i brutto og netto driftsresultat påvirkes av flere forhold, men lønnsutviklingen, endringer i skatteinntekter og avkastningen i forvaltningsfondet er sentrale størrelser. Lønnsutgiftene utgjør om lag 66 prosent av kommunens samlede driftsutgifter og skatteinntektene 55 prosent (60 prosent i 2016) av sum driftsinntekter. Skatteinngangen i 2016 ble, grunnet ekstraordinære forhold, veldig god, og sammen med lav lønnsvekst gav dette en kraftig vekst i brutto driftsresultat fra 2015. Dette gir sammen med den gode avkastning fra forvaltningsfondet en tilsvarende vekst i netto driftsresultat.

Driftsregnskapet

For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsrapport valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regnskapet, som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsrapportene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være det samme.

Brutto og netto driftsresultat

Utviklingen i brutto og netto driftsresultat påvirkes av flere forhold, men lønnsutviklingen, endringer i skatteinntekter og avkastningen i forvaltningsfondet er sentrale størrelser. Lønnsutgiftene utgjør om lag 66 prosent av kommunens samlede driftsutgifter og skatteinntektene 55 prosent (60 prosent i 2016) av sum driftsinntekter. Skatteinngangen i 2016 ble, grunnet ekstraordinære forhold, veldig god, og sammen med lav lønnsvekst gav dette en kraftig vekst i brutto driftsresultat fra 2015. Dette gir sammen med den gode avkastning fra forvaltningsfondet en tilsvarende vekst i netto driftsresultat.

Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter

Fra 2012 til og med 2014 har trenden vært at driftsutgiftene har økt mer enn driftsinntektene. Høy vekst i lønns- og pensjonsutgifter i tillegg til moderat skatteinngang er de viktigste forklaringene. I tillegg vil statlige føringer påvirke utgiftene, som innføringen av samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012 og gav noe høyere vekst både på inntekts- og utgiftssiden dette året. Samhandlingsreformen ble avsluttet i 2015 og påvirker både utgifts- og inntektssiden med cirka 130 mill. Den gode skatteinngangen i 2016 gir utslag i høy inntektsvekst. Lavere lønnsoppgjør og gjennomførte innsparingstiltak har påvirket utviklingen i driftsutgiftene.

Eksterne finansutgifter og finansinntekter

Finansutgifter og finansinntekter utgjør den viktige forskjellen mellom netto og brutto driftsresultat. Driftsregnskapets finansposter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter og avdrag, samt gevinst og tap knyttet til forvaltningsfondet. Noen hovedtall:

• Ordinære netto renteutgifter for året utgjorde 190 mill.
• Avdrag i driftsregnskapet utgjorde 371 mill. i 2016. Ordinære avdrag på formidlingslån i investeringsregnskapet utgjorde 52 mill. Totalt 423 mill.
• Avkastningen fra forvaltningsfondet var 128 mill. (5,6 prosent) i 2016. Det er betydelig høyere enn budsjettet på 85 mill. Resultatet inkluderer fondets driftsutgifter på 4 mill.

Fortsatt lave renteutgifter, sammen med en god avkastning i forvaltningsfondet, har ført til lavere samlede netto finansutgifter enn i 2015.

Figuren viser hvor stor del av de samlede driftsinntektene som går med til å dekke finansutgiftene. Netto finansutgifter består av renter og avdrag. Den største usikkerheten er rentenivået. Lav rente har bidratt til at finansutgiftenes andel av sum driftsinntekter er blitt holdt nede. På bakgrunn av investeringsaktiviteten som legges til grunn i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2018–2037 og en forventning om høyere renter, er det sannsynlig at en stadig større andel av inntektene fremover vil gå med til å dekke finansutgifter.

Investeringsregnskapet

• Investeringsaktiviteten har variert mellom 893 og 1 536 mill. de siste ti årene.
• Gjennomsnittet for de samlede investeringene har vært i underkant av 1,2 mrd.
• Gjennomsnittet for de ikke-rentable investeringene har vært om lag 830 mill.
• Årene 2007–2009 skiller seg ut på grunn av utbyggingen av sosial infrastruktur på Fornebu fase 1 og utbyggingen av Mariehaven bo- og behandlingssenter.
• Store investeringer i skoler i hele perioden.
• Store investeringer i barnehager i perioden 2007 til 2011 som effekt av innføringen av barnehagereformen.
• Utbyggingen av Bærum idrettspark ble i hovedsak gjennomført i perioden 2011–2013.

I 2016:

• Utvidelse av Stabekk og Ramstad skole.
• Høy aktivitet i forhold til formuesbevaring og oppgradering (inkludert Enøk-tiltak) av kommunens bygningsmasse.
• Nye Kadettangen og Elvepromenaden.
• På VAR-området er det investert for om lag 170 mill. og innen omsorgs- og velferdsboliger for over 200 mill.
• De selvfinansierende (rentable) investeringene til vann, avløp og renovasjon og omsorgs- og velferdsboliger har variert mellom 12,6 og 42,0 prosent av de samlede investeringene de ti siste årene. I 2016 utgjorde de rentable investeringene i overkant av 35 prosent.

Balansen

• Bærum kommune har god likviditet. Arbeidskapitalen er 2,1 mrd., og både likviditetsreserve og likviditetsgrad ligger over måltallene.
• Samlede fondsmidler økte med 442 mill. i 2016, som følge av godt netto driftsresultat og økt reserve av midler avsatt for utlån.
• Høy avkastning i forvaltningsfondet for året (128 mill.) har økt fondet med om lag 90 mill.
• Samlet lånegjeld utgjorde 7 054 mill. per 31.12.2016, en nedgang på 310 mill. fra 2015.

Likviditet

Den finansielle situasjonen ble ytterligere bedret i 2016. Som vist i tabellen, er arbeidskapitalen positiv og utgjør 2,1 mrd. Det viser at det er tilstrekkelig omløpsmidler til å dekke den regnskapsførte kortsiktige gjelden i balansen. Det vil også gjelde dersom det ble tatt hensyn til sertifikatlån, som i tråd med regnskapsforskriften er klassifisert som langsiktig gjeld. Forvaltningsfondet er her trukket ut, men representerer regnskapsmessig sett en ekstra buffer. Likviditetsreserven er ett av kommunens måltall, der målkravet er minimum 300 mill. Likviditetsreserven er beregnet til 1 185 mill. per 31.12.2016.
Likviditetsgraden er et annet mål for kommunens evne til å betjene sine kortsiktige forpliktelser. Den bør være større enn 1, og var 1,9 i 2016.

Fondsmidler

Samlede fondsmidler utgjorde 4 590 mill. ved utgangen av 2016, som er 442 mill. høyere enn i 2015. Følgende kan bemerkes:

• Disposisjonsfond som er styrket med 552 mill. gjennom høy resultatgrad, mens bundne drifts- og investeringsfond er redusert med 95 mill. fra 2015.
• Forvaltningsfondet økte med 8 mill. i 2016 etter justering for faktisk inflasjon på 3,6 prosent. Fondets avkastning ble bedre enn budsjettert, men den reelle veksten er langt lavere som følge av høy inflasjon.
• Det fritt disponible bufferfondet utgjør 429 mill.
• Pensjonsfondet (under disposisjonsfond drift) er bygget opp over de senere år med referanse i KST-sak 82/12 og utgjør 538 mill.

Fondsmidlene utgjør et volum som tilsvarer 47 prosent av årets driftsinntekter. Nivået har vært relativt stabilt de siste fem årene.

Figuren viser sammensetningen av fondsmidlene, med forvaltningsfondet skilt ut for seg. Forvaltningsfondet er dominerende i kommunens fondsbeholdning. Resultatene for fondet er omtalt kort i årsberetningen i dette dokumentet, samt mer utførlig i Finansrapport 2016. I mange analyser er det nødvendig å holde disse midlene utenfor, for å få frem et bilde av den løpende økonomiske situasjonen. Det skyldes at midlene er avsatt for langsiktig forvaltning, og det er forutsatt at realverdien skal opprettholdes. Årets resultat i form av gevinst eller tap føres mot fondet. Det er kun den budsjetterte realavkastningen som tas ut hvert år. Fondet er satt bort til forvaltning for å generere videre avkastning. 

Lånegjelden

Samlet lånegjeld har blitt redusert med 2 prosent i perioden 2012 til 2016. Dette skyldes at gjelden til ikke-rentable investeringer har blitt redusert med 8,9 prosent i samme periode. Gjelden til rentable formål har vokst med 7 prosent og veksten i formidlingslån har vært betydelig.

Gjeldsgrad brukes som mål på gjeldsbelastningen, og nivået for 2016 var tilbake på nivået for 2007, jamfør figuren. Gjeldsgraden er beregnet ved netto lånegjeld (der lån til videreformidling og ubenyttede lånemidler er holdt utenom) i prosent av driftsinntektene. Trenden har vært fallende de siste fire årene grunnet en positiv utvikling i driftsinntektene sammenlignet med utviklingen i netto lånegjeld. Gjeldsgraden ventes å vende oppover igjen, og med investeringstakten som ligger til grunn for Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2018–2037, vil gjeldsgraden periodevis kunne komme opp mot 100 prosent.

Kommunens lånegjeld tilsvarer en gjeld på cirka 57 000 kroner per innbygger i 2016. Av dette utgjør den ikke rentable gjelden cirka 31 000 kroner (54 prosent).

Hoveddelen av lånegjelden er serielån som avdras over investeringenes løpetid, men kortere lån som må refinansieres ved forfall inngår også i porteføljen. Lån som skal refinansieres innen ett år utgjorde 530 mill. ved utgangen av 2016. Det vises til Finansrapport 2016 og noter i Regnskap 2016 for ytterligere informasjon og omtale av gjeldsporteføljen.

Utlån

De samlede utlånene utgjorde 878 mill. ved utgangen av 2016, en økning på 73 mill. fra 2015. Videre utlån av husbankmidler til boligformål (startlån m.v.) utgjør hoveddelen med 854 mill.