Ordførerens budsjett-tale i kommunestyret 7. desember: Det er viktig å ruste barna våre for en fremtid vi ikke kjenner. Vi skal utdanne elevene våre til jobber som ennå ikke eksisterer, ved å benytte teknologi vi ennå ikke har funnet opp, for å løse problemer vi ennå ikke er klar over. Dette ukjente landskapet er fremtiden. Et viktig spørsmål blir da hvordan vi evner å møte det ukjente og usikre.

Hvorfor begynner jeg min budsjett-tale på denne måten? 

Jo, for å konstatere og understreke at endringene innen de fleste samfunnsområdene går veldig raskt. Jeg tror ikke det er så mange år til vi alle har en liten chip sydd inn under huden der hele vår epikrise ligger. Den scannes og ved en ulykke kan alle opplysninger om din tilstand der raskt bli tilgjengelig. Dette kan redde liv. 

Som ordfører mener jeg at innbyggerne i Bærum har grunn til å være trygge på at vi hele tiden søker

  • å se det store bildet gjennom å analysere utfordringene
  • å tenke langsiktig
  • å skjønne viktigheten av omstilling og nytenkning. 

Dette tar årets budsjett høyde for.

Vi skal til enhver tid være godt skodd. Da må vi ha begreper om trusler og muligheter. 

Takk derfor til Rådmannen og hans medarbeidere som evner å tegne opp de lange linjene bl.a. gjennom LDIP’en, men også evnen til å slå fast at en innovativ og endringsdyktig organisasjon er det viktige virkemiddelet for å utvikle nye, bedre og mer effektive løsninger og tjenester. 

Dette er min 6. budsjettale som ordfører:

I alle mine tidligere taler har jeg brukt mye tid på behovet for innovasjon og nytenkning for å møte fremtidens utfordringer. Kanskje har noen tenkt at dette er fine ord, festtaler osv.?

Rådmann, la meg derfor sitere Henrik Ibsen: «ja tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det». Forholdet mellom politikk og administrasjon kan jo nærmest beskrives med Per Gynts ord når «gjøre det» er lik effektuering av politiske vedtak. (Ordene falt da Per Gynt så soldaten som hadde hugget av seg fingeren for å slippe unna soldattjenesten.) 

Rådmannen gir oss viktig bakgrunnsstoff, har forslag til nye satsninger og vi i denne sal setter ytterligere ideer og satsinger på dagsorden.

Vi ser en systematikk i vårt viktige nybrottsarbeid som førte oss helt til topps. Vi ble kåret til årets Innovasjonskommune av Kommunal og moderniseringsdepartementet i 2016: Fine ord i en festtale hadde ikke gitt oss denne utmerkelsen.

Vi skal sikre bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Våre tjenester betyr svært mye for mange, spesielt alle våre innbyggere som er helt avhengig av bistand for å leve livene sine.

Vi gjør en dreining fra "hva kan vi hjelpe deg med til "hva er viktig for deg" slik at de som trenger vår bistand fortsatt kan virke i sin hverdag. 

 Vi har landets beste skoleresultater og vi tar i bruk nye metoder både innen barnehage, skole og velferdsområdet som det legges merke til langt utenfor kommunens grenser. 

Det er moro når Bærumskompetansen etterspørres og deles. 

Et eks på dette er demenslandsbyen. Det skapes stolthet internt når mange sier «look to Bærum». Det skapes stolthet når månelandingsprosjekter skjer i vår kommune. 

Jeg dveler ved dette fordi jeg mener det er viktig i arbeidsgiver/arbeidstaker dimensjonen. Vi skal være oss bevisste vårt ansvar i denne sal som arbeidsgivere. 

Og derfor er det viktig for oss å gi honnør til de mange ulike gode tiltakene. Synliggjøring av Bærumskompetansen gjør oss alle stolte. Bærumskonferansen, Rådhusakademiet, Tenketanken.no er alle gode eksempler.

Nå kan vi skryte av at vi i år fikk Innovasjonsprisen bare i tre uker til, dessverre. Men Rådmann - prisen er en honnør til deg og dine medarbeidere som har lest sin Ibsen, som evner å gå fra fine planer og strategier til «real life». Ett av de fire hovedmålene er nettopp å være en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. 

På dette området ligger det også store fullmakter til Rådmannen. Dette arbeidet er ingen quick fix. Bærum kommune er kommunens største arbeidsgiver, med 12 226 medarbeidere.

Med så mange medarbeidere er det desto viktigere at alle skal forstå viktigheten av at de er ansatte EN organisasjon og at vi skal arbeide mot felles mål. Det er helt avgjørende for videre utvikling av de gode tjenestene, og innbyggerens og næringslivets oppfatning av kvalitet i våre leveranser.

Vi har sammen skapt en visjon som svarer ut en arbeidsmetodikk som jeg mener er en avgjørende suksessfaktor. Visjonen vår er ekstrovert. 

Det må arbeides på kryss og på tvers, vi skal invitere miljøer utenfra inn. Når vi har landets mest kunnskapsrike arbeidsplasser og når vi har så mye ressurser blant våre innbyggere så må vi nyttiggjøre oss disse viktige miljøene. Men de må tidlig inn i prosessene. Men også de miljøer som ikke roper høyest skal vi se.

Vi har mange gode eks allerede:

Se bare på:

  • flyktningefeltet og arbeidet med enslige mindreårige flyktninger som jeg mener vi bør ha et ekstra blikk på. Ressurser utenfra som rekruttering av Vennefamilier og valgfaget Innsats med andre,
  • områdeutvikling med innbyggerne i verkstedene på Fornebu, Bekkestua og Stabekk ved flere anledninger,
  • innovasjonsjamen på Henie Onstad,
  • utviklingen av Bekkestua Arena med ungdommen som viktig premissleverandør. Eksemplene er mange flere. 

Nye former for samarbeid er vår strategi for å oppnå de gode løsningene for fremtiden.

Først i landet med et eget  forskning og innovasjonsfond hvor målrettet satsing på samarbeid med sosiale entreprenører er ett av tre hovedområder. Vår satsning blir lagt merke til. Vi er med i Kommunaldepartementets nye kokebok for sosialt entreprenørskap.

Andre eks er Gatelaget til Stabækk, barnevernsproffene, Aurora verksted, pøbelprosjektet som startet opp i Asker og Bærum, joda CARE osv osv.

På mitt bedriftsbesøk på sist fredag besøkte jeg bedriften Unicus på Lysaker. Et konsulentselskap som fokuserer på autismens positive særtrekk. Kundelisten er imponerende, men det er også doktorgraden fra Oxford til en av medarbeiderne. De gjør en viktig jobb, hadde ikke denne bedriften eksistert hadde mange trolig vært i NAV systemet. Dette viser med all tydelighet hvilke muligheter som finnes, bare vi evner å se godt. 

Vi styrker vår satsing på psykisk helse i dette budsjettet. Vi bruker mer ressurser for å oppnå et bedre læringsmiljø. Vi advarer samtidig mot en for trang normalitetsforståelse. Vi må hindre utenforskap.

Årets budsjett vil løfte vårt klimakloke arbeid.  Klimapanelets flotte rapport skal vi se nærmere på sammen med administrasjonen, vårt kunnskapsrike næringsliv og våre kompetente innbyggere. Mulighetene og gulerøttene er mange innen klima og miljøarbeidet.; bysykkelordninger, O-utslippsbiler, hydrogen, biodiesel, biodrivstoff, SmartCity Bærum, O-utslippsteknologi på fergetrafikk på fjorden, smart mobilitet, smart living på Fornebu, solcellepaneler, eks med kolonial.no, førerløse biler osv, osv. Teknologien vil løse mye av utslippene innen samferdsel.

Flere av forslagene i budsjettet tar oss også ett skritt videre på veien mot en klimaklok kommune. Flere tiltak skal komme.

Vi styrker vår aktørrolle innen samferdsel. Det er viktig for oss. Mange prosesser går og vi må være på. Kjære kolleger, aldri har vi kommet så langt på E18 og Fornebubane. Det er viktige gjennombrudd nå. Pessimistene sier Strand, jeg støtter meg til samferdselsministerens lovnader. Om ny E18 i tunnell gjennom det meste av Bærum. (Jeg mener landets 5. største kommune skal være en part i Oslopakke 3 forhandlingene).

Byutvikling i Sandvika, opprusting av hele elvebredden, liv og røre på Kadettangen, mange nye boliger på Hamang, videreutvikling av Fornebu krever store administrative ressurser. I samarbeid med innbyggere og næringsliv skal vi sørge for å skape de gode by- og uterommene. Sammen står vi overfor mange store spennende utviklingsprosjekter i de første årene som kommer. Dette krever ressurser.

Et ansvarlig budsjett er vedtatt når vi går fra hverandre om noen timer. Det betyr at vi sørger for at de som trenger vår hjelp skal få hjelp. Og vi har alltid noe å strekke oss mot.

Sammen skaper vi fremtiden.