Kommunerevisjonen utarbeider rapporter for kontrollutvalget. Rapportene behandles av kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget.

 

  År
Håndtering av mobbesaker
Forvaltningsrevisjon om hvordan grunnskolen håndterer mobbing. Skolene gjennomfører en rekke undersøkelser, men det fremgår som oftest ikke hva de finner eller hvordan de vurderer elevens situasjon. Mange av tiltakene som settes inn er ikke konkrete eller presise nok, og tiltakene mot den som mobber/utviser negativ adferd er ofte ikke tydelige nok. I noen tilfeller tar det også alt for lang tid fra lærer mottar henvendelse fra foreldre til skoleledelsen varsles.
2019
Godt miljø i barnehagene?
Undersøkelse av kommunens oppfølging av psykososialt og fysisk miljø i barnehagene. Foreldreundersøkelser viser at de kommunale barnehagene får dårligere skår enn de private. De to viktigste årsakene er misnøye med mattilbudet og lokaler.
2017
Norskspråklig kompetanse blant ansatte i barnehagene
Tema for rapporten er norskspråklig kompetanse blant ansatte i barnehagene. Manglende norskferdigheter blant ansatte i Bærums barnehager er ikke et vesentlig problem sett i forhold til barnehagenes formål, oppgaver og innhold. Ved enkelte barnehager kan norskferdighetene være utilstrekkelige. Kommunen mangler også informasjon basert på systematiske kartlegginger som sier noe om de ansattes språkferdigheter og betydningen for barnas språklige utvikling og andre relevante temaer.
2016
Prognoser for elevtall
Undersøkelse av arbeidet med prognosene for elevtall og om utfordringer og relevante tiltak for å møte utviklingen er presentert for de folkevalgte. Bakgrunnen for undersøkelsen er Handlingsprogram 2013–2016 der det står at antall elever i grunnskolen øker markant mot 2016 og at den nye befolkningsprognosen viser at elevstallutviklingen er større enn tidligere forutsatt i de områdene der presset på skolekapasitet er størst. Dette gjelder særlig skolekretser i østlige del av kommunen. Det som har sett ut som enkelte store årskull, viser seg å bli en varig økning.

Undersøkelsen viser at selv om kommunens prognose har blitt mye bedre, er de langsiktige utfordringene med økning i antall elever presentert for sent og ikke for de folkevalgte. I tillegg har de kortsiktige tiltakene svekket ivaretakelsen av nærskoleprinsippet og muligheten for fritt skolevalg. Inndelingen av grunnkretsene er heller ikke optimal.
2013
Variasjoner i SFO-tilbudet
Undersøkelse av om det er store variasjoner i tilbudet som gis til barna ved de ulike skolefritidsordningene i kommunen, og vurdering av eventuelle årsaker. Ved mange skolefritidsordninger er det avvik fra kravene som gjelder for leksehjelp. Andelen elever som deltar på leksehjelp varierer også sterkt mellom skolene, særlig på 1. trinn. I tillegg er det store variasjoner i aktivitets- og mattilbudet mellom skolene. Andelen elever som deltar på SFO varierer mellom skolene, særlig for 4. trinn.
2012
Fanger skolen opp midlere og svake elever?
Undersøkelse av om forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive for å oppnå kommunestyrets strategi om å løfte de midlere og svakere elevene. Allerede i handlingsprogram 2008-2011 fremkommer det at strategien vil få konsekvenser for fordelingen av ressurser innenfor grunnskolen. Kommunerevisjonen kan ikke se at det er noen klar sammenheng mellom budsjettene og budsjettutviklingen for den enkelte skole og andelen svake elever på vedkommende skole.

Undersøkelsen viser også at rådmannen har fulgt opp strategien godt, og gitt hyppig og relevant rapportering til kommunestyret om oppfølgingen, selv om de de økonomiske konsekvensene burde vært synliggjort på en bedre måte. Administrasjonen har et godt utviklet system for å fange opp vedtak fra kommunestyret og sikre at styringssignalene følges opp i skolen, men internkontrollsystemet etter opplæringsloven bør gjennomgås og bli mer systematisk.
2009

 

 

  År
Samhandlingsreformen
Forvaltningsrevisjon om kommunikasjonen ved overføring av pasienter fra sykehuset til kommunen. Undersøkelsen viser at mangelfull samhandling ved overføring av pasienter fra korttidsplass til hjemmetjeneste hindrer at brukerne blir mest mulig selvhjulpne hjemme. Kommunens budsjettmodell stimulerer heller ikke hjemmetjenesten til å arbeide for at brukerne blir mest mulig selvhjulpne. I tillegg viser undersøkelsen at reinnleggelsene øker i antall og at en del av disse kan unngås ved bedre planlegging.
2017
Brukerstyrt personlig assistent
Undersøkelse av kommunens organisering av arbeidet med brukerstyrt personlig assistent (BPA), herunder om kommunens kontroll av tjenester fra privat leverandør er god nok. Undersøkelsen fant at organiseringen av brukerstyrt personlig assistansen fremstår som kompleks både faktisk og rettslig. Brukernes erfaringer kartlegges ikke, og mange bytter til ny leverandør. Kommunens oppfølging og kontroll av private leverandører er ikke tilstrekkelig målrettet, og avvik hos leverandør følges ikke godt nok opp.
2017
Hjemmetjenestene
Undersøkelse av om hjemmebaserte tjenester er godt organisert. Sammenlignet med andre storkommuner har hjemmetjenesten i Bærum et innsparingspotensial. Den viktigste kostnadsdriveren innen hjemmetjenestene er ressursbruken innenfor tjenester til mennesker med utviklingshemming. Endringene i ressursbruk rettet mot de ulike aldersgruppene samsvarer ikke med endringene i bistandsbehov. Pleierne kommer ofte ikke til brukerne på avtalt tidspunkt.
2017
Behandling på korttidsplass
Undersøkelse om behandling på korttidsplass. Sentrale funn er at korttidsopphold på langtidsenhetene trekker gjennomsnittlig botid opp, og at registreringssystemet har uutnyttet potensial for styringsinformasjon.
2016
Rehabilitering ved Lønnås bo- og rehabiliteringssenter
Undersøkelse av om rammebetingelsene for å gi et godt tverrfaglig rehabiliteringstilbud til pasientene ved Lønnås bo- og rehabiliteringssenter er til stede. Gjennomgangen viser flere områder som kan ha negativ innvirkning på kvaliteten i rehabiliteringstilbudet. Avdelingen synes å ha et forbedringspotensial når det gjelder tverrfaglig samarbeid, felles rutinebeskrivelser og å skape en kultur for inkluderende beslutningsprosesser.
2013
Utskrivningsklare pasienter
Undersøkelse av om kommunen har de nødvendige avtaler og rutiner på plass for å følge opp ansvaret kommunen er pålagt for utskrivningsklare pasienter gjennom blant annet samhandlingsreformen. Undersøkelsen viser at kommunen ikke var godt nok forberedt på reformen og kom for sent i gang, i tillegg til at kommunens registrering knyttet til utskrivningsklare pasienter kan bli bedre.
2013
Økningen i andel eldre
Vurdering av om saksfremleggene og beslutningsgrunnlaget til politikerne om økningen i andel eldre gir et riktig bilde av utfordringene og de prioriteringene som må gjøres. Kommunerevisjonen mener de folkevalgte får et riktig bilde av utviklingen i antall eldre og av de prioriteringene som må gjøres.
2013
Rehabilitering i kommunen
Undersøkelse av om rehabilitering i kommunen er organisert slik at det tilrettelegges for tverrfaglig samhandling og om kommunen har oversikt over tjenesteproduksjonen og kunnskap om måloppnåelsen for brukerne. Undersøkelsen viser at det er umulig å få oversikt over måloppnåelsen på området, blant annet fordi det ikke er mulig å ta ut en samlet oversikt over antall rehabiliteringsbrukere eller å finne ut hvor mye ressurser som bevilges eller brukes på rehabilitering. Aktørene som medvirker i rehabiliteringsprosessene har heller ikke en felles forståelse av begrepet rehabilitering.
2012
Kompetansen i hjemmetjenesten
Vurdering av om kommunen har tilstrekkelig kompetent personell i hjemmetjenesten. Undersøkelsen viser at avvik mellom tildelte og utførte tjenester varierer i stor grad mellom områdene Sandvika, Belset/Lommedalen, Østerås, Høvik, Rykkinn og Bekkestua. Kompetansen er også skjevt fordelt mellom disse områdene.
2011
Kompetansen på bo- og behandlingssentrene
Formålet med prosjektet er å vurdere om kommunen har tilstrekkelig kompetent personell innen pleie og omsorg, og om norskkunnskapene til de ansatte innen pleie og omsorg er gode nok. Undersøkelsen finner at bemanningsressursene er skjevt fordelt mellom bo- og behandlingssentrene, og kompetansesammensetningen varierer i stor grad mellom sentrene. En vesentlig utfordring for sektoren er mangelfulle norskkunnskaper.
2010
Oppfølging av eldremeldingen
Undersøkelsen kartlegger status på administrasjonens oppfølging og gjennomføring av vedtatte veivalg innenfor tjenestetilbudet til eldre. Undersøkelsen har ikke funnet at kommunens rehabiliteringstilbud er styrket. Botilbud med heldøgns pleie gjennom utbygging av tradisjonelle institusjonsplasser og hjemmebaserte tjenester er derimot styrket. I handlingsprogrammene for 2008 og 2009 er det ikke meldt spesielle tiltak for demens, men kommunen synes likevel i praksis å ha styrket demensomsorgen, for eksempel ved tilpasning av bo- og behandlingstilbudet, avlastningstiltak for pårørende og opplæring av ansatte. Når det gjelder tiltak for rekruttering er det blant annet avsatt ressurser for å oppnå målsetningen.
2009
Kan rehabiliteringen bli bedre?
Undersøkelsen vurderer om forvaltningens ressursbruk på rehabilitering er i samsvar med kommunestyrets vedtak og er effektiv med tanke på å redusere det samlede behovet for pleietilbud. Bakgrunnen for prosjektet var kommunestyrets vedtak om at eldremelding 2006-2015 skulle være grunnlag for videre utvikling innen pleie og omsorg. Eldremeldingen gir føringer for blant annet rehabiliteringen. Undersøkelsen viser forbedringsmuligheter blant annet ved samordning av pleie- og omsorgstjenesten og rehabiliteringstjenesten, konkretisere målsetninger/tiltak og korresponderende rapportering, og formalisering i forbindelse med tildeling av rehabiliteringstjenester.
2009

 

  År
Arbeidslivskriminalitet
Vurdering av hvor godt kommunen motvirker arbeidslivskriminalitet hos sine leverandører. Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Utnyttelse av arbeidstakere virker derfor konkurransevridende. Kommunens ansvar er hovedsakelig knyttet til å sikre leverandører som etterlever kravene til lønns- og arbeidsvilkår. Undersøkelsen viser at kontrollene av leverandørene varierer sterkt i omfang og kvalitet mellom de ulike enhetene i kommunen. Kommunen gjennomfører ikke uanmeldte stedlige kontroller og det er lite samarbeid med statlige tilsynsetater. I flere tjenestekjøp er pris eneste tildelingskriterium.

2018
Praktisering av offentlighet
Undersøkelse av om kommunen legger til rette for åpenhet og innsyn, og om det gis foreløpig svar. Sentrale funn er at arkivering og journalføring i kommunen er mangelfull og kommunen bruker ofte for lang tid på innsynsbegjæringer. I tillegg er kommunens arkiv- og journalføringssystem (WebSak) komplisert og lite brukervennlig, opplæringen er ikke god nok og ansvarsfordelingen er uklar.
2018
Rekruttere og beholde medarbeidere – oppfølging av tiltak i kommunens arbeidsgiverstrategi
I denne rapporten undersøker kommunerevisjonen om administrasjonen har gjennomført de tiltakene kommunen har angitt at skal iverksettes for å følge opp kommunens arbeidsgiverstrategi mot 2020 og som er vedtatt i Handlingsprogram 2012-2015. I hovedsak er tiltakene iverksatt, selv om enkelte er endret underveis eller blitt forsinket
2014
Beredskapsplanene
Rapporten vurderer om kommunen har de beredskapsplaner regelverket krever for å håndtere aktuelle uønskede hendelser, og kartlegger om beredskapsplanene er i samsvar med kommunens egne regler. Kommunen har de beredskapsplaner med det innhold som lov og forskrift krever. Kommunens interne reglene er imidlertid strengere og ikke alle beredskapsplanene oppfyller de interne reglene, og heller ikke alle tjenestesteder har utarbeidet beredskapsplaner slik interne regler krever.
2016
Gaver til kommunen
Vurdering av de testamentariske gavene til kommunen og om kommunen følger opp intensjonene giverne har hatt med gavene. Kommunerevisjonen fant at kommunen generelt følger opp intensjonene i gaver på en god måte, med unntak av enkelte betingelser om navn og bruk.
2014
Miljø- og klimarapportering
Kartlegging av om kommunes beslutninger om tiltak rettet mot miljø og klima reflekteres i rapporteringssystemet og om rapporteringen gir et riktig bilde. Kommunestyret har ikke fått rapportering på omtrent halvparten av sine vedtak. Flere vedtak er ikke gjennomført. Rapporteringen gir et skjevt bilde og har mangler.
2014
Oppfølging av kommunestyrevedtak
Undersøkelse av om kommunestyrevedtak har blitt fulgt opp av administrasjonen. Forventingene til rådmannens oppfølging av kommunestyres vedtak er i liten grad formalisert og det mangler et system for overordnet oppfølging av og rapportering tilbake på kommunestyrevedtak. Undersøkelsen finner at flere vedtak har fått mangelfull oppfølging.
2012

 

  År
Kommunens arbeid med fosterhjem
Undersøkelse av om kommunen følger gjeldende regelverk i forbindelse med valg av og oppfølging av barn i fosterhjem, og om kommunens arbeid med å fremskaffe fosterhjem i nærmiljøet er tilfredsstillende. Undersøkelsen avdekker at barneverntjenesten normalt ikke gjennomgår fosterhjemsavtalen med fosterforeldrene en gang i året. En betydelig andel tiltaksplaner blir ikke evaluert i tråd med kravet i barnevernloven og barneverntjenestens egne evalueringsrutiner. I tillegg har saksbehandlerne ulik praksis og ulike rutiner for saksbehandlingen på en del sentrale områder innen fosterhjemsarbeidet.
2012
Barnevernets bruk av bistand
Undersøkelse av om barnevernets bistand gir gode og effektive tjenester for barna. Bistanden synes å gi gode, men ikke effektive tjenester. Omfanget av bistanden er også sterkt stigende. Barnevernstjenesten har ikke gode nok rutiner for å følge opp kontrakter.
2011
Barnevernets anskaffelser
Rapport om barnevernets anskaffelser. Undersøkelsen avdekker at barneverntjenesten har foretatt anskaffelser av saksbehandlertjenester i strid med anskaffelsesregelverket. Enkelte innkjøp har vært gjennomført helt uten å følge reglene. I et tilfelle har barneverntjenesten også brutt reglene om karenstid for tidligere ansatte.
2011
Kommunale boliger i samsvar med retningslinjene? Rapporten vurderer om kommunale boliger leies ut til riktige leietakere og til riktig pris. Tjenesteboliger til mangelpersonell brukes ikke som et aktivt virkemiddel for rekruttering. Tildelingskriterier for sosialboliger, aldersboliger og ungdomsboliger er ikke tilstrekkelig målrettet og presise. Saksbehandlingsrutiner og kontroll av vedtak bør styrkes. 2010

 

  År
Bruken av kulturhusets scener
Undersøkelse av om bruken av kulturhusets scener er i tråd med politiske føringer. Kommunerevisjonens vurdering er at kulturhuset følger opp politiske føringer for hvilket kulturinnhold som skal tilbys. Siden lokale arrangører får betydelig rabatterte priser på kulturhusets scener og tjenester, bør det klargjøres skriftlig på hvilke vilkår en aktør er lokal. I tillegg kan det være hensiktsmessig å offentliggjøre kriteriene for hvilke arrangører og arrangementer som skal gis mulighet til å benytte seg av kulturhusets scener. Kulturhusets rapportering i handlingsprogrammene kan også bli mer presis, for eksempel om bruk av kulturhusets scener til annet enn kulturarrangementer.
2015
Tildeling av kulturmidler
Rapport om problemstillinger knyttet til tildelingen av kommunale tilskudd til kulturformål i 2013, samt oppfølgingen av de plikter som pålegges mottakerne av midlene. Et av funnene er at tilskuddsmottakerne i stort omfang ikke følger opp de pliktene som pålegges i forbindelse med tildelingen og det anbefales derfor at administrasjonen innfører kontroller.
2014
Tilskudd til idrettslag
Vurdering kommunens tilskuddordning til idrettslag. Vedtatte målsettinger er i liten grad fulgt opp i tildelingskriteriene. Prinsipielle endringer i tildelingskriteriene er ikke behandlet i folkevalgte organ. Kommunen har heller ingen etterkontroll av fordelingen av tilskudd.
2014
Bruk av kommunens idrettshaller og gymsaler
Rapport om problemstillinger knyttet til fordeling av treningstider i kommunens idrettshaller og gymsaler, og ordningen med driftsavtaler mellom idrettslag og kommunen knyttet til idrettshaller. Undersøkelsen viser at tildeling av treningstid er gjenstand for en grundig prosess i tråd med kommunens retningslinjer. Samtidig kan kvalitetssikringen av informasjonen i søknadene og oppfølgingen av den interne fordelingen av treningstid innad i idrettslaget bli bedre. En tettere oppfølging av faktisk bruk kan avdekke ledig kapasitet. Enkelte forhold ved dagens praksis tilsier at driftsavtalene med idrettslagene bør gjennomgås jevnlig, blant annet avvik ved beregning av driftstilskudd, relativt store variasjoner i kapasitetsutnyttelsen og forskjeller mellom hvilke grupper som må betale for å trene og hvem som får låne gymsalen gratis. Undersøkelsen viser at den organiserte idretten får tildelt størst andel treningstid.
2014

 

 

  År
God vinterdrift av veiene?
Undersøkelse av om veivedlikeholdet, inkludert snørydding av gang- og sykkelvei, er i samsvar med inngåtte kontrakter og vedtatte målsettinger i kommunen. Undersøkelsen fant at kommunen ikke benytter sanksjonsmulighetene ovenfor leverandørene ved avvik. Organiseringen av oppfølgingsarbeidet har også svakheter. Klager fra innbyggere følges heller ikke systematisk opp.
2018
Vedlikehold av skoler og øvrige bygg
Rapporten tar for seg vedlikeholdet av kommunens skoler og øvrige bygninger, og ser nærmere på hvordan elevenes inneklima ivaretas gjennom vedlikeholdet. Undersøkelsen viser at kommunens bygningsmasse ikke er tilstrekkelig tilstandsvurdert og at resultatet fra tilstandsvurderinger ikke registreres i kommunens system for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (Plania). Kostander med å hente inn vedlikeholdsetterslep er undervurdert eller har økt. I to saker til politisk nivå er det opplyst at mye av etterslepet er hentet inn, selv om ny kartlegging og kostnadsberegning viser at tilstanden på kommunens bygningsmasse og grunnskoler ikke er vesentlig endret. Kommunerevisjonen mener forholdene er kritikkverdige.
2016
Vedlikehold av kommunale veier
Undersøkelse av i hvilken grad kommunen etterlever krav til vedlikehold av kommunale veier fastsatt i regelverk, sentrale styringsdokumenter og vedtatte standarder, og herunder i hvilken grad kommunen kontrollerer og følger opp de avtaler som inngås om utførelse av vintervedlikehold på kommunale veier. Gjennomgangen viser at kommunen har utfordringer med å oppfylle kravene som er satt i vedlikeholdsstandarden. Rutiner for å benytte tilgjengelige dokumentasjonssystemer er ikke tilfredsstillende. Kommunen har også et betydelig forbedringspotensial med oppfølging og kontroll av inngåtte avtaler om vintervedlikehold.
2013

 

 

  År
God kontroll med feiing og tilsyn?
Undersøkelse av om det er forsvarlig feiing og tilsyn. Kontrollen med feie- og tilsynstjenestene er ikke effektivt innrettet for å avdekke omfanget av avvik. Uavhengigheten til kontrollørene bør styrkes. Sanksjonsmulighetene overfor leverandører brukes ikke ved avvik.
2019
Ny gjennomgang av pipefeiingen
Oppfølging av undersøkelse gjennomført i 2008. Kontrollen med pipefeiing og tilsyn med fyringsanlegg er betryggende og langt bedre enn ved forrige gjennomgang. Innbyggerne har nå vesentlig bedre sikkerhet for at de får utført de tjenestene de betaler for. ABBV har lagt ned et betydelig arbeid og dette har gitt forbedringer.
2011

 

 

  År
Investeringer som vedtatt?
Rapporten kartlegger og vurderer om kostnadsrammer og frister overholdes i investeringsprosjekter. Kun 30 prosent av investeringsprosjektene ble gjennomført innenfor kommunestyrets opprinnelige kostnadsramme. I snitt ble prosjektene 57 prosent dyrere enn opprinnelig kostnadsramme og ferdigstilt 16 måneder etter opprinnelig frist. De folkevalgte får mangelfull styringsinformasjon om investeringene, for eksempel opplyses det ikke om opprinnelig kostnadsramme og frist når rammene endres, og kravet om sluttrapportering for investeringer over 60 millioner kroner overholdes ikke alltid.
2016
Investeringen i nytt økonomisystem
Undersøkelse av årsaker til at investeringen i nytt økonomisystem (BØR, nå EPOS) overskred kostnadsrammen med 256 prosent, og om administrasjonen har fulgt gjeldende bestemmelser. De primære årsakene til kostnadsoverskridelsene var å åpne for andre løsninger enn standard programvare og svak prosjektstyring. Saksfremlegg for kommunestyret, budsjettforslag og informasjonen om økonomien var heller ikke forsvarlig utredet.
2016
Ga omorganiseringen av Bærum kommunale bedrifter innsparinger?
Undersøkelse av om omorganiseringen av interne kommunale bedrifter ga innsparinger. Undersøkelsen viser at omorganiseringen ga innsparinger. De presenterte tallene for budsjettinnsparinger er imidlertid for høye, samtidig som de reelle innsparingene ikke er synliggjort og dokumentert.
2012
Kontroll med utbetalingene?
Undersøkelse om utbetalinger til rammeavtaleleverandører. I undersøkelsen ble det avdekket rammeavtaler som er i strid med anskaffelsesregelverket. Ved enkelte fakturaer er det funnet små feil, men som samlet utgjør vesentlige beløp.
2011
Barnevernets anskaffelser
Rapport om barnevernets anskaffelser. Undersøkelsen avdekker at barneverntjenesten har foretatt anskaffelser av saksbehandlertjenester i strid med anskaffelsesregelverket. Enkelte innkjøp har vært gjennomført helt uten å følge reglene. I et tilfelle har barneverntjenesten også brutt reglene om karenstid for tidligere ansatte.
2011
Er bruken av rammeavtaler effektiv?
Prosjektet vurderte om bruken av rammeavtaler gir økonomiske gevinster for kommunen. Undersøkelsen fant at bortsett fra enkelte produktområder, er prisen hos rammeavtaleleverandørene gjennomsnittlig lavere enn markedspris. 
2009

 

 

  År
Digitalisering av kommunale tjenester
Undersøkelse av status for digitalisering av tjenester i kommunen. Rapporten konkluderer med at kommunens digitale tjenester bidrar til å øke tilgjengeligheten til kommunens tjenester for innbyggere, næringsliv og organisasjoner. De digitale tjenestene er generelt brukervennlige, men kan forbedres på enkelte områder. Administrasjonen har i liten grad innarbeidet rutiner for systematisk oppfølging av gevinster og gevinstrealisering i digitaliseringsprosjektene.
2015
Lisensforvaltning i kommunen
Undersøkelse av om kommunen har rutiner som sikrer at man har oppdaterte programvarelisenser. Gjennomgangen viser enkelte utfordringer som kan forbedres, særlig knyttet til rutiner for intern kvalitetssikring, etterprøvbarhet og kontroll.
2013

 

 

  År
Tilsyn med byggeprosjekter
Undersøkelse av kommunens tilsyn med byggeprosjekter etter plan- og bygningsloven. Kommunens tilsynsstrategi er ikke forankret politisk. Strategien inneholder ikke informasjon om utvelgelse og prioritering. Det utarbeides heller ikke en årsrapport for tilsynsvirksomhet slik byggesaksforskriften krever
2019
Likeverdig behandling av dispensasjonssøknadene?
Undersøkelse av om kommunen behandler dispensasjonssøknadene objektivt og likeverdig. Bakgrunnen for undersøkelsen var blant annet korrupsjonssakene i byggesaksbehandlingene i Drammen og Tjøme. De viktigste utfordringene til kommunen er at saksbehandler selv kan opprette og godkjenne byggesaker og at ansatte ikke har informert om bierverv.
2018
Effektiv byggesaksbehandling?
Undersøkelse av om kommunens byggesaksbehandling kan effektiviseres. Undersøkelsen viser at kommunens interne regelverk er et hinder for effektiviteten, men er også krevende å forenkle.
2017
Telenor Arena II
Tilleggsutredning for å undersøke om utbygningselskapets vedtekter og føringer for drift var i samsvar med formålet bak reguleringsbestemmelsene, om driften er i samsvar med formålet bak reguleringsbestemmelsene, vurdering av grunnlaget for habilitetsvurderingen, og om det er i tråd med god forvaltningsskikk når kommuneadvokaten ber om utredning fra advokat i strid med formannskapets vedtak.

Undersøkelsen viser at utbygningselskapets vedtekter ikke inneholder føringer for drift utover utleie og drift av fast eiendom. Driften er heller ikke i samsvar med intensjonen bak reguleringsbestemmelsene. Fungerende rådmann tidlig 2013 og senere direktør hos rådmannen, Hans Kristian Lingsom, var ikke inhabil i forbindelse med behandlingen av to saker til formannskapet. Kommunerevisjonen mener det var riktig å innhente en oppdatert vurdering fra advokat, men den burde ha vært innhentet tidligere.
2015
Telenor Arena
Undersøkelse av om saker knyttet til etableringen av Telenor Arena ble forsvarlig utredet og om de politiske vedtakene ble fulgt opp i tråd med vedtakenes ordlyd, forventninger og føringer. Undersøkelsen viser at reguleringssaken og tilknyttede saker etter 2011 er forsvarlig utredet og politiske vedtak er iverksatt.
2015
Miljø- og klimarapportering
Kartlegging av om kommunes beslutninger om tiltak rettet mot miljø og klima reflekteres i rapporteringssystemet og om rapporteringen gir et riktig bilde. Kommunestyret har ikke fått rapportering på omtrent halvparten av sine vedtak. Flere vedtak er ikke gjennomført. Rapporteringen gir et skjevt bilde og har mangler.
2014
Likebehandling i byggesaker?
Prosjektet vurderte i hvilken grad prinsippet om likebehandling ivaretas i kommunens saksbehandling, og om fordelingen av klagesaker på godkjente søknader kan indikere forskjellsbehandling mellom erfarne entreprenører og andre. Undersøkelsen viser at det er god kvalitet i byggesaksbehandlingen i kommunen og at det er en liten risiko for forskjellsbehandling i saksbehandlingen. Kommunen har likevel mange fristoversittelser for såkalte enkle tiltak.
2010

 

 

  År
Sikker vannforsyning
Kontrollutvalget vedtok på bakgrunn av en forundersøkelse å gjennomføre en forvaltningsrevisjon for å vurdere om kommunen har god nok leveringssikkerhet for vann. Kommunerevisjonen har ikke funnet at det er fare for omfattende og langvarige brudd på vannforsyningen, men faren for brudd kan være økende.
2015
Avløpsnett for ekstremnedbør?
Rapporten vurderer om avløpsnettet er dimensjonert for å håndtere ekstremnedbør slik at forurensing og skade på eiendom og infrastruktur unngås. Kommunerevisjonen har kartlagt om ekstremnedbør er vurdert i kommunale planer for avløp, om relevante tiltak er gjennomført og om forurensing og skade unngås i dag. Kommunerevisjonen mener at kombinasjonen av usikker effekt av klimaendringene og lav fornyelsestakt, gjør at det kan være grunn for de folkevalgte å følge utviklingen på avløpssektoren nøyere. Det vil i så fall være ekstra viktig med god politisk styringsinformasjon. Med tanke på økt nedbør er dimensjoneringen av avløpsnettet viktigere enn før. Det bør derfor vurderes mer konkrete målsettinger og rapporteringer knyttet til dette. Vann og avløp har ikke nådd vedtatte målsettinger for rehabilitering noen av årene siden 2000. Hvert år rapporteres det om mindreforbruk og utsettelser. Sektoren bør tilstrebe bedre samsvar mellom vedtatte mål og resultater.
2013
Renovasjon og avfall
Rapport om utgiftene innen renovasjon og avfall vurdert opp mot anskaffelsesregelverk og internkontrollrutiner. Kommunenes fakturakontroll er mangelfull, blant annet er det flere avvik i fakturaene fra leverandører. I tillegg har vektregistreringen ved Isi avfallsanlegg grunnleggende svakheter.
2011