E18 - ny illustrasjon av etappe 1-3, 240521

Gjennom vinteren 2020 var det forhandlinger i Oslopakke 3 for å gjøre E18 prosjektet bedre, billigere og «grønnere». Viken og Oslo har fått gjennomslag i forhandlingene for store endringer av E18 prosjektet.

Nå inviterer Statens vegvesen (SVV) til medvirkning om etappe 2 Ramstadsletta - Nesbru.  SVV har etablert en portalen der du kan være med på å påvirke planarbeidet. Portalen oppdateres med blant annet status planprosess, planlagte folkemøter og andre former for medvirkning.

Her finner du informasjon om medvirkningsprosessen. 

Kort om E18 Vestkorridoren

E18 Vestkorridoren brukes som en fellesbetegnelse på hovedveiene som går fra Oslo sentrum og videre vestover til Asker. Det planlagte motorveiprosjektet utgjør en strekning på 17,3 km og på sin ferd vestover passerer den tre kommuner; Oslo, Bærum og Asker.

E18-strekningen mellom Oslo – Asker deles opp i tre etapper:

  • Etappe 1: E18 Lysaker - Ramstadsletta (4,3 km - Oslo / Bærum)
  • Etappe 2: E18 Ramstadsletta – Nesbru (5,7 km - Bærum / Asker)
  • Etappe 3: E18 Nesbru – Drengsrud (7,3 km - Asker)
E18 - ny illustrasjon av etappe 1-3, 240521

Nasjonal transportplan 2022- 2033

Stortinget har vedtatt Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033. Planen inkluderer ny E18 gjennom hele Vestkorridoren (Lysaker til Drengsrud) for å sikre realisering av ny motorvei, god framkommelighet for buss og ny hovedsykkelvei.

Her kan du lese planen.

Hvorfor ny E18?

Dagens E18 er et av landets mest trafikkerte veistrekninger med årsdøgntrafikk (ÅDT) på om lag 90 000 biler. De store trafikkmengdene forårsaker køproblemer, dårlig fremkommelighet for kollektivtrafikk, barrierevirkning gjennom by- og tettsted, samt støy- og luftforurensing.

Veiprosjektet E18 tar mål av seg å redusere disse problemene, ved at det skal fremme miljø og byutvikling, gjennom blant annet tunnel under Sandvika og miljølokk ved Høvik og Stabekk.

E18 Vestkorridoren bygger oppunder Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus (Viken) ved at det legges til rette for tettere utbygging rundt kollektivknutepunktene som buss- og togstasjoner.

Det nye transportsystemet gjennom Bærum skal legge til rette for å møte befolkningsveksten i Oslo-regionen. 

Klimaklok kommune

Bærum kommune har som mål å være en klimaklok kommune. Derfor ønsker vi blant annet at veksten i persontransporten tas med kollektiv, sykkel og gange. Gjennom E18 utbyggingen vil det legges bedre til rette for miljøvennlige og klimakloke transportmåter, for å redusere folks behov for bil i hverdagen.

E18 skal blant annet sørge for:

  • Byutvikling på Høvik og i Sandvika.
  • Enklere å gå, sykle og reise kollektivt
  • Bedre fremkommelighet for buss – bedre sammenheng i kollektivtilbudet
  • Fremkommelighet for næringslivet
  • Mindre støv og støy - bedre lokalmiljøer
  • Her vil det komme lenker til etappesiden/ prosjektene.

Etappe 1  E18 Lysaker – Ramstadsletta

Etappe 2 E18 Ramstadsletta - Nesbru

Finansiering av transportsystemet

Prinsippet om bompengefinansiering ble godkjent av Oslo, Bærum og Asker kommuner, samt daværende Akershus fylkeskommune, i 2014.

Bompengeinnkrevingen på den nye motorveien er en forutsetning for hele det nye transportsystemet, med god framkommelighet for buss, sykkelvei, tunneler, miljølokk, og ny kollektivterminal ved Lysaker.

Den justerte E18-løsningen etter forhandlingene medfører at det blir billigere å passere for motorkjøretøy etter endringene, ved at staten har åpnet for forlengelse av innkrevingstid fra 15 til 20 år. Det gjør at hver passering blir noe billigere, men bilistene som skal betale E18, må betaler 5 år lengre.

Bomstasjonene skal først settes opp etter hvert som strekningene på den nye motorveien står ferdige.

Erverv av areal ved bygging av ny E18

Bygging av ny E18 gjennom Bærum vil medføre arealendringer. Som en del av veiutbyggingen, må Statens vegvesen kjøpe (erverve) areal som private boliger, næringseiendom eller del av tomt. Dette skjer først etter at reguleringsplanen er vedtatt og Stortinget har godkjent finansieringen. Det er Statens vegvesen, og ikke kommunen, som tar kontakt med aktuelle grunneiere.

Relevante prosjekter