Sandvika

Sandvika trenger flere mennesker og boliger for å skape mer liv i byen. Grønne lunger og møteplasser blir også viktig i fremtidens Sandvika.

Fremtidens Stor-Sandvika strekker seg fra Kjørbo i vest, til Hamang, Bjørnegård og Franzefoss i nord. Dette, sammen med Lakseberget og Kadettangen i øst og sør, vil bli nye byområder som omkranser den gamle bykjernen. I tillegg står den gamle bykjernen i Sandvika øst foran en betydelig forvandling. 

Utviklingsområder i Sandvika: 

Sandvika sjøfront

Arealer langs sjøfronten vil kunne utvikles til nye formål, når ny E18 står ferdig rundt 2030.

Kart Sandvika

Bærum kommune har nylig gjennomført et mulighetsstudie om å utforske og utforme den nye sjøfronten i Sandvika. Planområdet strekker seg fra Kjørbo, Kadettangen og helt ut til Solvikstranda, og inkluderer Lakseberget, Sjøholmen og Henie Onstad kunstsenter. Mulighetsstudiet for sjøfronten har vært gjennomført som et parallelloppdrag - et oppdrag som har handlet om bevaring, landskapsforming, transformering og byutvikling.

Bakgrunn

Høsten 2017 vedtok Kommunal- og moderniseringsdepartementet at E18 Vestkorridoren (Lysaker – Slependen) skal realiseres og bygges. I gjeldende kommunedelplan for strekningen er E18 lagt i tunnel under Sandvika, og dagens E18-trasè skal erstattes av et mindre omfattende lokalveisystem.

I tillegg til E18-planen, foreligger det planer om å ta imot utfyllingsmasser fra andre samferdselsprosjekter som er på gang i Bærum. Det foreligger planer om å benytte noen av disse massene til utfylling i sjøen langs Lakseberget (se plan for Lakseberget).

I de kommende diskusjoner med Statens vegvesen rundt utforming av ny lokalvei, samt miljø- og geotekniske undersøkelser rundt utplassering, arrondering og bruk av massene ved Lakseberget, gjør at kommunen har behov for å se utvikling av sjøfronten og bakenforliggende by under ett.

Kommunen håper at innspill fra mulighetsstudiet kan være viktig bidrag inn i det videre planarbeidet for sjøfronten, men også inn i diskusjonen rundt Sandvika som helhetlig regionby.

Oppnevnt ekspertpanel

Til mulighetsstudiet har kommunen oppnevnt et ekspertpanel bestående av eksterne fagfolk bl.a innenfor fagområdene byutvikling, landskapsarkitektur, samferdsel og miljø.
Panelet består av professor ved NMBU, Elin Børrud (leder av panelet), landskapsarkitekt Iwan Thomson fra Lala Tøyen, sivilingeniør Guri Lindmark fra Multiconsult, sivilarkitekt Gunnar Ridderstrøm fra Citiplan, direktør Sverre Landmark fra Aspelin-Ramm og politiker Erling Lae.

Ekspertpanelets evalueringsrapport

Ekspertpanelet har utarbeidet en evalueringsrapport som en «oppsummering» av mulighetsstudiet for Sandvika sjøfront. Evalueringsrapporten har vurdert innspillene fra parallelloppdraget, der tre team har undersøkt potensiale for utvikling av sjøfronten ved Sandvika.

 Det innleverte materialet er vurdert mot oppdragets mål og forutsetninger slik det er beskrevet i programmet for parallelloppdraget, teamenes presentasjoner på midtveismøtet og innspill fra tilhørere i sluttseminaret 28.11. Ekspertpanelet har gjennom evalueringsmøter og individuelle vurderinger definert 9 temaer som vil ha vesentlig betydning for det videre arbeidet med sjøfronten. Ekspertpanelet har vurdert teamenes bidrag, og de utfordringer og potensial de synliggjør for videre utvikling, og kommet med en strukturert anbefaling om hva og hvordan Bærum kommune bør jobbe videre. 

 De 9 temaene er:

  1. Fjordlandskapets betydning for Sandvika
  2. Identitet i historiebærende elementer
  3. Det unike Sandvika; aksen Stasjonen - Rådhuset – Kadettangen – Kalvøya
  4. Utvidelse av sentrum mot sørøst og sørvest
  5. Strukturer på tvers av ny lokalgate
  6. Ny lokal trafikkfordeling
  7. Det bærekraftige
  8. Gjennomføring – fra visjon til realitet
  9. Prosess og medvirkning

 Ekspertpanelet konkluderer med at Bærum kommune har fått et bredt og godt materiale som viser mange av de mulighetene som ligger i Sandvikas sjøfront.

Evalueringsrapporten kan lastes ned her

Arkitektteam

Kommunen har invitert tre tverrfaglige planleggingsteam til å delta i mulighetsstudien: Rodeo Arkitekter/COWI AS med flere, Norconsult/Bjørbekk og Lindheim AS med flere, og LPO Arkitekter AS/Grindaker AS med flere.

Gjennomføring av parallelloppdraget

Medvirkning og involvering

Ved planlegging og utvikling av den nye sjøfronten for Sandvika, vil kommunen legge opp til informasjon og kommunikasjon, med vekt på medvirkning og involvering.

I forkant av mulighetsstudien avholdt kommunen informasjonsmøte med ekspertpanelet, hvor også Statens vegvesen var invitert. Ut fra møtet kom det flere nyttige innspill til programmet for mulighetsstudiet. Ungdommer fra blant annet Ungdomsrådet i Bærum har også kommet med innspill til mulighetsstudien. I tillegg til Ungdomsrådet, var Sandvika velforening, Blommenholm velforening og Vårt Sandvika invitert til å delta på midtveisseminaret 20.09.18.

Til sluttseminaret 28.11.18 ble også båtforeningene og kulturinstitusjonene innenfor planområdet, Bærum sportsklubb, kajakk- og roklubben, i tillegg til grunneiere og et folkepanel invitert. Sistnevnte kom i stand etter at kommunen hadde en utlysning om  interesserte deltagere til å være med i et Folkepanelet.

Byutvikling Sandvika - saksdokumenter

Her kan du se presentasjonen: Sandvika - byen for fremtiden, rådmann Erik Kjeldstadli.

Utviklingsprosjektene i korte trekk

Sandvika Sentrum Øst 

Det er et klart mål at Sandvika Øst skal være et foregangsområde med hensyn til å sikre livskvalitet og meget lave utslipp av klimagasser. Byggene skal være klimanøytrale eller plusshus og utbyggingen skal være klimanøytral. Her vil blant annet metodikk fra FutureBuilt benyttes i utviklingen av området. 

Det skal legges til rette for underjordisk gang – tverrforbindelse mellom de forskjellige kollektivholdeplassene og med oppganger i sentrum av byen. 100 prosent av parkeringsplassene for boligene skal ha ladeuttak for elbil, og mulighet for etablering av bilpoolordninger og (el-)sykkelleie utredes.

De omfattende plan- og utviklingsprosjektene i Sandvika må ses i sammenheng. Samlet gjør disse planene og prosjektene at byen på mange måter er i «støpeskjeen». Derfor ønsker rådmannen å tegne bildet av bredden i Sandvikas utvikling. Samlet utgjør prosjektene en helhetlig sammenkobling av byområder med bygninger, veier og grønnstruktur, som vi kaller byromsnettverk.

Det planlegges 600-800 boliger. Detaljer om utbyggingen blir klart i 2018.

Dette er vedtatt i Kommunestyret 31. mai 2017:

Fire sentrale kvartaler i gamle Sandvika skal rives for gi plass for ny bebyggelse, som vil kunne gi en tredobling av dagens bygningsmasse.  De fire kvartalene er: Andenæskvartalet (Andenesgården og Aamodtgården), Helgerudkvartalet (Helgerudgården og Kredittkassegården), Tinghuskvartalet og Finstadkvartalet (utbygging etter ny E18).

I tillegg skal høyhus i Sandvika øst begrenses til 16 etasjer og en av de øverste etasjene skal avsettes til allmennyttige formål. 

I samarbeid med grunneierne har også rådmannen gjennomført et arbeid med veiledende prinsipplan for offentlig rom (VPOR). Denne danner grunnlag for ambisjonsnivå og kostnader for hvordan offentlige gater og torg i Sandvika skal være. VPOR gir grunnlag for utbyggingsavtaler som avklarer kostnadsdeling mellom offentlige og private om opparbeidelse av nødvendig teknisk infrastruktur. 

Områderegulering av Sandvika sentrum øst

Satsingen på Sandvika bygger videre på kommunedelplan for Sandvika som ble vedtatt i 2010. For Sandvika Øst er kommunedelplan fulgt opp av områdereguleringen. Denne ble behandlet for andre gang våren 2017. Sandvika områderegulering - 2. gangs behandling

Estetikk og arkitektoniske kvaliteter

I den videre oppfølging av reguleringsplanen blir estetiske uttrykk og arkitektoniske kvaliteter viktig. Det skal legges stor vekt på Sandvikas identitetsskaping. I dette ligger blant annet arkitektur, variasjoner i bebyggelse, helhetsinntrykk, bruk av fasadematerialer og farger. Det forutsettes at det legges frem god dokumentasjon på hvordan disse forhold er vurdert og ivaretatt i rammesøknadene. Sandvika sentrum skal bygges på et konsept "Den hvite byen ved fjorden". Byggene skal benytte ulike materialer, former, fasader, strukturer, slik at den gir byen et lyst og variert særpreg.

Boliger 

Om lag 60 prosent av bygningsarealene som helhet skal benyttes til boliger. Boligtilbudet bør ha en karakter som avspeiler alderssammensetningen i Bærum. I tillegg vurderes muligheter for studentboliger. Boligstørrelser og boligstandard skal tilpasses for å gjøre dette mulig. Føringene fra arbeidet med rimelige boliger i Bærum skal legges til grunn for utbyggingen av Sandvika øst. Kommunen skal ha forkjøpsrett på inntil 5 prosent av boligmassen.

Barn og unge

Det skal utarbeides en egen sak som synliggjør oppveksttilbudet til barn og unge. Skole- og barnehagekapasitet skal være etablert eller sikret. 

Utbyggingsavtaler

46 tomter skal bytte eier i Sandvika i forbindelse med byutviklingen. Det forutsettes at gårdeierne undertegner en bindende utbyggingsavtale med Bærum kommune etter det innhold som er skissert i rådmannens saksutredning og vedtak i kommunestyret.
I forhandlinger om utbyggingsavtaler og avtaler om arealskifter skal kommunen vektlegge å få på plass avtaler om forpliktende utbyggingsrekkefølge som sikrer en mest mulig samlet og helhetlig utbygging, herunder forpliktelser til fremdrift.

Elvepromenaden 

Byggingen av den nye Elvepromenaden mellom Rigmorbrygga og Kinoveibroen er godt i gang, og er planlagt ferdigstilt i august. Arbeidene med strekningen videre fra Kinoveibroen opp mot Løkketangen starter opp høsten 2019. Fremdriftsplan og annen nyttig informasjon finner du her.  

Kommunene har inngått avtale med Steen & Lund som er hovedentreprenør. 

Elvepromenaden blir et viktig utviklingsområde for Bærum kommune. Elvepromenaden fra Kadettangen til Løkkehaven skal utvikles med flere møteplasser og bli et hyggelig og trivelig område hvor det blir godt å oppholde seg, både på dag- og kveldstid. Her kan du se oversiktsplanen for Elvepromenaden

Kadettangen

Kadettangen står nå ferdig, med både strand, parkområde, kiosk, toaletter og parkeringsplass. Parkeringsplassen skal også kunne brukes som festivalområde. Stupetårnet har både 3, 5 og 10 meter. Du finner også lekepark, sandvolleyballbane, en gjennomgående kyststi og et amfi inn mot den tidligere lastekaia. Området skal være tilgjengelig for alle. 
Mer om Kadettangen finner du her.

Hamang/Industriveien 

Når ny E16 er ferdig utbygd og lagt i tunnel fra Kjørbo til Vøyen (2019/2020), kan Hamang/Industrivei-området åpnes for byutvikling. Kommunedelplanen for Sandvika gir overordnede rammer for videre byutvikling og planen følges nå opp med to områdeplaner for henholdsvis Hamang og Industriveien. Planene skal fremmes til 1. gangsbehandling i februar 2019.
Reguleringsplanene inneholder forslag til rammer for grønnstruktur, bygninger avsatt til bevaring, utbyggingsområder og gatestruktur. Gatestruktur er tilpasset teknisk infrastruktur under bakken. De to planforslagene tilrettelegger for tilsammen ca. 1 500 boliger. Plan for Industriveien inneholder to alternative forslag - ett med forslag om tomt for 4-parallell barneskole.


Planforslaget følges av «Prinsipplan for offentlige rom» (VPOR) som gjelder for alle offentlige uterom som torg, gatetun, parker, elvebredden, gang-/sykkelveier og turveier. VPOR inneholder forslag til utforming av arealene mht. møblering og vegetasjon, samt tilrettelegging for fotgjengere, syklister og kjøretøy. Hensikten med VPOR er å sikre en helhetlig utbygging av området. Samtidig vil planen være et viktig grunnlagsdokument ved beregning av kostnader for utbygging av de offentlige arealer, og således en del av grunnlaget for eventuelle utbyggingsavtaler mellom Bærum kommune og private utbyggere.

Franzefoss

Planprogram for områdereguleringen er utformet og  til behandling. Planen skal blant annet sikre: 

  • Et godt boligområde med tydelig stedsidentitet, med mulighet for andre formål som naturlig kan innpasses i et boligområde. Varierte boligtyper og - størrelser, god arkitektur og gode uteområder.
  • En utvikling med høy utnyttelse, som bygger opp under Sandvika som byutviklingsområde og regionalt knutepunkt.
  • Gjennomgående blågrønne strukturer, der elva er hovedstruktur og med tverrgående strukturer på tvers av dalføret. Sandvikselva som en viktig fiskeelv. Kulturmiljø og kulturminner knyttet til elva og industrihistorien. 
  • Gode gang- og sykkelforbindelser som binder nærområdene til elverommet og til Sandvika. 

Franzefoss kan transformeres fra industri til boliger etter at nye E16 åpner i 2019/2020. Det planlegges omlag 800-1200 boliger i området. 

Franzefoss - planprogram til behandling

Sandvika stasjon 

Tilgjengelighet og publikumsfasiliteter på Sandvika stasjon var lenge kritikkverdige. Det er derfor gledelig at ROM og Jernbaneverket nå har oppgradert og delvis bygget om stasjonens førsteetasje. Endringene som ble gjort omfattet tydeligere inngangspartier, lysere stasjonshall, heiser til plattformene, ny kafe/ restaurant mot og delvis på Otto Sverdrups plass.

Mer om Sandvika

3d-illustrasjon av nye Sandvika

 

Stedsutvikling i Bærum