Barn, unge, familier og voksne med behov for samordnede og helhetlige tjenester fra kommunen skal ha et hovedfokus (kritiske grupper) i prosjektet.
Nedenfor er en nærmere omtale av fokusgruppene.
Det er godt dokumentert at tidlig innsats i barnets liv er viktig for at utfallet av innsatsen skal bli bra for barnet. Det har gode samfunnsøkonomiske effekter og færre omkostninger til andre tilbud senere i livet.
Grunnlaget for en trygg og utviklingsfremmende oppvekst skapes tidlig i barnets liv, allerede fra svangerskapet. Et robust barn «blir til» i relasjonen til sine nærme omsorgspersoner når disse har kapasitet og evne til å gi barnet tilpasset, sensitiv og god nok omsorg over tid. Barnets omsorgspersoner – oftest foreldrene - spiller derved en avgjørende rolle, spesielt i de første leveårene.
For noen foreldre er omfanget av strev og belastninger så stort og vedvarende at deres kapasitet for å gi god nok omsorg kan bli redusert. Videre snakker man om «barn i dobbel risiko» når det er både sårbarhet hos barnet og vansker hos foreldrene (personlige og miljømessige).
Det er viktig at familiene med særlige utfordringer oppdages og følges opp tidlig. Tilgang til helhetlig tilbud med familieveiledning, sosialfaglig og miljøterapeutisk hjelp, og at alle vet hvor de kan henvende seg for å få den hjelpen.
Det må være enkelt og oversiktlig for brukerne å komme i kontakt og få rett bistand; en dør inn til tjenestene. Det er behov for tverrfaglig struktur og oppbygging med familien i fokus. Det er også viktig å se individet i en større sammenheng, det vil si relasjonene og ressursene som er i hele familien. Det er et mål å utvikle å sikre en felles kultur for hvordan brukere blir møtt, bedre koordinering og utbredt samarbeid mellom tjenestene.
Kommunen ønsker et målrettet tilbud til personer med psykiske helseproblemer og rusutfordringer, og å sikre likeverdig tilgang på helsetjenester jfr Rusmiddel politisk handlingsplan.
Det har vært særlig fokus på overganger; fra ung til voksen, og mellom ulike instanser i kommunen, i behandlingsapparatet og i skolen.Overganger er ekstra sårbar for ungdom med funksjonshemming/ sykdom.
Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt er noe lavere i Bærum på 6,2% enn landet forøvrig, men antallet barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger blir flere. Det å ha lav inntekt er i seg selv ikke ensbetydende med fattigdom, men samtidig er det erkjent at jo lavere inntekt desto større risiko for opphoping av levekårsproblemer. Det er ca. 300 familier som mottar sosialhjelp i Bærum.
Forebygging og reduksjon av konsekvensene av fattigdom er et viktig mål i arbeidet.