27. september ble det andre temamøtet om klimaklok kommune avholdt. Temaet var «Forbruk – gjenbruk – skybrudd», og deltakerne var politikere fra Formannskapet og Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur (MIK).

Tema: Grønn konkurransekraft & kretsløpstenkning

Idar Kreutzer, administrerende direktør Finans Norge.

– De store globale utfordringene treffer også lokalt. Dersom vi skal løse utfordringene må vi gjøre det lokalt. Bærum er i forkant og det er høye forventninger til at Bærum går foran som et godt eksempel, sa Kreutzer.  

Regjeringen oppnevnte 16. juni 2015 et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Det skal høsten 2016 foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og til å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Utvalget består av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer.

– Vi må oppnå en klimagassreduksjon på 40 prosent innen 2030. Det blir ikke enkelt. For å få det til, må vi ta i bruk ny teknologi og ta tøffe valg, sa Kreutzer i møtet. – Vi må omstille oss fra oljedrevet vekst og vi må skape 10 000 nye arbeidsplasser hvert år i de neste 10-15 årene.

– Transport kommer til å bli helt avgjørende og vi er nødt til lykkes med dette. Klimagassutslipp fra transportsektoren må reduseres med 45-60 prosent innen 2030. Vi må ha en transportplanlegging som legger til rette for verdiskaping og vi må se areal- og transportplanlegging i sammenheng. Kolsåsbanen er et godt eksempel på et samfunnsnyttig prosjekt, men samfunnsnytten avhenger av boligutviklingen langs transportåren. Jo høyere utnyttelsesgrad i nærhet til stasjonene, jo høyere samfunnsmessig nytte.

Tema: En ”skoletime” om sammenhenger mellom klima og forbruk. – hva var utfordringen vår igjen?

Jens Myklebost fra Vøienenga ungdomsskole.

Hvorfor blir kloden varmere når det blir mer karbondioksid i lufta? Det er kun drivhusgassene som lar seg varme opp av varmestråling. Karbondioksid og andre drivhusgasser tar opp varmestråler og jo mer Karbondioksid det er i atmosfæren, jo mer varme blir tatt opp.

Drivhusgasser utgjør en ekstremt liten del av atmosfæren, men de sikrer at lufta i atmosfæren holder seg passe varm. Temperaturen i atmosfæren er helt avhengige av gasser som lar seg varme opp.

FNs klimaplanel, bestående av 800 forskere, sier at det er 95-100 prosent sikkert – at klimaendringene er menneskeskapt.

Klimatilpasning

Veas er den store energibanken vår. Norges største biogassverk skal bygges der i 2017 for å omdanne biogass til biodrivstoff.  

Vi må forberede oss på ekstremvær. Mye er allerede gjort, men det er fortsatt mye som gjenstår. Vi reduserer konsekvensene av skybrudd gjennom en treleddsstrategi:

  • I første omgang må vannet forsinkes ved å spres ned i jorda gjennom regnbed, grønne tak og grus fremfor asfalt på store plasser
  • I annen omgang må vannet forsinkes nede i jorda, i rør, plastkassetter o.l.
  • I tredje omgang må overflødig vann ha en trygg avledningsgate til fjord og vassdrag

Nødvendige virkemidler for å få det til:

  • Gi vannet plass på overflaten
  • Gi pålegg til private
  • Bruke penger

Tema: Kortreist kvalitet – Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunen?

Eivind Selvig, cand.scient. i geologi, Civitas.

KS har utgitt rapporten Kortreist kvalitet – Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren? 

Rapporten har en forbrukstilnærming: alt vi forbruker har et klimafotavtrykk. I de senere tiår har mye av produksjon av varer blitt flyttet til andre land. Det kan dermed se ut som vårt eget forbruk og utslipp av klimagasser ned, og gir det vi kaller et lavere geografisk utslipp. Ser man derimot hele produksjonen under ett, omtalt som klimafotavtrykk, er de totale utslippene høyere.

– Vi må fokusere på noe mer enn direkte utslipp

Rapporten la vekt på temaene transport, bygg og mat, og Selvig la særlig vekt på mat og matavfall i sin presentasjon.

– Forbruk av mat er noe som angår oss alle, og det kastes for mye mat. Fra produksjon til forbruk kastes rundt 30 %, hvor i hvert fall halvparten er spiselig. I 2015 kastet hver nordmann 42 kilo spiselig mat.

Vi som forbrukere kan gjøre mye for å få ned utslipp av klimagasser i forbindelse med matproduksjon, og for å redusere matsvinn.

  • Spise mer grønnsaker og mindre rødt kjøtt
  • Spise etter norske årstider - reduksjon i utslipp til lagring, transport og bearbeiding
  • Bruke grønnsaker som er produsert på friland framfor i drivhus
  • Mindre kasting av mat

Et eksempel på et tiltak som reduserte matsvinn er Choice hotellene. Kjeden byttet til mindre tallerkener til lunsjbuffeten. Dette tiltaket reduserte matavfallet med 20 prosent.

Tema: Avfall i Bærum – hva bruker vi avfallet til?

Tone Bye Moen, tjenesteleder Forurensning og renovasjon, Bærum kommune. 

I løpet av 2017 skal Bærum kommune i gang med sortering av matavfall. I dag kaster hver bæring i snitt 86 kilo matavfall. 53 % av restavfallet vi kaster i dag er bioavfall. Det vil si at når vi sender restavfall til forbrenning, så brenner vi mye vann. Restavfall med mye vann brenner dårlig.

Matsortering gjør det mer synlig for innbyggerne selv å se hvor mye man kaster. Teknologien åpner også muligheter for å se nærmere på mengden bioavfall hver enkelt kaster.

Anskaffelsesstrategier spiller en viktig rolle for renovasjonsordningene. I anskaffelsen kommunen nå har gjennomført, er det et krav om at alle Bærums renovasjonsbiler skal gå på biogass. Mindre biler kan gå på elektrisitet.

Tema: Masseforvalting og gjenbruksløsninger

Arthur Wøhni, kommunaldirektør Samfunn, Bærum kommune.

I forbindelse med at nye veier, jernbane og t-bane skal bygges, vil Bærum få et stort overskudd av masser. E16 er allerede i gang, mens E18, Fornebubanen og Ringeriksbanen er under planlegging.

Fra tunellbyggingen på E16 har det blitt produsert 13 millioner kubikk med masse. Det tilsvarer 900 000 lastebillass med stein som skal fraktes og deponeres.

Istedenfor å kjøre massene lange strekninger til et deponi, har kommunen benyttet massene til å lage en ny strandpark på Kadettangen. Dermed har kjørelengdene blitt betraktelig redusert.

Fornebu er et annet eksempel på gjenbruk av masser. Det flate flyplassområdet er omgjort til et landskap med høyder og bekkedrag – formet av gamle betongmasser fra flyplassen.

Likeledes kan tunellmasser fra Fornebubanen håndteres i nærområdet ved å lage en ny øy med friluftsområder i nærheten av Rolfsbukta. 

Se lenker til presentasjonene som ble benyttet i møtet til høyre.