Høringsmøter

Velkommen til høringsmøter om arealdelen:

  • Mandag 6. mars kl. 18.00 - 19.30 Bekkestua bibliotek. Påmelding.
  • Torsdag 9. mars kl. 18.00 - 19.30 Henie Onstad kunstsenter/HOK. Påmelding.

Arealkart

Arealkart illstrasjon
Arealkart

Bærum kommune har utarbeidet forslag til ny arealdel til kommuneplanen for perioden 2017 – 2035. Planforslaget er nå ute til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til 3. april 2017.

Forslag til revidert arealdel bygger på hovedtrekkene i gjeldende plan. Arealstrategien videreføres med noen justeringer, ny utbygging legges til hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Bekkestua/Høvik, samt sentre og knutepunkter langs banetraseene. En tydelig utbyggingsrekkefølge skal sikre kapasitet på infrastruktur og kommunaløkonomisk bærekraft. Den blågrønne strukturen foreslås ytterligere styrket. Arbeidet med klimaklok kommune er fulgt opp blant annet gjennom bruk av bestemmelser om blågrønn faktor og endringer av parkeringsbestemmelsene.

Informasjonsmøter

Saksfremlegg

Planbeskrivelse

Foreliggende forslag til kommuneplanens arealdel 2017-35 er basert på vedtatt arealstrategi og viderefører hovedtrekkene i arealdelen fra 2015. Et planprogram for planarbeidet ble vedtatt i juni 2016. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har gitt viktige føringer.

Utfordringsbildet – på vei mot en klimaklok kommune

Utfordringsbildet for Bærum er sammensatt og preget av klimautfordringer, befolkningsvekst og vedvarende utbyggingspress, stort kommunalt investeringsbehov og økt transportbehov. Samtidig skal vekst, utbygging og urbanisering gjennomføres og balanseres med hensyn til bærekraft, stedsidentitet, vern av naturmangfold og vern av kulturminner og kulturmiljøer.

Den regionale veksten forventes å fortsette. Folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 de neste 20 årene. Behovet for boliger, arbeidsplasser, rekreasjonsområder og gode transportløsninger vil øke. Utfordringene krever løsninger på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Bærum står overfor store demografiske endringer. Antall eldre over 80 år vil øke kraftig. Kommunen står overfor en stor økning i antall mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder blir færre. Behovet for mer arbeidskraft vil gjøre seg gjeldende i flere sektorer. Helse- og omsorgssektoren er blant de sektorer som vil merke dette mest.

Arealpolitikken er et av kommunens viktigste virkemidler for å sikre en bærekraftig og klimaklok utvikling. Riktig lokalisering og utforming av boliger, næringsvirksomhet og infrastruktur er avgjørende for å begrense energiforbruket og redusere utslipp av klimagasser. Utbyggingsmønster og transportsystem må sammen fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Økt fortetting gjør at sikring av grønnstruktur og tilpasning til klimaendringer blir en stadig viktigere oppgave i planleggingen.

I arealdelen adresseres utfordringene gjennom styring av ny utbygging til sentre og knutepunkter langs banetraseene, tydeliggjøring av utbyggingsrekkefølge for å sikre kapasitet på infrastruktur, samt styrking av den blågrønne strukturen. Arbeidet med klimaklok kommune er fulgt opp blant annet gjennom bruk av bestemmelser om blågrønn faktor og endringer i parkeringsbestemmelsene.

Knutepunktsutvikling

Når det gjelder boligbygging bygger arealdelen på vekstforutsetningene i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP). I LDIP er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årlig boligbygging på ca. 750-800 boliger pr. år. Forslag til revidert arealdel skal ikke medføre behov for å endre disse forutsetningene. I alt foreslås kun 9 nye boligområder/sentrumsområder, samtlige lokalisert i eller nær sentre og knutepunkter.

I forbindelse med Regional plan for areal og transport (RATP) forventer regionale myndigheter at kommuneplanen definerer en langsiktig avgrensing av de prioriterte vekstområdene. Planen inneholder derfor et forslag til langsiktig avgrensing av hovedutbyggingsretningene, Fornebu, Sandvika, Bekkestua, Høvik og Fossum. Grensen indikerer hvor den langsiktige byeller tettstedsveksten i hovedutbyggingsretningene bør komme.

Helhetlig planlegging

Arealdelen definerer områder som skal undergis felles planlegging før detaljregulering og gjennomføring av tiltak. Felles planlegging kan være områderegulering eller utvidet planprogram med strategier for helhetlig utvikling av det aktuelle området. Kravet sikrer at ulike forslagsstillere innenfor området må samarbeide om planutarbeidingen. Hensikten bak kravet er å sikre en helhetlig planlegging i områder som har særskilte planmessige utfordringer. I alt foreslås krav om felles planlegging for 9 nye områder, konsentrert til Sandvika, Lysaker og Bekkestua.

Bærekraftig transport

Gjennom Stortingets vedtak av klimaforliket og gjeldende Nasjonal transportplan (NTP) er det besluttet en nasjonal målsetning om at veksten i personbiltrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette ligger til grunn for alle byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler.

For å dette målet kreves klar prioritering av myke trafikanter og kollektivtransport. Foreliggende data om reisemiddelfordeling i Bærum viser at biltrafikkens andel av den totale transporten øker. Da det er en sterk sammenheng mellom tilgang til parkering og transportvalg, foreslås enkelte innstramninger i parkeringsnormen, spesielt knyttet til arbeidsreiser.

Sikre og utvide den blågrønne strukturen

Bærums blågrønne struktur er svært viktig for biologisk mangfold, folkehelse, friluftsliv og rekreasjon. Arbeidet med å sikre den blågrønne strukturen er videreført i arealdelen. 25 biologisk viktige områder foreslås sikret som grønnstruktur med bruk av arealformål eller hensynssone. Utvalgte høydedrag foreslås sikret som landskapsområder med bruk av hensynssone. I tillegg foreslås åpning av flere bekker og sikring av utvalgte smett og snarveier.

Befolkningsveksten i Bærum og i særdeleshet på Fornebu påregnes å vedvare. Dette bidrar til stort press på sjønære friarealer og aktivitetsområder. For å tilrettelegge for en bærekraftig vekst anbefales økt tilrettelegging for utendørs aktivitet og høyere kvalitet på grønnstrukturområdene.

For å imøtekomme behovet for flere sjønære arealer til frilufts- og fritidsformål er det sett på muligheten for å etablere en eller to øyer i Lysakerfjorden. Øyene er tenkt etablert gjennom oppfylling av stein fra planlagte samferdselsanlegg nær Fornebu, fortrinnsvis Fornebubanen og E18. Miljøoppfølgingsprogrammet for etterbruk av Fornebu (1999) legger rammer for miljøsatsingen, der et sentralt punkt er gjenbruk av masser og begrensning av massetransport. I kommuneplanen foreslås igangsetting av et planarbeid for å avklare rammer for etablering av friluftsøyene.

Registering av kulturminner

Det er gjennomført en registrering av bygninger oppført i perioden 1920-40. Av 3000 bygninger er ca 500 vurdert til å ha kvaliteter som kulturminne. Kommunens kulturminnebase foreslås utvidet til å omfatte de utvalgte bygningene i registreringen. Kulturminnebasen er en «OBS-liste» som blant annet innebærer at kulturminnefaglige vurderinger innhentes ved søknad om tiltak. Registeringen innebærer ikke at bygningene blir formelt vernet etter plan- og bygningsloven eller annet lovverk. Formelt vern kan først skje gjennom regulering eller fredning.

Endringer i bestemmelser

Det foreslås en del endringer og justeringer av kommuneplanens bestemmelser. For å unngå unødig spekulasjon rundt tomtestørrelse, foreslås kravet for tomannsboliger hevet fra 700m² til 800m² tomt pr. boenhet. For å tilrettelegge for knutepunktsutvikling foreslås justeringer av støybestemmelsene og utvidelse av avvikssonene for støy. Bestemmelser om handel foreslås utvidet slik at områder definert som knutepunkter faller inn under samme vilkår som sentrumsområder.

Kommuneplanens arealdel består av plankart, juridisk bindende bestemmelser, tilhørende retningslinjer og planbeskrivelse.

  • Det er gitt bestemmelser og retningslinjer generelt og til de ulike arealformål, bestemmelsesområder og hensynssoner.
  • Retningslinjene utfyller bestemmelsene og angir viktige hensyn og vurderingstema for kommunens saksbehandling. Retningslinjene henviser også til Bærum kommunes kartdatabase og veiledninger, og til nasjonale retningslinjer. Retningslinjene følger etter den enkelte planbestemmelse og er satt i kursiv.
  • Kommunens vedtekter er innarbeidet i bestemmelsene.

Alle bestemmelser og retningslinjer (pdf)

Utdypende analyser for planbeskrivelse

Vurderinger av inkomne innspill

ROS-analyser og konsekvensvurderinger

Liste over temakart

Saksgrunnlaget med alle dokumenter finner dere her

Om du ønsker å sende inn uttalelser per post, send til:

Bærum kommune
Områdeutvikling
Postboks 700
1304 SANDVIKA

Merk uttalelsen med arkivsak 16/37785

Kontaktperson ved spørsmål:

Terje Hansen
Tjenesteleder
Tlf. 67 50 42 22

Pedro Ardila
Spesialrådgiver
Tlf. 67 50 45 16

Camilla Florvaag
Overarkitekt
Tlf. 67 50 47 89