Hagedyrking – en vei til hverdagsglede.
Etter to år preget av isolasjon, begrensning av kontakt med venner og familie, økt forekomst av angst og andre psykiske lidelser og utfordringer, er det behov for å finne sammen igjen, treffes og redusere den psykiske belastningen befolkningen har stått i over lang tid. Personer med svakere sosioøkonomisk stilling har vært særlig sårbare for psykisk stress og redusert livskvalitet under pandemien, dette være seg personer som lever alene eller har økonomiske problemer, personer med tidligere psykiske helseutfordringer og personer utsatt for vold
(https://doi.org/10.1186/s12889-021-10927-1).
Alle tiltak som kan bidra til flere trygge sosiale fellesskap vil være viktige nå i etterkant av pandemien, og vårt tiltak vil være rettet mot mennesker som av ulike grunner har særlig behov for et slikt fellesskap. Fellesskap og aktiviteter "i det fri" tror vi kan gi trygghet og hverdagsglede i praksis.
I følge en rapport skrevet av folkehelseinstituttet (FHI) i 2011 er psykiske lidelser landets største helseutfordring målt i utbredelse, sykefravær, uføretrygd, tapte arbeidsår, dødelighet, sykdomsbelastning og den totale samfunnskostnaden. Det vises en høyere andel psykiske plager hos innvandrerbefolkningen sammenlignet med majoritetsbefolkningen, og flyktninger har gjennomgående mer psykiske plager enn andre innvandrere. Resultater fra befolkningsstudier viser at mangel på sosial støtte i egen etnisk gruppe, samt dårlig sosial integrering i det øvrige norske samfunnet gir risiko for psykiske lidelser blant ikke-vestlige innvandrere. Dårlig psykisk helse er en utfordring for samfunnet, og det vil være vesentlig å arbeide for å forebygge dette i størst grad. Det er stadig behov for forebyggende tiltak som fremmer personers mestringsfølelse, identifiserer og gjør bruk av deres ressurser, skaper en arena for å bygge sosiale nettverk og integrering i det norske samfunnet, spesielt for denne gruppen (rapport-20111-bedre-fore-var---psykisk-helse-helsefremmende-og-forebyggende-tiltak-og-anbefalinger-pdf.pdf (fhi.no)).
Negative holdninger til minoritetsgrupper oppstår i stor grad på grunn av manglende kjennskap til mangfold og andre kulturer enn sin egen. Negative holdninger og hatefulle ytringer skaper begrensninger for et trygt Bærumssamfunn, hvor alle skal kunne utfolde seg etter egne ønsker, og å være den de er. Opplevelser av negative holdninger og hatefulle ytringer kan være skadelig for mennesker psykiske helse og livskvalitet. Gjennom det pågående prosjektet «Tryggby» som kartlegger hatefulle ytringer og holdninger til minoritetsgrupper i Bærum kommune, forteller flere personer prosjektet har snakket med at det er behov for felles møteplasser hvor en kan treffes på tvers av kulturer og grupper. Personene mener det er behov for å bli kjent med hverandre for å forebygge fremmedfrykt, rasisme, og negative holdninger, og for å fremme inkludering, integrering og gode sosiale relasjoner.
Vi ser derfor at det er behov for en møteplass som skal virke inkluderende og fremme god psykisk helse hos befolkningen i Bærum, som et tiltak mot samfunnets utfordring med psykiske lidelser og utfordringer.
FHI skriver i sin artikkel om psykiske lidelser hos voksne at tiltak mot utenforskap, ensomhet og diskriminering kan fremme god psykisk helse, og at disse må foregå på flere arenaer, deriblant i lokalmiljøet og i frivillig sektor. Tiltakene bør innføres for å forebygge psykiske lidelser hos befolkningen og redusere psykiske utfordringer, i tillegg til å fremme subjektiv livskvalitet og trivsel (Psykiske lidelser hos voksne - FHI).
Bjørnegård aktivitetshus er et lavterskeltilbud til den voksne befolkningen i Bærum kommune, og arbeider for å tilby et bredt tilbud av aktiviteter som skal virke helsefremmende og forebyggende for psykiske lidelser og utfordringer. Bjørnegård aktivitetshus skal virke som en arena for de som har behov for et sted å komme til på dagtid, enten det være seg som en sosial møteplass, behov for aktiviteter, hjelp og veiledning. Vi er på mange måter et flerbrukshus og har brukere fra ulike deler av befolkningen i Bærum. Gjennom samtaler med brukere, deltakere i prosjekter og med samarbeidspartnere har spørsmål om hagedyrking blitt brakt opp, og brukere har selv kommet med ideer og forslag til hagedyrking. At ideen kommer fra brukere og de som kjenner brukere godt mener vi er et svært godt utgangspunkt for prosjektet. Nettopp derfor har vi en sterk motivasjon til å videreutvikle ideen om hage- og grønnsaksdyrking.
Ettersom det i 2022 er frivillighetens år, er Bjørnegård aktivitetshus motivert til å etablere et tettere samarbeid med frivilligheten. Vi ønsker at dette skal bli et samarbeidprosjekt mellom ulike aktører, som hovedsakelig vil være forankret hos frivilligheten. Vi ønsker å bygge broer mellom lokalsamfunnet, frivilligheten og det offentlige, gjennom et felles arbeid slik som hagedyrking. På denne måten vil alle aktører, også deltakerne, bli bedre kjent med hva som finnes av ulike tilbud i Bærum.
NHI skrev i sin nyhetsartikkel fra 2020 at hagearbeid gir bedre helse og økt velvære, samt at de som tilbringer tid i hagen sin har større sannsynlighet for å benytte seg av naturen andre steder. Det er og vist at mennesker som tilbringer tid i hagen har betydelig større sjanse for å ha generell god fysisk og psykisk helse, og større fysisk aktivitetsnivå enn de som ikke bruker tid i hagen (Hagearbeid gir bedre helse og økt velvære - NHI.no). Mange i vår målgruppe har ikke egen hage, og dette vil være en mulighet for dem til å få utfolde sine interesser, og få tilhørighet til en hage de kan benytte.
Bjørnegård aktivitetshus er av denne grunn interessert i å bruke hagedyrking som en del av sitt helsefremmende aktivitetstilbud, for å fremme god psykisk og fysisk helse hos befolkningen i Bærum.
Bjørnegård aktivitetshus har vært i kontakt med eiendomsforvalter i kommunen angående arealet på tomten ved siden av aktivitetshuset, og har fått tillatelse til å benytte oss av området til hagedyrking. Det er positivt at området ligger i umiddelbar nærhet til Bjørnegård aktivitetshus, da det vil skape en tettere tilhørighet for deltakerne både til huset og hagedyrkingen. Bjørnegård aktivitetshus skal være en arena deltakerne kan komme tilbake til ved behov, også uten å delta på hagedyrkingen.
Ideen støtter kommunens hovedmål om å jobbe sammen for å skape gode liv og like muligheter, og at Bærumssamfunnet skal være attraktivt og inkluderende. I tillegg vil hagedyrkingen bli en arena for å lære om natur og miljø, og for barn å få kjennskap til dette i praksis fra ung alder. Dette bidrar til hovedmål om at bærumssamfunnet skal være miljø- og klimaklokt.
Tilbudet om hagedyrking vil være for innbyggere i Bærum kommune som har behov for et aktivitetstilbud, og for deltakere som har eller står i fare for å få psykiske helseplager.
Andre brukere av tilbudet vil være de som benytter seg av tjenestene som samarbeidspartnerne av hagedyrkingen tilbyr.
Vi tror dette prosjektet vil bringe flere positive verdier til befolkningen i Bærum kommune, hovedsakelig basert på sosial bærekraft. Verdier slik som sosial kapital, bruk av egne ressurser, opplevelse av eierskap og ansvar, inkludering og integrering av innbyggerne, økt kulturell kapital og opplevelsen av hverdagsglede mener vi vil komme ut av hagedyrkingen. Dette er verdier som vil fremme menneskers trivsel og livskvalitet, og forebygge fysiske og psykiske helseutfordringer
Gjennom dette fellesskapet vil deltakerne kunne få nye sosiale relasjoner med felles interesser. Hagedyrkingen vil være en arena for å knytte nye bekjentskap, til å ta med familien på en felles aktivitet og til å gjøre noe sosialt med andre. Ved å ha aktiviteter sammen knytter en bånd, også mellom barn og foreldre, som er en viktig faktor for å oppleve glede i hverdagen. Barn vil ha stor glede av å kunne «leke i jorda», lære og delta på slikt arbeid.
Deltakerne får brukt sine ressurser enten i form av fysisk arbeidskraft, kunnskaper om hagedyrking, landbruk, planter og frø, samt å kunne lære bort norsk, samfunnsliv og hagedyrkingskunnskaper videre til andre. Flere av deltakerne med utenlandsk bakgrunn har arbeidet med landbruk i hjemlandet, og ønsker et sted å få utfolde sine interesser og brukt kompetansen sin. Å identifisere og benytte egne ressurser kan bidra til å løfte personers identitet, mestringsfølelse, selvtillit, og styrke deltakers tro på egen handlekraft. Ved å benytte ressurser en har, vil deltakerne oppleve mestring - en positiv faktor for god psykisk helse.
Deltakere kan gjennom hagedyrkingen ha ansvar for egne områder og planter, og vil på denne måte oppleve eierskap til arbeidet. Dette kan igjen føre til mestringsfølelse, ved å oppleve tillit til at personen er i stand til å ha eget ansvar.
Gjennom fellesskapet denne møteplassen vil gi, kan deltakerne oppleve inkludering i lokalsamfunnet og integrering gjennom å lære av hverandre og ved å samarbeide. For innvandrerbefolkningen vil det være en fin mulighet til å styrke sine norskkunnskaper og kunnskaper om norsk samfunnsliv, og det vil for andre være en mulighet til å lære bort og dele av sine ressurser og kunnskap. Den kulturelle kapitalen øker hos deltakerne ved å bli kjent med ulike kulturer, mangfold og å kunne dele sine ideer med fellesskapet, også ved å bryte isolasjon og ensomhet.
Konseptet «hverdagsglede» utarbeidet av Rådet for psykisk helse bygger på at det er fem grep en kan gjøre for å oppleve glede i hverdagen (Fem grep for økt hverdagsglede - Rådet for psykisk helse). Grepene handler om å være oppmerksom, aktiv, fortsett å lære, knytte bånd og å gi, og er alle enkle grep vi tror en vil oppnå gjennom deltakelse i hagedyrking. Vi tenker derfor at aktiviteten vil være positiv og helsefremmende for deltakerne.
Aktiviteten kan bidra til å bryte isolasjon og ensomhet. Det kan for mange fungere meditativt, hvor hagedyrkingen gir trivsel, velvære og glede. Det kan fungere stressreduserende ved å få en pause fra andre bekymringer og tanker i hverdagen. I tillegg vil det skape mindre behov for andre tjenester.
epostadresse: kirvil.markussen@baerum.kommune.no
Arbeid og aktivitet, Helse og sosial
Bjørnegård aktivitetshus, Arbeid og aktivitet.
I tillegg til Bjørnegård aktivitetshus er også Flyktningkontoret og Voksenopplæringssenteret representert.
Bjørnegård aktivitetshus har også vært i kontakt med flere tjenestesteder som er interessert i å dra nytte av aktiviteten.
Er det andre aktører som dere mener bør involveres i prosjektet?
Det er ønskelig at dette prosjektet forankres hos frivilligheten, og at vi gjennom et samarbeid kan få større tilknytning til hverandre som tjenester. Vi ønsker derfor å kontakte frivillige tjenester i samarbeid med frivillighetskoordinator, og ønsker å kontakte blant annet Bærum Frivilligsentral, Rykkinn Frivilligsentral, Røde Kors, Rotary og Lions Club.