Pleie og omsorg
Rud/Vøyenenga omsorgsboliger (Ruve) Prosjektgruppen består av Jesper Halvorsen avd. leder, Maria Emilie Moen, miljøterapeut og etikkveileder og undertegnede, Ingrid Fosse, miljøterapeut og etikkveileder.
Fredrik Vogt-Jacobsen er tjenesteleder på Ruve og prosjekteier.
I spredningsfasen, der vi er på vei nå, har vi delt konseptet vårt og erfaringer vi har gjort oss med tjenesteledere for omsorgsboliger. Vi er blitt kontaktet av flere tjenesteledere som ønsker å ta i bruk konseptet/"oppskriften" vår og motta veiledning fra oss i å gjennomføre etikk refleksjon sammen med pårørende.
Epostadresse: Ingrid.fosse@baerum.kommune.no
"Samskaping med etisk refleksjon"
Løsningen består i å invitere pårørende til beboere med utviklingshemming, som bor i omsorgsbolig til refleksjon rundt temaer som det kan være vanskelig å snakke om fordi det er ulike syn og interesser som står på spill. Vi får en refleksjon rundt problemstillinger som det ikke er enkle svar eller løsninger på. Målet med prosjektet er godt samarbeid med pårørende og trygge ansatte som yter gode og riktige tjenester for best mulig helse og livskvalitet for beboerne/brukerne. Verktøyet i denne samtalen er SME metoden, som er en gruppebasert refleksjon for drøfting av etiske utfordringer, der det er tvil om hva som er riktig. Man ser på berørte parters interesser og verdier, lovverk og retningslinjer - og til sist handlingsalternativer. SME-metoden er utarbeidet av Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Metoden hjelper oss til en strukturert samtale der ansatte sammen med pårørende kan sortere i et problemområde som kan være sammensatt og vanskelig for de involverte. Den hjelper oss til å ha fokus på brukeren der denne ikke selv kan uttrykke sine behov og ønsker godt nok. Dialogen og refleksjonen bidrar til økt forståelse hos ansatte for pårørendes perspektiv og vi erfarer at etisk refleksjon også fører til økt åpenhet hos deltagerne for en samtale om hvilke muligheter og begrensninger vi har for å bidra til gode liv for beboerne. Vi har erfart av løsningen med å bruke SME metoden sammen med pårørende har bidratt til bedre samarbeid, økt felles forståelse mellom ansatte og pårørende, noe som igjen har bidratt til økt kvalitet i tjenestene vi gir.
Bakgrunnen for prosjektet var at ansatte og avdelingsledere ved flere avdelinger over tid opplevde at uenighet og manglende dialog førte til samarbeidsproblemer med pårørende. Tilnærmingen var usystematisk og tilfeldig, og imøtekom ikke pårørende på en god nok måte. Dette påvirket arbeidsmiljøet negativt og kunne gi uheldige konsekvenser for beboere og ansatte.
Fremgangsmåte – hvordan har dere jobbet, og hvem har vært involvert? (Eks ansatte, andre tjenester, brukere, frivillige, næringsliv)
Vi har brukt mye tid på forankring hos ansatte og ledere. Vi har laget et gjennomarbeidet opplegg for forberedelse, gjennomføring, oppfølging og evaluering av etikkrefleksjonene. Vi har brukt tid på forberedelser, oppfølging, veiledning og støtte til etikkveiledere og andre ansatte. Vi har utarbeidet informasjonsskriv, invitasjon og evalueringsskjema til pårørende. Vi har laget et felles system for dokumentasjon til bruk i det faglige arbeidet med brukerne. Vi har arrangert egne etikkveileder samlinger og utarbeidet ressurser der vi så det var behov for mer kunnskap om bl.a. lover og retningslinjer. I 8 møter har vi gjennomført etisk refleksjon sammen med ulike pårørende. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra dem. Vi har p.t. 5 under planlegging. Vi veileder kolleger fra andre avdelinger. Birgit Arnekleiv, spesialrådgiver i BHT og koordinator for etisk kompetanseheving i kommunen har tatt initiativ til samarbeid med VID vitenskapelig høgskole og Senter for medisinsk etikk ved UIO om evaluering av etisk refleksjon med pårørende. Etikk refleksjons med pårørende i omsorgsbolig regnes som nybrottsarbeid. Forskere fra VID og SME/UIO vil intervjue pårørende og ansatte som har deltatt. Korona restriksjonene det siste 1 1/2 året har ført til at samarbeid med bl.a. Trondheim kommune og innlegg på Nasjonal etikkveileder konferanse i 2020 ble avlyst.
Delvis besvart på spørsmål 8. Fokusgruppeintervjuer gjort av forskere fra VID vil ha oppstart 15.11. Vi planlegger å gjennomføre de 5 møtene i desember og på nyåret. Vi har gjort avtaler med andre tjenestesteder som ønsker å gjennomføre etisk refleksjon med pårørende. Vi ser at forankrings- og implementeringsprosessen går fremover, både hos ledere og ansatte. Bl.a. brukes nå SME metoden i det faglige arbeidet opp mot Stasforvalteren (Kap 9) og SME metoden brukes jevnlig i faglig veiledning. Noen pårørende og ansatte ser også nytte i å bruke SME metoden i samarbeidsmøter.
Vi tenker å utarbeide en forenklet, tilrettelagt versjon av elementer i SME metoden slik at vi kan ha refleksjon sammen med beboere som vil ha utbytte av å delta.
Verdi for innbygger: Bli sett, møtt og hørt. Få sitt perspektiv frem. Bli møtt med forståelse. Få medvirke og påvirke tjenestene til egne "voksne barn". Bli tryggere og utvikle tilliten til ansatte. Delta i og påvirke dialogen om muligheter og begrensinger i tjenestetilbudet. Få større forståelse for ansattes rolle og oppgaver.
Verdi for brukeren: At pårørende og ansatte oppnår en felles forståelse for hva som er god helse og et godt liv for individer som ikke kan snakke godt for seg selv. Verdi at vi sikrer at bruker- fokuset blir ivaretatt. Tjenesteytere som kjenner beboer og som passer på at beboer sine rettigheter, interesser og behov blir ivaretatt.
Verdier for ansatte: At vi blir trygge på at vi gir gode og riktige tjenester. At vi dermed også blir trygge og tydelige i møte med pårørende og beboere. At vi lytter til og møter pårørende med større forståelse, og kan involvere pårørende i arbeidet vårt med beboerne.
Verdi for ansatte er også å delta i, og påvirke dialogen om muligheter og begrensinger i tjenestetilbudet.
Løsningen vil i tillegg kunne gi verdi til samtalen med innbyggerne om hvordan vi skal disponere og fordele ressursene og opprettholde gode omsorgstjenester fremover/i fremtiden. Erfaringen våre med løsningen; dialogen om problemer og dilemmaer der det ikke er enkle løsninger, vil kunne gi verdi til viktige og nødvendige samtaler på ulike områder.
Det foreligger planer for spredning av innovasjonen. BK har en pårørende strategi, der ønsker vi å bidra. Pårørendesamarbeid er aktuelt i mange tjenesteområder og vi tenker å ta kontakt med både hjemmetjeneste, sykehjem og kanskje også barnehager. Det avhenger av at det finnes ressurser til at prosjektdeltagerne kan videreutvikle og spre innovasjonen. n?