I en beredskapssituasjon skal den kommunale forvaltning løse oppgaver som er forskjellig fra kommunens vanlige gjøremål. Samtidig skal ordinær drift opprettholdes.

Alle kommuner kan bli rammet av alvorlige hendelser som kan få omfattende skadevirkninger på mennesker, miljø og eiendom. Samfunnsviktige funksjoner som for eksempel vann- eller strømforsyning er sårbare overfor ekstraordinære belastninger. 

Hensikt med kommunal samfunnssikkerhet og beredskap er å legge til rette for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn. Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta velferden, sikkerheten og tryggheten til alle sine innbyggere, tilreisende, forbipasserende og andre som oppholder seg i kommunen til ethvert tidspunkt.
I et samfunnssikkerhetsperspektiv handler dette om kommunens ansvar for å

  • ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet
  • påse ivaretakelse av kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur, både innen egne ansvarsområder og ovenfor andre leverandører av viktige funksjoner 
  • samordne på tvers av sektorene i kommunen 
  • være pådriver overfor andre samfunnssikkerhetsaktører 
  • ha god beredskap for å håndtere uønskede hendelser

Som et nødvendig hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt ved alvorlige hendelser, har Bærum kommune utarbeidet en beredskapsplan for å håndtere dette. Beredskapsplanen tar sikte på å være en samordnet plan for kriseledelse ved hendelser som går utover det kommunen normalt er forberedt på å ta hånd om. I de senere årene har også terrorberedskap og arbeid mot radikalisering blitt aktuelle temaer i beredskapsarbeidet.

Ved store hendelser er det politiet som vurderer og håndterer varsling til kommunen. 

I krisesituasjoner har rådmann og ordfører fullmakter til å iverksette de kommunale tiltak som er nødvendige. Den kommunale kriseledelsen arbeider alltid som et supplement til de ordinære redningsressursene som politi, brann, ambulanse, sivilforsvar og evt. forsvar.

Egenberedskap 

De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen; til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Sjansen er kanskje ikke så stor, men det kan skje. Da bør du være forberedt. Med et lite reserverlager av det du er mest avhengig av - vann, mat, medisiner og varmekilder - er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler alle å ha et beredskapslager hjemme, slik at du kan klare deg de første 72 timene uten hjelp.

På sikkerhverdag.no finner du gode råd om egenberedskap og hva du bør ha i beredskapslageret. 

Befolkningsvarsling ved hendelser

Ved en stor og alvorlig hendelse vil kommunen raskest mulig gå ut med informasjon på kommunens internettsider, i sosiale medier (facebook og twitter) samt gjennom SMS-varsling. For å kunne nå deg med en SMS-melding eller talemelding, trenger vi ditt nummer. Den samme SMS-varslingen brukes av Vann og avløp. Det blir sendt ut SMS til mobiltelefoner, og talemelding til de som er registrert med fasttelefon. Telefoner registrert på personer under 16 år skal ikke få varsel.

På kommunens nettsider kan du enkelt gå inn og sjekke om du er registrert med riktig telefonnummer, eller endre til telefonnummer du ønsker å bli varslet på. Meldingssystemet tar utgangspunkt i registrerte telefonnummer på bostedsadressen.
Her kan du sjekke om du er registrert eller registrere deg.

Risiko og sårbarhet

Asker og Bærum kommuner gjennomførte i 2015 en felles helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til kravene i gjeldende lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Analysen identifiserer og analyserer uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser. Den gir sårbarhetsvurderinger i et helhetlig perspektiv og identifiserer risikoreduserende tiltak på et overordnet nivå.

Evakueringssteder ved en større hendelse 

Ved en større hendelse hvor det blir iverksatt evakuering, finnes følgende evakueringssteder for den friske befolkningen:

  • Østre Bærum, Nadderudhallen
  • Vestre Bærum, Bærum idrettspark på Rud
  • Fornebu og Snarøya, Hundsund grendehus

Offentlige tilfluktsrom 

 

sted adresse antall offentlige plasser
Bærum bibliotek, Bekkestua Gamle Ringeriksvei 44 1191
Bjerkelundsveien Bjerkelundsveien 18, Jar 267
Eiksmarka bibliotek Niels Leuchsvei 40 425
Hamang, Hamangskogen Brynsveien 2 3200
Helset idrettshall Skollerudveien 7, Bærums verk 453
Katolsk kapell, Østerås Veståsen 18 250
Kolsås senter Rødskiferveien 1 1550
Lysaker Strandveien  400
Sandvika, Øvre torg Øvre torg 1 700
Sleiverud Sleiverudåsen 3 243
Stabekk bo- og behandlingssenter Peter Loranges vei 1/3 243
Steinerskolen Gårdsvei 5 175
Nedre Toppenhaug barnehage Nedre Toppenhaug 56 233
Østerndalen vegstasjon Grini næringspark 225

Offentlige tilfluktsrom er bygget for å kunne gi vern for befolkningen, slik at de som befinner seg i nærområdet kan søke vern i en beredskapssituasjon. Det er kommunen som eier og vedlikeholder de offentlige tilfluktsrommene.

Private tilfluktsrom er bygget og dimensjonert for å kunne gi vern for de som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er. De er i privat eie, og eieren har ansvaret for vedlikehold.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom.

På offentligetilfluktsrom.no finner du en oversikt over tilfluktsrom i Norge, og kan finne det som ligger nærmest deg. Dataene er levert av DSB.