Kulturminner i Bærum

"Danmark"

Den lille øya "Danmark" ligger i Sandviksbukten mellom Sandvika og Blommenholm. Opprinnelsen til navnet er ikke kjent.

"Stortinget" - Arbeiderbolig på Bærums Verk

Bærums Verk var et av de eldste jernverkene i landet og den første industribedriften i Bærum. Bærumsverket ble på mange måter et helt selvstendig samfunn i forhold til resten av Bærum, med egne arbeiderboliger, skole og handelsted.

"Trollhaug" på Blommenholm

Stil-epoken har sitt utspring i kunsthåndverksmiljøer i Europa og har flere betegnelser (Art Nouveau, Style Modern, Stile Floreal m.fl). Arkitektene ville skape en ny stil som kunne erstatte den masseproduserte kopieringen av eldre stilarter som fant sted på slutten av 1800-tallet.

Ankerveien

Ankerveien ble bygget i 1790-årene under ledelse av en fremtredende person i Bærums og Norges historie: Jernverkseier, sagbrukseier, Eidsvoldsmann og kongelig oppnevnt generalvei-intendant; Peder Anker.

Ballerud gård

Den siste familien på Ballerud kom til i 1906 da Johs Faale kjøpte gården, etter å ha vært forpakter på Store Stabekk. Johs Faale satte i gang med grønnsaksproduksjon i stor skala, en relativt ny drift på gårder i Bærum på den tiden.

Bautasteinen i Strandparken

Ved siden av den nyrestaurerte kiosken i Strandparken står en fire meter høy bautastein. Steinen er i granitt, og på alle fire sider er det hugget inn figurer og runetegn.

Bekkestua

I november 2014 åpner det nye næringsbygget Bekkestua senter. Dette ligger der Lefdal senter en gang lå og med et nytt torg lagt over t-banesporet.

Bekkestua bibliotek

Etter 1945 var produksjonsmåter ofte toneangivende for byggets stil og frem til begynnelsen på 1980-tallet var arkitekturen preget av logiske og nøkterne byggemetoder.

Bjørnegård

Den røde tråd for månedens kulturminne i 2008 er gamle gårder i Bærum, med ny funksjon. I januar er det Bjørnegård som i dag rommer Bjørnegård psykososiale senter.

Boplassen ved Martina Hansens hospital

Den største forskjellen mellom dagens Bærum og Bærum i eldre steinalder er havnivået. Den gang strakte Oslofjorden seg godt innover mot dagens Rykkinn

Borøya

Borøya ligger mellom Kalvøya og Ostøya, og har i likhet med Kalvøya og Saraholmen tilhørt Kjørbo gård. Kommunen overtok Borøya i 1950

Brambanigården

Brambanigården har fått navn etter foregangsmannen Caspar Donato Brambani (1834-1906) som var aktiv i Sandvika fra 1870 til sin død.

Bronsealder

Bronsealderen i Norge framstår generelt som en noe diffus tidsperiode. Arkeologiske utgravinger med påfølgende pollenanalyser gir indikasjoner på at jordbruket i Norge hadde fått et permanent fotfeste og var hovednæring til befolkningen.

Bygdeborger

Bygdeborger sees på som våre eldste forsvarsverk. Disse befestningene er anlagt på et sted som er lett å forsvare i utgangspunktet ved at det er høytliggende og vanskelig å bestige.

Bærum i yngre steinalder

Bærum i yngre steinalder (4000-1800 f.Kr); I denne perioden holder klimaet seg fortsatt behagelig varmt og landhevningen tiltar. Havnivået holder seg mellom knappe 40 meter over dagens ved overgangen eldre til yngre steinalder og har falt til knappe15 meter ved overgangen til bronsealderen 2000 år senere.

Bærum kulturhus

Ved åpningen av Bærum kulturhus i september 2003 fikk Bærum omsider sin etterlengtede arena for kultur- og kunstformidling.

Bærum Rådhus

Sandvika har siden 1837 vært Bærums politiske og administrative senter. Befolkningsvekst og større krav til lokaldemokratiet utløste tidlig på 1900-tallet behov for et større herredshus som kunne erstattet det gamle i Løkkeåsveien 2.

Bærum skolehjem for piker

I 1904 åpnet ”Bærum skolehjem for piker” på Bjerketun på Tanum. Hjemmet var en skole for jenter med atferdsvansker og ble startet i Østfold i 1900 under navnet ”Det Søndenfjeldske mildere Skolehjem for forsømte Piker”.

Bærums Verk

Handelsstedet Bærums Verk har lykkes med stedsutvikling basert på byggeskikk og stedlig historie ved å ta i bruk bevarte og istandsatte deler av kulturarven fra jernverkstiden.

De gamle husene i Løkkehaven

Det året Sandvika fikk bystatus sto de gamle trehusene ferdig oppført i Løkkehaven ved siden av tidligere Harreschous hotell, i dag Løkke/Røde Kors-huset. Bygningene var blitt demontert i forbindelse med byfornyelsen av Sandvika på 1970-tallet og tatt vare på for senere bruk.

Den Bergenske Kongevei over Krokskogen

Første skriftlige beretning om veien over Krokskogen til Ringerike stammer fra 1594. I 1805 stod den bergenske kongevei over Krokskogen til Ringerike ferdig, og det er den som er denne månedens kulturminne

Egne hjem

Kommunestyret vedtok 4. juni reguleringen av Bekkestua nord som omfatter Gamle Ringeriksvei 39-53 og 42-44 samt Nadderudveien 1. Når vi kommer til Nadderudveien 1 nærmer vi oss et tradisjonsrikt bomiljø i Bærum, kalt Egne Hjem.

Eiksmarka senter

Butikksenteret på Eiksmarka regnes som Norges første kjøpesenter, og ble åpnet i 1953, Arkitekt var Odd Gengenbach.

Emma Hjorth Museum

Emma Hjorth Museum ble åpnet til institusjonens 100-års jubileum, og holder til i den vesle drengestuen, som er én av de to-tre ennå eksisterende bygningene etter den delen av Tokerud gård som Emma Hjorths Hjem kjøpte av konkursboet Tokerud Sanatorium i 1903.

Emma Hjorths Hjem

Emma Hjorths Pleie- og Arbeidshjem for Åndssvake var landets første institusjon for denne brukergruppen, og startet sin historie 12. november 1898 med to elever i et bolighus på Sjøvollen i Asker.

Fattiggården på Dønski

Fra omkring år 1200 ble de fattige plassert på legd. Dette var en ordning der gårdene i herredet etter tur var pliktige til å la de fattige få hus og mat. Bærums myndigheter funderte stadig over fattigdomsproblemet, som var økende på 1800-tallet.

Filmparken på Jar

Filmatelieret på Jar ble bygget av Norsk Film A/S, et filmselskap grunnlagt av Norges kommunale kinoer i 1932.

Finstadkvartalet

Finstadkvartalet representer to nyvinninger som har vært helt sentrale for utviklingen i vårt århundre, bilen og elektrisitetsforsyning.

Folkets Hus i Sandvika

Folkets Hus i Sandvika ble reist av Hamang Papirarbeiderforening med støtte fra bedriftsledelsen og innviet 2. juledag 1915.

Fornebu hovedflyplass

Fornebu var Norges Hovedflyplass fra 1939 til 1998, da Gardemoen sto ferdig. Det ble igjennom disse 59 år gjort flere påbygninger av både terminaler og rullebaner. Nå skal flyplassens verneverdi vurderes.

Fornebu hovedgård

Navnet Fornebu kommer trolig av mannsnavnet Forni, eventuelt adjektivet forni som betyr gammel. Bu-delen av navnet kan komme av saltkoker-boder som var vanlig innerst i Oslofjorden gammel tid.

Fornminner på Tanum

Kulturminner defineres som spor etter fortidig menneskelig virksomhet og det skilles mellom fornminner og kulturminner fra nyere tid.

Frelsesarmeen

Frelsesarmeen er en organisasjon som utmerker seg spesielt som hjelper i nøden og som sterk bidragsyter til sosial inkludering. I desember er deres virksomhet og tilstedeværelse særlig synlig.

Furuvik på Lysaker

Den nasjonalromantiske stilen i arkitekturen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hentet inspirasjon fra fortiden. Trearkitekturen fant forbilder i middelalderens stav- og lafteteknikk.

Gamle Drammensvei fra Sandvika til Høvikveien

Gamle Drammensvei er en del av Kongeveien mellom Oslo og Kongsberg fra 1665. Ettersom det var trafikk til sølvgruvene, kalles også veien for Sølvveien. Sølvfunnene i Kongsberg ble gjort i 1623 og gjorde det nødvendig med kjørevei til Hokksund og senere frem til Bragernes (Drammen).

Garlaus ved Ankerveien blir markahytte

I disse dager mures det på Garlaus. Håndverkere fra fjern og nær samles jevnlig på den lille plassen ved Ankerveien for å lære seg gammelt håndverk. Når prosjektet er ferdig, er Garlaus` gamle våningshus tatt ned og gjenoppbygget med opprinnelig og noen nye materialer. Og som en ekstra bonus - Bærum har fått seg en ny markahytte.

Glasshuset på Jongskollen

Den internasjonale senmodernistiske retning som oppstod på 1950-tallet preget i stor grad også 1960-tallet. Funksjonelle løsninger, rene former og streng estetikk preget arkitekturen.

Gommerud

Frivillige organisasjoner i samarbeid med Bærum kommunes kulturavdeling og natur- og idrettsforvaltning markerer Kulturminneåret 2009 med et arrangement i måneden. I kulturminneåret er månedens kulturminne knyttet til det månedlige vandringen.

Granalleen på Høvik

Granallen ble navnsatt i 1925, men veien er mye eldre. Veien er del av et gammelt veifar som tjente som gårdsvei fra Søndre Høvik gård til Gamle Drammensvei.

Grav gård

Tunet på Grav gård ligger vakkert til i en vestvent skråning. Navnet kommer av Graf, som betyr forsenkning. Gårdsbebyggelsen består av fire hus.

Grav gård

Navnet Grav ble tidligere skrevet Graff og Graf, og betyr en nedsenkning i terrenget. Det har vært drevet gård her i lange tider, og før reformasjonen tilhørte Grav gård Hovedøen kloster. Etter navn og beliggenhet kan Grav gård trolig dateres tilbake til yngre jernalder (ca 600-1050 e.kr) og antas å være utskilt fra Voll gård.

Gråjong i eventyret "De tre døtrene i berget det blå"

Høsten 1886 bodde Erik Werenskiold i Sandvika. Han brukte sine nære omgivelser som motiv for illustrasjoner til praktverket Norske Folkeeventyr. Det vakre landskapet på Jong fanget hans interesse

Gupu gård

Den røde tråd for månedens kulturminne gjennom 2006 er knyttet til Natur- og idrettsforvaltningens slagord og visjon ”Rik på opplevelser”. Vignetten som symboliserer dette ble lansert høsten 2005

Guribysaga

Aller øverst i Lommedalen finner vi dette nedlagte industrianlegget. Det står komplett med bygninger, maskiner og utstyr.

Guttehjemmet Vårsol

I takt med utvidelsene av Høvik Glassverk på slutten av 1800-tallet, ble det bygget boliger til arbeiderne. Alle skulle ha hus.

Gyssestad gård

Tunet etter Gyssestad gård troner vakkert over E18 mellom Slependen og Sandvika. Gyssestad var en staselig gård, men ikke så stor med hensyn til jord og skog.

Hamang klekkeri

Ved Bjørnegårdsfossen, like nord for Sandvika, ligger Albert Olsens smie og låseverksted ”Cykelsmeden”.

Hamang papirfabrikk

Hamang Papirfabrik A/S ble grunnlagt på gården Øde-Hamangs grunn av brukseier Eyvind Lyche og ing. Leonard Becker som kjøpte eiendommen av Forretningsdamernes Feriehjem i 1906.

Hans Haslum og Haslumgårdene

Asker og Bærum hadde ingen egen representant på Eidsvoll i 1814. Det nærmeste vi kommer er representanten Hans Johnsen Haslum (1789-1875) som vokste opp på Vestre Haslum gård.

Haslum kirke

Haslum kirke er en hvitkalket steinkirke i romansk stil. De eldste delene av middelalderkirken kan dateres til siste halvdel av 1100- tallet. Kirken har korsformet grunnplan og åttekantet takrytter med spir over krysset, som antagelig er fra 1600-tall

Haug gamle skole

Haug skole består av tre generasjoner skoler som ligger vegg i vegg ved Griniveien ved Nordhaug gård. Den eldste er en av Bærums fem første fastskoler og sto ferdig i 1865

Haugskleiva

Haugskleiva er en av de eldste ferdselsårene i Bærum. I to tusen år, kanskje mer, har både gående og ridende brukt denne traséen.

Haugsvollen

Haugsvollen regnes som en av de eldste setrene i Vestmarka. Navnet har den etter gården Haug under Tanumåsen, men også gårdene Ås, Jong, Tokerud, Grini og Kirkerud i Bærum og Billingstad og Åstad i Asker setret på Haugsvollen.

Havnefogdens kontor

Havnefogdens kontor ligger på Kadettangens østside. Navnet er knyttet til bruken fra 1914 til slutten av 1980-årene, men har etterpå huset Homestart,Akutthjelpen, Storbandfestivalen, Frivillighetssentralen og nå, siden 2007 Utekontakten.

Helleristninger

Jordbruksristninger – Bronsealderfenomen (1800 - 500 f.Kr)Ved Gjettum og Dalbo gård ligger en samling helleristningsfelt som samlet er av de største samlingene av jordbruksristiniger i Norge nord for Østfold.

Hellerud gård

Tunet på Hellerud gård ligger på en liten høyde med utsikt mot Lomma og Lommedalen.

Homewood

”Homewood” var polarforskeren Otto Sverdrups (1854-1930) hjem fra 1908 til han døde. Så vidt vites hadde eiendommen dette navnet da Sverdrup overtok den.

Hoslegata med Hoslegårdene

Biskop Jens Nilssøn (1538-1600) var i september 1594 på en visitasreise fra Oslo til Hadeland. 2. september 1594 reiste han gjennom Bærum.

Hotell Oslofjord

I 2011 er det 100 år siden Norske Arkitekters Landsforbund ble stiftet. I Bæringen markeres jubileet med å presentere arkitektur i Bærum fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag

Husvilleboliger i Bærum

Enkelte familier befant seg på begynnelsen av 1900-tallet i en akutt bolignød. Noen hadde det så vanskelig at de ikke fant annen løsning enn å søke til arrestlokalene i fengselskjelleren for natten.

Høgvarde

Villaen” Høgvarde” i Gamle Drammensvei 48A ble oppført av dr. Jørgen Ruud i 1932. Foruten bolig hadde doktoren også sin praksis her. Arkitekt var K. B. Adner.

Høvik verk

Høvik Verk er et av Bærum kommunes tolv prioriterte kulturvernområder. Det gamle bygningsmiljøet på Høvikstranden er et minne etter industri- og verkssamfunnet Høvik Glasverk.

Jar sag og mølle

Jar sag og Jar mølle lå ved Lysakerelven, sagen ca. 200 meter syd for Jarfossen og mølla ca. 50 meter på nordsiden. I dag sees bare rester av stenfundamentene til bygningene.

Jarhuset - Arkitekt Georg Foss

Jarhuset er et unikt, tidstypisk og godt bevart funksjonalistisk bygg. Arkitekt Georg Foss tegnet bygget som ble oppført i perioden 1933-35.

Jernalderhus på Wøyen

I forbindelse med prosjektet” Staver-Bryn Hovedvannforsyning”, som skal kople Bærums to vannledningsnett sammen, gjennomførte Kulturhistorisk museum i august og september 2008 arkeologiske utgravninger på Wøyen, Bryn og Tanum.

Kalkstien i Bærum

Kalkstien er et direkte resultat av skjøtselsplanen for Kolsås-Dælivann kulturlandskapsområde som Bærum kommune utarbeidet høsten 2002.

Kjeholmen

Kjeholmen ligger like nord for Ostøya og Grimsøya og tilhørte opprinnelig gården Oust. Som navnet indikerer, ble øya brukt til beitemark for småfe.

Krigsminner på Fornebu

I løpet av de fem årene Norge var underlagt tysk herredømme drev okkupanten en massiv byggeinnsats. For Bærums del er det en kjent sak at arbeidet med planeringen av flyplassen og resten av de påbegynte bygningsarbeidene her ble fullført av tyskerne etter overtakelsen av Fornebu.

Kveise gård

Tunet på Kveise ligger fritt og vakkert til på kanten av Jarenplatået nord for Stovivannet med et mektig utsyn til Eineåsen i nord, Kolsås i øst, Ringiåsen og Svartoråsen i vest.

Kvindehjemmet på Grini

Magdalenastiftelsen kjøpte Søndre Grini gård i Vestre Bærum i 1899 og innviet ”Kvindehjemmet på Grini” den 26. juni 1900. Gården lå høyt og fritt og med nydelig utsikt.

Kølabonner

Kølabonnene er spor etter trekullproduksjon. Det finnes hundrevis av kølabonner i Bærumsmarka og Vestmarka. En åpning i skogen; en flat slette med en diameter på 8 -15 meter avgrenset av en 30-40 cm rund voll, er kjennetegn på en kølabonn. Vollen er rester etter materialet som dekket mila. Andre tegn er svart jord eller kullrester i bonnen. I nærheten av bonnen kan det finnes rester etter kullbrennerkoia.

Lillehagen barnehjem

Humanitært ”forsorgsarbeide” sto på dagsorden i Norge omkring århundreskiftet 1900. Bærum tok fatt i barnehjemssaken i slutten av 1915 da herredsstyret oppnevnte en gruppe på sju kvinner og menn til å utrede spørsmålet om kommunalt barnehjem og komme med forslag til eiendom.

Løkeberg gård

Løkebergtunet ligger høyt og flott på åsen vest for Øverlandselva. Gården Løkeberg har vært et bosted siden folkevandringstiden (400-ca 600 e.kr). Navnet er sammensatt av Laukr (løk) og berg, og kommer fra løk (muligens ramsløk) som vokser langs berget.

Løkke bro

Løkke bro er støpt på Bærums Verk og er landets første støpejernsbro. Den sto ferdig 19. desember 1829, og erstattet den gamle trebroen over Sandvikselven, som raste sammen i vårflommen fire år før.

Løkke gård

Ifølge navnegranskerne har Løkke fått sitt navn fra ”lykkja”: et inngjerdet jordstykke. Løkke lå under Kjørbo gård som var en del av Nesøygodset i middelalderen, og Løkke fulgte med i salget av Nesøygodset til Knud Frantzen i 1663.

Løkkeåsveien 2

Bærums første egne kommunehus ble tatt i bruk den 20. april 1899. Bygningen er tegnet av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven i nasjonalromantisk dragestil.

Malmveien

Da Bærums Verk ble anlagt i 1604 lå det ved en av fossene lenger nede ved Lomma, men ble raskt flyttet dit det ligger i dag. Jernverksdriften var basert på lokale malmforekomster i Eineåsen og Tanumåsen.

Marie Plahtes Minde

Enken etter grosserer Fridtjof Plahte på Nordre Høvik, Marie Plahte, hedret i 1903 sin datter Maries minne ved å skjenke kr. 100.000.- til opprettelse av et tuberkulosehjem på Dønski.

Munchs pensjonatskole

Eiendommen, Gamle Drammensvei 196, var opprinnelig en del av Blommenholm gård. Den ble fradelt i 1874 og kalt” Villa Fredheim”.

Munkebakken

Etter frigjøringen fra Sverige i 1905 var mange arkitekter opptatt av å utvikle en selvstendig norsk arkitektur som hadde røtter i landets tradisjonelle byggekunst.

Nordre Levre gård

Den trekantede formen på høydedraget, som mesteparten av gården ligger på, har gitt gården navn. Levre er flertallsformen for substantivet lever.

Nygård

Utfartsstedet Nygård var på 1700-tallet husmannsplass under gården Haug. Plassen ble solgt til brukeren i 1843. I 1917 kjøpte åtte menn fra de høyere samfunnslag småbruket og kalte det Nygaard A/S. De brukte plassen som sommersted for seg og sine familier.

Nytt liv til Løkebergveien 90

Huset er et for perioden typisk sveitserhus med typiske glassverandaer med farget glass, takutspring og dekorative elementer på møne/gavler og vindusinnramming og med høy grunnmur og bratte tak. Uthuset har hatt fjøs og andre uthusfunksjoner.

Oksenøen Bruk – Norske Skogs praktbygg

Å tilpasse nytt til gammelt er en utfordring i all bygningsmessig fornyelse. På Oksenøya Bruk har et et godt eksempel som viser hvordan dette kan gjøres.

Pilegrimsleden fra Haslum kirke til Hellerud gård

Vi har delt inn beskrivelsen av Pilegrimsleden i Bærum i tre. I månedens kulturminne for juni beskrev vi pilegrimsleden fra Faabro ved Oslogrensen til Haslum kirke.

Pilegrimsleden fra Hellerud gård til Amtsbrua

Vi har delt inn Pilegrimsleden i Bærum i tre. Strekningen fra Faabro ved Oslogrensen til Haslum kirke beskrives i månedens kulturminne for juni. I månedens kulturminne for juli beskrives traséen videre fra Haslum kirke gjennom Bærumsmarka og ned i Lommedalen til Hellerud gård.

Pilegrimsleden i Bærum

I 1997 ble det åpnet en vandrerute langs den gamle pilegrimsveien mellom Oslo og Trondheim. Med den kan folk følge veifarene middelalderens pilegrimer brukte til Hellig Olavs skrin i Nidaros.

Pilegrimsvei mellom Tanum og Haslum kirker

Det har sannsynligvis gått mange alternative veifar mellom middelalderkirkene på Tanum og Haslum gjennom tidene. Folderen Pilegrimsvei i Bærum (Asker og Bærum historielag) beskriver en trasé som følger Haugskleiva ned fra Tanumplatået (se månedens kulturminne januar 2004) og derfra på mindre veifar via Wøyen, Bryn, Løken, Kolsberg, Hauger, Gjettum, Fleskum, Dæli, Nes, og Kirkedalsveien til Haslum kirke. Hele veien kneiser Kolsåstoppen med sine bygdeborger over landskapet.

Polhøgda

Polhøgda var Fridtjof Nansens hjem fra det sto ferdig i 1901 til Nansen døde 13. mai 1930. Fridtjof Nansen var polarforsker, biolog, oseanograf, zoolog, forfatter og diplomat.

Presterud gård

Opprinnelsen til navnet Presterud er usikker. Alternativene er at gården kan ha vært prestegård, tilhørt en prest, eller eventuelt kirken. Presterud var opprinnelig en selvstendig gård, men ble som ødegård lagt under Nadderud.

Randersgården

Da kjøpmann A. Hansen var ferdig med å underrette de lokale myndigheter, kunne han bygge ferdig huset som lå på hjørnet av Engervannsveien og det som nå heter Leif Larsensvei.

Rehabilitering av Ankerveien

2005 er friluftslivets år, og LA21 – turveiselskapet sammen med Natur- og idrettsforvaltningen presenterer kulturminner langs hovedturveiene i Bærum.

Ringstabekk

Ringstabekk er den øverste av Stabekkgårdene og het opprinnelig Øvre Stabekk. Navnet” Ringstabekk” fikk gården da familien Ring kjøpte den i 1839. I middelalderen hørte gården til Hovedøen kloster og ved reformasjonen ble den krongods.

Samvirkemuseet

Like ved Gjettum stasjon på Kolsåsbanen ligger Samvirkemuseet. Det ble åpnet 18.august 1980 og fremstår som en gammel krambu. Opprinnelig lå landhandelen i Arna utenfor Bergen.

Sandvika Mekaniske Verksted

Sandvika Mekaniske Verksted, senere Brødrene Christiansens Verksted, holdt til i Willy Greiners vei 22, ved Rønne elv i Sandvika. Sandvika Mekaniske Verksted ble etablert i 1907 av Karl Christiansen.

Sandvika stasjon

Sandvikas første stasjonsbygning sto ferdig i 1873, året etter at Drammensbanen åpnet. Stasjonen var én av elleve mellomstasjoner på strekningen mellom Christiania og Drammen, og er den eneste som er bevart.

Sauejordet

På Sauejordet er beitemark, en vernet skogpark med gravhaug og kalkbrudd. Hoslegata som går gjennom området, er fredet. Innenfor området ligger store gårdsanlegg.

Semsmåsan

Semsmåsan er en 25-mål stor torvmyr som ligger mellom Kjølåsen og Fløyta, vest for serveringsstedet Furuholmen i Vestmarka. Navnet har myra etter Sem gård i Asker, som tidligere eide grunnen.

Silhuset ved Stovivann

Ved utløpet fra Stovivann ligger Silhuset som ble oppført tidlig på 1900-tallet. Bygningen er Bærums første vannverksbygning og ble brukt til å rense drikkevann.

Sjøflyhavna på Fornebu

I 1934 kjøpte Oslo kommune 915 mål på Fornebulandet for å anlegge flyplass. På knappe fem år ble det bygget en sjøflyhavn og en vanlig lufthavn. Sjøflyhavna ved Rolfsbukta var det første flyanlegget som ble tatt i bruk på Fornebu, en og en halv måned før åpningen av flyplassen 1. juni 1939. Mens resten av flytrafikken som kjent er historie, takser fortsatt sjøflyene inn til den gamle sjøflyhavna.

Sjøholmen

Sjøholmen er utskilt fra Blommenholm gård, eller Oksehoved som den het på 1300-tallet. Gården tilhørte Nesøygodset i middelalderen, og har senere hatt mange eiere

Skallum gård

Skallums opprinnelige navn var Skallum-Stabekk. Det kommer av skalm eller skolm som betyr tvedelt og knyttes til senkningen i terrenget.

Skuibakken

Skuibakken ble bygget av Bærums Skiklub etter at Solbergbakken ble vurdert for liten etter datidens krav. Ved åpningen 18. mars 1928 var den Norges største og bratteste hoppbakke.

Snarøen Gamle Hovedgård

Snarøen gård omfattet opprinnelig hele Snarøya. Navnet kan ha sitt opphav i snar i betydningen kratt og småskog eller at det er det snareste veien til byen over isen.

Solberg

Solberg gård har en gammel historie og det har vært bosetning her fra eldre jernalder. I middelalderen var gården et kirkegods, og ved reformasjonen i 1537 ble gården krongods.

Solberg - Spesialsykehuset for epilepsi

Solberg gård har vært bebodd siden eldre jernalder. I middelalderen var den kirkegods under Asker kirke og Nikolasalteret i Oslo Domkirke. Ved reformasjonen i 1537 ble gården trolig krongods, og fra 1625 til hørte den Nesøygodset.

Spikerbrukfallet - Et industrielt kulturminne

Spikerbrukfallet er typisk for mindre kraftverk ved elver med lav vannføring. Det er det best bevarte kraftverket i sitt slag i Akershus. Langs Lomma er ytterligere to kraftstasjoner bevart; Guribysaga og Vøyen Mølle, men de er ikke i drift.

Store Stabekk

Lokalsamfunnet Stabekk ligger på markene til de fire tidligere gårdene Store Stabekk, Østre Stabekk, Ringstabekk og Skallum. Navnet Stabekk er sammensatt av stadr og bekk og er antatt å bety den stilleflytende bekken, eller bekken med det rette løp

Stovivollen

Stovisetra er blant de eldste, bevarte setre i Norge. Den var seter for de tre oppsitterne på Stovi, men også Kveise, Skui og Butterud setret her.

Søndre Skotta

Tunet på Søndre Skotta består i dag av to bygninger. Driftsbygningen på Søndre Skotta fra ca. 1900 eksisterer ikke lenger, men de store granittsteinene ved veien skal ha tilhørt fundamentet.

Søndre Wensaas

Wensaasgårdene ligger så vakkert i kulturlandskapet i Lommedalen at man skulle tro adjektivet” ven” var opphavet til navnet.

Tanum kirke

På Tanumåsens høyeste punkt ligger Tanum kirke; en hvitkalket kirke i romansk stil fra første halvdel av 1100-tallet.

Tanum kirkevei 1

Veien over Tanum- og Jarenplatået er ett av mange gamle veifar til Ringerike. Traséen fra Åstadbakken ved Askergrensen til Skui grendehus, vurderes som middelaldervei og nesten hele strekningen er formelt vernet.

Tanum kirkevei 2

Antakelig har mange veifar ført til og fra Tanum kirke siden middelalderen. Haugskleiva (månedens kulturminne i januar 2004) kan ha vært ett alternativ mellom sognekirken for Vestre Bærum og Bærums verk.

Teinestedet

Bærums kulturminne i september 2003 er teinestedet bak sykkelsmed Olsens hus i Bjørnegårdssvingen 27 i Sandvika.

Tinghuset og Sandvikas 70- tallsbebyggelse

Sandvika sentrum står igjen i støpeskjeen, og det er hovedsakelig Sandvikas 70-tallsbebyggelse som er oppe til diskusjon.

Tomten fabrikker

Industriveien 20 i Sandvika var en gang kjent som Tomten fabrikker. Det var en av landets mest kjente merkevarer, der det ble produsert alt fra næringsmidler til vaskepulver.

Verket

” Verket” (Grinidammen 1-3 på Eiksmarka) er en boligbrakke som ble oppført for arbeidere ved Grini Teglverk tidlig på 1800-tallet. Bygningen har laftet tømmerkjerne og krypkjeller.

Vestre Øverland gård

Øverland gård er kjent i skriftlige kilder fra et diplom datert 1347. Gården var kirkegods til reformasjonen og i 1537 ble deler av den krongods, mens andre deler tilhørte Oslo hospital og Nesøygodset i 1625. Brukeren på Øverland samlet gården ved kjøp i 1698, 1711 og 1737. I 1828 ble gården delt i Østre og Vestre Øverland

Wathne-huset

Perioden etter den andre verdenskrig bød på store utfordringer for arkitektene og byggenæringen. Store områder skulle bygges ut samtidig som det var trange økonomiske tider og knapphet på materialer.

Wøyen guttehjem

” Guttehjemmet August Hermann Francke og dr. Barnardo” ble startet i 1896 av pastor Egede Nissen, som var fungerende fengselslærer ved Oslo kretsfengsel.

Wøyen gård

Til Wøyen gård hørte det til 16 husmannsplasser og det har vært både frukt- og urtehage, rikt laks- og ørretfiske, teglverk, kvern, mølle og sag tilknyttet bruket.

Økri skole

Økri skole ligger ved Økrigata og består av en kombinert skolebygning og lærerbolig, bryggerhus og driftsbygning. Dette vakre bygningsmiljøet ble oppført i 1865 og den 23. januar 1866 ble skolen innviet.

Øvrevoll Galoppbane

Øvrevoll, Norges eneste galoppbane, ble åpnet i 1932 med kong Haakon VII og dronning Maud til stede. Formålet var å anlegge og drive en moderne veddeløpsbane nær Oslo. Området var på i alt 292 dekar, og en stor del var dyrket mark. Det var derfor en del strid om etableringen.