Hva rører seg i hodet til barnet mitt? Hva gjør jeg når barnet ikke vil snakke med meg? Hvordan skal jeg takle barnets sinne eller tristhet? Det kan være frustrerende som forelder og se at barnet strever. Få innspill til hva du kan gjøre som forelder.

– Jeg opplever at mange foreldre lurer på hva som er normalt og hva de eventuelt bør agere på. Det kan for eksempel dreie seg om en førsteklassing som bruker litt tid på å finne sin plass og få nye venner når han begynner på skolen, sier helsesykepleier Anne Karine Broen.

Hun jobber på en skole i Bærum, og holder blant annet foredrag for foreldre om hvordan voksne kan ruste barn til å takle utfordringer, bli tryggere, mestre stress og få god sosial kompetanse.

– Alle barn vil møte på utfordringer, streve med enkelte ting eller oppleve vanskelige perioder. Foreldre kjenner barna sine best og det finnes ingen fasit for hva foreldre skal gjøre når barnet strever. Det finnes imidlertid noen verktøy man kan lære barna å bruke, som kan hjelpe, sier Broen.

Se konkrete innspill nederst i saken. 

Førstehjelp for følelser 

Helsesykepleieren peker blant annet psykologisk førstehjelp, som er et verktøy for å takle følelser. 

I psykologisk førstehjelp blir det blant annet tatt opp hvordan barn og unge kan framsnakke seg selv. Begrepene røde og grønne tanker tas opp, som en måte å forklare negative og positive tanker. 

– Røde tanker er tanker som gjør at vi blir mer redd, sint eller lei oss: «jeg er ikke like bra som de andre», «jeg kommer ikke til å klare det». Grønne tanker er tanker som kan øke selvtilliten og skape glede og trygghet. I psykologisk førstehjelp lærer barn og unge hvordan de kan tenke grønne tanker, og gi røde tanker mindre makt, sier Broen. 

– Det er viktig å understreke at dette ikke gjelder hvis barnet opplever å bli utsatt for mobbing eller lignende, sier hun. 

På barneskolene i Bærum får barna undervisning om psykologisk førstehjelp på 2. og 5.trinn, av skolens helsesykepleier.  

Voksne er rollemodeller

I tillegg til å hjelpe barna er det også flere ting foreldre kan gjøre selv.

– Å vise i praksis at man tåler alle barnas følelser er viktig. Også de mer ubehagelige følelsene som sinne. Barn lærer mye gjennom modellæring, og trenger derfor å ha trygge og omsorgsfulle rollemodeller rundt seg som hjelper dem med å forstå, sette ord på, og etter hvert regulere egne følelser, sier Broen.

Hun sier de aller fleste opplever det som vanskelig å stå på sidelinjen å se på at barnet for eksempel opplever å stå utenfor, strever med en skoleoppgave eller ikke mestrer en fritidsaktivitet. 

– Det aller meste er normalt, og mye går seg til med litt tid og støtte fra trygge voksne.

– Foreldre som føler at de trenger råd med en konkret situasjon kan for eksempel ta kontakt med læreren til barnet eller helsesykepleieren på barnets skole, sier Broen.

Innspill til hva foreldre kan hjelpe barn å gjøre: 

  • Hjelp barna å øve på å «tenke grønne tanker». Vi bestemmer i stor grad selv hva vi tenker. (Grønne tanker er tanker som kan øke selvtilliten og skape glede og trygghet). 
  • Hjelp barna å gi «røde tanker» mindre makt. En tanke trenger ikke å være sann. (Røde tanker er tanker som gjør at vi blir mer redd, sint eller lei oss). 
  • Minn barna på at de kan snakke med andre om hvordan de har det. Det trenger ikke alltid å være foreldrene de snakker med.  Flere lærere i bærumsskolen har også fått undervisning om psykologisk førstehjelp, og kjenner til begrepene røde og grønne tanker.
  • Minn barna på at de er bra nok akkurat som de er.

Innspill til hva foreldre kan gjøre selv: 

  • Forsøk å vise trygghet, ro og myndighet. Voksne kan «plante» bekymringer og stress hos barn gjennom sin egen oppførsel eller sitt eget kroppsspråk.
  • Foreldre påvirker best ved å gjøre – og minst ved å «mase» verbalt. Hva gjelder kommunikasjon med barn, er det bedre å gå for kvaliteten og ikke kvantiteten.
  • Vær bevisst på eget tonefall. Barn er oppmerksomme på tonefall og kan legge mer vekt på hvordan noe blir sagt fremfor hva som blir sagt.
  • Hvis du som forelder ønsker å få frem et budskap, gjøres dette best i fredstid og ikke i en situasjon der barnet er «i beredskap».
  • Lytt ordentlig til barnet. Det er stor forskjell på å virkelig lytte og på å kun høre etter. Ikke avbryt eller fall for fristelsen for å komme med egne erfaringer.
  • Om du sliter med å få barnet i tale, kjør en tur, inviter barnet med på å lage middag eller gjør noe annet slik at barnet slipper å sitte ansikt til ansikt. Det er lettere å prate under aktivitet.
  • Tål å bli avvist, hvis barnet ikke synes det er riktig tidspunkt. Klarer du det, er sjansen større for at barnet ditt kommer til deg den dagen det virkelig gjelder.
  • Anerkjenn alle barnas følelser. Det å møte barna på deres følelser står ikke i veien for å kunne sette grenser, og det er godt for barnet å høre at de voksne anerkjenner at de føler som de gjør.
  • Vis og si ofte at du er glad i barnet ditt. Vær raus med klemmer. Nærhet er også viktig i tenårene.

Les: Gode tips til barn og unges sittestilling