Mange familier har nok opplevd uenighet rundt hvor mye tid barna kan bruke på gaming. I foreldre og medier-undersøkelsen 2020 svarte 21 prosent at de ofte er uenig med barnet om tidsbruk på dataspill eller spill. Psykologspesialist Hanne Naug i Bærum kommune har jobbet mye med tematikken barn og gaming, og deler sine råd for å unngå krangler: 

Seks innspill fra psykologspesialisten: 

  • Gaming er en fritidsinteresse på linje med andre fritidsaktiviteter. Vær nysgjerrig og vis interesse for dataspill på linje med alt annet barnet er opptatt av. 
  • Prøv og sett deg inn i hva spillet handler om. Hvis du anerkjenner selve aktiviteten kan det være lettere å forhandle om spilletid ved en senere anledning. Mange voksne ser på dataspill som unødvendig tidsfordriv, som ikke har noe verdi. Imidlertid kan ikke foreldre bestemme hva ungene skal synes er interessant.
  • Oppdag de positive sidene ved dataspill. De har det gøy og ler. Mange spill øker samarbeidskompetansen, og er en sosial aktivitet. Barn og medier-undersøkelsen 2020 viser at det er stor enighet blant 9–18-åringer som spiller spill, om at gaming gjør dem flinkere i engelsk. Syv av ti er enige i denne påstanden. Nesten seks av ti er også enige i at gaming er sosialt. Litt under halvparten av dem som spiller spill, er enige i at de lærer mye av gaming, og at gaming er en fin måte å oppleve historier på. 
  • Si ifra i god tid før det er middag. Gjerne 20 minutter før, i stedet for fem minutter. Det er ikke pauseknapp i onlinespill, og barnet ødelegger kanskje for laget om de plutselig forlater spillet. Det er de voksne har myndighet i familien, og det er foreldrene som må bestemme når spilletiden er over. Samtidig må foreldrene forstå at gaming ofte er lagsport.
  • Snakk sammen om aldersgrenser på foreldremøter. Grensene er der av en grunn, men det kan være vanskelig å sette grenser når vennene for lov til å spille andre spill.
  • Husk at det finnes en grense for spillingen, og at barnet må gjøre andre ting også.